15. Rammer for realkompetansevurdering i videregående opplæring for voksne

Den som har rett til opplæring for voksne, har rett til å få realkompetansen sin vurdert og dokumentert. Dette står i opplæringsloven § 18-8.

Realkompetansevurderingen kan skje med utgangspunkt i at den voksne

• tar kontrakt med fylkeskommunen for å få dokumentasjon på godkjent kompetanse, som skal føres på et kompetansebevis
• søker fylkeskommunen om inntak til VOV, der godkjent realkompetanse kan gi den voksne et avkortet og tilpasset opplæringstilbud for å oppnå studie- eller yrkeskompetanse

Ved søknad om inntak har de med rett til VOV, rett til å komme inn på et opplæringstilbud som fører frem til én av tre sluttkompetanser som den voksne har søkt på. Dette står i opplæringsloven § 18-3 andre ledd. Retten til én av tre sluttkompetanser gjelder kun innenfor det fylkeskommunen tilbyr, og gjelder både studie- og yrkeskompetanse. Den voksne kan ikke kreve realkompetansevurdering opp mot alle de tre sluttkompetansene. Retten til realkompetansevurdering må sees i sammenheng med retten til og behovet for opplæring fram mot én sluttkompetanse. Les mer om søknad om én av tre sluttkompetanser i kapittel 16.1.5.

Opplæringen for voksne skal bygge på den kompetansen deltakerne allerede har, og skal legges opp slik at deltakeren så raskt som mulig kan oppnå relevant kompetanse for arbeid eller videre utdanning. Dette står i opplæringsloven § 18-1.

Realkompetansevurderingen starter som regel med å finne ut hva den voksne kan fra før og hvilken sluttkompetanse den voksne ønsker. Med utgangspunkt i dette blir det avgjort hvilke læreplaner realkompetansen skal vurderes opp mot. Realkompetansevurderingen gjennomføres som hovedregel med utgangspunkt i læreplanene på vg3, og dernest på vg2 og hvis aktuelt også på vg1. Dette er et «top-down-prinsipp».

Gjennom realkompetansevurderingen skal det avklares hvilke fag eller moduler søkeren har behov for mer opplæring i, for å oppfylle kravene til fag-/svennebrev og/eller vitnemål. Se opplæringsforskriften §§ 9-46 og 9-48. Realkompetansen skal vurderes ut fra kompetansemålene i gjeldende læreplan for fag eller moduler. Dette står i opplæringsforskriften § 15-5. På bakgrunn av realkompetansevurderingen kan fylkeskommunen gi den voksne et opplæringstilbud som er avkortet og tilpasset den voksne.

Alle fag på vg1, vg2 og vg3 og moduler på vg3 kan realkompetansevurderes. Gjennom realkompetansevurderingen kan hele eller deler av faget eller modulen godkjennes, se mer om dette i kapittel 8.

Vi gjør oppmerksom på at realkompetansevurdering kan brukes som sluttvurdering i fag, med unntak av vg3 i yrkesfaglige utdanningsprogram. Der kan realkompetansevurderingen bare brukes for å avklare hva slags opplæring den voksne trenger. Dette står i opplæringsforskriften § 15-13. Se mer om dette i kapittel 15.6.1.

For elever er det fem studieforberedende utdanningsprogram som alle gir studiekompetanse. Med studiekompetanse menes de som har, eller oppfyller vilkårene for å få, et vitnemål som gir generell studiekompetanse. Vilkårene for å få vitnemål går frem av opplæringsforskriften §§ 9-46 og 9-47. Hvilke fag og eksamener som må være bestått går frem av læreplanverket, se fag- og timefordeling og tilbudsstruktur.

De som tas inn til et studieforberedende utdanningsprogram, tilpasset for voksne, har rett på slik opplæring frem til oppnådd studiekompetanse. Dette står i opplæringsloven § 18-3 med merknad. Dette innebærer at voksne som tas inn til et studieforberedende utdanningsprogram, har rett på opplæring frem mot vitnemål som gir generell studiekompetanse.

