1. Regelverket i korte trekk

Private barnehager er underlagt barnehageloven og tilhørende forskrifter. Disse stiller spesifikke krav som barnehagene må følge i tillegg til annet regelverk de er underlagt.

De spesifikke kravene er listet opp nedenfor.

• Tilskudd og foreldrebetaling skal kun brukes til kostnader som direkte gjelder godkjent drift av barnehagen, og kostnadene må ha et rimelig omfang. Du kan lese mer om dette i kapittel 2. 
• Avtaler og kjøp fra nærstående eller aktører med felles økonomisk interesse skal være markedsmessige. Det betyr at pris og vilkår skal tilsvare det en uavhengig part ville akseptert. Avtaler med nærstående krever grundig dokumentasjon og styregodkjenning over 50 000 kroner. Løpende avtaler med nærstående (avtaler som strekker seg utover ett år) må oppdateres og godkjennes hvert år.  Du kan lese mer om dette i kapittel 3.
• Barnehagen skal ikke ha vesentlig lavere personalkostnader per heltidsplass enn tilsvarende kommunale barnehager. Du kan lese mer om dette i kapittel 4.
• Kostnader som gjelder flere barnehager eller flere virksomheter må fordeles etter dokumenterte fordelingsnøkler, basert på årsaksprinsippet (den aktiviteten som faktisk utløser kostnaden). Les mer i kapittel 5.
• Barnehagen skal ikke låne ut midler som stammer fra offentlige tilskudd eller foreldrebetaling. Unntaket er kortsiktige utlån i konsernkontoordning. Du kan lese mer om dette i kapittel 6.
• Barnehagen kan kun ta opp lån i finansforetak. Lån hos andre aktører er forbudt, med unntak for kortsiktige driftsrelaterte forpliktelser. Les mer i kapittel 7.
• Hver privat barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt, med eget organisasjonsnummer og eget regnskap. Det finnes noen unntak, f.eks. små barnehager og enkelte tilknyttede virksomheter. Les mer i kapittel 8.
• Barnehagen kan ikke eie eller drive annen virksomhet i samme rettssubjekt som barnehagedriften med mindre aktiviteten er definert som tillatt tilleggsvirksomhet. Du kan lese mer om dette i kapittel 9. 
• Hva som regnes som barnehagens regnskap, avhenger av om barnehagen er pålagt å være et selvstendig rettssubjekt, eller om den er unntatt fra dette kravet. Du kan lese mer om kravene til regnskap og noteopplysninger i kapittel 10.
• Barnehagen skal rapportere i Basil hvert år, og tallene skal samsvare med barnehagens regnskap. Les mer i kapittel 11.
• Statsautorisert revisor skal både revidere barnehagens regnskap og attestere Basil‑rapporteringen. Les mer i kapittel 12.
• Alt regnskapsmateriale og relevant dokumentasjon skal oppbevares i 10 år, være sporbar, etterprøvbar og forsvarlig lagret. Les mer i kapittel 13.
• Barnehageeier skal ha internkontroll som sikrer at regelverket følges, og at brudd forebygges, oppdages og håndteres. Du kan lese mer om dette i kapittel 14.
• Barnehagen skal melde organisatoriske endringer (eierskifte, nedlegging, overføring av eiendom m.m.) til både kommunen og Udir så snart endring er besluttet. Les mer i kapittel 15.

Det er barnehageeier som har ansvaret for at barnehagen drives i samsvar med barnehageloven med tilhørende forskrifter, og andre gjeldende lover og forskrifter. Barnehageeier vil til enhver tid være den fysiske eller juridiske personen som eier barnehagen.

Denne veilederen omhandler reglene som står i barnehageloven kapittel V §§ 21-23c og økonomiforskrift til barnehageloven.

Veilederen omhandler også krav til internkontroll for å sikre at kravene til bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling følges.

Se også vår veileder om innrapportering av barnehagens regnskap i Basil

Barnehageloven § 23 har regler for hvordan barnehagen skal bruke offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Målet med reglene er at pengene skal komme barna i barnehagen til gode. Barnehagen må oppfylle følgende krav til bruk av tilskudd og foreldrebetaling barnehageloven:

• Offentlige tilskudd og foreldrebetaling som en barnehage mottar, kan bare benyttes til å dekke kostnader som direkte gjelder godkjent drift av barnehagen, og som har et omfang som er rimelig for å oppnå formålet med anskaffelsen eller ytelsen.
• Barnehagen skal ikke foreta transaksjoner overfor nærstående på vilkår som avviker fra det som ville vært fastsatt mellom uavhengige parter. Dette gjelder også transaksjoner med fysiske eller juridiske personer som har en felles økonomisk interesse med den som er ansvarlig for barnehagen, eller med nærstående.
• Barnehagen skal ikke ha vesentlig lavere personalkostnad per heltidsplass enn det som er vanlig i tilsvarende kommunale barnehager.
• Barnehagen skal ikke låne ut midler som stammer fra offentlige tilskudd eller foreldrebetaling. Kortsiktige utlån i form av en konsernkontoordning omfattes ikke av forbudet i første punktum.

I tillegg stiller barnehageloven og økonomiforskrift til barnehageloven krav til dokumentasjon, regnskap, revisjon og rapportering.  

Dersom kravene som er listet opp ovenfor er fulgt, kan barnehagen disponere et eventuelt overskudd fritt. Utbytte, overføre konsernbidrag eller overføre egenkapitalen, er eksempler på hvordan barnehagen kan disponere et overskudd.  

Barnehageeier er også pålagt å ha internkontroll, for å sikre at krav til bruk av offentlig tilskudd og foreldrebetaling følges, jf. barnehageloven § 9.

Det er barnehageeier som har ansvaret for at barnehagen drives i samsvar med barnehageloven med tilhørende forskrifter, og andre gjeldende lover og forskrifter. Barnehageeier vil til enhver tid være den fysiske eller juridiske personen som eier barnehagen.

Vi tar gjerne imot innspill for å forbedre veilederen, slik at den blir et best mulig verktøy. Gi oss gjerne tilbakemeldinger på

• veilederen som verktøy - opplever du at den avklarer kravene i loven og hjelper barnehagen til å følge regelverket?
• språket
• eksemplene

Dere kan sende innspillene til: post@udir.no