Høyere ambisjoner, men større forskjeller

Hovedfunn

• Læreplanene er godt mottatt, men oppleves som mer omfattende og «skolske».   
• Fagfornyelsen passer best for elever med gode faglige forutsetninger.
• Tradisjonsprogram står støtt – nyere programmer strever.  
• Spagat mellom ambisjonene om høy faglig kvalitet og økt gjennomføring.

Læreplanene er godt mottatt, men oppleves som mer omfattende og «skolske»   

Samlet viser evalueringen at fagfornyelsens læreplaner har truffet sektoren godt. Lærerne mener at læreplanene har blitt bedre, fordi de er mer yrkesrettet og ligger tettere opp til skjerpede krav fra arbeidslivet. LK20 har delvis styrket ambisjonene om kvalitet og relevans i opplæringen, men mange opplever at språket i læreplanene virker «skolske» og mindre tilpasset praksisorienterte elever. Læreplanene oppleves i sum som mer komplekse, innholdstunge, og abstrakte enn tidligere – og mange lærere opplever at det har blitt «mer av alt».  
 

Fagfornyelsen passer best for elever med gode faglige forutsetninger 

At læreplanene beskrives som mer «skolske» treffer ulike elevgrupper forskjellig. En betydelig andel lærere mener at læreplanene «passer bedre for elever med gode faglige forutsetninger», ettersom kravene til både forståelse, refleksjon og bruk av komplekse kompetanser har økt.   
 
Lærernes opplevelser støttes av funnen i evalueringen som viser at elevene med lavere grunnskolepoeng gjør det signifikant dårligere etter at nye læreplaner ble innført. De viser også at elever med svakere karakterer fra grunnskolen – som har blitt doblet de siste ti årene – gjennomfører skoledelen i noe mindre grad enn før, mens gjennomføringen blant elever med sterkere karakterer er stabil eller noe høyere. Dette kan peke mot at fagfornyelsen gir noen ekstra utfordringer for elever som hadde det laveste karakterutgangspunktet fra grunnskolen, ifølge forskerne.  
 

Tradisjonsprogram står støtt – nyere programmer strever  

I etablerte fagområder med sterke tradisjoner, som bygg- og anleggsteknikk, framstår fagfornyelsen som en justering av allerede velfungerende praksiser. Her rapporterer elever og lærlinger at læreplanene har høy relevans, tydelig fagidentitet og gode overganger til arbeid. I andre utdanningsprogram, særlig salg, service og reiseliv, informasjonsteknologi og medieproduksjon, er bildet mindre positivt.  Koblingen mellom skole og arbeidsliv er svakere, arbeidslivet kjenner i mindre grad innholdet i læreplanene, og lærlingene får ikke nødvendigvis arbeidet med alle kompetansemålene i læretiden.  
 
Evalueringen viser også tydelige forskjeller i fagprøvegjennomføring. I etablerte fag oppleves læretiden som mer forutsigbar og direkte knyttet til skolens innhold og fagprøven. I de nye programmene skaper fagprøven usikkerhet, fordi man mangler erfaringer fra tidligere kull. Uten sterkere strukturer rundt de nye fagene risikerer man uforutsigbare fagprøver, svake praksisfellesskap og usikkerhet om hvordan kompetansen kan brukes videre.  
Samlet viser evalueringen at fagbrevet i de nye programmene oppleves som en grunnutdanning, med større usikkerhet knyttet til videre karriere. 
 

Spagat mellom ambisjonene om høy faglig kvalitet og økt gjennomføring 

Fagfornyelsen har forsterket en allerede eksisterende spenning mellom høy faglig kvalitet og arbeidslivsrelevans på den ene siden, og målet om økt gjennomføring og bred inkludering på den andre. Lærerne vurderer at den også har forsterket forskjellene mellom elever med ulikt faglig nivå fra grunnskolen, fordi de mener læreplanene passer best for dem med gode faglige forutsetninger. Evalueringen peker samtidig på at nivå, kapasitet og kvalitet varierer betydelig mellom skoler, lærebedrifter og fag.  
 
Utfordringer som lav gjennomføring, at mange velger påbygg, varierende verdsetting av fagbrev og lav opplevd relevans i enkelte fellesfag, vedvarer også etter fagfornyelsen. Forskerne understreker at dette bildet av kontinuitet kan forklares gjennom betydelige variasjoner mellom fagområder, og at disse forskjellene gir rammer for hvordan nye læreplaner fortolkes.  
 
Evalueringen viseren svak positiv tendens for det første LK20-kullet når det gjelder overgangen til lære og arbeid.