Vitnemål med generell studiekompetanse er bare ett av flere godkjente grunnlag for opptak til universitet og høyskoler. Se forskrift om opptak til høyere utdanning § 2-1. For søkere som ønsker generell studiekompetanse bør fylkeskommunen også ta hensyn til opplæringsbehovet i lys av opptakskravene til høyere utdanning. Dette vil også være i tråd med formålet i opplæringsloven § 18-1.

Når det gjelder søkere til VOV som får et fag godkjent gjennom en realkompetansevurdering, vil faget bli «godkjent» på vitnemålet uten tallkarakter. Ved søknad om høyere utdanning med et vitnemål der enkelte fag er godkjent gjennom realkompetansevurdering, beregnes poengsummen på grunnlag av de karakterene i de øvrige fagene. Fag som er godkjent gjennom realkompetansevurdering inngår ikke i poengberegningen. Dersom søkeren eksempelvis får godkjent alle studiekompetansefagene gjennom en realkompetansevurdering, vil hen få et vitnemål med generell studiekompetanse uten tallkarakterer, og vil i praksis ikke kunne konkurrere om studieplass basert på karakterer. Hen vil bare kunne komme inn på et studieprogram der det er ledige plasser. Det er derfor viktig at fylkeskommunen sørger for god veiledning, slik at søkeren er klar over disse konsekvensene.

I opptak til høyere utdanning skilles det mellom å ha fag som er realkompetansevurdert og søke med realkompetanse. Det er viktig å ikke blande disse, da søknad om opptak til høyere utdanning med realkompetanse, ikke gjelder for de som allerede har generell studiekompetanse. For mer informasjon om å søke opptak til høyere utdanning med realkompetanse, se på samordna opptak sine nettsider om realkompetanse.

For elever som fra skoleåret de fyller 19 år velger VOV i tråd med opplæringsloven § 5-1, er det viktig å være oppmerksom på at disse ikke vil kunne oppfylle 23/5-regelen i forskrift om opptak til høyere utdanning § 2-1. Det må i samtale med den voksne avklares hvilket opptaksgrunnlag som er relevant å få opplæring mot, som for eksempel et vitnemål med generell studiekompetanse. Les mer om valgretten i kapittel 4.3.

For elever er det ti yrkesfaglige utdanningsprogram på vg1 som leder til rundt 200 unike yrkeskompetanser på vg3. Det er stor variasjon i hvor bredt opplæringsløpet deler seg, fra for eksempel vg2 aktivitør som leder til kun ett vg3-tilbud, til for eksempel vg2 industriteknologi som leder til 25 ulike vg3-tilbud. For både elever og voksne er det læreplanen for faget på vg3, som beskriver sluttkompetansen.

I læreplaner på vg3 i yrkesfaglige utdanningsprogram, der opplæringen skal foregå i bedrift (lærefag), er kompetansemålene ikke oppdelt. I læreplaner på vg3 i yrkesfaglige utdanningsprogram, der opplæringen skal foregå i skole (yrkeskompetansefag), er kompetansemålene oppdelt i programfag.

På vg2 og vg1 er utdanningsprogrammet strukturert i programområder der hvert programområde har en egen læreplan for de felles programfagene, i tillegg til egne læreplaner for fellesfagene. Alle programfagene og fellesfagene på vg2 og vg1 kan godkjennes hver for seg gjennom en realkompetansevurdering.

I læreplaner for modulstrukturert opplæring er kompetansemålene oppdelt i moduler. I modulene er det integrert kompetansemål fra vg1 og vg2 dersom det er en nødvendig del av sluttkompetansen eller for å kunne tilegne seg sluttkompetansen. Dette betyr at modulstrukturerte læreplaner ikke bygger på et vg2 eller vg1, siden relevant kompetanse er innebygd i den modulstrukturerte læreplanen. Modulene i læreplanene er på samme nivå og bygger ikke på hverandre. Dette betyr at «top-down»-prinsippet ikke gjelder ved realkompetansevurdering for lærefag som har modulstrukturerte læreplaner.

