Siste nytt

Utdanningsdirektoratet har tildelt det første prosjektet i sitt nye forskningsprogram for digitalisering og digital kompetanse i barnehager og skoler, til Institutt for Lærerutdanning ved NTNU. De skal undersøke hvordan digitalisering påvirker læring og vurdering i skolen. Rammen for prosjektet er på 18 millioner kroner.

Rapporten oppsummerer evalueringen av tre statlige ordninger i den nye kompetansemodellen. Evalueringen viser at myndighetene i stor grad har lykkes med å bygge en varig og forutsigbar infrastruktur for kompetanseutvikling i både skolen og fag- og yrkesopplæringen. Men det er også utfordringer.

Sluttrapporten viser at satsingen har etablert robuste strukturer og styrket samarbeid, men at virkningene på tilbudet til barn og elever fortsatt er ujevne.

Økt overgang til både lære og påbygg har de siste ti årene bidratt til at flere og flere yrkesfagelever har progresjon fra vg2. Økningen siste år er relativt liten.

Andelen elevar på vg1 som begynner på eit yrkesfagleg utdanningsprogram aukar stadig. På studieførebuande er det omtrent like mange elevar som vel realfag som det var førre skoleår. Det er derimot færre elevar som vel teoretisk matematikk, først og fremst blant jentene. 

Vi ønsker innspill til vårt forslag om å ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på bestemmelser i forskriftene. Høringsfristen er 7. april.

Vi ønsker innspill til vårt forslag om justert læreplan i matematikk for 1.–10. trinn. Høringsfristen er 8. april.

Vi ønsker innspill til vårt forslag om et nytt valgfag i norsk tegnspråk på ungdomstrinnet. Høringsfristen er 30. april.

Koronapandemien satte dype spor i skolehverdagen, men ungdomstrinnet som helhet står ikke igjen som en «tapt generasjon». Det viser en fersk rapport om koronapandemiens langsiktige konsekvenser for elever på ungdomstrinnet.  

Også skolene får råd om god digital praksis og skjermbruk. Gjennomtenkt bruk av digitale enheter og ressurser kan bidra positivt til elevers læring.