Veileder om realkompetansevurdering i grunnopplæringen

Endringer gjort 10.04.2026:

Veilederen er gjennomgått og revidert etter innspill og spørsmål fra ulike aktører. Dette har ført til enkelte språklige justeringer og presiseringer. Vi har blant annet gått gjennom begrepsbruken kompetanse/kunnskap når det gjelder anbefalt kompetanse for fagpersoner i de ulike fasene både i FOV og VOV.

Kapittel 4.6: Lagt til lenke til veileder for deling av personopplysninger mellom Nav og fylkeskommunen.

Kapittel 4.7 (NY): Kapittelet er nytt og oppstiller noen eksempler på tilfeller på flere realkompetansevurderinger.

Kapittel 6: Skrevet om kapittelet, delt inn i underoverskrifter og tydeliggjort kommunens og fylkeskommunens skjerpede veiledningsplikt om retten til realkompetansevurdering overfor søkere til opplæring for voksne.

Kapittel 10.5: Lagt til informasjon om at det må avgjøres etter tolkeloven om kommunen eller fylkeskommunen ved gjennomføringen av realkompetansevurderingen på norsk eller samisk har en plikt til å tilby tolk.  

Kapittel 13.1: Fjernet opplistingen av fag og læreplaner i FOV, og lenket direkte til oversikten til HK-dir.

Kapittel 13.3: Justert teksten for å tydeliggjøre at innplassering i FOV kan være en type kartlegging eller testing som likevel utgjør en realkompetansevurdering.

Kapittel 14.2: Fjernet opplistingen av fag og læreplanen i FOV, og lenket direkte til oversikten til HK-dir.

Kapittel 14.4: Skrevet om et avsnitt for å tydeliggjøre når den voksne har rett på kompetansebevis og fjernet noe tekst for ikke å binde realkompetansevurderingen til et «top-down-prinsipp»

Kapittel 15.2: Tilføyd ordlyden «som hovedregel» i omtalen om at gjennomføringen av realkompetansevurdering skal gjøres ut fra et «top-down-prinsipp», for å tydeliggjøre at det kan være andre metoder som kan være  hensiktsmessig i enkelte tilfeller.

Kapittel 15.4: Lagt til informasjon om konsekvensen av å søke høyere utdanning med fag som er godkjent gjennom en realkompetansevurdering og det å søke høyere utdanning med realkompetanse.

Kapittel 15.7: Lagt til informasjon om kompetansepakke om modulstrukturert opplæring.

Kapittel 15.8: Lagt til informasjon om realkompetansevurdering av fag søkeren tidligere ikke har bestått.

Kapittel 15.10: Endret overskriften til «Søkere uten opplæringsbehov» og skrevet om teksten i kapittelet, med nærmere omtale av denne gruppen og fylkeskommunens plikt til å tilby formalisering av kompetansen.

Kapittel 15.13: Endret overskriften fra «Er det nødvendig å gjennomføre alle fire fasene i en realkompetansevurdering i alle tilfeller?» til «Adgang til ulik vektlegging av de fire fasene i en realkompetansevurdering». Denne endringen endrer ikke veiledningen, men anses mer dekkende for innholdet i kapittelet. Eksempelet i kapittelet er også justert noe, for å klargjøre. 

Opplæringen for voksne skal bygge på kompetansen deltakeren allerede har. Dette står i opplæringsloven § 18-1. De som har rett til opplæring for voksne, har rett til å få realkompetansen sin vurdert og dokumentert. Det står i opplæringsloven § 18-8.

Gjennom en realkompetansevurdering blir den voksnes formelle, uformelle og ikke-formelle kompetanse kartlagt, vurdert, verdsatt og dokumentert. Retten til realkompetansevurdering er sentral i opplæringen for voksne og er avgjørende for at opplæringen skal kunne bygge på den kompetansen den voksne allerede har. Realkompetansevurderingen bidrar også til at den voksne så raskt som mulig kan oppnå relevant kompetanse for arbeid eller videre utdanning.

Med realkompetansevurdering skal man uten bruk av tradisjonelle prøveordninger avgjøre om realkompetansen til den voksne er likeverdig med den kompetansen man får gjennom grunnopplæringen. Realkompetansen skal vurderes ut fra kompetansemålene i læreplanene i fagene eller modulene. Dette står i opplæringsforskriften § 15-5.

Forberedende opplæring for voksne (FOV)

HK-dir har det faglige ansvaret for læreplaner i FOV.
Les mer om disse hos HK-dir 

Videregående opplæring for voksne (VOV)

Udir har det faglige ansvaret for læreplaner i VOV.

Lærefag som ikke er modulstrukturert følger ordinære læreplaner etter læreplanverket, mens lærefag som er modulstrukturert følger modulstrukturerte læreplaner. Les mer om læreplanverket

Veilederen gjelder tilsvarende for læreplanverket for Kunnskapsløftet - Samisk. 

Veilederen har tre deler:

Del 1 handler om overordnede rettigheter og plikter, formålet med realkompetansevurdering, saksbehandlingskrav, retten til å klage mv.

Del 2 handler om realkompetansevurdering i forberedende opplæring for voksne, med informasjon og veiledning om rammene og beskrivelse av fasene i vurderingen.

Del 3 handler om realkompetansevurdering i videregående opplæring for voksne, med informasjon og veiledning om rammene og beskrivelse av fasene i vurderingen.

Målgruppen for veilederen er kommunen og fylkeskommunen, og de fagpersonene som gjennomfører de ulike fasene i realkompetansevurderingen.

Under følger en forklaring på enkelte begreper som går igjen i veilederen.

• Forberedende opplæring for voksne (FOV): Erstatter det tidligere begrepet grunnskoleopplæring for voksne. Bakgrunnen for endringen er at forberedende opplæring er mer dekkende for hele gruppen av voksne, både de som skal forberedes til videregående opplæring, men også de som skal forberedes for arbeid eller generell livsmestring. Det er fortsatt snakk om opplæring på grunnskolenivå.
• Videregående opplæring for voksne (VOV): Gjelder all videregående opplæring for voksne, uavhengig av om opplæringen følger ordinære eller modulstrukturerte læreplaner.
• Grunnopplæring: En samlebetegnelse for grunnskoleopplæring (1. til 10. trinn), inkludert FOV, og videregående opplæring.
• Deltaker: De som får opplæring etter regelverket som gjelder for voksne, har status som deltaker, ikke elev. Hvorvidt man er elev eller deltaker, avgjøres altså ikke ut fra alder, men ut fra hvilken opplæringsordning man følger.
• Lærling: De som har tegnet lærekontrakt og får opplæring i bedrift etter regelverket som gjelder for lærlinger, har status som lærling, ikke deltaker. Hvorvidt man er en voksen deltaker eller lærling, avgjøres altså ut fra om det er tegnet en lærekontrakt eller ikke.
• Den voksne: Benyttes som omtale av alle som skal få eller får en realkompetansevurdering.

Realkompetansen er både den formelle, uformelle og ikke-formelle kompetansen den voksne har. Dette går frem av forarbeider til opplæringsloven § 18-8. Det avgjørende er om realkompetansen er likeverdig med kompetansen man får gjennom grunnopplæringen, det vil si kompetansemålene i læreplaner i fag eller moduler.

I korte trekk kan realkompetanse oppsummeres med alt den voksne kan. Hvor og hvordan kompetansen er ervervet, har ingen betydning. Det avgjørende er at den voksne har denne kompetansen.

Formålet med realkompetansevurdering er å anerkjenne en persons kompetanse vurdert etter kompetansemålene i gjeldende læreplan, uavhengig av hvor, når og hvordan hen har fått denne kompetansen. Gjennom vurderingen kan den voksne få dokumentert sin kompetanse uten å måtte gå veien om tradisjonelle prøveordninger. Dette bidrar til at den voksne kan få en opplæring som bygger på det hen kan fra før, og raskest mulig kan oppnå relevant kompetanse for arbeid eller videre utdanning.

Realkompetansevurdering er ikke en vurdering av om voksne har rett til opplæring eller ikke.

Målet med å anerkjenne den voksnes kompetanse gjennom en realkompetansevurdering, er en mer effektiv bruk av ressurser og tid i utdanningssystemet for den det gjelder, og en mer effektiv utnyttelse av ressursene i utdanningssystemet og samfunnet ellers.

Utvidede rettigheter i opplæringsloven, med blant annet fullføringsretten, rett til mer opplæring og retten til yrkesfaglig rekvalifisering, har som mål at flere voksne skal søke og fullføre videregående opplæring og bli kvalifisert for arbeid eller videre utdanning. Realkompetansevurderingen er sentral for å oppnå dette målet.

De som har rett til opplæring for voksne, har rett til å få realkompetansen sin vurdert og dokumentert. Dette står i opplæringsloven § 18-8.

Dette betyr at retten til realkompetansevurdering gjelder for de som har rett til

• FOV etter opplæringsloven § 18-2
• VOV etter opplæringsloven § 18-3
• yrkesfaglig rekvalifisering etter opplæringsloven § 18-4
• rett til påbygging og opplæring fram til generell studiekompetanse etter opplæringsloven § 18-7

Nyankomne ungdommer må ha lovlig opphold i landet for å få rett til videregående opplæring. Dette står i opplæringsloven § 5-9. Ungdom under 18 år som oppholder seg lovlig i Norge mens de venter på svar på en søknad om oppholdstillatelse, har rett til videregående opplæring hvis det er sannsynlig at de skal være i Norge i mer enn tre måneder. Dette står i opplæringsloven § 5-9.  For de som får avslag på søknaden om oppholdstillatelse, gjelder retten til videregående opplæring fram til dato for endelig vedtak. 

Ungdommene må kunne dokumentere at de har fullført grunnskole eller tilsvarende opplæring for å ha rett til videregående opplæring etter opplæringsloven § 5-1. Ungdom over grunnskolepliktig alder som ikke har vitnemål for fullført norsk grunnskole og heller ikke kan dokumentere for gjennomgått tilsvarende opplæring som følger av opplæringsforskriften § 4-1 bokstav b har rett til FOV etter opplæringsloven § 18-2. Dette innebærer en samtidig rett til realkompetansevurdering etter opplæringsloven § 18-8. Det står i opplæringsloven § 18-10 at retten til FOV for denne gruppen varer ut det skoleåret som starter ved fylte 18 år.

Det er kommunen som må sørge for at de får vurdert og dokumentert sin kompetanse. Dette står i opplæringsforskriften § 15-5.

Ungdom og voksne som har gjennomgått allmenn grunnopplæring i utlandet i minst ni år, blir innplassert på nivå 2 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. Disse skal ikke realkompetansevurderes for FOV.

Innplassering på nivå 2 oppfyller kravet om tilsvarende opplæring etter opplæringsforskriften § 4-1 bokstav b, og gir dermed rett til videregående opplæring for ungdom etter opplæringsloven § 5-1 og rett til videregående opplæring for voksne etter opplæringsloven § 18-3, jf. opplæringsforskriften § 13-1.

De som har rett til videregående opplæring, kan velge videregående opplæring for voksne etter opplæringsloven § 18-3 fra det skoleåret som starter det året man fyller 19 år. Dette står i opplæringsloven § 5-1.

Personer over 19 år som velger videregående opplæring for voksne, får de samme rettighetene og pliktene som andre voksne. Det innebærer også en rett til realkompetansevurdering. De må da søke om videregående opplæring for voksne etter reglene i opplæringsforskriften kapittel 13, og fylkeskommunen må sørge for at de får vurdert og dokumentert sin kompetanse. Dette står i opplæringsforskriften § 13-5. Resultatet av realkompetansevurderingen danner grunnlaget for opplæringstilbudet og skal gå frem av vedtaket om inntak.

Ungdom under 19 år har rett til videregående opplæring for ungdom. De kan likevel etter søknad tas inn til videregående opplæring for voksne etter opplæringsloven § 18-3 dersom det er særlige grunner for det. Dette står i opplæringsloven § 5-1 fjerde ledd. Et eksempel kan være der ungdommen er i en livssituasjon som gjør det nødvendig med mer fleksibel organisering av opplæringen. Dersom fylkeskommunen innvilger søknaden, vil søkeren komme inn under reglene som gjelder for voksne, og dermed ha rett til realkompetansevurdering.

Også de som har rett til videregående opplæring for ungdom fordi de ikke får godkjent opplæring fra utlandet som studie- eller yrkeskompetanse i Norge, har etter søknad rett til å få videregående opplæring for voksne etter opplæringsloven § 18-3. Dette står i opplæringsloven § 5-1 fjerde ledd. De vil i så fall også komme inn under reglene som gjelder for voksne, og dermed ha rett til realkompetansevurdering.  

Hovedregelen er at de som ikke har rett til opplæring for voksne, heller ikke har rett til å få realkompetansen sin vurdert og dokumentert. Det finnes likevel et unntak fra dette, dersom kommunen eller Arbeids- og velferdsetaten (Nav) anbefaler det. Dette står i opplæringsloven § 18-8 andre ledd.

Fylkeskommunen kan ta inn voksne uten rett til videregående opplæring, selv om den voksne har brukt opp sin rett eller er over opplæringspliktig alder og ikke har fullført grunnskoleopplæring eller tilsvarende opplæring. Voksne som blir tatt inn til videregående opplæring uten å ha rett til det, får de samme rettigheter og plikter som de med rett til videregående opplæring for voksne etter § 18-3. Dette står i opplæringsloven § 18-5. Dette innebærer blant annet en rett til å fullføre opplæringsløpet.

Voksne som ikke lenger har rett til videregående opplæring, men søker inntak til en privatskole godkjent etter privatskoleloven § 2-1, hvor voksne uten rett kan tas inn, må bli realkompetansevurdert før inntak. Fylkeskommunen kan pålegge den voksne å dekke kostnadene for realkompetansevurderingen. Inntak av voksne uten rett til videregående opplæring gjelder kun til privatskolene som følger av privatskoleforskriften § 3-5.

En realkompetansevurdering gjennomføres i all hovedsak kun én gang. I enkelte tilfeller skal/bør det likevel gjennomføres en ny realkompetansevurdering. Under følger noen eksempler på dette.

Reglene om gratis opplæring i opplæringsloven §§ 2-5 og 5-8 gjelder også FOV og VOV. Dette står i opplæringsloven § 18-9. Dette innebærer at de som har rett til opplæring for voksne, har rett til gratis realkompetansevurdering.

Voksne uten rett til opplæring kan selv måtte betale for realkompetansevurderingen dersom ingen andre, som kommunen eller Nav, dekker kostnaden. Fylkeskommunen avgjør om de vil betale eller om den voksne må betale selv. Dette må avklares med den voksne før vurderingen starter. Hvis kommunen eller Nav har anbefalt vurderingen, skal kostnaden dekkes av den som gir anbefalingen.

Vi gjør oppmerksom på at voksne ikke kan kreve realkompetansevurdering fra kommunen eller fylkeskommunen, selv om den voksne betaler for dette selv. Dette skyldes at det kun er de som har rett til opplæring for voksne, som har rett til realkompetansevurdering.

Det er kommunen som har ansvaret for å oppfylle retten til realkompetansevurdering i FOV, og fylkeskommunen som har ansvaret for å oppfylle retten til realkompetansevurdering i VOV.

Kommunen og fylkeskommunen har en alminnelig veiledningsplikt etter forvaltningsloven § 11. De bør derfor gi generell informasjon om retten til realkompetansevurdering. Informasjonen kan rettes direkte mot den voksne, men også mot andre tjenesteytere som eksempelvis Nav og arbeidsgivere. Informasjonen bør være tilpasset målgruppen, og være klar og tilgjengelig.

Plikten til å tilby realkompetansevurdering, og dokumentasjon på en slik vurdering, er en del av ansvaret kommunen og fylkeskommunen har etter opplæringsloven §§ 28-1 og 28-2, se forarbeidene til § 18-8.  