Alle modulene kan godkjennes hver for seg gjennom en realkompetansevurdering, men lærefaget kan allikevel ikke sluttvurderes gjennom realkompetansevurdering. Kravene til lærlingen før oppmelding til fag- eller svenneprøven gjelder også for modulene. I delen om vurderingsordning i gjeldende læreplan på vg3 er dette beskrevet. Se nærmere omtale om vurderingsordning i læreplanene i kapittel 16.2.6.3.

Realkompetansevurdering kan brukes som sluttvurdering i fag. Dette står i opplæringsforskriften § 15-13. Dette innebærer at hele faget kan godkjennes gjennom realkompetansevurderingen, og vil være likeverdig med de andre sluttvurderingene som følger av opplæringsforskriften. Deltakere følger ikke opplæring i det faget hen har fått godkjent, og trenger ikke gå opp til eksamen i faget.

På vg3 i yrkesfaglige utdanningsprogram kan ikke realkompetansevurdering brukes som sluttvurdering, se kapittel 15.6.1.

På vg3 i yrkesfaglige utdanningsprogram kan ikke realkompetansevurdering brukes som sluttvurdering. Sluttvurderinger for voksne deltakere kan være standpunktkarakterer, eksamenskarakterer og godkjent realkompetanse, jf. opplæringsforskriften § 15-10. Fylkeskommunen kan og bør i disse tilfellene bruke realkompetansevurderingen for å avklare hvilken opplæring den voksne trenger. Dette står i opplæringsforskriften § 15-13.

Dersom resultatet av realkompetansevurderingen er at den voksne ikke trenger mer opplæring på vg3-nivå, skal dette gå klart frem av enkeltvedtaket. Dette gjelder også for lærefag som følger hovedmodellen (2+2). Lærefaget kan riktignok ikke godkjennes gjennom en realkompetansevurdering, og den voksne må gå opp til avsluttende fag- eller svenneprøve. På kompetansebeviset skal det ikke uttrykkes noe om den voksnes kompetanse i fag på vg3-nivå, kun fag på vg1- og vg2-nivå som er godkjent. Dette har sammenheng med at det ikke kan gis sluttvurdering på vg3-nivå innenfor yrkesfaglige utdanningsprogrammer.

Enkelte lærefag har vg3 opplæring i skole etterfulgt av vg3 opplæring i bedrift (3+2 år). Vg3 maritim elektrikerfaget er et eksempel på et slikt fag. Det finnes også andre varianter som ikke følger hovedmodellen (2+2 år). Se tilbudsstrukturen for oversikt over disse. I slike avviksløp må kravene for oppmelding til fag- eller svenneprøve være oppfylt. Det kan for eksempel være krav om at den voksne består en tverrfaglig skriftlig eksamen i programfagene på vg2 automatisering og tverrfaglig eksamen i programfagene på vg3 automatiseringsfaget før oppmelding til fagprøven. I delen om vurderingsordning i gjeldende læreplan på vg3 er dette beskrevet. Se nærmere omtale om vurderingsordning i læreplanene i kapittel 16.2.6.3.

Tilsvarende vil det være for de rene skoleløpene (yrkeskompetansefagene) som kun har tre års opplæring på skolen. Eksempelvis vil programfaget helse og sjukdom på vg3 helsesekretærfaget ikke kunne godkjennes som en sluttvurdering. Den voksne eller deltakeren må bestå skriftlig eksamen i programfagene, og skal så gå opp til tverrfaglig praktisk eksamen.

