Siste nytt

Vi har oppdatert føring av vitnemål og kompetansebevis for grunnskolen. I hovedsak er det gjort endringer i kapitlene elever med fritak, mer grunnskoleopplæring og voksne. 

I denne tolkningsuttalelsen svarer vi på spørsmål om når kommunene må fatte enkeltvedtak om skoleplassering. Vi gir også en avklaring av forståelsen av kapasitetshensynet og når dette hensynet kan vektlegges ved tildeling av skoleplasser.

Denne veilederen skal hjelpe eiere av private barnehager, regnskapsførere og revisorer til å forstå og følge kravene til bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Veilederen er gjennomgående revidert, og er også oppdatert med endringer i regelverket. Se endringskapitlet for detaljer.

Funnene i denne rapporten tyder på at elevkulturen på barne- og ungdomsskole er preget av tøffere språkbruk og tydelige sosiale hierarkier enn tidligere. 

Vi gir tilskudd til turer for ungdom som planlegger å besøke konsentrasjonsleirer og minnesteder fra andre verdenskrig.

Årets foreldreundersøkelse i barnehage viser at 93 prosent av foreldrene er fornøyde med barnehagen, og nesten alle opplever at barna trives og er trygge på personalet. Samtidig er 24 prosent misfornøyde med bemanningstettheten.

De aller fleste foreldre er fornøyde med barnehagetilbudet, de mener barna trives og har god relasjon til de ansatte. Samtidig sier 24 prosent av foreldrene at de ikke er fornøyd med bemanningstettheten i barnehagen.

I 2026 er det bevilget 191 mill. kroner til å stimulere til mer praktisk, variert og relevant læring på 1.–10. trinn. Alle kommuner som ønsker å forbedre sine praktiske læringsarenaer kan søke om tilskudd. Søknadsfrist er 10. april.

Utdanningsdirektoratet har tildelt det første prosjektet i sitt nye forskningsprogram for digitalisering og digital kompetanse i barnehager og skoler, til Institutt for Lærerutdanning ved NTNU. De skal undersøke hvordan digitalisering påvirker læring og vurdering i skolen. Rammen for prosjektet er på 18 millioner kroner.

Rapporten oppsummerer evalueringen av tre statlige ordninger i den nye kompetansemodellen. Evalueringen viser at myndighetene i stor grad har lykkes med å bygge en varig og forutsigbar infrastruktur for kompetanseutvikling i både skolen og fag- og yrkesopplæringen. Men det er også utfordringer.