Søkere til opplæring for voksne vil være part i saken. Forvaltningsorganet skal i slike tilfeller av «eget tiltak» vurdere partens behov for veiledning, og bør peke på omstendigheter som kan få særlig betydning resultatet i saken, jf. forvaltningsloven § 11 andre ledd bokstav b. Dette innebærer altså at kommunen og fylkeskommunen har en skjerpet veiledningsplikt overfor søkere til opplæring for voksne, når det gjelder å tilby og informere om retten til realkompetansevurdering. De som søker om opplæring for voksne, har et klart behov for å bli veiledet og tilbudt realkompetansevurdering. Den generelle veiledningen som kommunen eller fylkeskommunen eksempelvis gir på sine nettsider, kan ikke erstatte den lovpålagte veiledningsplikten, se Sivilombudets uttalelse den 07.02.2025 (2024/5511) avsnitt 17. Kommunen og fylkeskommunen kan eksempelvis ikke kreve at søkeren selv må be om en realkompetansevurdering for at det skal gjennomføres en slik vurdering.

Om det likevel skulle være slik at søkeren etter informasjon om retten til realkompetansevurdering ikke ønsker å gjennomføre en slik vurdering, vil ikke kommunen eller fylkeskommunen ha en plikt til å gjennomføre realkompetansevurdering. Av hensyn til etterprøvbarhet anbefaler vi at kommunen eller fylkeskommunen i vedtaket om inntak redegjør for dette.  

Kommunen eller fylkeskommunen skal ta stilling til om realkompetansen er likeverdig med den kompetansen som beskrives i læreplanen i faget eller modulene. Dette står i opplæringsforskriften § 15-5.

Likeverdig er ikke det samme som lik. I vurderingen handler det om å ta stilling til om den voksnes kompetanse dekker hovedinnholdet i kompetansemålene, og om kompetansen har et slikt innhold og et slikt nivå at den voksne har faglige forutsetninger for å følge opplæringen på neste trinn eller neste modul.

Les mer om dette under kapittel 14.3.3 for FOV og kapittel 16.3.3 for VOV.

Det er mulig å få godkjent hele og deler av et fag eller en modul gjennom en realkompetansevurdering. Uttrykkene «godkjent» eller «ikke godkjent» skal brukes i realkompetansevurderingen, enten det gjelder hele faget eller modulen eller deler av faget eller modulen. Godkjent realkompetanse tilsvarer karakteren 2 eller bedre. I fag eller moduler som etter tilbudsstrukturen normalt har opplæring i bedrift, skal godkjent realkompetanse regnes som tilfredsstillende eller god kompetanse. Dette står i opplæringsforskriften § 15-3.

Dersom kompetansen til den voksne ikke er likeverdig med kompetansen som følger av læreplanen for faget, kan den voksne få godkjent deler av faget. Godkjent i deler av et fag er ikke likeverdig med en sluttvurdering. Den voksne må ha standpunktkarakter og/eller eksamenskarakter i faget. Det er ikke mulig å gå opp til eksamen i deler av et fag.

Dersom kompetansen til den voksne ikke er likeverdig med kompetansen som følger av læreplanen for modulen, kan den voksne få godkjent deler av modulen. Voksne som får godkjent deler av en modul vil kunne få opplæring i resten av modulen før en modulvurdering i FOV eller før en avsluttende midtveisvurdering i VOV. Se opplæringsforskriften §§ 15-12 og 15-9, og nærmere omtale i kapittel 13.3 og 13.4 for FOV og kapittel 16.2.7 for VOV.

I del 2 og 3 i denne veilederen informerer vi om realkompetansevurdering og fasebeskrivelser for hvordan vurderingen bør gjennomføres. Her er det både krav som er fastsatt i regelverket, og anbefalinger for hvordan saksbehandlingen bør være.

Formålet med inndelingen i fire faser er å bidra til en felles forståelse og praktisering av regelverket, bidra til grundig og god kvalitet på realkompetansevurderingen og at utfallet av vurderingen blir mest mulig riktig. Dette skal bidra til å øke tilliten og legitimiteten til ordningen og sikre de voksnes rettssikkerhet.

Gjennomføringen av realkompetansevurdering er delt inn i fire faser, fra den voksne tar kontakt med kommunen/fylkeskommunen til hen får skrevet ut dokumentasjon. Fasene tydeliggjør kravene som er fastsatt i regelverket, både til de faglige vurderingene og til saksbehandlingen. Veiledning er viktig i alle fasene. Fagpersonene som er involvert har ulike roller og oppgaver avhengig av fasen. Fasene kan gli over i hverandre.

De fire fasene er:

Prosessen bør være så åpen og forutsigbar som mulig, slik at det er lett for den voksne å forholde seg til hva som skal skje i hver enkelt fase. De fleste har liten eller ingen kjennskap til hva realkompetansevurdering er, og hvordan den foregår. Mange kan også føle seg usikre både på situasjonen og egen kompetanse. I veilednings- og kartleggingsfasen bør derfor fagpersonen jobbe med å skape trygghet, klargjøre hvilke faser en realkompetansevurdering består av, og hva som forventes av den voksne i de ulike fasene.

I vurderings- og dokumentasjonsfasen skal fagpersonen vurdere hva den voksne kan, men også her bør fagpersonene bidra til å skape trygghet hos den voksne.

Realkompetansevurderingen skal gjennomføres på et forsvarlig grunnlag. Dette står i opplæringsforskriften § 15-5. Dette stiller et forsvarlighetskrav til saksbehandlingen i kommunen og fylkeskommunen og måten vurderingen gjennomføres på. Blant annet bør fagpersonene som gjennomfører realkompetansevurderingen ha nødvendig kompetanse og bruke forsvarlige metoder for å finne ut av hva den voksne kan.

Vi minner om at forvaltningslovens saksbehandlingsregler skal følges, som blant annet innebærer at saken skal være så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Se mer om dette i vår veileder om å fatte enkeltvedtak.

Realkompetansevurdering skal gjennomføres på et forsvarlig grunnlag, uten bruk av tradisjonelle prøveordninger. Dette står i opplæringsforskriften § 15-5. Målet er å finne ut hva den voksne kan, og vurderingen bør legges opp slik at personen får vist mest mulig av kompetansen sin.

Det skal gjøres en helhetlig vurdering av om den voksnes kompetanse er likeverdig med den kompetansen som beskrives i kompetansemålene i læreplanen i faget eller modulen. Læreplaner for fag eller moduler omfatter kompetansemål som er utformet på ulike måter. Kompetansemålene skal forstås i lys av tekstene i delen «Om faget» i læreplanen. «Om faget» gir en innramming for å tolke kompetansemålene. Alle kompetansemålene er utledet av kjerneelementene, og kjerneelementene er derfor med på å gjøre det tydelig hva den samlede kompetansen i faget er. Når en vurderer hva den voksne kan, må en også se kompetansemålene i sammenheng med hverandre. Det bør legges til rette for at den voksne får anledning til å vise mest mulig av kompetansen sin på varierte måter. Noen kompetanser kommer for eksempel bedre til uttrykk gjennom en samtale enn gjennom et refleksjonsnotat, eller motsatt. Det kan også være aktuelt å kombinere flere metoder for å få innsikt i den voksnes kompetanse.

Det må settes av nok tid til både kartlegging og vurdering av kompetansen. Et grunnleggende prinsipp er at vurderingen fokuserer på hva den voksne kan, ikke hva hen mangler. Kommunen og fylkeskommunen har ansvar for at fagpersonene som gjennomfører vurderingen bruker metoder som ivaretar dette.

Det er ingen lovfestede kompetansekrav til fagpersonene som skal gjennomføre realkompetansevurderingen. I del 2 og 3 redegjør vi for anbefalt kompetanse, inkludert kunnskaper, for fagpersonene som gjennomfører de ulike fasene. Det er ulik kompetanse som anbefales i de ulike fasene, og det er kommunens og fylkeskommunens ansvar å sikre at fagpersonene som utfører oppgaver i de ulike fasene, har nødvendig kompetanse. Dette innebærer at det i de fleste tilfeller vil være behov for fagpersoner med ulik kompetanse. Det vil være av stor betydning at fagpersonen kan se sammenhengen mellom den voksnes kompetanse og kompetansemålene i læreplanen.

En vurdering av realkompetanse er basert på faglig skjønn utøvd av kompetente fagpersoner. De som skal gjennomføre de ulike fasene i realkompetansevurderingen bør ha

• kunnskap om opplæringsloven, opplæringsforskriften og forvaltningsloven
• kunnskap om forberedende opplæring for voksne/videregående opplæring for voksne
• kunnskap om FOV/VOV
• kunnskap om fag- og timefordelingen, tilbudsstrukturen, overordnet del i læreplanverket og aktuelle læreplaner for fag
• kunnskap om læreplaner og forstår sammenhengen mellom de de ulike delene av en læreplan. Se Støtte til arbeid med læreplanverket
• vurderingsfaglig kompetanse
• fagkompetanse i de fagene og/eller modulene den voksne skal vurderes opp mot
• kunnskap om praksisfeltet
• kunnskap om voksnes læring
• veiledningskompetanse

Dersom den som har gjennomført en fase ikke har faglige forutsetninger for dette, kan det føre til at realkompetansevurderingen ikke gjennomføres på en forsvarlig måte. En eventuell klage på gjennomføringen av realkompetansevurderingen, vil kunne føre til at statsforvalteren opphever vedtaket, og at kommunen eller fylkeskommunen må gjennomføre en ny vurdering. Dette står i opplæringsforskriften § 16-5. Les mer om klage på gjennomføring av realkompetansevurdering i kapittel 11.

Et sentralt formål med opplæringen for voksne er at opplæringen skal bygge på den kompetansen deltakeren allerede har, og det skal legges opp til at deltakeren så raskt som mulig skal oppnå relevant kompetanse for arbeid eller videre utdanning. Dette står i opplæringsloven § 18-1. I opplæringsforskriften § 15-5 går det frem at vurderingen skal gjennomføres så raskt som mulig.

Dette betyr at realkompetansen til voksne skal vurderes fortløpende. Det er likevel viktig at kommunen eller fylkeskommunen ikke tar forhastede vurderinger, men gjennomfører realkompetansevurderingen på en forsvarlig måte.

Voksne har rett til realkompetansevurdering på norsk eller samisk, men kommunen eller fylkeskommunen kan velge å gjennomføre realkompetansevurderingen på andre språk. Dette står i opplæringsforskriften § 15-5. Realkompetansevurderingen kan altså foregå på alle språk, men den voksne har ikke rett til å bli realkompetansevurdert på andre språk enn norsk og samisk.

Dersom den voksne ikke kan norsk eller samisk godt nok til å uttrykke sin kompetanse i faget, kan det være hensiktsmessig at den voksne kan uttrykke seg på sitt eget morsmål eller et annet språk den voksne behersker, eventuelt om hen veksler mellom norsk/samisk og morsmålet/et annet språk.

Dersom det er krav til ferdigheter eller kompetanse i læreplanen som må vises på norsk eller samisk, må det tas med i vurderingen om det er forsvarlig å realkompetansevurdere på andre språk. Dette må ses i sammenheng med kravet om at realkompetansevurderingen blir gjennomført på forsvarlig grunnlag, jf. opplæringsforskriften § 15-5.

Dersom kommunen eller fylkeskommunen velger å tilby realkompetansevurderingen på et annet språk enn norsk eller samisk og fagpersonen ikke behersker dette språket, inkludert fagterminologien, må det benyttes tolk.

Om kommunen eller fylkeskommunen ved gjennomføringen av realkompetansevurderingen på norsk eller samisk har en plikt til å tilby tolk, må avgjøres etter tolkeloven.

Det er ikke regulert i regelverket hvor realkompetansevurderingen skal gjennomføres. Som et utgangspunkt bør møtet mellom kommunen eller fylkeskommunen og den voksne foregå fysisk, i lokaler som bidrar til at den voksne får vist sin kompetanse på en forsvarlig måte. For eksempel kan det være positivt å møtes et sted som den voksne velger og er kjent, hvis dette er noe den voksne ønsker. Det kan også være positivt å møtes på en arena hvor yrket blir utøvd. Realkompetansevurderingen skal ellers være i samsvar med krav til HMS.

Hele eller deler av realkompetansevurderingen kan unntaksvis gjennomføres digitalt. Kommunen eller fylkeskommunen bør da i samråd med den voksne avgjøre om et slikt digitalt møte er forsvarlig. Hva som er forsvarlig må vurderes i det enkelte tilfellet. Det kan for eksempel være at kun fase 1 kan gjennomføres digitalt, men at fase 2 og 3 bør gjennomføres ved fysisk oppmøte. At avgjørelsen må skje i samråd med den voksne, innebærer at individuelle forhold kan avgjøre hvorvidt en digital møtearena er forsvarlig. Økonomi kan ikke være et avgjørende moment. Et digitalt møte bør innebære bruk av både video og lyd.

En realkompetansevurdering er et enkeltvedtak, og forvaltningslovens regler om saksbehandling skal følges. Se nærmere om reglene til dokumentasjon og kravene til enkeltvedtak i kapittel 14.4 for FOV og kapittel 16.4 for VOV.

Alle som har fått en realkompetansevurdering kan klage på gjennomføringen av denne vurderingen. Statsforvalteren er klageinstans. Dette står i opplæringsforskriften § 16-5. Den voksne kan altså ikke klage på den faglige vurderingen eller resultatet, men kun selve gjennomføringen av realkompetansevurderingen.

Kommunen og fylkeskommunen kan omgjøre sitt eget enkeltvedtak til gunst for klageren og treffe et nytt enkeltvedtak om realkompetansevurdering. Det nye enkeltvedtaket må begrunnes. Klagen sendes da ikke videre til statsforvalteren. Den voksne kan også klage på det nye enkeltvedtaket. Dersom kommunen eller fylkeskommunen opprettholder vedtaket, skal de sende klagen, en kopi av vedtaket og en uttalelse til statsforvalteren. Uttalelsen skal forklare hvordan realkompetansevurderingen er gjennomført.

Statsforvalteren kan avvise klagen, stadfeste enkeltvedtaket om realkompetansevurdering, eller oppheve vedtaket. At det kun er gjennomføringen av realkompetansevurderingen det er klagerett på, innebærer at det statsforvalteren skal vurdere, er om kommunen eller fylkeskommunen har gjennomført realkompetansevurderingen i samsvar med kravene som settes til realkompetansevurdering i opplæringsforskriften §§ 15‑5 og 15‑13.

Dersom statsforvalteren opphever vedtaket, skal kommunen eller fylkeskommunen så snart som mulig gjennomføre en ny realkompetansevurdering. De fagpersonene som stod for den opprinnelige vurderingen, skal ikke være med i den nye vurderingen. Statsforvalteren skal ha kopi av den nye realkompetansevurderingen.

De som har rett til videregående opplæring for voksne etter opplæringsloven § 18-3, eller rett til yrkesfaglig rekvalifisering etter opplæringsloven § 18-4, kan søke om inntak til videregående opplæring ved private skoler godkjent etter privatskoleloven. Dette står i privatskoleloven § 3-1.

Private skoler blir ikke godkjent for å tilby opplæring særlig organisert for voksne. Dette innebærer at alle som går i private skoler, er elever. Dersom en voksen tas inn som elev ved en privat skole, skal vedkommende følge opplæringen i hele fag, på samme måten som andre elever.