Det er ikke anledning til å realkompetansevurdere eksamen som er på vg3-nivå på yrkesfaglige utdanningsprogram. Det vil si at en voksen som eksempelvis ønsker fagbrev som elektriker ikke kan få godkjent kravet om skriftlig eksamen på vg3-nivå gjennom en realkompetansevurdering. Kravet om en slik eksamen på vg3-nivå går frem av læreplanen for det aktuelle faget.

Resultatet av realkompetansevurderingen på vg3-nivå skal gå frem av enkeltvedtaket, men skal ikke føres på kompetansebeviset eller vitnemålet siden godkjent realkompetanse ikke er en sluttvurdering for fag eller eksamener på vg3-nivå i yrkesfaglige utdanningsprogram.

Modulstrukturert videregående opplæring er en opplæringsmodell for voksne som leder frem til fag- eller svennebrev. Sluttkompetansen er den samme som ved opplæring etter ordinære læreplaner. Et modulstrukturert opplæringsløp omfatter alle modulene i læreplanen for lærefaget, i tillegg til modulen om norsk/ norsk for språklige minoriteter og samfunnskunnskap. Samtlige kompetansemål fra den ordinære læreplanen på vg3 er inkludert. I tillegg er enkelte kompetansemål fra vg2 og/eller vg1 i fellesfag og/eller programfag inkludert dersom disse er nødvendige for å tilegne seg sluttkompetansen eller utgjør en sentral del av sluttkompetansen.

Det er ingen fastsatt opplæringstid på modulene, men deltakeren eller lærlingen skal få opplæring fram til kompetansen når et tilfredsstillende eller godt nivå. Dette står i opplæringsforskriften § 15-3. I opplæringen er det ingen bestemt rekkefølge modulene må tas i, og flere moduler kan tas samtidig.

Alle moduler i modulstrukturerte læreplaner kan realkompetansevurderes, inkludert modulen om norsk/ norsk for språklige minoriteter og samfunnskunnskap. Realkompetansevurderingen skal gjennomføres ut fra kompetansemålene i modulene i læreplanen. Dette står i opplæringsforskriften § 15-5. Gjennom realkompetansevurderingen kan hele eller deler av modulen godkjennes. Dette står i opplæringsforskriften § 13-5 andre ledd.

Deltakerne får midtveisvurdering med karakter ved avslutningen av moduler. Dette står i opplæringsforskriften § 15-9 fjerde ledd. Dersom en modul blir godkjent gjennom en realkompetansevurdering skal dette kun dokumenteres på kompetansebeviset, og ikke på vitnemålet, siden midtveisvurdering ikke er sluttvurdering.

I lærefag som har modulstrukturerte læreplaner er det et krav i læreplanen at alle skal ta en sentralt gitt skriftlig eksamen før fag- eller svenneprøven. Ettersom denne eksamen er et krav for alle, kan realkompetansevurdering ikke brukes som sluttvurdering for eksamen. I tillegg må den voksne gå opp til avsluttende fag- eller svenneprøve.

Samlet realkompetanse omfatter også den voksnes formelle kompetanse, det vil si fullført og eventuell avbrutt opplæring fra Norge eller utlandet. Ved formell kompetanse gjennom standpunktkarakter eller eksamen er det ikke behov for å realkompetansevurdere, da dette er sluttvurderinger den voksne allerede har fått.

Dersom den voksne har avbrutt videregående opplæring tidligere, vil det være aktuelt å realkompetansevurdere den voksne i de fagene hen har hatt noe opplæring i. I studieforberedende utdanningsprogram er det noen fag som går over flere trinn og det kun fastsettes standpunktvurdering etter siste trinn. Dersom den voksne kan dokumentere oppnådd bestått halvårsvurdering på slutten av et trinn uten standpunktvurdering, er dette tilstrekkelig for å godkjenne faget på det aktuelle trinnet.

