Veilederen Spesialpedagogisk hjelp

Det er viktig at barnets behov vurderes konkret i hver enkelt sak, og hvilken nytte barnet vil ha av tiltaket. I noen saker kan det være vanskelig å avgjøre hva som er barnets behov, og om barnet har behov for spesialpedagogisk hjelp eller tilrettelegging, eller begge deler.

Regelverket er bygd opp forskjellig og kommunen bør, så langt det er mulig, forsøke å skille mellom hva som er spesialpedagogisk hjelp og hva som er tilrettelegging. Men det viktigste er at barnet får den hjelpen det har krav på og at det fattes vedtak som er til barnets beste. 

Her er noen eksempler på ulike problemstillinger knyttet til tilrettelegging og spesialpedagogisk hjelp.

Eksempel 1:
Johanna har diabetes. Hun trenger derfor ekstra hjelp i forbindelse med planlegging og gjennomføringen av måltidene i barnehagen. Kommunen fatter vedtak om tilrettelegging av barnehagetilbudet etter § 37. Tiltaket går ut på ekstra bemanning ettersom Johanna må ha tett oppfølging av voksne.

Eksempel 2:
Kevin har brukket foten. Foreldrene ønsker at det skal tilrettelegges for ham i barnehagen i den tiden han må bruke gips og henvender seg derfor til kommunen. Kommunen fatter vedtak om at Kevin ikke har rett til et tilrettelagt barnehagetilbud etter § 37, da forholdet er av forbigående art. Barnehagen og foreldrene blir seg imellom enige om hvordan Kevin sine forbigående behov kan ivaretas best mulig.

Eksempel 3:
Jakob er svaksynt. Barnehagen har nødvendig universell utforming. Lekene i barnehagen er ikke tilpasset barn med synsproblemer og det er derfor ofte vanskelig for Jakob å være med når de andre barna leker. Kommunen vurdere at tilgang til andre typer leker vil hjelpe Jakob og gjøre det lettere for ham å delta i leken. Kommunen fatter derfor vedtak etter § 37 om at det skal kjøpes inn tilpassede leker.