Før en voksen søker kan tas inn som elev ved en privat videregående skole, er det et krav om at hjemfylket har vurdert realkompetansen til den voksne søkeren. Dersom den voksne har rett til opplæring etter opplæringsloven §§ 18-3 eller 18-4, skal hjemfylket vurdere realkompetansen til søkeren. Dette står i privatskoleloven § 3-1. Hjemfylket forstås som der den voksne har folkeregistrert adresse per 1. januar. Retten til realkompetansevurdering gjelder altså uavhengig av om den voksne ønsker å søke seg inn ved skole godkjent etter privatskoleloven, eller et offentlig tilbud.

Eksempel:
En voksen tar kontakt med fylkeskommunen der hen har folkeregistrert adresse (hjemfylket), med krav om å bli realkompetansevurdert fordi hen skal søke inntak på en privat videregående skole i en annen fylkeskommune. Den voksne oppfyller vilkårene for rett til videregående opplæring for voksne etter opplæringsloven § 18-3. Hjemfylket skal i et slikt tilfelle gjennomføre en realkompetansevurdering uten kostnad for den voksne søkeren. 

I de tilfellene der fylkeskommunen etter kartlegging av kompetanse ser at den voksne kun har formell kompetanse som er relevant å vurdere opp mot den aktuelle sluttkompetansen, vil fylkeskommunen kunne gå rett til enkeltvedtaket. Se mer om dette i kapittel 15.13.

For søkere mellom 19 og 24 år og søkere over 25 år med kort botid i Norge, kan en vurdering av den formelle kompetansen erstatte realkompetansevurderingen. For søkere over 25 år med kort botid i Norge kan en vurdering av formalkompetansen skje på grunnlag av dokumentasjon som forteller hvilke fag søkere må ta for å komme videre i utdanningsløpet. Det er daglig leder ved den private skolen som skal vurdere formalkompetansen, og hver enkelt søker må selv legge frem den nødvendige dokumentasjonen. Dette står i privatskoleforskriften § 3-2.

Forberedende opplæring for voksne er opplæring på nivået under videregående opplæring. Fra 1. august 2024 er det fastsatt egne læreplaner for FOV som har et innhold tilpasset voksnes behov for opplæring. De har et annet innhold enn læreplaner for elever. I lærefag der det er modulstrukturerte læreplaner, skal opplæringen bli gitt etter disse læreplanene. Det står i opplæringsforskriften § 14-1. For FOV innebærer dette at all opplæring gis etter modulstrukturerte læreplaner. 

Læreplanene i FOV er inndelt i moduler. Modulstrukturert opplæring for voksne er fleksibel og tilpasset opplæring som organiseres i mindre enheter. Innholdet i læreplanene er tilpasset målgruppen for FOV og deres læringskontekst. Læreplanene har derfor et annet innhold og er mer komprimerte enn læreplanene for elever på 1. til 10. trinn i grunnskolen. Vitnemål fra FOV gir grunnlag for inntak til videregående opplæring.

Fagene i FOV er delt inn i fire moduler og har et voksen-, andrespråks- og ressursperspektiv. Deltakeren skal få opplæring i norsk språk gjennom opplæringen i alle fagene, ikke bare i norskfaget. I tillegg finnes en grunnmodul for deltakere som ikke har lært å lese og skrive tidligere. Det skal være mulig å starte på grunnmodulen i FOV og avslutte med eksamen på modul 4. Sluttkompetansen for modul fire er innplassert på nivå 2 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR).

Realkompetansevurdering etter opplæringsforskriften § 15-13 skal avdekke hvilken opplæring den voksne har behov for i et fag eller i en modul, og kan brukes for å innplassere den voksne på riktig modul i de ulike fagene. De kan innplasseres på ulike moduler i ulike fag, for eksempel modul 2 i norsk og modul 4 i naturfag.

Ved innplassering i FOV kan realkompetansevurderingen være en type kartlegging eller en testing av deltakeren. Sammenlignet med en realkompetansevurdering der formålet er sluttvurdering, vil dette være en mindre omfattende prosess. Det vil like fullt regnes som en realkompetansevurdering i tråd med § 18-8, selv om vurderingen kan være mindre omfattende. Dette innebærer også at resultatet av all kartlegging ved innplassering i FOV er et enkeltvedtak.

Realkompetansevurderingen kan resultere i godkjenning av en hel modul eller deler av en modul, se kapittel 8. For at en lærer skal kunne sette en standpunktkarakter etter opplæringsforskriften § 9-16 må læreren ha tilstrekkelig vurderingsgrunnlag til å gjøre en helhetlig vurdering av kompetansen. I de tilfellene der den voksne har fått godkjent deler av modul 4 i realkompetansevurderingen, må fagpersonen vurdere hvordan hen kan legge til rette for vurderingssituasjoner hvor den voksne kan få vist kompetansen sin, også i de delene av faget som den voksne har fått godkjent gjennom en realkompetansevurdering. Dette vil være nødvendig for å sette en standpunktkarakter, i og med at en standpunktkarakter skal være et uttrykk for den samlede kompetansen i modulen, ikke bare et utvalg kompetansemål.

Realkompetansevurdering kan brukes som sluttvurdering i moduler i FOV. Dette står i opplæringsforskriften § 15-13. Kommunen skal foreta en realkompetansevurdering av den voksne i forbindelse med kartlegging av hvilken grunnskoleopplæring den voksne skal gis, jf. opplæringsloven § 28-1. Hovedtanken bak realkompetansevurderingen er at den voksne ikke skal måtte følge opplæring i fag der hen allerede har tilfredsstillende kompetanse.

For få godkjent i et helt fag i FOV, må den voksnes kompetanse være likeverdig med kompetansen som vurderes til karakteren 2 eller bedre, jf. tallkaraktersystemet. Grunnlaget for denne vurderingen er kompetansemålene i modul 4 i det aktuelle faget. Hvis realkompetansevurderingen avdekker et opplæringsbehov på et lavere nivå enn modul 4, må det avklares hvilket nivå den voksne skal innplasseres på. Se mer om godkjenning av hele eller deler av en modul i kapittel 8.

Det står mer om føring av realkompetansevurdering i FOV på dokumentasjonen i kapittel 14.4.

Fasene omhandler realkompetansevurdering for de med rett til FOV. 

Fasen starter når den voksne tar kontakt med kommunen. Kommunen oppretter en sak og fagpersonen avklarer med den voksne hva som er formålet med realkompetansevurderingen.

Vi anbefaler at fagpersonen har

• kunnskap om den voksnes muligheter og rettigheter etter opplæringsloven og opplæringsforskriften
• kunnskap om utdanningssystemet, læreplaner i FOV og ulike veier for å oppnå ønsket sluttkompetanse
• veiledningskompetanse – se Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning som gir oversikt over hvilken kompetanse de som jobber med karriereveiledning bør ha
• kunnskap om realkompetansevurdering
• kunnskap om arbeidsmarkedet
• god kommunikasjonsevne
• kunnskap om voksnes læring

Veiledningen kan for eksempel gis av en utdannings- og yrkesrådgiver eller karriereveileder.

Kommunen skal sørge for at deltakere får rådgivning om utdannings- og yrkesvalg. Dette står i opplæringsloven § 19-12. Deltakerne har ikke en individuell rett til rådgivning, og kommunen vurderer selv hvordan de vil oppfylle denne plikten. Selv om voksne ikke har en slik individuell rett, vil det være vanskelig å gjennomføre en realkompetansevurdering uten at den voksne har fått noe rådgivning.

Kommunen har dessuten en alminnelig veiledningsplikt etter forvaltningsloven § 11. Når en voksen henvender seg til kommunen, har den enkelte saksbehandleren en plikt til å vurdere hvilken veiledning den voksne trenger for å kunne ivareta sine interesser. Fagpersonen bør gi veiledning og informasjon om rettigheter den voksne har og avklare den voksnes rett.

Fagpersonen må i denne fasen avklare om den voksne har rett til FOV etter opplæringsloven § 18-2. Fagpersonen bør informere den voksne om at hen har rett til opplæring i moduler, deler av moduler eller i grunnleggende ferdigheter, avhengig av målet med opplæringen.

Fagpersonen bør også gi den voksne informasjon om at hen har rett til et opplæringsløp som er tilpasset hens behov. Dette innebærer blant annet at opplæringstilbudet til den voksne, skal være tilpasset resultatet av realkompetansevurderingen, den voksnes livssituasjon og eventuelle særlige behov.

I fase 1 har fagpersonen sammen med den voksne avklart at den voksne har rett til å bli realkompetansevurdert. Den andre fasen er kartleggingsfasen.

Kommunen skal sørge for at det blir kartlagt hvilken kompetanse den voksne har. Her må kommunen, i samarbeid med den voksne, sørge for å innhente all relevant dokumentasjon knyttet til den voksnes kompetanse.

Målet med FOV er som oftest å gi voksne den kompetansen de trenger for å kunne gå videre til videregående opplæring eller arbeid, jf. læreplanene for forberedende opplæring for voksne. En kartlegging må ta utgangspunkt i kompetansen som er beskrevet i læreplanene i fagene som utgjør FOV.

For noen voksne er det også aktuelt å kartlegge kompetansen opp mot læreplanen i grunnmodulen.

Kartleggingen skal avklare

• hvilken kompetanse den voksne har: formell, ikke-formell og uformell kompetanse
• hvilke metoder som kan være egnet til å kartlegge den voksnes realkompetanse

Vi anbefaler at fagpersonen har

• kunnskap om FOV og voksnes rettigheter etter opplæringsloven
• kunnskap i læreplanene for FOV
• kunnskap om innholdet i læreplanene og forstår sammenhenger mellom de de ulike delene av en læreplan – se kapittel 14.2.4 og Støtte til arbeid med læreplanverket
• kunnskap om realkompetansevurdering

 Før kartleggingen er det nødvendig å avklare følgende:

• Hvilken kompetanse kreves etter modul 4 i læreplanen for å få hele faget godkjent gjennom en realkompetansevurdering?
• Hvilken kompetanse kreves etter modulene 3, 2 og 1 for å få godkjent hele eller deler av modulene gjennom en realkompetansevurdering?

Læreplanene beskriver kompetansen som deltakerne skal tilegne seg i fagene. Kompetanse handler om å tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter i kombinasjon. Kompetanse innebærer også forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning. Se mer om kompetansebegrepet i Overordnet del - verdier og prinsipper for grunnopplæringen punkt 2.2. Overordnet del i læreplanverket gjelder også for FOV.

Den voksne skal kunne bruke kompetansen sin også utenfor opplæringen, til å mestre eget liv og til deltakelse i samfunnet og i arbeidslivet. I FOV skal kompetansen også gjøre dem rustet til å kunne få utbytte av videregående opplæring.

I FOV er det ingen tidsbegrensning på opplæringen og ingen standardisert varighet på modulene. Opplæringen skal tilpasses deltakernes kompetanse, behov, mål og livssituasjon.

Det er fastsatt i opplæringsforskriften § 15-5 at realkompetansevurderingen skal vurderes ut fra kompetansemålene i læreplanene i fagene eller modulene. Det skal gjøres en helhetlig vurdering om den voksnes kompetanse er likeverdig med kompetansen som beskrives i kompetansemålene i læreplanen i faget eller modulen. Kompetansemålene skal forstås i lys av teksten om faget. Kompetansemålene skal ikke kvitteres ut ett for ett, med mindre kun deler av et fag kan godkjennes gjennom realkompetansevurderingen.

Læreplaner i LK20 er utformet med et lokalt handlingsrom til å velge innhold og metoder. Det er viktig å ta hensyn til dette handlingsrommet i realkompetansevurderingen. Når den voksne blir realkompetansevurdert, betyr dette at den voksne kan vise kompetanse på mange ulike måter, og at den kan være likeverdig.

Læreplaner for fag og modul består av tre deler

• Om faget
• Kompetansemål og vurdering
• Vurderingsordning

Det er viktig å se de ulike delene av læreplanene i sammenheng. Under er en forklaring av de ulike delene og hvordan de henger sammen.

Den voksnes realkompetanse består av den kompetansen hen har ervervet på ulike arenaer. Den voksne bør oppmuntres til å synliggjøre all sin kompetanse. Det overordnede målet for realkompetansevurderingen er å verdsette hele spekteret av kompetanse som den voksne har. I en realkompetansevurdering spiller det ingen rolle hvor og hvordan den voksne har oppnådd kompetansen. Det avgjørende er hva den voksne kan. Se mer om dette i kapittel 2.

I samarbeid med den voksne skal kommunen innhente all relevant dokumentasjon av den voksnes formelle, ikke-formelle og uformelle kompetanse, og knytte denne til hva som kan være likeverdig kompetanse med faget eller fagene som den voksne ønsker å bli realkompetansevurdert i.

I kartleggingsfasen handler det både om å samle og å produsere dokumentasjon. Noe av kompetansen kan være dokumentert i kursbevis og attester. Andre deler kan være udokumentert. Både den voksne og fagpersonen har et ansvar for å opplyse saken gjennom kartleggingen, men det er viktig at fagpersonen gir den voksne god veiledning. For å kunne skaffe relevant dokumentasjon må den voksne forstå hva om er hensikten med denne fasen, og hvilken dokumentasjon som bør legges frem.

I kartleggingen kan den voksne bli bedt om følgende

• Utarbeide eller oppdatere CV
• Samle inn skriftlig dokumentasjon, eksempelvis
  • kompetansebevis
  • kursbevis, eksamensbevis fra annen opplæring (både avsluttet og ikke avsluttet)
  • attester fra arbeidsgivere, tillitsverv, oppgaver som frivillig
  • uttalelser fra arbeidsgivere om hvilken kompetanse den voksne har, osv.
  • beskrivelser fra arbeidsgiver og frivillig sektor om jobbinnhold, kompetanse og oppgaver utført for eksempel som frivillig på et arrangement
  • kompetansebeskrivelse utarbeidet av den voksne som er attestert av arbeidsgiver, frivillig sektor, osv.
• Skriftliggjøre kompetanse som ikke tidligere er beskrevet. Kommunen må sikre at skriftlig arbeid den voksne leverer, viser kompetanse til den voksne, og ikke noen andre sin kompetanse.
• Samle inn materiale den voksne har laget: fotografier, tegninger, dokumentasjon på utført arbeid, produkter, artikler, håndverk, osv.
• Delta i samtaler eller intervju.
• Utføre praktiske øvelser, demonstrasjon eller skriftlig oppgave. Beskrive egen kompetanse.

Kartleggingen foregår ofte individuelt, men kan også foregå i grupper der flere voksne støtter hverandre i arbeidet med å dokumentere sin kompetanse. I kartleggingen bør den voksne få mulighet til å vise kompetansen sin, på mer enn én måte, som for eksempel en kombinasjon av punktene over. En kartlegging i gruppe skal ikke føre til at prosessen utsettes i påvente av at det skal komme flere voksne som ønsker en realkompetansevurdering.

Vurderings- og veiledningsfasen skjer på grunnlag av veilednings- og avklaringsfasen og kartleggingsfasen. Resultatene fra kartleggingsfasen er utgangspunktet for vurderingen og verdsettingen.

I denne fasen skal kommunen avgjøre om kompetansen den voksne viser, er likeverdig med den kompetansen som det er mulig å lese ut av kompetansemålene forstått i lys av delen «Om faget». Kompetansen i faget avdekkes gjennom en tolkning av læreplanen som en helhet, se kapittel 14.2.5. Før kommunen skal avgjøre om den voksnes realkompetanse er likeverdig, må de ha avgjort hva som skal til for å få godkjent de ulike fagene eller modulene. Dersom innholdet og nivået i den voksnes realkompetanse er likeverdig, så skal faget eller modulen godkjennes.