Det går et skille mellom hva som er en del av en persons realkompetanse, og hva som er relevant i en realkompetansevurdering. Vi har andre ordninger i regelverket for å godkjenne tidligere videregående opplæring. For mer informasjon om andre ordninger, se kapittel 15.12.

Fag- og svenneprøvene er de samme uavhengig av om opplæringen har fulgt modulstrukturerte læreplaner eller ikke. Prøven tar utgangspunkt i den ordinære læreplanen for vg3 i faget.

Før en voksen kan melde seg til fag- eller svenneprøven, må realkompetansevurderingen være godkjent (tilfredsstillende eller god kompetanse) på vg3-nivå. I tillegg må alle krav i delen om vurderingsordninger vært oppfylt, før hen kan melde seg til fag- eller svenneprøven.

Hvis den voksne har opplæringsbehov på vg2 må i tillegg disse fagene være bestått, før hen går videre med opplæring på vg3. Dersom den voksne har fått opplæring på vg2 må nødvendige eksamener på vg2 være gjennomført og bestått. Se informasjon om krav til sluttvurdering i aktuell læreplan.

Hvis den voksne har et opplæringsbehov på vg1 må disse fagene være bestått, før hen går videre med opplæring på vg2. Dersom den voksne har fått opplæring på vg1 må nødvendige eksamener på vg1 være gjennomført og bestått. Se informasjon om krav til sluttvurdering i aktuell læreplan.

Før oppmelding til fag- eller svenneprøven i lærefag med modulstrukturerte læreplaner, må realkompetansevurderingen være godkjent (tilfredsstillende eller god kompetanse). Alle moduler, inkludert modulen om norsk/ norsk for språklige minoriteter må være godkjent. I tillegg må deltakeren bestå sentralt gitt eksamen. Eksamenen er laget ut fra den ordinære læreplanen for vg3 i faget. Eksamenen blir utarbeidet sentralt og sensurert lokalt. Se delen om sluttvurdering i læreplanen for hvilke krav som gjelder.

Les mer om modulstrukturerte læreplaner for voksne.

Dersom realkompetansevurderingen viser at den voksne ikke har et opplæringsbehov, er det ikke anledning til å melde den voksne rett opp til fag- eller svenneprøven. Dette gjelder uavhengig av om realkompetansevurderingen er gjort etter ordinære eller modulstrukturerte læreplaner. Det er praksiskandidatordningen som vil være den riktige ordningen for formalisering av kompetansen.

Fylkeskommunen har likevel en plikt til å sørge for at søkere med betydelig realkompetanse knyttet til en viss yrkeskompetanse får mulighet til å formalisere denne kompetansen gjennom fag- eller svennebrev. Dette står i opplæringsloven § 18-3 andre ledd. Vi understreker at det ikke er en individuell rettighet for den enkelte å få formalisert en bestemt yrkeskompetanse. For voksne som etter en realkompetansevurdering ikke har et opplæringsbehov, kan fylkeskommunen oppfylle sin plikt ved eksempelvis å tilby den voksne å dekke avgiftene for obligatorisk eksamen der dette er et krav og fag- eller svenneprøven som praksiskandidat. Det er den voksne selv som velger om hen vil takke ja til et slikt tilbud, eller om hen heller vil få inntak til et opplæringstilbud som fører frem til en av tre sluttkompetanser. Dette står i opplæringsforskriften § 13-2.

Vi understreker at dersom den voksne benytter seg av et slikt tilbud om formalisering av kompetansen vil hen følge reglene som gjelder for praksiskandidater, som blant annet innebærer krav til praksis i opplæringsloven § 23-2. Den voksne blir da ikke tatt inn til videregående opplæring for voksne, og vil derfor ikke ha rett til mer opplæring ved eventuell stryk på fagprøven, jf. opplæringsforskriften § 14-2. Den voksne vil også være bundet av karenstiden på seks måneder om de stryker på fagprøven, jf. opplæringsforskriften § 9-66 fjerde ledd.

