Generativ KI gir nye muligheter og utfordringer for læring og vurdering, både for elever og lærere. Elever skal få opplæring i KI der læreplanen legger opp til det, slik at de blir forberedt på videre studier og arbeidsliv. Samtidig varierer skolers mulighet til å regulere elevers tilgang til digitale hjelpemidler. Fri tilgang til KI kan medføre risiko for at elever hopper over viktige deler av læringsprosessen.
I disse seks rådene har vi oppsummert de viktigste faktorene som bør være på plass for å kunne regulere tilgangen til digitale hjelpemidler i vurdering og undervisning på en god måte.
Gode digitale verktøy og god klasseledelse
Digitale verktøy er komplekse. For at elevene skal utvikle kompetansen sin, må skolen legge til rette for god digital praksis.
En god start kan være å redusere antall digitale verktøy og valg, for deretter å bygge opp kompetansen gradvis. Målet er at elevene utvikler en selvstendig, kritisk og ansvarlig digital praksis.
To ting er særlig viktige for et godt digitalt læringsmiljø:
- Digitale verktøy som skaper tydelige rammer.
- God klasseledelse.
God tilgang til digitale verktøy gir læreren handlingsrom og teknisk kontroll over hjelpemidlene. Samtidig er det en risiko at de brukes for mye, slik at elevene får færre muligheter til å utvikle og vise kompetanse i faget. Derfor må skolen vurdere når det er aktuelt å begrense tilgangen, og når det er hensiktsmessig å la være.
Noen læringsaktiviteter og vurderingsformer krever digitale verktøy med et begrenset utvalg hjelpemidler. De krever også arbeidsflater som ligner dem elevene bruker i undervisningen. Da må skolen sette opp slik at de passer til formålet.
Å begrense tilgangen til digitale hjelpemidler krever ofte både tid og kompetanse. Dette bør dere tenke gjennom i arbeidet:
- Kartlegg og test hvilke URL-er som må være åpne for at en tjeneste skal virke.
- Lag gjerne standardpakker for hvilke apper som skal være tilgjengelige på ulike trinn.
- Bruk digitale verktøy som lar dere lagre, dele og gjenbruke maler for slike oppsett – både for lærer, skoleleder og skoleeier.
- Ha en plan B hvis løsningen ikke virker som forutsatt.
Husk at elevenes rett til tilpasset opplæring kan omfatte tilgang til bestemte digitale hjelpemidler – både i opplæringen og i vurderingen.
Digitale verktøy med funksjonalitet for vurdering av elevarbeider, logging av trafikkdata eller overvåking av elevenes skjermer, krever en egen personvernkonsekvensvurdering (DPIA) for å ivareta elevenes rett til blant annet medvirkning, frihet og privatliv.
KI påvirker vurderingsarbeidet i skolen
Udir har publisert en veileder for kunstig intelligens i skolen. Veilederen belyser blant annet temaet «Læreplanen og KI».
Skolene har i ulik grad mulighet til å styre hvilke digitale hjelpemidler- og verktøy elevene får tilgang til i undervisnings- og vurderingssituasjoner. Fri tilgang til KI gir også en risiko der elevene kan hoppe over viktige ledd i læringen.
Du kan lese om vurdering på udir.no.
Skaff dere kontroll over hele infrastrukturen
Infrastrukturen består av en omfattende verdikjede. Jo større deler av kjeden dere styrer selv, jo bedre kontroll får dere.
Noen ganger er det nok at dere har kontroll over nettverket. Men åpne nett er ofte lett tilgjengelig via smarttelefoner. For å styre nettverkstrafikken er det derfor en fordel å ha kontroll over selve enheten. Det kan dere få på to måter:
- Enheten er sentralt administrert.
- Dere bruker digitale verktøy som setter elevens enhetfor kioskmodus eller sikker nettleser.
Uønskede hjelpemidler og distraksjoner er ikke bare knyttet til internett. Også applikasjoner og lokalt innhold kan være uønsket i noen situasjoner. Enkelte KI-modeller kan for eksempel installeres lokalt på enheten – selv uten administratorrettigheter.
Applikasjonene blir også stadig mer komplekse. Noen ganger må dere styre enkeltfunksjoner i store programmer. Det kan for eksempel være KI- eller oversettelsesfunksjoner i et skriveprogram, eller kommunikasjonsløsninger som er integrert i vanlige arbeidsverktøy.
Før dere anskaffer en løsning for å styre tilgangen til digitale hjelpemidler, er det derfor viktig at dere kjenner godt til to ting:
- hvordan funksjonene i det digitale verktøyet spiller sammen med infrastrukturen dere allerede har
- hvilke behov dere ønsker å dekke med anskaffelsen
Eksempler
Vi har samlet eksempler på hvordan skoler kan jobbe på ulike plattformer.
Dette anbefaler vi
- Samarbeid med andre skoleeiere om drift av elevenes digitale enheter.
- Etabler driftsløsninger som gir skoleeier full kontroll over dem.
- Velg digitale verktøy som lar lærere styre tilgang til nett, apper og verktøy i undervisning og vurdering.