Vi anbefaler at fagpersonen har

• kunnskap om innholdet i læreplanen og forstår sammenhenger mellom de de ulike delene av en læreplan – se kapittel 14.2.4 og Støtte til arbeid med læreplanverket
• kunnskap om hva som er kompetansen i faget
• kompetanse i faget eller fagene i FOV som skal realkompetansevurderes
• kunnskap om realkompetansevurdering
• evne til å skape en dialog med den voksne

Grunnlaget for realkompetansevurdering er kompetansemålene i læreplanen for fagene eller modulene. Dette står i opplæringsforskriften § 15-5. Det avgjørende for å godkjenne realkompetanse er at den voksnes kompetanse er likeverdig.

Å vurdere likeverdig kompetanse innebærer å avklare om

• den voksnes kompetanse dekker hovedinnholdet i kompetansemålene i læreplanen
• kompetansen har et slikt nivå at den voksne har faglige forutsetninger for å følge opplæringen på neste trinn i opplæringen og at den tilsvarer godkjent.

Vi understreker at vurderingen av likeverdighet er skjønnsmessig og konkret.

14.3.3.1 Likeverdig kompetanse i Læreplanverket for Kunnskapsløftet

I mange tilfeller kan det være enkelt å tro at likeverdig kompetanse vil kreve at kompetansemålene i læreplanen for fag kan kvitteres ut ett etter ett. Det vil si at dersom den voksnes kompetanse ikke dekker så godt som alle kompetansemål i fag, så godkjennes ikke faget. Det er å kreve at den voksnes kompetanse er «lik». Kompetansen skal ikke være lik, men likeverdig. Kompetansedefinisjonen kan være til hjelp for å løfte blikket og se hva den voksne kan når det gjelder å anvende kunnskaper og ferdigheter og løse oppgaver i faget. Forståelse, refleksjon og kritisk tenking er også en del av kompetanse i fag.

Kravet til likeverdighet innebærer en helhetlig tilnærming til kompetansemålene. Fagpersonene som skal gjennomføre vurderingene, avgjør hva som samlet sett er kompetanse i det aktuelle faget. Dette kommer man fram til ved å tolke kompetansemålene i lys av teksten om faget i læreplanen. Litt forenklet innebærer dette en vurdering av om den voksnes kompetanse dekker hovedinnholdet i faget. Det må også vurderes om den voksnes kompetanse har et slikt innhold og et slikt nivå at den voksne har faglige forutsetninger for å følge den videre opplæringen. Det er også mulig å godkjenne deler av en modul i et fag i en realkompetansevurdering. Dette gjøres ved at den voksnes realkompetanse vurderes mot de enkelte kompetansemålene.

Den enkelte skal ikke vurderes i lys av kompetansen til andre voksne som realkompetansevurderes eller kompetansen til elever. Det betyr at med mindre det er fastsatt eksplisitte innholds- eller metodekrav i kompetansemålene, så kan kompetanse vises på ulike måter.

14.3.3.2 Innholdsmessig vurdering

Når det skal avgjøres om den voksnes kompetanse er likeverdig med kompetansen som er beskrevet i læreplanene for fag i FOV, må kommunen vurdere om den voksnes kompetanse innholdsmessig dekker hovedinnholdet i kompetansemålene i læreplanen.

I hvor stor grad den voksnes kompetanse må dekke kompetansemålene i læreplanen, skal vurderes for det enkelte faget. For å få godkjent et fag må den voksne vise likeverdig kompetanse med den kompetansen som er beskrevet i modul 4 i læreplanen for faget.

Likeverdig er ikke det samme som lik.  Det er derfor viktig at fagpersonene som gjennomfører vurderingen og verdsettingen, tar høyde for at kompetanse kan oppnås på flere måter, se kapittel 14.3.5, og at den voksnes kompetanse kanskje ikke vil «overlappe» kompetansemålene fullstendig. Her kan det være en hjelp å løfte blikket fra ett og ett kompetansemål og se dem i sammenheng. Det må her ses på hva den voksne kan, som dekker kompetansemålene, og betydningen av det den voksne kan, som ikke ligger helt innenfor denne læreplanen, men som likevel kan bidra til at den voksne har forutsetninger for å følge opplæringen i neste modul eller i VOV.

Dersom den voksne har en kompetanse tilsvarende kompetansen i læreplanen for faget, må kompetansen anses å være likeverdig. Det gjelder selv om det er avvik på kompetansemålsnivå, gitt at dette avviket ikke har betydning for den samlede kompetansen.

14.3.3.3 Betydningen av handlingsrommet i læreplanene

Læreplaner i LK20 er utformet med et lokalt handlingsrom til å velge innhold og metoder. Noen kompetansemål handler om å tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter i kombinasjon, mens andre handler om å utvikle innsikt i begreper, prinsipper og metoder. Læreplaner for et fag omfatter ulike kompetansemål, og fagpersonen må legge til rette for at den voksne får anledning til å vise kompetansen sin på ulike måter.

I læreplanene inkluderer dette, i tråd med kompetansebegrepet i læreplanverket, å vise forståelse, refleksjon og evnen til kritisk tenking i ulike sammenhenger. Det er viktig å ta hensyn til dette handlingsrommet i realkompetansevurderingen. Når den voksne blir realkompetansevurdert, betyr dette at den voksne kan vise kompetanse på mange ulike måter.

14.3.3.4 Faglig nivå for å tilsvare godkjent

I realkompetansevurdering skal bare uttrykkene «godkjent» eller «ikke godkjent» brukes. For å få godkjent et fag gjennom en realkompetansevurdering må den voksnes kompetanse tilsvare «godkjent», jf. § 15-3 i opplæringsforskriften. I FOV må det vurderes om hens kompetanse i modul 4 i faget tilsvarer minst karakteren 2 i den ordinære karakterskalaen, jf. § 9-3 i opplæringsforskriften. Karakteren 2 tilsvarer lav kompetanse. Dette står i opplæringsforskriften § 15-5.

Utdanningsdirektoratet og HK-dir har utarbeidet veiledninger som både omhandler læreplaner i fagene, lokalt læreplanarbeid og veiledende kjennetegn for måloppnåelse ved standpunktvurdering. Se blant annet støtte til innføring av modulstrukturert opplæring for voksne (HK-dir). 

Dersom den voksne ikke får godkjent modul 4 i det aktuelle faget, skal vurderingen ta utgangspunkt i kompetansemål i modul 3. Dersom den voksne ikke får godkjent en modul fortsetter man til modulen under. Det er mulig å få godkjent kompetanse i ulike moduler, slik at opplæringsbehovet kan avkortes og den voksne kun får den opplæringen hen trenger.

Det er et krav i opplæringsforskriften § 15-5 at vurderingen skjer på et forsvarlig grunnlag. Dette har også betydning for tolkningen av likeverdighet. Med forsvarlig grunnlag menes blant annet at den voksne er faglig rustet til å kunne få utbytte av videregående opplæring. Les mer om kravet til forsvarlighet i kapittel 10.

I forsvarlig grunnlag ligger det krav til at den som gjør vurderingen, har tilstrekkelig kunnskap om den voksnes kompetanse, til å vurdere om den voksne har den nødvendige kompetansen sett opp mot læreplanen for faget, både når det gjelder bredden i kompetansen og det faglige nivået.

Gjennom å sette seg inn i dokumentasjonen fra kartleggingsfasen kan fagpersonen få et overblikk over hvilken kompetanse den voksne har innenfor de ulike fagene.

Vurderings- og verdsettingsfasen bør alltid starte med en samtale hvor fagpersonen og den voksne går gjennom den voksnes dokumentasjon. I samtalen er hensikten at fagpersonen danner seg et inntrykk av den voksnes kompetanse og tar stilling til hvilke andre metoder enn samtalen det er behov for. For å skaffe tilstrekkelig kunnskap om bredden i kompetansen til den voksne opp mot læreplanen, er det ofte nødvendig med flere metoder. Fagpersonen avklarer og legger til rette for relevante metoder for realkompetansevurdering som vil være aktuelle for den voksne.

14.3.5.1 Læreplanforståelse er en forutsetning for å vurdere kompetansen til den voksne

For å kunne vurdere samlet kompetanse er det viktig å forstå sammenhengene i læreplanene for FOV. Delen «Om faget» gir føringer for å tolke kompetansemålene, sammenhengene mellom kompetansemålene og hva samlet kompetanse i faget er. Kjerneelementene beskriver det viktigste deltakeren skal lære i faget. De avgrenser og gir innhold og retning til kompetansemålene. Alle kompetansemålene springer ut fra ett eller flere kjerneelementer. Kjerneelementene er derfor med på å gjøre det tydelig hva som er den samlede kompetansen i faget.

Læreplaner i LK20 er utformet med et lokalt handlingsrom til å velge innhold og metoder. Noen kompetansemål handler om å anvende kunnskaper og ferdigheter, mens andre handler om å utvikle innsikt i begreper, prinsipper og metoder. Siden læreplanen for et fag omfatter ulike kompetansemål, skal fagpersonen legge til rette for at den voksne får anledning til å vise kompetansen sin på varierte måter, gjennom bruk av ulike metoder. I læreplanene inkluderer dette, i tråd med kompetansebegrepet i læreplanverket, å vise forståelse, refleksjon og evnen til kritisk tenking.

14.3.5.2 Prinsipper for vurdering og valg av metoder

For å skaffe et tilstrekkelig vurderingsgrunnlag er det ofte nødvendig med flere metoder. Realkompetansevurdering er ikke en dokumentasjonsordning, men den skriftlige dokumentasjonen er et viktig utgangspunkt for realkompetansevurderingen. Attester, kursbevis og andre dokumenter inngår som en del av realkompetansevurderingen. Fagpersonen bør gjennom vurderingssamtalene for eksempel avdekke om den voksne kan vise faglig innsikt og forståelse, og om deler av den samlede kompetansen i læreplanen allerede her kan kvitteres ut.

Metodene som brukes for å få tilstrekkelig kunnskap om den voksnes kompetanse, må være egnet til å vurdere den voksnes kompetanse mot den samlede kompetansen slik den er formulert i læreplanen i faget. Et grunnleggende prinsipp for vurdering er at metodene som brukes, gir informasjon om det en har til hensikt å vurdere, jf. læreplanen. Dette stiller krav til de metodene som velges for å forstå hvilken kompetanse den voksne har. I denne forbindelse er det viktig å huske at en realkompetansevurdering har som hensikt å avdekke, vurdere og verdsette hva den voksne kan. Hensikten med en realkompetansevurdering er ikke å finne mangler i den voksnes kompetanse. Det betyr at metodene bør være egnet til å få fram både åpen og taus kompetanse.

Når det skal avgjøres hvilke metoder som er egnet til å avdekke hva den voksne kan, er det viktig å ta utgangspunkt i den samlede kompetansen uttrykt i læreplanen i faget, fagets egenart og behovet til den enkelte voksne. Hensikten med realkompetansevurdering er at den voksne skal få dokumentert sin kompetanse, uten å gå veien om tradisjonelle prøveordninger. Metodene som anvendes, må ikke stride mot dette prinsippet. Dette betyr at en realkompetansevurdering ikke skal ha form av en «mini-eksamen».

For at realkompetansevurderingen skal gjøres på et forsvarlig grunnlag, bør metodene også være egnet til å avdekke, vurdere og verdsette udokumentert og taus kompetanse. Den voksne bør få mulighet til å ta i bruk alle sine språklige ressurser, for å få vist sin kompetanse. Mange voksne har, gjennom for eksempel arbeidserfaring, tilegnet seg mye taus kompetanse. For mange vil dette være kompetanse de ikke er bevisste på, eller som det er vanskelig å uttrykke. En metode for å avdekke taus kompetanse kan være gjennom praktisk handling, for eksempel ved å gjennomføre en praktisk oppgave og så be den voksne om å forklare hva hen gjør. Taus kompetanse kan være vanskelig å synliggjøre, spesielt uten fysisk oppmøte. Etter omstendighetene kan det i unntakstilfeller være forsvarlig med et digitalt møte, se kapittel 10.6.

Eksempler på metoder som kan være aktuelle:

• Dialogbasert intervju/vurdering
  • En samtale hvor kompetansen til den voksne vurderes opp mot et utvalg kompetansemål i læreplanen
  • Samtalen kan kombineres med en skriftlig oppgave, bruk av digitale verktøy, osv.
  • En caseoppgave som den voksne skal løse
• Vurdering av skriftlig dokumentasjon
• Oppgaver av praktisk art
• Vurdering av kompetansen den voksne viser muntlig, for eksempel gjennom å forklare eller presentere noe muntlig
• Egenvurdering
• Hjemmeoppgave med påfølgende refleksjons- og vurderingssamtale 

14.3.5.3 Tolkningsfellesskap

Åpne kompetansemål gir stort handlingsrom, både når det gjelder innhold og metoder. Det innebærer at innholdet i den voksnes kompetanse kan variere innenfor rammene av læreplanen og kravene i forskriften. Fagpersoner, som foretar realkompetansevurdering, vil kunne lese en læreplan i et fag ulikt og ha ulike tolkninger av hva de skal legge til grunn for vurderingen. Derfor kommer vi ikke utenom at realkompetansevurdering handler om faglig skjønn. Det er viktig at det faglige skjønnet bygger på god forståelse av læreplanen og opplæringsforskriften, og utvikles i et tolkningsfellesskap med andre som realkompetansevurderer. 

Det bør være et mål at realkompetansevurdering av en voksens kompetanse gir et tilnærmet likt resultat uavhengig av hvor den foregår, og hvem som gjennomfører den. Et tolkningsfellesskap kan bidra til at realkompetansevurdering som ordning har tillit.

Å utvikle et tolkningsfellesskap kan handle om å arbeide for en relativ lik forståelse av

• innholdet i læreplanen, for eksempel hva kompetanse i faget innebærer/betyr
• hva som er tilstrekkelig kunnskap om den voksnes kompetanse
• hva som kjennetegner kompetansen på godkjent nivå

En realkompetansevurdering som kun er basert på en godkjenning av den skriftlige dokumentasjonen fra kartleggingen, er ikke gjennomført på et forsvarlig grunnlag.

Fagpersonen må snakke med den voksne og anvende andre metoder for å avdekke, vurdere og verdsette hva den voksne faktisk kan. En realkompetansevurdering som kun er basert på skriftlig dokumentasjon, innebærer ofte at den voksne ikke får vist alt hen kan, og at realkompetansevurderingen ikke er gjennomført i samsvar med opplæringsforskriften § 15-5.

Dokumentasjonsfasen skjer på grunnlag av de tre foregående fasene, der resultatet fra disse fasene danner grunnlag for dokumentasjon.

Kommunen skal dokumentere resultatet av vurderingen og innholdet i vurderingen i et enkeltvedtak. Hvis den voksne får godkjent realkompetanse i ett eller flere fag eller moduler, skal kommunen også utarbeide et kompetansebevis dersom den voksne ønsker det. Her skal det går fram hva den voksne har fått godkjent.

Vi anbefaler at fagpersonen har

• god forvaltningskompetanse
• god kunnskap hvordan man skriver et enkeltvedtak i tråd med reglene i forvaltningsloven og opplæringsloven
• god kunnskap om føring av kompetansebevis

Kommunen skal fatte enkeltvedtak om realkompetansevurdering. Kommunen må følge reglene for saksbehandling i både forvaltningsloven og opplæringsloven.

Saksbehandlingsreglene skal sikre at den voksne får

• god informasjon om prosessen
• mulighet til å se hva avgjørelsen er basert på
• mulighet til å klage på gjennomføringen av realkompetansevurderingen

Dette betyr at saken skal være så godt opplyst som mulig før kommunen fatter enkeltvedtak. Dette står i forvaltningsloven § 17.

14.4.4.1 Godkjent et helt fag eller en hel modul

Voksne som får godkjent fag og moduler gjennom en realkompetansevurdering, har rett til å få ført dette på kompetansebeviset og vitnemålet. FOV følger dette av opplæringsforskriften §§ 15-26 og 15-27. Ved utstedelse av vitnemål er det en forutsetning at de øvrige vilkårene for å få utstedt vitnemål er oppfylt, se opplæringsforskriften § 15-26.

