Her møtes barn og unge fra hele landet for å lære norsk tegnspråk

I en liten lekekafé hos Statped på Hovseter i Oslo står førsteklassingene i kø. De peker på menyen, bestiller kjeks og småprater med hverandre. Ikke med stemmen, men med hendene og ansiktene.

Plutselig er språket ikke kun noe man øver på, men også noe man bruker aktivt i samhandling med andre.

For tegnspråklærer Elvira Lakic er dette noe av poenget med tegnspråkopplæringen.

– Det elevene liker best, er når de opplever at de forstår hverandre. Når språket blir nyttig, da kommer motivasjonen, sier hun.

Elvira jobber ved Statped med det statlige tilbudet om deltidsopplæring i norsk tegnspråk. Der underviser hun de yngste elevene.

Den 23. september markeres den internasjonale dagen for tegnspråk. Dagen skal synliggjøre rettighetene til døve og hørselshemmede og betydningen av å ha tilgang til et språk.

Mer enn undervisning

Barn og elever med nedsatt hørsel har rett til opplæring i og på norsk tegnspråk.

De siste årene har regelverket blitt tydeligere på at tegnspråk er språkopplæring, ikke et spesialpedagogisk tiltak.

Gjennom deltidsopplæringen møtes barn og unge fra hele landet flere ganger i året for å utvikle språkferdighetene sine og være del av et tegnspråklig miljø.

– For mange av disse barna og elevene er dette det eneste tegnspråklige miljøet de har, sier Aina Therese Fossum. Hun er leder for tegnspråkopplæring 1–16 år ved Statped i Oslo.

Aina og Elvira jobber med undervisning i norsk tegnspråk ved Statped i Oslo.

Hun understreker at tilbudet ikke erstatter opplæringen i hjemkommunen.

– Kommunen har opplæringsansvaret. Vi er en alternativ opplæringsarena som supplerer det barnet får på sin skole eller i sin barnehage, sier Aina.

Også familiene får mye igjen for samlingene. Foreldre møtes, knytter nettverk og deler erfaringer.

– Mange blir veldig sammensveiset. Det skapes vennskap og fellesskap som varer lenge etter at oppholdene hos oss er over, forteller Aina.

Lærer språk gjennom lek og hverdagsliv

For de yngste barna handler opplæringen mye om lek, sanger og hverdagssituasjoner.

– De liker tegn de får bruk for med en gang. Hvordan be om noe, si takk eller bli kjent med andre barn. Det at de er i et tegnspråklig miljø med andre barn og voksne, bidrar til språkutvikling, slik det gjør i alle andre språk, sier Elvira.

Samtidig lærer de noen grunnleggende ferdigheter. som er viktige i et visuelt språk.

– Du må få kontakt før du begynner å kommunisere, være oppmerksom på blikk og kroppsspråk. Det er grunnleggende ferdigheter ved opplæring i et visuelt språk, forklarer Aina.

For de eldste elevene blir fokuset i større grad knyttet til faglige begreper, ordforråd og tekstskaping som de trenger i skolehverdagen.

– Vi prøver også å ha fokus på kompetansemål i læreplanene som bostedsskolene, med få tegnspråklige elever, kan streve med å gjennomføre selv. Dette kan for eksempel være mål i tegnspråkfaget som krever et større elevfellesskap for samhandling, sier Aina.

Alle kan ha nytte av å lære tegnspråk

Både Elvira og Aina understreker at ansvaret for inkludering ikke skal legges på barnet eller eleven.

De oppfordrer derfor barnehager og skoler til å gjøre tegnspråk synlig i hverdagen, og det trenger ikke være komplisert.

– Begynn med å lære noen faste uttrykk som «hei», «takk» og «vær så snill». Heng opp tegn i klasserommet og bruk ressursene som finnes. Man må ikke kunne alt med en gang, sier Elvira.

Ifølge Aina kan alle barn ha glede og nytte av å lære tegnspråk.

– Vi ser at barn og unge er veldig nysgjerrige på tegnspråk. De synes det er spennende og lærer fort. Det kan også støtte lese- og skriveferdigheter generelt, selv om barnet ikke har nedsatt hørsel, sier hun.

Hva gjør du om din grunnskole har fått ansvar for en elev som har rett til opplæring i og på norsk tegnspråk?

Behov for mer kompetanse

Aina forteller at kursene Statped tilbyr for pedagoger ofte er fulltegnet, og mange ansatte i barnehager og skoler ønsker å lære mer.

Også på universiteter og høgskoler er det ofte flere søkere enn studieplasser, forteller Elvira.

– Det er mange som ser verdien av å kunne litt tegnspråk, enten de jobber i barnehage, skole eller møter barn og unge på andre arenaer, sier hun.

Det kreves samtidig studiekompetanse for å undervise i norsk tegnspråk. Det er stor mangel på tegnspråklærere i Norge, forteller Aina.

Ifølge henne vet vi også for lite om hvordan barn og unge med nedsatt hørsel selv opplever hverdagen sin, språket sitt og identiteten sin.

– Vi trenger mer kunnskap og mer forskning på feltet. Og vi trenger å lytte til barna selv, sier hun.

Et fullverdig språk

En vanlig misforståelse er at norsk tegnspråk bare er norsk tale vist med hendene.

– Norsk tegnspråk er et eget språk med egen grammatikk. Det er ikke det samme som å sette tegn til norsk tale, sier Elvira.

Hun opplever også at noen foreldre er bekymret for at tegnspråk skal hemme talespråkutviklingen.

– Det er bare en berikelse å lære flere språk. Tegnspråk tar ikke noe bort, det gir noe ekstra. For mange barn er det avgjørende for å kunne delta fullt ut i lek, læring og fellesskap, sier hun.

Elvira er utdannet barnehagelærer, har videreutdanning i norsk tegnspråk og en mastergrad i IKT i læring – blant annet.

Hvis alle skulle lært seg ett tegn i dag?

Svaret fra Elvira kommer uten å nøle:

– «Hyggelig». Det er et veldig fint ord. Og så kan du lære deg litt av alfabetet. Da kommer du langt.

Lær deg hvordan du sier «hyggelig» på norsk tegnspråk.