Størst økning i nye lærlinger i teknologi- og industrifag

Det er flest nye lærlinger innen teknologi- og industrifag. Sammenlignet med året før økte tallet på nye lærlingkontrakter med 270, fra 6 260 til 6 530. Antall nye lærlinger i bygg- og anleggsteknikk øker igjen etter to års nedgang grunnet lav aktivitet i bransjen. Antallet nye lærlinger øker også innen de nye utdanningsprogrammene salg, service og reiseliv, informasjonsteknologi og medieproduksjon samt frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign. Helse- og oppvekstfag, og da primært helsearbeiderfaget, hadde derimot færre nye lærlinger enn året før. Dette kan tyde på at flere har hatt vansker med å få læreplass i faget. Samtidig har antall nye lærekontrakter med alternativ opplæring på vg3 har mer enn doblet seg fra året før, fra om lag 350 i 2024 til 780 i 2025.

De siste ti årene har antallet nye lærlinger økt med 5 100. Mer enn halvparten av denne økningen har vært innen teknologi- og industrifag. Det er likevel innen naturbruksfag at den relative økningen har vært størst, med 71 prosent økning i denne perioden.

Flest nye lærlinger i Vestland 

11 av 15 fylker hadde flere nye lærekontrakter i 2025 sammenlignet med 2024. De fire fylkene Vestland, Møre og Romsdal, Agder og Innlandet stod for omtrent hele økningen fra året før. Utviklingen varierer fra en økning på om lag 10 prosent i Møre og Romsdal til en nedgang på 17 prosent i Finnmark. Vestland hadde flest nye lærlinger med 300, noe som er mer enn 9 prosent mer enn året før. Mye av økningen i Vestland kommer fra utdanningsprogrammet bygg- og anleggsteknikk, der om lag 120 nye lærlinger startet i lære. 

Ulik bruk av de ulike opplæringsløpene i ulike fylker

Hvor mange som benytter de ulike opplæringsløpene varierer mellom fylker. Dette kan ha sammenheng med at fylkene har ulik fordeling av unge og voksne i fagopplæringen og at størrelsen på ulike fag varierer. Aktiviteten i ulike bransjer vil også påvirke hvor mange som tas inn i lære. For eksempel har store anleggsprosjekter trolig bidratt til en markant økning i antall lærekontrakter i bygg- og anlegg i Vestland (se Nav 2025). Det er også sannsynlig at lærekandidat- og fagbrev på jobb-ordningene benyttes ulikt i fylkene. Videre vil fylkenes dimensjonering påvirke hvor mange som trenger et alternativ til opplæring i bedrift.

Nasjonalt er antallet nye opplæringskontrakter nesten likt de siste tre årene, men det er variasjon mellom fylker i antall nye opplæringskontrakter. I snitt var 4 prosent av nye kontrakter opplæringskontrakter, men andelen varierer fra 1 prosent i Finnmark til 10 prosent i Østfold.

Fylkene som i mindre grad har søkere som får læreplass vil i større grad måtte gi tilbud om alternativ til læreplass. Andelen varierer fra kun noen få kontrakter (0 prosent) i Møre og Romsdal til 16 prosent av kontraktene i Buskerud fylke. At andelen er så høy i Buskerud skyldes at fylket det siste året har fått mange voksne i helsearbeiderfaget som får alternativ til læreplass.

Fagbrev på jobb er en annen ordning der det er store fylkesforskjeller. I snitt 6 prosent av kontraktene er fagbrev på jobb-kontrakter. Kun 2 prosent av kontraktene i Vestland er fagbrev på jobb-kontrakter, mot 13 prosent i Finnmark. Fagbrev på jobb er ikke en søkbar ordning, og forskjellen i bruken av ordningen mellom fylker kan både skyldes hvor mange kandidater eller bedrifter som kontakter fylkeskommunene om fagbrev på jobb, og hvorvidt fylkeskommunene velger å tilby kontrakt.