14.4.4.2 Godkjent deler av en modul 

Dersom kompetansen til den voksne ikke er likeverdig med kompetansen som følger av læreplanen for modulen, kan den voksne få godkjent deler av modulen. Voksne som får godkjent deler av en modul vil kunne få opplæring i resten av modulen før en modulvurdering i FOV. Se opplæringsforskriften §§ 15-12 og 15-9, og nærmere omtale i kapittel 13.3 og 13.4.

14.4.4.3 Vurderingsuttrykk 

Godkjent realkompetanse i hele eller deler av en modul skal føres på vitnemålet og/eller kompetansebeviset.

Det er kun standpunktkarakterer i modul 4, eksamenskarakter og eventuelt godkjent realkompetansevurdering i modul 4 som skal påføres vitnemålet. Modulvurderinger gis som sluttvurderinger på nivåene under modul 4. Realkompetansevurdering av modulene under modul 4, skal ikke påføres vitnemålet, men kan føres på kompetansebevis.

Dersom deler av en modul er godkjent gjennom realkompetansevurdering, skal det settes inn en merknad om dette i kompetansebeviset, i tillegg til at det skal stå i et vedlegg til kompetansebeviset som redegjør for kompetansemålene som er godkjent.

14.4.4.4 Kommunen skal skrive ut dokumentasjon 

Det er kommunen der deltakeren fullfører opplæringen som skal skrive ut vitnemål og kompetansebevis. Kommunen er også ansvarlig for å skrive ut kompetansebevis. Dette står i opplæringsforskriften § 15-28.

Kommunen skal fatte enkeltvedtak om realkompetansevurdering. Her finner dere forslag til mal for enkeltvedtak i FOV.

Den som har rett til opplæring for voksne, har rett til å få realkompetansen sin vurdert og dokumentert. Dette står i opplæringsloven § 18-8.

Realkompetansevurderingen kan skje med utgangspunkt i at den voksne

• tar kontrakt med fylkeskommunen for å få dokumentasjon på godkjent kompetanse, som skal føres på et kompetansebevis
• søker fylkeskommunen om inntak til VOV, der godkjent realkompetanse kan gi den voksne et avkortet og tilpasset opplæringstilbud for å oppnå studie- eller yrkeskompetanse

Ved søknad om inntak har de med rett til VOV, rett til å komme inn på et opplæringstilbud som fører frem til én av tre sluttkompetanser som den voksne har søkt på. Dette står i opplæringsloven § 18-3 andre ledd. Retten til én av tre sluttkompetanser gjelder kun innenfor det fylkeskommunen tilbyr, og gjelder både studie- og yrkeskompetanse. Den voksne kan ikke kreve realkompetansevurdering opp mot alle de tre sluttkompetansene. Retten til realkompetansevurdering må sees i sammenheng med retten til og behovet for opplæring fram mot én sluttkompetanse. Les mer om søknad om én av tre sluttkompetanser i kapittel 16.1.5.

Opplæringen for voksne skal bygge på den kompetansen deltakerne allerede har, og skal legges opp slik at deltakeren så raskt som mulig kan oppnå relevant kompetanse for arbeid eller videre utdanning. Dette står i opplæringsloven § 18-1.

Realkompetansevurderingen starter som regel med å finne ut hva den voksne kan fra før og hvilken sluttkompetanse den voksne ønsker. Med utgangspunkt i dette blir det avgjort hvilke læreplaner realkompetansen skal vurderes opp mot. Realkompetansevurderingen gjennomføres som hovedregel med utgangspunkt i læreplanene på vg3, og dernest på vg2 og hvis aktuelt også på vg1. Dette er et «top-down-prinsipp».

Gjennom realkompetansevurderingen skal det avklares hvilke fag eller moduler søkeren har behov for mer opplæring i, for å oppfylle kravene til fag-/svennebrev og/eller vitnemål. Se opplæringsforskriften §§ 9-46 og 9-48. Realkompetansen skal vurderes ut fra kompetansemålene i gjeldende læreplan for fag eller moduler. Dette står i opplæringsforskriften § 15-5. På bakgrunn av realkompetansevurderingen kan fylkeskommunen gi den voksne et opplæringstilbud som er avkortet og tilpasset den voksne.

Alle fag på vg1, vg2 og vg3 og moduler på vg3 kan realkompetansevurderes. Gjennom realkompetansevurderingen kan hele eller deler av faget eller modulen godkjennes, se mer om dette i kapittel 8.

Vi gjør oppmerksom på at realkompetansevurdering kan brukes som sluttvurdering i fag, med unntak av vg3 i yrkesfaglige utdanningsprogram. Der kan realkompetansevurderingen bare brukes for å avklare hva slags opplæring den voksne trenger. Dette står i opplæringsforskriften § 15-13. Se mer om dette i kapittel 15.6.1.

For elever er det fem studieforberedende utdanningsprogram som alle gir studiekompetanse. Med studiekompetanse menes de som har, eller oppfyller vilkårene for å få, et vitnemål som gir generell studiekompetanse. Vilkårene for å få vitnemål går frem av opplæringsforskriften §§ 9-46 og 9-47. Hvilke fag og eksamener som må være bestått går frem av læreplanverket, se fag- og timefordeling og tilbudsstruktur.

De som tas inn til et studieforberedende utdanningsprogram, tilpasset for voksne, har rett på slik opplæring frem til oppnådd studiekompetanse. Dette står i opplæringsloven § 18-3 med merknad. Dette innebærer at voksne som tas inn til et studieforberedende utdanningsprogram, har rett på opplæring frem mot vitnemål som gir generell studiekompetanse.

Vitnemål med generell studiekompetanse er bare ett av flere godkjente grunnlag for opptak til universitet og høyskoler. Se forskrift om opptak til høyere utdanning § 2-1. For søkere som ønsker generell studiekompetanse bør fylkeskommunen også ta hensyn til opplæringsbehovet i lys av opptakskravene til høyere utdanning. Dette vil også være i tråd med formålet i opplæringsloven § 18-1.

Når det gjelder søkere til VOV som får et fag godkjent gjennom en realkompetansevurdering, vil faget bli «godkjent» på vitnemålet uten tallkarakter. Ved søknad om høyere utdanning med et vitnemål der enkelte fag er godkjent gjennom realkompetansevurdering, beregnes poengsummen på grunnlag av de karakterene i de øvrige fagene. Fag som er godkjent gjennom realkompetansevurdering inngår ikke i poengberegningen. Dersom søkeren eksempelvis får godkjent alle studiekompetansefagene gjennom en realkompetansevurdering, vil hen få et vitnemål med generell studiekompetanse uten tallkarakterer, og vil i praksis ikke kunne konkurrere om studieplass basert på karakterer. Hen vil bare kunne komme inn på et studieprogram der det er ledige plasser. Det er derfor viktig at fylkeskommunen sørger for god veiledning, slik at søkeren er klar over disse konsekvensene.

I opptak til høyere utdanning skilles det mellom å ha fag som er realkompetansevurdert og søke med realkompetanse. Det er viktig å ikke blande disse, da søknad om opptak til høyere utdanning med realkompetanse, ikke gjelder for de som allerede har generell studiekompetanse. For mer informasjon om å søke opptak til høyere utdanning med realkompetanse, se på samordna opptak sine nettsider om realkompetanse.

For elever som fra skoleåret de fyller 19 år velger VOV i tråd med opplæringsloven § 5-1, er det viktig å være oppmerksom på at disse ikke vil kunne oppfylle 23/5-regelen i forskrift om opptak til høyere utdanning § 2-1. Det må i samtale med den voksne avklares hvilket opptaksgrunnlag som er relevant å få opplæring mot, som for eksempel et vitnemål med generell studiekompetanse. Les mer om valgretten i kapittel 4.3.

For elever er det ti yrkesfaglige utdanningsprogram på vg1 som leder til rundt 200 unike yrkeskompetanser på vg3. Det er stor variasjon i hvor bredt opplæringsløpet deler seg, fra for eksempel vg2 aktivitør som leder til kun ett vg3-tilbud, til for eksempel vg2 industriteknologi som leder til 25 ulike vg3-tilbud. For både elever og voksne er det læreplanen for faget på vg3, som beskriver sluttkompetansen.

I læreplaner på vg3 i yrkesfaglige utdanningsprogram, der opplæringen skal foregå i bedrift (lærefag), er kompetansemålene ikke oppdelt. I læreplaner på vg3 i yrkesfaglige utdanningsprogram, der opplæringen skal foregå i skole (yrkeskompetansefag), er kompetansemålene oppdelt i programfag.

På vg2 og vg1 er utdanningsprogrammet strukturert i programområder der hvert programområde har en egen læreplan for de felles programfagene, i tillegg til egne læreplaner for fellesfagene. Alle programfagene og fellesfagene på vg2 og vg1 kan godkjennes hver for seg gjennom en realkompetansevurdering.

I læreplaner for modulstrukturert opplæring er kompetansemålene oppdelt i moduler. I modulene er det integrert kompetansemål fra vg1 og vg2 dersom det er en nødvendig del av sluttkompetansen eller for å kunne tilegne seg sluttkompetansen. Dette betyr at modulstrukturerte læreplaner ikke bygger på et vg2 eller vg1, siden relevant kompetanse er innebygd i den modulstrukturerte læreplanen. Modulene i læreplanene er på samme nivå og bygger ikke på hverandre. Dette betyr at «top-down»-prinsippet ikke gjelder ved realkompetansevurdering for lærefag som har modulstrukturerte læreplaner.

Alle modulene kan godkjennes hver for seg gjennom en realkompetansevurdering, men lærefaget kan allikevel ikke sluttvurderes gjennom realkompetansevurdering. Kravene til lærlingen før oppmelding til fag- eller svenneprøven gjelder også for modulene. I delen om vurderingsordning i gjeldende læreplan på vg3 er dette beskrevet. Se nærmere omtale om vurderingsordning i læreplanene i kapittel 16.2.6.3.

Realkompetansevurdering kan brukes som sluttvurdering i fag. Dette står i opplæringsforskriften § 15-13. Dette innebærer at hele faget kan godkjennes gjennom realkompetansevurderingen, og vil være likeverdig med de andre sluttvurderingene som følger av opplæringsforskriften. Deltakere følger ikke opplæring i det faget hen har fått godkjent, og trenger ikke gå opp til eksamen i faget.

På vg3 i yrkesfaglige utdanningsprogram kan ikke realkompetansevurdering brukes som sluttvurdering, se kapittel 15.6.1.

På vg3 i yrkesfaglige utdanningsprogram kan ikke realkompetansevurdering brukes som sluttvurdering. Sluttvurderinger for voksne deltakere kan være standpunktkarakterer, eksamenskarakterer og godkjent realkompetanse, jf. opplæringsforskriften § 15-10. Fylkeskommunen kan og bør i disse tilfellene bruke realkompetansevurderingen for å avklare hvilken opplæring den voksne trenger. Dette står i opplæringsforskriften § 15-13.

Dersom resultatet av realkompetansevurderingen er at den voksne ikke trenger mer opplæring på vg3-nivå, skal dette gå klart frem av enkeltvedtaket. Dette gjelder også for lærefag som følger hovedmodellen (2+2). Lærefaget kan riktignok ikke godkjennes gjennom en realkompetansevurdering, og den voksne må gå opp til avsluttende fag- eller svenneprøve. På kompetansebeviset skal det ikke uttrykkes noe om den voksnes kompetanse i fag på vg3-nivå, kun fag på vg1- og vg2-nivå som er godkjent. Dette har sammenheng med at det ikke kan gis sluttvurdering på vg3-nivå innenfor yrkesfaglige utdanningsprogrammer.

Enkelte lærefag har vg3 opplæring i skole etterfulgt av vg3 opplæring i bedrift (3+2 år). Vg3 maritim elektrikerfaget er et eksempel på et slikt fag. Det finnes også andre varianter som ikke følger hovedmodellen (2+2 år). Se tilbudsstrukturen for oversikt over disse. I slike avviksløp må kravene for oppmelding til fag- eller svenneprøve være oppfylt. Det kan for eksempel være krav om at den voksne består en tverrfaglig skriftlig eksamen i programfagene på vg2 automatisering og tverrfaglig eksamen i programfagene på vg3 automatiseringsfaget før oppmelding til fagprøven. I delen om vurderingsordning i gjeldende læreplan på vg3 er dette beskrevet. Se nærmere omtale om vurderingsordning i læreplanene i kapittel 16.2.6.3.

Tilsvarende vil det være for de rene skoleløpene (yrkeskompetansefagene) som kun har tre års opplæring på skolen. Eksempelvis vil programfaget helse og sjukdom på vg3 helsesekretærfaget ikke kunne godkjennes som en sluttvurdering. Den voksne eller deltakeren må bestå skriftlig eksamen i programfagene, og skal så gå opp til tverrfaglig praktisk eksamen.

Det er ikke anledning til å realkompetansevurdere eksamen som er på vg3-nivå på yrkesfaglige utdanningsprogram. Det vil si at en voksen som eksempelvis ønsker fagbrev som elektriker ikke kan få godkjent kravet om skriftlig eksamen på vg3-nivå gjennom en realkompetansevurdering. Kravet om en slik eksamen på vg3-nivå går frem av læreplanen for det aktuelle faget.

Resultatet av realkompetansevurderingen på vg3-nivå skal gå frem av enkeltvedtaket, men skal ikke føres på kompetansebeviset eller vitnemålet siden godkjent realkompetanse ikke er en sluttvurdering for fag eller eksamener på vg3-nivå i yrkesfaglige utdanningsprogram.

Modulstrukturert videregående opplæring er en opplæringsmodell for voksne som leder frem til fag- eller svennebrev. Sluttkompetansen er den samme som ved opplæring etter ordinære læreplaner. Et modulstrukturert opplæringsløp omfatter alle modulene i læreplanen for lærefaget, i tillegg til modulen om norsk/ norsk for språklige minoriteter og samfunnskunnskap. Samtlige kompetansemål fra den ordinære læreplanen på vg3 er inkludert. I tillegg er enkelte kompetansemål fra vg2 og/eller vg1 i fellesfag og/eller programfag inkludert dersom disse er nødvendige for å tilegne seg sluttkompetansen eller utgjør en sentral del av sluttkompetansen.

Det er ingen fastsatt opplæringstid på modulene, men deltakeren eller lærlingen skal få opplæring fram til kompetansen når et tilfredsstillende eller godt nivå. Dette står i opplæringsforskriften § 15-3. I opplæringen er det ingen bestemt rekkefølge modulene må tas i, og flere moduler kan tas samtidig.

Alle moduler i modulstrukturerte læreplaner kan realkompetansevurderes, inkludert modulen om norsk/ norsk for språklige minoriteter og samfunnskunnskap. Realkompetansevurderingen skal gjennomføres ut fra kompetansemålene i modulene i læreplanen. Dette står i opplæringsforskriften § 15-5. Gjennom realkompetansevurderingen kan hele eller deler av modulen godkjennes. Dette står i opplæringsforskriften § 13-5 andre ledd.

Deltakerne får midtveisvurdering med karakter ved avslutningen av moduler. Dette står i opplæringsforskriften § 15-9 fjerde ledd. Dersom en modul blir godkjent gjennom en realkompetansevurdering skal dette kun dokumenteres på kompetansebeviset, og ikke på vitnemålet, siden midtveisvurdering ikke er sluttvurdering.

I lærefag som har modulstrukturerte læreplaner er det et krav i læreplanen at alle skal ta en sentralt gitt skriftlig eksamen før fag- eller svenneprøven. Ettersom denne eksamen er et krav for alle, kan realkompetansevurdering ikke brukes som sluttvurdering for eksamen. I tillegg må den voksne gå opp til avsluttende fag- eller svenneprøve.