- Sørg for at maler for oppsett av digitale hjelpemidler er enkle å bruke, og at innstillingene passer til ulike behov.
- Velg digitale verktøy med arbeidsflater som ligner de som brukes undervisningen, og som ivaretar personvern og universell utforming.
- Lag en plan for opplæring av personalet i både teknisk og pedagogisk bruk av løsningen.
Apple-plattformen
Mange kommuner har tatt i bruk et sentralt administrasjonsverktøy for iPadene sine. Den kobler sammen lærere, elever, klasser/faggrupper og hver enkelt iPad. Standardiserte oppsett sørger for at appene som er tilgjengelige på en iPad, er tilpasset trinnet eleven går på.
Gjennom en app kan læreren regulere elevenes iPader. Læreren kan for eksempel begrense hva elevene har tilgang til:
- én eller flere bestemte apper
- bestemte nettsider
- bestemte dokumenter eller andre undervisningsressurser
Slike reguleringer kan læreren sette for hele elevgruppen, for undergrupper eller for enkeltelever – og endre dem fortløpende fra én undervisningstime til den neste.
Google-plattformen
Google Workspace for Education Plus tilbyr et læringsmiljø der elever kan plasseres i ulike organisasjonsenheter (OU) med innstillinger som regulerer hvilke nettressurser elevene skal ha tilgang til.
Ved å sette opp en organisasjonsenhet for hver modus av reguleringer, kan en reguleringsmodus aktiveres for brukere ved at de blir meldt inn / ut av slike enheter. Dette kan gjøres fortløpende av lærer gjennom ulike tredjepartsløsninger.
Tredjepartsløsningen oppdateres med informasjon om elever og deres fag-, trinn- og klassetilhørighet fra det skoleadministrative systemet. I løsningen kan lærer flytte enkeltelever eller grupper midlertidig over i en organisasjonsenhet som gir elevene en reguleringsmodus som er tilpasset behovet.
Eksempler på det er:
- Prøvemodus
- Uten KI
- Uten streaming
- Hjemmemodus for barnetrinn
- Eksamensmodus
Når sluttiden for modusen inntreffer, flyttes eleven automatisk tilbake til sin vanlige organisasjonsenhet med ordinær modus, slik at eleven igjen får tilgang til de nettstedene som er bestemt for elevens trinn.
Microsoft-plattformen
Skoleeiere som bruker Microsoft-plattformen, bruker gjerne tredjepartsnettfilter eller proxy-løsninger for å regulere tilgangen til digitale hjelpemidler på nett.
Det finnes flere løsninger som kan regulere hva som skal være tilgjengelig, og hvor mye de kan tilpasses egen infrastruktur, varierer.
Løsningene varierer særlig på tre punkter:
- hvor mye skoleeier må være involvert i forvaltning og oppsett
- hvor mye de kan tilpasses egen infrastruktur
- hvor rask responstid systemet krever for å endre hjelpemiddeltilgangen for enkeltelever
Responstiden er avgjørende. Hvis det tar for lang tid å endre tilgangen, er systemet lite egnet til å regulere tilganger i enkelttimer. I praksis kan dere da bare regulere tilgangen i større vurderingssituasjoner som er planlagt i god tid – for eksempel tentamen og nasjonale prøver.
Egenutviklet løsning for styring av nettfilter
Digitalt innhold finnes på en skala: fra godt og relevant innhold, via distraksjoner, til skadelig innhold. Det som er en distraksjon i én situasjon, kan med god pedagogisk innramming være relevant og gi læring i en annen. Utdanningsdirektoratet har gitt anbefalinger om hvordan skolen kan beskytte elever mot skadelig innhold på nett.
Agder fylkeskommune
Agder fylkeskommune er i gang med å utvikle en digitalt verktøy som har mye til felles med Osloskolens. Verktøyet krever ikke administrerte enheter, men kan også kjøres på enheter som eleven selv eier.
Det digitale verktøyet skal blant annet få:
- læringsplattform (LMS) med samskriving, innleveringsmapper, plagiatkontroll, og mulighet for integrasjon med andre LMS som brukes av fylket.
- tre reguleringsnivåer, blant annet bruk av sikker nettleser
- funksjonalitet som oppdager og varsler om ulovlig aktivitet, for eksempel ulovlige programmer eller bruk av private nettverk (VPN, eksterne nett og lignende)
- bred støtte for ulike prøvetyper, med en egen oppgavebank
- tilgang til nødvendige hjelpemidler, også i sikrede vurderingssituasjoner, for elever som trenger det
- funksjonalitet for tilbakemeldinger, prøveplan og kommunikasjon med IT-support
Før det digitale verktøyet kan rulles ut, gjennomfører fylket personvernkonsekvensvurderinger, etablerer tilstrekkelig teknisk sikkerhet og sikrer at anskaffelser gjøres i tråd med rutiner og regelverk.
Oslo kommune – STYR
Oslo kommune har et nettfilter der standardinnstillingene bygger på Udir sine anbefalinger. I tillegg har kommunen utviklet STYR, som lar læreren overstyre filteret midlertidig for sine elever.