Noen voksne kan ha kompetanse innenfor enkelte fag eller moduler fra videregående opplæring, men trenger samtidig opplæring i enkelte fag fra FOV for at denne skal være fullført. Dette kan eksempelvis være aktuelt der den voksne har realkompetanse innenfor et yrkesfag, men mangler en del opplæring på nivået under videregående opplæring. Det kan også være aktuelt dersom den voksne bare mangler opplæring i noen fag FOV og ellers har forutsetninger til å følge opplæringen på videregående nivå. Felles for disse tilfellene er at den voksne ikke har rett på VOV etter opplæringsloven § 18-3.

Fylkeskommunen kan i slike tilfeller tilby opplæring på videregående nivå til voksne som ikke oppfyller kravet om fullført grunnskoleopplæring eller tilsvarende opplæring. Dette står i opplæringsloven § 18-5 andre ledd. Det er fylkeskommunen selv som avgjør om de vil tilby slike kombinasjonsløp. Dette innebærer at voksne kan få opplæring i fag i FOV og i VOV, samtidig. Dette vil kunne gi kortere og mer effektive opplæringsløp. Kombinerte opplæringstilbud må gis i samarbeid med kommunen, som har ansvaret for FOV.

Fylkeskommunene kan ikke utferdige dokumentasjon på studie- eller yrkeskompetanse før også FOV er fullført.

Det er også andre ordninger som kan være aktuelle for voksne som ønsker å dokumentere sin kompetanse. Disse må ses i sammenheng med realkompetansevurdering, og den voksne bør informeres om sine rettigheter og veiledes slik at hen velger den ordningen som er best egnet.

De som har rett til opplæring for voksne, har rett til å få realkompetansen sin vurdert og dokumentert. Dette står i opplæringsloven § 18-8. Det overordnede rettslige kravet for gjennomføringen av realkompetansevurderingen er at denne skal være forsvarlig. Dette står i opplæringsforskriften § 15-5. Omfanget av realkompetansevurderingen vil kunne variere mye. Oppdelingen av realkompetansevurderingen i fire faser skal bidra til å ivareta at realkompetansevurderingen sikrer forsvarlig behandling og riktig resultat.

Samtidig er det også et krav i opplæringsforskriften § 15-5 at realkompetansevurderingen skal gjennomføres så snart som mulig. Dette må sees i sammenheng med formålet med opplæringen for voksne om at det blant annet skal legges opp til at deltakere så raskt som mulig skal oppnå relevant kompetanse for arbeid eller videre utdanning. Dette står i opplæringsloven § 18-1.

Spørsmålet blir da om fylkeskommunen i alle tilfeller må gjennomføre alle fire fasene i en realkompetansevurdering. Det finnes ikke et generelt svar på dette, ettersom realkompetansevurderingen må gjøres konkret. Men vektleggingen av de ulike fasene vil nødvendigvis variere, basert på hva som kommer frem av kompetanse etter kartleggingen.

Eksempel:
En 21-åring har tidligere oppnådd generell studiekompetanse. Hen ønsker nå å ta fagbrev som heismontør, og søker fylkeskommunen om inntak. Fylkeskommunen avklarer (fase 1) at søkeren har rett på yrkesfaglig rekvalifisering, og dermed også rett på realkompetansevurdering. Etter kartleggingen (fase 2) kommer det frem at søkeren kun har formell kompetanse. Fylkeskommunen kan da gå direkte på å skrive enkeltvedtaket.

Selv om fylkeskommunen i eksempelet «hopper over» fase 3, har de vurdert den voksnes realkompetanse. Fylkeskommunen har gjennomført en realkompetansevurdering, men med ulik vektlegging av de fire fasene. Etter omstendighetene vil altså en slik ulik vektlegging av fasene, kunne oppfylle kravet om at realkompetansevurderingen skal gjennomføres på et forsvarlig grunnlag.