Samlet realkompetanse omfatter også den voksnes formelle kompetanse, det vil si fullført og eventuell avbrutt opplæring fra Norge eller utlandet. Ved formell kompetanse gjennom standpunktkarakter eller eksamen er det ikke behov for å realkompetansevurdere, da dette er sluttvurderinger den voksne allerede har fått.

Dersom den voksne har avbrutt videregående opplæring tidligere, vil det være aktuelt å realkompetansevurdere den voksne i de fagene hen har hatt noe opplæring i. I studieforberedende utdanningsprogram er det noen fag som går over flere trinn og det kun fastsettes standpunktvurdering etter siste trinn. Dersom den voksne kan dokumentere oppnådd bestått halvårsvurdering på slutten av et trinn uten standpunktvurdering, er dette tilstrekkelig for å godkjenne faget på det aktuelle trinnet.

Det går et skille mellom hva som er en del av en persons realkompetanse, og hva som er relevant i en realkompetansevurdering. Vi har andre ordninger i regelverket for å godkjenne tidligere videregående opplæring. For mer informasjon om andre ordninger, se kapittel 15.12.

Fag- og svenneprøvene er de samme uavhengig av om opplæringen har fulgt modulstrukturerte læreplaner eller ikke. Prøven tar utgangspunkt i den ordinære læreplanen for vg3 i faget.

Før en voksen kan melde seg til fag- eller svenneprøven, må realkompetansevurderingen være godkjent (tilfredsstillende eller god kompetanse) på vg3-nivå. I tillegg må alle krav i delen om vurderingsordninger vært oppfylt, før hen kan melde seg til fag- eller svenneprøven.

Hvis den voksne har opplæringsbehov på vg2 må i tillegg disse fagene være bestått, før hen går videre med opplæring på vg3. Dersom den voksne har fått opplæring på vg2 må nødvendige eksamener på vg2 være gjennomført og bestått. Se informasjon om krav til sluttvurdering i aktuell læreplan.

Hvis den voksne har et opplæringsbehov på vg1 må disse fagene være bestått, før hen går videre med opplæring på vg2. Dersom den voksne har fått opplæring på vg1 må nødvendige eksamener på vg1 være gjennomført og bestått. Se informasjon om krav til sluttvurdering i aktuell læreplan.

Før oppmelding til fag- eller svenneprøven i lærefag med modulstrukturerte læreplaner, må realkompetansevurderingen være godkjent (tilfredsstillende eller god kompetanse). Alle moduler, inkludert modulen om norsk/ norsk for språklige minoriteter må være godkjent. I tillegg må deltakeren bestå sentralt gitt eksamen. Eksamenen er laget ut fra den ordinære læreplanen for vg3 i faget. Eksamenen blir utarbeidet sentralt og sensurert lokalt. Se delen om sluttvurdering i læreplanen for hvilke krav som gjelder.

Les mer om modulstrukturerte læreplaner for voksne.

Dersom realkompetansevurderingen viser at den voksne ikke har et opplæringsbehov, er det ikke anledning til å melde den voksne rett opp til fag- eller svenneprøven. Dette gjelder uavhengig av om realkompetansevurderingen er gjort etter ordinære eller modulstrukturerte læreplaner. Det er praksiskandidatordningen som vil være den riktige ordningen for formalisering av kompetansen.

Fylkeskommunen har likevel en plikt til å sørge for at søkere med betydelig realkompetanse knyttet til en viss yrkeskompetanse får mulighet til å formalisere denne kompetansen gjennom fag- eller svennebrev. Dette står i opplæringsloven § 18-3 andre ledd. Vi understreker at det ikke er en individuell rettighet for den enkelte å få formalisert en bestemt yrkeskompetanse. For voksne som etter en realkompetansevurdering ikke har et opplæringsbehov, kan fylkeskommunen oppfylle sin plikt ved eksempelvis å tilby den voksne å dekke avgiftene for obligatorisk eksamen der dette er et krav og fag- eller svenneprøven som praksiskandidat. Det er den voksne selv som velger om hen vil takke ja til et slikt tilbud, eller om hen heller vil få inntak til et opplæringstilbud som fører frem til en av tre sluttkompetanser. Dette står i opplæringsforskriften § 13-2.

Vi understreker at dersom den voksne benytter seg av et slikt tilbud om formalisering av kompetansen vil hen følge reglene som gjelder for praksiskandidater, som blant annet innebærer krav til praksis i opplæringsloven § 23-2. Den voksne blir da ikke tatt inn til videregående opplæring for voksne, og vil derfor ikke ha rett til mer opplæring ved eventuell stryk på fagprøven, jf. opplæringsforskriften § 14-2. Den voksne vil også være bundet av karenstiden på seks måneder om de stryker på fagprøven, jf. opplæringsforskriften § 9-66 fjerde ledd.

Noen voksne kan ha kompetanse innenfor enkelte fag eller moduler fra videregående opplæring, men trenger samtidig opplæring i enkelte fag fra FOV for at denne skal være fullført. Dette kan eksempelvis være aktuelt der den voksne har realkompetanse innenfor et yrkesfag, men mangler en del opplæring på nivået under videregående opplæring. Det kan også være aktuelt dersom den voksne bare mangler opplæring i noen fag FOV og ellers har forutsetninger til å følge opplæringen på videregående nivå. Felles for disse tilfellene er at den voksne ikke har rett på VOV etter opplæringsloven § 18-3.

Fylkeskommunen kan i slike tilfeller tilby opplæring på videregående nivå til voksne som ikke oppfyller kravet om fullført grunnskoleopplæring eller tilsvarende opplæring. Dette står i opplæringsloven § 18-5 andre ledd. Det er fylkeskommunen selv som avgjør om de vil tilby slike kombinasjonsløp. Dette innebærer at voksne kan få opplæring i fag i FOV og i VOV, samtidig. Dette vil kunne gi kortere og mer effektive opplæringsløp. Kombinerte opplæringstilbud må gis i samarbeid med kommunen, som har ansvaret for FOV.

Fylkeskommunene kan ikke utferdige dokumentasjon på studie- eller yrkeskompetanse før også FOV er fullført.

Det er også andre ordninger som kan være aktuelle for voksne som ønsker å dokumentere sin kompetanse. Disse må ses i sammenheng med realkompetansevurdering, og den voksne bør informeres om sine rettigheter og veiledes slik at hen velger den ordningen som er best egnet.

De som har rett til opplæring for voksne, har rett til å få realkompetansen sin vurdert og dokumentert. Dette står i opplæringsloven § 18-8. Det overordnede rettslige kravet for gjennomføringen av realkompetansevurderingen er at denne skal være forsvarlig. Dette står i opplæringsforskriften § 15-5. Omfanget av realkompetansevurderingen vil kunne variere mye. Oppdelingen av realkompetansevurderingen i fire faser skal bidra til å ivareta at realkompetansevurderingen sikrer forsvarlig behandling og riktig resultat.

Samtidig er det også et krav i opplæringsforskriften § 15-5 at realkompetansevurderingen skal gjennomføres så snart som mulig. Dette må sees i sammenheng med formålet med opplæringen for voksne om at det blant annet skal legges opp til at deltakere så raskt som mulig skal oppnå relevant kompetanse for arbeid eller videre utdanning. Dette står i opplæringsloven § 18-1.

Spørsmålet blir da om fylkeskommunen i alle tilfeller må gjennomføre alle fire fasene i en realkompetansevurdering. Det finnes ikke et generelt svar på dette, ettersom realkompetansevurderingen må gjøres konkret. Men vektleggingen av de ulike fasene vil nødvendigvis variere, basert på hva som kommer frem av kompetanse etter kartleggingen.

Eksempel:
En 21-åring har tidligere oppnådd generell studiekompetanse. Hen ønsker nå å ta fagbrev som heismontør, og søker fylkeskommunen om inntak. Fylkeskommunen avklarer (fase 1) at søkeren har rett på yrkesfaglig rekvalifisering, og dermed også rett på realkompetansevurdering. Etter kartleggingen (fase 2) kommer det frem at søkeren kun har formell kompetanse. Fylkeskommunen kan da gå direkte på å skrive enkeltvedtaket.

Selv om fylkeskommunen i eksempelet «hopper over» fase 3, har de vurdert den voksnes realkompetanse. Fylkeskommunen har gjennomført en realkompetansevurdering, men med ulik vektlegging av de fire fasene. Etter omstendighetene vil altså en slik ulik vektlegging av fasene, kunne oppfylle kravet om at realkompetansevurderingen skal gjennomføres på et forsvarlig grunnlag.

Fasene omhandler realkompetansevurdering for de med rett til VOV. De gjelder også så langt de passer for realkompetansevurdering av voksne uten rett til videregående opplæring.

Fasen starter når den voksne tar kontakt med fylkeskommunen. Den voksne kan ta kontakt fordi hen ønsker videregående opplæring og/eller ønsker å bli realkompetansevurdert for å få dokumentert sin kompetanse i et fag eller en modul. Fylkeskommunen oppretter en sak. Resultatet av denne fasen er avgjørende for de påfølgende fasene.

I tillegg er det viktig at fagpersonen får en første kjennskap til hvilken kompetanse den voksne har. Dette kan gjøres ved blant annet å kartlegge arbeidserfaring, annen aktuell erfaring og eventuell tidligere opplæring.

Vi anbefaler at fagpersonen har

• kunnskap om den voksnes muligheter og rettigheter etter opplæringsloven og opplæringsforskriften
• oversikt over tilbudsstrukturen i videregående opplæring
• kunnskap om utdanningssystemet og ulike veier for å oppnå sluttkompetanse
• kunnskap om aktuelle læreplaner
• forstår sammenhenger mellom de de ulike delene av en læreplan – se kapittel 16.2.6 og Støtte til arbeid med læreplanverket
• kunnskap om arbeidsmarkedet
• kunnskap om realkompetansevurdering
• veiledningskompetanse – se Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning som gir oversikt over hvilken kompetanse de som jobber med karriereveiledning bør ha
• kunnskap om praksisfeltet og arbeidsmarkedet
• god kommunikasjonsevne
• kunnskap om voksnes læring

Veiledningen kan for eksempel gis av en

• veileder på et karrieresenter, hvis fylkeskommunen har opprettet dette
• utdannings- og yrkesrådgiver ved en videregående skole som har god kunnskap om VOV

Fylkeskommunen skal sørge for at deltakere får rådgivning om utdannings- og yrkesvalg. Dette står i opplæringsloven § 19-12. Deltakerne har ikke en individuell rett til rådgivning, og fylkeskommunen vurderer selv hvordan de vil oppfylle plikten. Selv om voksne ikke har en slik individuell rett, vil det være vanskelig å gjennomføre en realkompetansevurdering uten at den voksne har fått noe rådgivning.

Fylkeskommunen har dessuten en alminnelig veiledningsplikt etter forvaltningsloven § 11. Når en voksen henvender seg til fylkeskommunen, har den enkelte saksbehandler en plikt til å vurdere hvilken veiledning den voksne trenger for å kunne ivareta sine interesser. Fagpersonen bør gi veiledning og informasjon om rettigheter den voksne har og avklare den voksnes rett. I tillegg bør veiledningen ha det omfanget som er nødvendig for å avklare sluttkompetansen den voksne skal realkompetansevurderes opp imot.

Fagpersonen bør gi informasjon om retten til VOV i opplæringsloven kapittel 18, og avklare tidlig om den voksne har rett til slik opplæring. Se mer om hvem som har rett til VOV i kapittel 4. I tillegg bør fagpersonen også gi informasjon om at voksne, i likhet med elever, har rett til videregående opplæring fram til oppnådd yrkes- eller studiekompetanse.

Fagpersonen bør gi de som har rett til VOV informasjon om hvilke utdanningsprogrammer som finnes og hva disse kan lede frem til. Det er også viktig å informere om hvilke sluttkompetanser fylkeskommunen tilbyr voksne, og at man har rett til et opplæringstilbud som fører frem til én av tre sluttkompetanser man har søkt på. Fagpersonen bør også informere om at voksne har rett til et opplæringsløp som er tilpasset behovet til den enkelte. Dette innebærer blant annet at opplæringstilbudet skal være tilpasset resultatet av realkompetansevurderingen.

Vi minner om at fylkeskommunen også kan tilby videregående opplæring, og dermed også realkompetansevurdering, til voksne uten rett.

Les mer om hvem som har rett til VOV, og om voksne uten rett, i kapittel 4.

I fase 1 har fagpersonen informert om den voksnes rettigheter og avklart valg av sluttkompetanse for den voksne. Den andre fasen er kartleggingsfasen.

Fylkeskommunen skal sørge for at det blir kartlagt hvilken kompetanse den voksne har. Her må fylkeskommunen, i samarbeid med den voksne, sørge for å innhente all relevant dokumentasjon knyttet til den voksnes kompetanse. Utgangspunktet for kartleggingen er sluttkompetansen, som i de fleste tilfeller er avklart i fase 1.

Fylkeskommunen må avklare hvilke fag eller moduler som inngår i den sluttkompetansen den voksne ønsker, og betydningen av dette. Fylkeskommunen avgjør hvilke metoder som skal benyttes for å kartlegge den voksnes kompetanse.

Kartleggingen skal avklare

• hvilken kompetanse den voksne har: formell, ikke-formell og uformell kompetanse
• hvilke metoder som kan være egnet til å kartlegge den voksnes kompetanse
• hvilke læreplaner den voksne skal realkompetansevurderes mot, og gjennom arbeid med læreplanene avgjøre hva den voksne har av kompetanse

Vi anbefaler at fagpersonen har

• kunnskap om VOV og voksnes rettigheter etter opplæringsloven
• kunnskap i aktuelle læreplaner
• kunnskap om læreplaner og forstår sammenhenger mellom de de ulike delene av en læreplan – se kapittel 16.2.6 og Støtte til arbeid med læreplanverket
• kunnskap om realkompetansevurdering
• kunnskap om praksisfeltet

I enkelte tilfeller er praktisk arbeid særskilt styrt av bestemmelser utenfor opplæringsloven, for eksempel arbeidsmiljøloven med forskrifter. Dette kan medføre særlige krav også til fagpersoner. Se nærmere omtale om dette i realkompetansevurdering på vg3-nivå i lærefag i yrkesfaglige utdanningsprogram i kapittel 16.3.2.

En viktig del av realkompetansevurderingen er å se på hvilke krav som gjelder for den aktuelle sluttkompetansen i læreplanverket. Før kartleggingen er det derfor nødvendig å avklare følgende:

• Hvilke fag og eksamener er det krav til sluttvurdering i for å få vitnemål og/eller fag- eller svennebrev innenfor det aktuelle programområdet?
• Hvilken kompetanse kreves etter læreplanen for det enkelte fellesfaget eller programfaget eller modulen for å få faget godkjent gjennom en realkompetansevurdering? 

Vitnemål i VOV blir gitt som dokumentasjon for bestått opplæringsløp som gir studie- eller yrkeskompetanse. For å få vitnemål gjelder de samme kravene som i opplæringsforskriften § 9-46 andre ledd, med unntak av opplæring i kroppsøving. Dette står i opplæringsforskriften § 15-29 andre ledd. Foruten kroppsøvingsfaget innebærer dette at alle fag og eksamener som er fastsatt i læreplanverket, skal være bestått, med mindre vilkårene som går frem av § 15-29 andre ledd bokstav a til d er oppfylt. Reglene om antall eksamener i opplæringsforskriften §§ 9-30 og 9-31 gjelder også for voksne deltakere i VOV. Dette står i opplæringsforskriften § 15-21.

Dersom et fag er godkjent gjennom realkompetansevurdering er det ikke krav om å gjennomføre eksamen i det samme faget. Voksne deltakere følger ikke opplæring i faget på det trinnet hen har fått faget godkjent, og trenger ikke gå opp til eksamen i dette faget. Dette gjelder med unntak av eksamen på vg3 i yrkesfaglige utdanningsprogram. Dette står i opplæringsforskriften § 15-13. På vg3 i yrkesfaglige utdanningsprogram gjelder kravene som er fastsatt i delen om vurderingsordning i den aktuelle læreplanen.

For å få fag- eller svennebrev må alle relevante fag og eksamener være bestått. Dette står i opplæringsforskriften § 9-48. Det er noen unntak fra dette i opplæringsforskriften § 9-48 andre ledd bokstav a til d og i § 9-49. I læreplanens del om vurderingsordning står det hvilke krav som stilles før oppmelding til fag- eller svennebrev. Merk at det ikke er krav om godkjent vitnemål for å oppnå fag- eller svennebrev.

Reglene om antall eksamener på yrkesfaglige utdanningsprogram i opplæringsforskriften § 9-31 gjelder ikke for voksne deltakere som følger modulstrukturerte læreplaner. Dette står i opplæringsforskriften § 15-21 tredje ledd.

Etter at det er avklart hvilke fag den voksne må ha sluttvurdering i, og eventuelle eksamener som må være bestått for å oppfylle krav til vitnemål og/eller grunnlag for opptak til høyere utdanning, må sammenhengen mellom ulike fag på vg3, vg2 og vg1 avklares ut fra et «top-down»-prinsipp. For krav til godkjent vitnemål henvises det til fag- og timefordelingen. Merk at timetallskravet ikke gjelder for voksne, men krav til fagsammensetning gjelder.

I fellesfag og felles programfag skal det ofte fastsettes en standpunktkarakter på høyeste trinn, for eksempel i faget norsk. I slike fag er karakterer ved avslutningen av trinn på lavere nivå ikke en sluttvurdering, men en halvårsvurdering med karakter. Dette står i opplæringsforskriften § 9-13. Det må gjøres en vurdering av om innhold på lavere trinn også er relevant for å oppnå generell studiekompetanse. For eksempel kan det være relevant å trekke inn kompetanse fra vg2 i tillegg til vg3 for å vurdere norskfaget som godkjent.

I valgfrie programfag er det som hovedregel standpunktkarakterer på hvert av de ulike trinnene. Eksempelvis er det standpunktkarakter i både programfaget kjemi 1 og programfaget kjemi 2. For å få godkjent kjemi 1 og kjemi 2 må den voksnes samlede kompetanse være likeverdig med den kompetansen som oppnås gjennom videregående opplæring i begge disse fagene. Før realkompetansevurderingen gjennomføres, bør fagpersonen vurdere om kompetansemålene i fag som bygger på hverandre, for eksempel kjemi 1 og 2, og ta stilling til om målene bygger på hverandre, eller om det er avsluttende emner. Dette har betydning for godkjenningen av faget, særlig på lavere nivå.

Læreplanene beskriver kompetansen som deltakerne skal tilegne seg i fagene. Kompetanse handler om å tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter i kombinasjon. Kompetanse innebærer også forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning. Se mer om kompetansebegrepet i Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen punkt 2.2. Overordnet del i læreplanverket gjelder også for VOV. 

Den voksne skal kunne bruke kompetansen sin også utenfor opplæringen, til å mestre eget liv og til deltakelse i samfunnet og i arbeidslivet. I VOV skal kompetansen også gjøre dem forberedt på høyere utdanning eller gi robust tilknytning til arbeidslivet gjennom en fagutdannelse.

I VOV er det ingen tidsbegrensning på opplæringen og ingen standardisert varighet på modulene eller fagene. Opplæringen skal tilpasses deltakernes kompetanse, behov, mål og livssituasjon.

Det er fastsatt i opplæringsforskriften § 15-5 at realkompetansevurderingen skal gjøres basert på kompetansemålene i læreplanen i fagene eller modulene. Det skal gjøres en helhetlig vurdering om den voksnes kompetanse er likeverdig med kompetansen som beskrives i kompetansemålene i læreplanen i faget eller modulen. Kompetansemålene skal forstås i lys av teksten om faget. Kompetansemålene skal ikke kvitteres ut ett for ett, med mindre kun deler av fag kan godkjennes gjennom realkompetansevurderingen. 

Læreplaner for fag består av tre deler 

• Om faget
• Kompetansemål og vurdering
• Vurderingsordning 

Det er viktig å se de ulike delene av læreplanene i sammenheng. Under følger en forklaring av de ulike delene av læreplanen og hvordan disse henger sammen.

Den voksnes realkompetanse består av den kompetansen hen har ervervet på ulike arenaer. Den voksne bør oppmuntres til å synliggjøre all sin kompetanse. Det overordnede målet for realkompetansevurderingen er å verdsette hele spekteret av kompetanse som den voksne har. I en realkompetansevurdering spiller det ingen rolle hvor og hvordan den voksne har oppnådd kompetansen. Det avgjørende er hva den voksne kan. Se mer om dette i kapittel 2. 

I samarbeid med den voksne skal fylkeskommunen innhente all relevant dokumentasjon av den voksnes formelle, ikke-formelle og uformelle kompetanse, og knytte denne til hva som kan være likeverdig kompetanse med ønsket sluttkompetanse. Hva som er relevant realkompetanse, avhenger av læreplanene som den voksne skal realkompetansevurderes opp mot. For en voksen som ønsker å bli barne- og ungdomsarbeider, kan det for eksempel være relevant å ha jobbet i barnehage og å ha sittet i Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU). Dette er ikke like relevant for en som vil bli tømrer. Samtidig kan det være slik at noe av den kompetansen den voksne har fått gjennom å jobbe i barnehagen, også er relevant for tømrerfaget. Dette må avklares i vurderings- og verdsettingsfasen, og arbeid i barnehage bør ikke umiddelbart avvises som irrelevant.

I kartleggingsfasen handler det både om å samle og å produsere dokumentasjon. Noe av kompetansen kan være dokumentert i kursbevis og attester. Andre deler kan være udokumentert. Både den voksne og fagpersonen har et ansvar for å opplyse saken gjennom kartleggingen, men det er viktig at fagpersonen gir den voksne god veiledning. For å kunne skaffe relevant dokumentasjon må den voksne forstå hva som er hensikten med denne fasen, og hvilken dokumentasjon som bør legges frem.

I kartleggingen kan den voksne bli bedt om følgende:

• Utarbeide eller oppdatere CV.
• Samle inn skriftlig dokumentasjon, eksempelvis
  • kompetansebevis fra videregående opplæring
  • kursbevis, eksamensbevis fra annen opplæring (både avsluttet og ikke avsluttet)
  • attester fra arbeidsgivere, tillitsverv, oppgaver som frivillig
  • uttalelser fra arbeidsgivere om hvilken kompetanse den voksne har, osv.
  • beskrivelser fra arbeidsgiver og frivillig sektor om jobbinnhold, kompetanse og oppgaver utført for eksempel som frivillig på et arrangement
  • kompetansebeskrivelse utarbeidet av den voksne som er attestert av arbeidsgiver, frivillig sektor, osv.
• Skriftliggjøre kompetanse som ikke tidligere er beskrevet. Denne dokumentasjonen bør hvis mulig attesteres.
• Samle inn materiale den voksne har laget: fotografier, tegninger, dokumentasjon på utført arbeid, produkter, artikler, håndverk, osv.
• Delta i samtaler eller intervju
• Utføre praktiske øvelser, demonstrasjon eller skriftlig oppgave. Beskrive egen kompetanse.

Kartleggingen foregår ofte individuelt, men kan også foregå i grupper der flere voksne støtter hverandre i arbeidet med å dokumentere sin kompetanse. I kartleggingen bør den voksne få mulighet til å vise kompetansen sin, på mer enn én måte, som for eksempel en kombinasjon av punktene over. En kartlegging i gruppe skal ikke føre til at prosessen utsettes i påvente av at det skal komme flere voksne som ønsker en realkompetansevurdering.

Vurderings- og veiledningsfasen skjer på grunnlag av veilednings- og avklaringsfasen og kartleggingsfasen. Resultatene fra kartleggingsfasen er utgangspunktet for vurderingen og verdsettingen.

I denne fasen skal fylkeskommunen avgjøre om kompetansen den voksne viser, er likeverdig med den kompetansen som det er mulig å lese ut av kompetansemålene forstått i lys av teksten om faget. Kompetansen i faget avdekkes gjennom en tolkning av læreplanen som en helhet. Før fylkeskommunen skal avgjøre om den voksnes realkompetanse er likeverdig, må de ha avgjort hva som skal til for å få godkjent de ulike fagene eller modulene. Dersom innholdet og nivået i den voksnes realkompetanse er likeverdig, så skal faget eller modulen godkjennes.

Vi anbefaler at fagpersonene har:

• kunnskap om læreplaner og forstår sammenhenger mellom de de ulike delene av en læreplan – se kapittel 16.2.6 og Støtte til arbeid med læreplanverket
• kunnskap om hva som er kompetansen i faget
• formell og oppdatert kompetanse i faget
• kunnskap om realkompetansevurdering
• evne til å skape en dialog med den voksne

Grunnlaget for realkompetansevurdering er kompetansemålene i læreplanen for fagene eller modulene. Dette står i opplæringsforskriften § 15-5. Det avgjørende for å godkjenne realkompetanse er at den voksnes kompetanse er likeverdig.

Å vurdere likeverdig kompetanse innebærer å avklare om

• den voksnes kompetanse innholdsmessig dekker hovedinnholdet i kompetansemålene i læreplanen
• kompetansen har et slikt nivå at den voksne har faglige forutsetninger for å følge opplæringen på neste trinn i opplæringen og at den tilsvarer godkjent

Vi understreker at vurderingen av likeverdighet er skjønnsmessig og konkret.

16.3.3.1 Likeverdig kompetanse i Læreplanverket for Kunnskapsløftet

I mange tilfeller kan det være enkelt å tro at likeverdig kompetanse vil kreve at kompetansemålene i læreplanen for fag kan kvitteres ut ett etter ett. Det vil si at dersom den voksnes kompetanse ikke dekker så godt som alle kompetansemål i læreplanen, så godkjennes ikke faget. Det er å kreve at den voksnes kompetanse er «lik». Kompetansen skal ikke være lik, men likeverdig. Å vurdere samlet kompetanse betyr at fagpersonen må løfte blikket fra ett og ett kompetansemål og se dem i sammenheng. Kompetansedefinisjonen kan være til hjelp for å løfte blikket og se hva den voksne kan når det gjelder å anvende kunnskaper og ferdigheter og løse oppgaver i faget. Forståelse, refleksjon og kritisk tenking er også en del av kompetanse i fag.

Kravet til likeverdighet innebærer helhetlig tilnærming til kompetansemålene. Fagpersonene som skal gjennomføre vurderingene, avgjør hva som samlet sett er kompetanse i det aktuelle faget eller modulen. Dette kommer man fram til ved å tolke kompetansemålene i lys av teksten om faget i læreplanen. Litt forenklet innebærer dette en vurdering av om den voksnes kompetanse dekker hovedinnholdet i faget, og om den voksnes kompetanse har et slikt innhold og et slikt nivå at den voksne har faglige forutsetninger for å følge den videre opplæringen. Det er også mulig å godkjenne deler av en modul i et fag i en realkompetansevurdering. Dette gjøres ved at den voksnes realkompetanse vurderes mot de enkelte kompetansemålene. 

Den enkelte skal ikke vurderes i lys av kompetansen til andre voksne som realkompetansevurderes eller kompetansen til elever. Det betyr at med mindre det er fastsatt eksplisitte innholds- eller metodekrav i kompetansemålene, så kan kompetanse vises på ulike måter. 

16.3.3.2 Innholdsmessig vurdering

Når det skal avgjøres om den voksnes kompetanse er likeverdig med kompetansen som er beskrevet i læreplanene, må fylkeskommunen vurdere om den voksnes kompetanse innholdsmessig dekker hovedinnholdet i kompetansemålene i læreplanen. I hvor stor grad den voksnes kompetanse må dekke kompetansemålene i læreplanen, skal vurderes for det enkelte faget. For å få godkjent et fag må den voksne vise likeverdig kompetanse med kompetansen som er beskrevet i læreplanen for faget.

Likeverdig er ikke det samme som lik. I en realkompetansevurdering, hvor kravet er at kompetansen skal være likeverdig, er det ikke et krav om at den voksne må ha vist sin kompetanse i alle kompetansemålene. Det er derfor viktig at fagpersonene som gjennomfører vurderingen og verdsettingen, tar høyde for at læreplanene åpner for at kompetanse kan oppnås på flere måter, og at den voksnes kompetanse kanskje ikke vil «overlappe» kompetansemålene fullstendig. Her kan det være en hjelp å løfte blikket fra ett og ett kompetansemål og se dem i sammenheng. Det må her ses på hva den voksne kan, som dekker kompetansemålene, og betydningen av det den voksne kan, som ikke ligger helt innenfor denne læreplanen, men som allikevel kan bidra til at den voksne har forutsetninger for å følge opplæringen.

I noen tilfeller vil kompetansemål spesifisere spesielle arbeidsteknikker eller metoder, mens den voksne ikke behersker de samme arbeidsteknikkene og metodene. Det må da vurderes om disse teknikkene er særlig viktige for at den samlede kompetansen skal anses å være likeverdig.

Dersom den voksne har en kompetanse tilsvarende kompetansen i læreplanen i faget, må kompetansen anses å være likeverdig, selv om det er avvik på kompetansemålsnivå, og dette avviket ikke har betydning for den samlede kompetansen. 

16.3.3.3 Betydningen av handlingsrommet i læreplanene

Læreplaner i LK20 er utformet med et lokalt handlingsrom til å velge innhold og metoder. Noen kompetansemål handler om å tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter i kombinasjon, mens andre handler om å utvikle innsikt i begreper, prinsipper og metoder. Siden læreplanen for et fag omfatter ulike kompetansemål, skal fagpersonen legge til rette for at den voksne får anledning til å vise kompetansen sin på varierte måter, gjennom ulike metoder. I læreplanene inkluderer dette, i tråd med kompetansebegrepet i læreplanverket å vise forståelse, refleksjon og evnen til kritisk tenking i ulike sammenhenger. Det er viktig å ta hensyn til dette handlingsrommet i realkompetansevurderingen. Når den voksne blir realkompetansevurdert, betyr dette at den voksne kan vise kompetanse på mange ulike måter, og at den kan være likeverdig.

Dersom den voksne har et opplæringsbehov på et lavere nivå enn vg3, bør fagene på vg2 og vg1 ses i lys av sluttkompetansen den voksne ønsker i realkompetansevurderingen. For en voksen som ønsker fagbrev som industrimekaniker, bør derfor realkompetansevurderingen gjennomføres med utgangspunkt i læreplanen på vg3 industrimekanikerfaget og den samlede kompetansen her. Realkompetansevurderingen på vg2 innenfor programområdet industriteknologi og vg1 innenfor utdanningsprogrammet teknologi- og industrifag skal vurderes i lys av at dette er en voksen som ønsker å oppnå yrkeskompetanse som industrirørlegger. Dette har betydning for innholdet som det kan være aktuelt å tolke inn i kompetansemålene på vg2 og vg1. Om en voksen ønsker fagbrev i tekstilrensfaget, som bygger på samme vg2 og vg1, så ville et annet innhold vært relevant i realkompetansevurderingen.

Handlingsrommet i læreplanene gjør at dersom det den voksne kan, er innenfor kompetansemålene, kan det godkjennes, selv om den voksne har lært å utføre arbeidet på en annen måte enn det «som er vanlig» i bransjen. Unntaket er dersom det er krav til for eksempel bestemte teknikker eller ferdigheter i kompetansemålene, og dette er en del av den samlede kompetansen i faget. I de tilfellene vil den voksne måtte kunne den aktuelle metoden for å få godkjent hele faget.

16.3.3.4 Faglig nivå for å tilsvare godkjent

I realkompetansevurderingen skal bare uttrykkene «godkjent» eller «ikke godkjent» brukes. Det gjelder både for godkjenning av hele eller deler av faget eller modulen. I fag eller moduler som har opplæring i bedrift skal godkjent tilsvare tilfredsstillende eller god kompetanse. Dette står i opplæringsforskriften § 15-3 tredje ledd. Det betyr at det ikke vil være tilstrekkelig om den voksne viser lav kompetanse i faget eller modulen, tilsvarende karakteren 2. I andre fag skal godkjent tilsvare karakteren 2 eller bedre (bestått).

I fag på vg3 i yrkesfaglige utdanningsprogram kan realkompetansevurdering ikke godkjennes som sluttvurdering. Dette står i opplæringsforskriften § 15-13, og er nærmere omtalt i kapittel 15.6.1. 

Det er et krav i opplæringsforskriften § 15-5 at vurderingen skjer på et forsvarlig grunnlag. Dette har også betydning for tolkningen av likeverdighet. Med forsvarlig grunnlag menes blant annet at den voksne har faglige forutsetninger for å følge opplæringen i høyere utdanning eller ha faglige kvalifikasjoner til å utføre et yrke. I dette ligger det at den voksnes kompetanse må dekke hovedinnholdet i kompetansemålene i læreplanen. Les mer om kravet til forvarlighet i kapittel 10.

Realkompetansevurderingen skal alltid ta utgangspunkt i kompetansemålene på vg3. Hvis den voksnes kompetanse dekker den samlede kompetansen i faget, skal det ikke gjøres en vurdering av fagene på lavere nivå, faget er da godkjent. Dersom det ikke er forsvarlig å godkjenne hele faget, kan deler av den godkjennes. Det er altså mulig å få godkjent deler av faget på vg3, men også at enkelte deler ikke blir godkjent. Også deler av en modul kan godkjennes, se kapittel 16.3.3.1.

I forsvarlig grunnlag ligger det krav til at den som gjør vurderingen, har tilstrekkelig kunnskap om den voksnes kompetanse, til å vurdere om den voksne har den nødvendige kompetansen sett opp mot læreplanen, både når det gjelder bredden i kompetansen og det faglige nivået.

Gjennom å sette seg inn i dokumentasjonen fra kartleggingsfasen kan fagpersonen få et overblikk over hvilken kompetanse den voksne har innenfor programområdet på vg3.

Vurderings- og verdsettingsfasen bør alltid starte med en samtale hvor fagpersonen og den voksne går gjennom den voksnes dokumentasjon. I samtalen er hensikten at fagpersonen danner seg et inntrykk av den voksnes kompetanse og tar stilling til hvilke andre metoder enn samtalen det er behov for. For å skaffe tilstrekkelig kunnskap om bredden i kompetansen til den voksne opp mot læreplanen, er det ofte nødvendig med flere metoder. Fagpersonen avklarer og legger til rette for relevante metoder for realkompetansevurdering som vil være aktuelle for den voksne.

16.3.5.1 Læreplanforståelse er en forutsetning for å vurdere kompetansen til den voksne

For å kunne vurdere samlet kompetanse er det viktig å forstå sammenhengene i læreplanen. Teksten om faget gir føringer for å tolke kompetansemålene, sammenhengene mellom kompetansemålene og hva samlet kompetanse i faget er. Kjerneelementene beskriver det viktigste deltakeren skal lære i faget. De avgrenser og gir innhold og retning til kompetansemålene. Alle kompetansemålene springer ut fra ett eller flere kjerneelementer, og kjerneelementene er derfor med på å gjøre det tydelig hva som er den samlede kompetansen i faget.

Læreplaner i LK20 er utformet med et lokalt handlingsrom til å velge innhold og metoder. Noen kompetansemål handler om å anvende kunnskaper og ferdigheter, mens andre handler om å utvikle innsikt i begreper, prinsipper og metoder. Siden læreplanen for et fag omfatter ulike kompetansemål, skal fagpersonen legge til rette for at den voksne får anledning til å vise kompetansen sin på varierte måter, gjennom bruk av ulike metoder. I læreplanene inkluderer dette, i tråd med kompetansebegrepet i læreplanverket, å vise forståelse, refleksjon og evnen til kritisk tenking.

Se Støtte til arbeid med læreplanverket

16.3.5.2 Prinsipper for vurdering og valg av metoder

For å skaffe et tilstrekkelig vurderingsgrunnlag er det ofte nødvendig med flere metoder. Realkompetansevurdering er ikke en dokumentasjonsordning, men den skriftlige dokumentasjonen er et viktig utgangspunkt for realkompetansevurderingen. Attester, kursbevis og andre dokumenter inngår som en del av realkompetansevurderingen. Fagpersonen bør gjennom vurderingssamtalene for eksempel avdekke om den voksne kan vise faglig innsikt og forståelse, og om deler av den samlede kompetansen i læreplanen allerede her kan kvitteres ut.

Metodene som brukes for å få tilstrekkelig kunnskap om den voksnes kompetanse, må være egnet til å vurdere den voksnes kompetanse mot den samlede kompetansen slik den er formulert i læreplanen i faget. Et grunnleggende prinsipp for vurdering er at metodene som brukes, gir informasjon om det en har til hensikt å vurdere, jf. læreplanen. Dette stiller krav til de metodene som velges for å forstå hvilken kompetanse den voksne har. I denne forbindelse er det viktig å huske at en realkompetansevurdering har som hensikt å avdekke, vurdere og verdsette hva den voksne kan. Hensikten med en realkompetansevurdering er ikke å finne mangler i den voksnes kompetanse. Det betyr at metodene bør være egnet til å få fram både åpen og taus kompetanse.

Når det skal avgjøres hvilke metoder som er egnet til å avdekke hva den voksne kan, er det viktig å ta utgangspunkt i den samlede kompetansen uttrykt i læreplanen i faget, fagets egenart og på behovet til den enkelte voksne. Hensikten med realkompetansevurdering er at den voksne skal få dokumentert sin kompetanse, uten å gå veien om tradisjonelle prøveordninger. Metodene som anvendes, må ikke stride mot dette prinsippet. Dette betyr at en realkompetansevurdering ikke skal ha form av en «mini-eksamen».

For at realkompetansevurderingen skal gjøres på et forsvarlig grunnlag, bør metodene også være egnet til å avdekke, vurdere og verdsette udokumentert og taus kompetanse. Den voksne bør får mulighet til å ta i bruk alle sine språklige ressurser, for å få vist sin kompetanse. Mange voksne har, gjennom for eksempel arbeidserfaring, tilegnet seg mye taus kompetanse. For mange vil dette være kompetanse de ikke er bevisste på, eller som det er vanskelig å uttrykke. En metode for å avdekke taus kompetanse kan være gjennom praktisk handling, for eksempel ved å gjennomføre en praktisk oppgave og så be den voksne om å forklare hva hen gjør. Taus kompetanse kan være vanskelig å synliggjøre, spesielt uten fysisk oppmøte. Etter omstendighetene kan det i unntakstilfeller være forsvarlig med et digitalt møte, se kapittel 10.6.

Eksempler på metoder som kan være aktuelle:

• Dialogbasert intervju/vurdering.
  • En samtale hvor kompetansen til den voksne vurderes opp mot et utvalg kompetansemål i læreplanen.
  • Samtalen kan kombineres med en skriftlig oppgave, bruk av digitale verktøy, osv.
  • En caseoppgave som den voksne skal løse.
• Vurdering av skriftlig dokumentasjon.
• Oppgaver av praktisk art.
• Vurdering av kompetansen den voksne viser muntlig, for eksempel gjennom å forklare eller presentere noe muntlig.
• Egenvurdering.
• Hjemmeoppgave med påfølgende refleksjons- og vurderingssamtale.
  • Yrkesprøving: yrkesintervju og praktisk prøving.
  • Tar utgangspunkt i læreplanen på vg3.
  • Metoden brukes for å vurdere den voksnes kompetanse opp mot læreplanen på vg3.
  • Praktisk prøving i mindre skala enn yrkesprøving.

16.3.5.3 Særlig om vurdering innenfor yrkesfaglige utdanningsprogrammer

En realkompetansevurdering innenfor yrkesfaglige utdanningsprogrammer bør relateres til faglig innhold med utgangspunkt i lærefaget. Realkompetansevurderingen bør ta utgangspunkt i reelle og virkelighetsnære arbeidsoppdrag, for eksempel skjema og tegninger. Hvor mye som bør være muntlig, hvor mye som skal være dialoger/vurderingssamtaler i begynnelsen, underveis og til slutt, hvor mye som bør vises ved praktisk utførelse, og hvor mye som skal være skriftlig, kan variere fra læreplan til læreplan, og kan også variere ut fra dokumentasjon som foreligger om den voksnes kompetanse.

Den praktiske utførelsen på vg3-nivå er spesielt viktig. Dersom for eksempel en voksen i elektrikerfaget skal vurderes opp imot å montere og sette i drift ulike varme- og belysningssystemer, som er en del av den samlede kompetansen i læreplanen på vg3 i elektrikerfaget, må den voksne i praksis montere og sette i drift ulike varme- og belysningssystemer.

16.3.5.4 Yrkesprøving

Yrkesprøving er en metode som kan være særlig egnet for innvandrere uten dokumentasjon og for alle med arbeidserfaring. Gjennom yrkesprøvingen får den voksne mulighet til å vise sin kompetanse i praksis. Dette kan være egnet til å få fram den tause kompetansen hos voksne, og kan gi et godt bilde av hva hen kan. Det vil ofte være lurt å gjennomføre yrkesprøvingen på et sted som er kjent for den voksne, for eksempel på arbeidsplassen til den enkelte. I enkelte tilfeller er praktisk arbeid styrt av særskilte bestemmelser utenfor opplæringsloven, for eksempel arbeidsmiljøloven med forskrifter. Dette må det tas særskilt hensyn til ved yrkesprøving.

16.3.5.5 Tolkningsfellesskap

Åpne kompetansemål gir stort handlingsrom, både når det gjelder innhold og metoder. Se mer om betydningen av handlingsrommet i læreplanene i kapittel 16.3.3.3. Det innebærer at innholdet i den voksnes kompetanse kan variere innenfor rammene av læreplanen og kravene i forskriften. Fagpersoner som gjennomfører en realkompetansevurdering, vil kunne lese en læreplan i et fag ulikt og ha ulike tolkninger av hva de skal legge til grunn for vurderingen. Derfor kommer vi ikke utenom at realkompetansevurdering handler om faglig skjønn. Det er viktig at det faglige skjønnet bygger på god forståelse av læreplanen og opplæringsforskriften, og utvikles i et tolkningsfellesskap med andre som arbeider med realkompetansevurdering.

Det bør være et mål at realkompetansevurdering av kompetansen til en voksen person gir et tilnærmet likt resultat uavhengig av hvor den foregår, og hvem som gjennomfører den. Tolkningsfellesskap kan bidra til at realkompetansevurdering som ordning har tillit.

Å utvikle et tolkningsfellesskap kan handle om å arbeide for en relativ lik forståelse av

• innholdet i læreplanen, for eksempel hva kompetanse i faget innebærer/betyr
• hva som er tilstrekkelig kunnskap om den voksnes kompetanse
• hva som kjennetegner kompetansen på godkjent nivå

En realkompetansevurdering som kun er basert på en godkjenning av den skriftlige dokumentasjonen fra kartleggingen, er ikke gjennomført på et forsvarlig grunnlag.

Fagpersonen må snakke med den voksne og anvende andre metoder for å avdekke, vurdere og verdsette hva den voksne faktisk kan. En realkompetansevurdering som kun er basert på skriftlig dokumentasjon, innebærer ofte at den voksne ikke får vist alt hen kan, og at realkompetansevurderingen ikke er gjennomført i samsvar med opplæringsforskriften § 15-5.

Dokumentasjonsfasen skjer på grunnlag av de tre foregående fasene, der resultatet fra disse fasene danner grunnlag for dokumentasjon.

Fylkeskommunen skal dokumentere resultatet av vurderingen og innholdet i vurderingen i et enkeltvedtak, samt utarbeide et kompetansebevis hvor det går fram hva den voksne har fått godkjent. Dette skal utarbeides så snart som mulig. Den voksne skal ha begge deler, uavhengig av resultatet av realkompetansevurderingen.

Vi anbefaler at fagpersonen har

• god forvaltningskompetanse
• god kunnskap om hvordan man skriver et enkeltvedtak i tråd med reglene i forvaltningsloven og opplæringsloven
• god kunnskap om føring av kompetansebevis

Fylkeskommunen skal fatte enkeltvedtak om realkompetansevurdering. Fylkeskommunen må følge reglene for saksbehandling i både forvaltningsloven og opplæringsloven.

Saksbehandlingsreglene skal blant annet sikre at den voksne får

• god informasjon om prosessen
• mulighet til å se hva avgjørelsen er basert på
• mulighet til å klage på gjennomføringen av realkompetansevurderingen

Dette betyr at saken skal være så godt opplyst som mulig før fylkeskommunen fatter enkeltvedtak. Dette står i forvaltningsloven § 17.

16.4.4.1 Godkjent et helt fag eller en hel modul

Voksne som får godkjent et helt fag gjennom en realkompetansevurdering, har rett til å få ført dette på kompetansebeviset og vitnemålet. Dette står i opplæringsforskriften §§ 15-29 og 15-30. Ved utstedelse av vitnemål er det en forutsetning at de øvrige vilkårene for å få utstedt vitnemål er oppfylt, se opplæringsforskriften § 9-52.

Voksne som får godkjent en hel modul gjennom en realkompetanse, har rett til å få ført dette på kompetansebeviset. Dette står i opplæringsforskriften §§ 15-29 og 15-30. At hele moduler i VOV som er godkjent gjennom en realkompetansevurdering ikke skal føres på vitnemålet, har sammenheng med at dette ikke er sluttvurdering. Se mer om dette i kapittel 15.6. 

16.4.4.2 Godkjent deler av et fag eller en modul

Godkjent realkompetanse i deler av et fag eller en modul skal føres på kompetansebeviset. Det skal settes inn en merknad om dette, i tillegg til et vedlegg til kompetansebeviset som redegjør for kompetansemålene som er godkjent. Dette står i opplæringsforskriften § 15-30 tredje ledd. Det som ikke blir godkjent i en realkompetansevurdering, skal ikke føres på kompetansebeviset.

16.4.4.3 Kort om vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykket som brukes ved en realkompetansevurdering, er «godkjent» i hele eller deler av fag eller moduler. Godkjent realkompetanse i fag er likeverdig med karakteren 2 eller bedre (bestått). Se mer om dette i kapittel 8.

På vg3 i yrkesfaglige utdanningsprogram, for både fag og moduler, er godkjent realkompetanse likeverdig med tilfredsstillende eller god kompetanse. Det betyr at det ikke er tilstrekkelig med kompetanse tilsvarende karakteren 2 på vg3 i yrkesfaglige utdanningsprogram, hverken i fag eller moduler. Se mer om dette i kapittel 16.3.3.4.

16.4.4.4 Fylkeskommunen skal skrive ut dokumentasjon

Det er fylkeskommunen der den voksne fullfører og består opplæringen som skal skrive ut vitnemål. Fylkeskommunen er også ansvarlig for å skrive ut kompetansebevis. Dette står i opplæringsforskriften § 15-31.

Fylkeskommunen skal fatte enkeltvedtak om realkompetansevurdering. Her finner dere forslag til mal for enkeltvedtak i VOV.