For barneskolen åpner tillatt-filteret stort sett bare for læremidler som kommunen har lisens til. Hvis en barneskolelærer har et opplegg der elevene skal besøke andre nettsteder, kan læreren bruke STYR til å
- åpne midlertidig for et bestemt nettsted i den aktuelle timen, eller
- åpne filteret mer generelt, slik at innstillingene blir like som for et høyere alderstrinn.
Ungdomsskolene og de videregående skolene har et ikke-tillatt-filter, der ulike kategorier av innhold er begrenset. Gjennom STYR kan læreren for eksempel
- åpne midlertidig for én eller flere av disse kategoriene – for eksempel når klassen jobber med kompetansemål om reklame, sosiale medier eller teknologi/KI
- stenge hele nettet med unntak av det læreren selv velger, for å fjerne distraksjoner og la elevene fokusere på enkelttemaer eller bestemte nettsteder.
Du kan lese mer om Osloskolens nettfilter.
Tredjepartsløsninger som fungerer på alle plattformer
Det finnes flere digitale verktøy på markedet som fungerer på alle plattformer og har funksjonalitet til å regulere hvilke hjelpemidler som blir tilgjengelig for elevene. Felles for disse er at eleven jobber i en nettleser. Det betyr at de bare kan bruke de aktivitetene og hjelpemidlene som det enkelte verktøyet støtter.
Slike digitale verktøy er altså læringsplattformer (LMS) med funksjonalitet som sikrer at elevene ikke bruker andre digitale hjelpemidler eller verktøy enn dem som er integrert i verktøyet, og de har ulike styrker og svakheter. Det kan for eksempel gjelde:
- brukervennlighet
- hvordan de integrerer mot plattformverktøy som Microsoft Teams og Google Classroom
- autentiseringsløsninger
Eksempler på funksjonalitet
Oppgavetyper:
- tekstbaserte oppgaver
- spørsmål av ulike typer (flervalg, ordgjenkjenning, blanke ord, koble par, merke områder med mer) – eventuelt med automatisk retting
Generelle hjelpemidler:
- tekstbehandler for langsvarsoppgaver
- faglige ressurser (prosatekster, formelark med mer)
- faglige applikasjoner (kalkulator, ordbøker, oversetter, CAS-verktøy, programmeringsgrensesnitt med mer)
- innholdsproduksjon (tegneverktøy, lydinnspilling med mer)
- opplasting av innhold (foto, bilder, lyd med mer)
- kommunikasjon med lærer
Hjelpemidler for spesielle behov:
- tekst til tale
- tale til tekst
Reguleringsnivåer
I tillegg til å bestemme hvilke digitale hjelpemidler som skal være tilgjengelige, kan læreren bestemme hvor strengt reguleringen av disse skal håndheves. Læreren kan typisk velge mellom tre varianter:
- Ingen regulering: Elevene kan bruke verktøyene i det generelle læringsarbeidet uten reguleringer.
- Middels regulering: Elevene får beskjed om at de skal holde seg innenfor den ordinære nettleseren, og det digitale verktøyet logger hvis en elev navigerer utenfor. Læreren får et varsel, kan undersøke årsaken og eventuelt la eleven fortsette. Dette nivået åpner for refleksjon, veiledning og læring underveis.
- Streng regulering: Oppgaven kan bare åpnes og besvares i en sikker nettleser, som tar full kontroll over elevens enhet. Det forutsetter at en kompatibel sikker nettleser er installert. Et eksempel på sikker nettleser er Safe Exam Browser som har åpen kildekode og forvaltes av ETH Zürich. Denne brukes ofte sammen med tredjepartsløsninger for å oppnå høy teknisk sikkerhet. Sammen med gode organisatoriske rammer tilsvarer dette nivået det som ofte brukes til eksamen.
Erfaringer fra fylkene
Mange av fylkene har tatt i bruk slike tredjepartsløsninger. De trekker generelt fram som en stor fordel at de digitale verktøyene lar elevene produsere og levere sammensatte tekster, og at grunnlagsarbeidet blir en del av besvarelsen. For eksempel kan instruksjoner gitt i CAS-verktøy og kildekoden i programmeringsoppgaver pakkes sammen med resten av besvarelsen.
Tilsvarende funksjonalitet for skriving kan gi læreren oversikt over elevens skriveprosess – for eksempel elevens samhandling med en KI-modell. Det kan være nyttig for å avdekke om det faktisk er elevens egen forståelse og kompetanse som kommer til uttrykk i besvarelsen.
Noen av de digitale verktøyene har også funksjonalitet for at læreren kan bruke KI-verktøy som støtte i vurderingsarbeidet. Elevbesvarelsene og konteksten for oppgaven gjøres da tilgjengelig for KI-verktøyet, som på ulike måter kan støtte lærerens vurdering. Skoleeiere som har erfaring med slike løsninger, understreker at denne typen funksjonalitet må brukes med stor varsomhet, fordi den kan ha uheldige bieffekter. Mange av disse problemstillingene er belyst av KS i den nasjonale DPIA-en for kunstig intelligens.
Rådene i denne veiledningen må ses i sammenheng med: