Standpunktvurdering

Forskriften bruker begrepet «den samla kompetansen».

Å vurdere samlet kompetanse betyr at læreren må løfte blikket fra ett og ett kompetansemål og se dem i sammenheng. Det innebærer at læreren skal gjøre en vurdering av elevens samlede kompetanse ved fastsettelsen av standpunktkarakteren, basert på kompetansemålene i læreplanen i faget i lys av delen "Om faget".

Elever som ikke har vist eller har manglende kompetanse på enkelte områder i læreplanen, må dette inngå som en del av lærerens vurdering av den samlede kompetansen ved fastsettingen av karakteren. Læreren har ikke anledning til å vurdere sluttkompetansen til eleven bare på grunnlag av noen utvalgte kompetansemål.

Vurdering av «samla kompetanse» forutsetter god læreplanforståelse

Det er en helhet i læreplanen for det enkelte faget, og de ulike delene av læreplanen henger sammen. I arbeidet med standpunktvurdering er det altså viktig å forstå sammenhengen i de nye læreplanene. Se støtte til å forstå de nye læreplanene.

I forskriften er det tydeliggjort at kompetansemålene i den enkelte læreplanen skal forstås i lys av delen «Om faget». Om faget består av fire deler som knytter læreplanen til overordnet del av læreplanverket: 

1. fagets relevans og sentrale verdier
2. kjerneelementer
3. tverrfaglige temaer
4. grunnleggende ferdigheter

Disse delene rammer inn kompetansemålene. De gir føringer for å tolke kompetansemålene, sammenhengene mellom kompetansemålene og hva samlet kompetanse i faget er.

Kjerneelementene beskriver det viktigste elevene skal lære i faget. De avgrenser og gir innhold til kompetansemålene. Alle kompetansemålene er utledet fra ett eller flere kjerneelementer, og kjerneelementene er derfor med på å gjøre det tydelig hva som er den samlede kompetansen i faget.

Læreplanene for fag har også under delen «Kompetansemål og vurdering» fagspesifikke omtaler av underveis- og standpunktvurdering som skal støtte læreren i vurderingsarbeidet.

For å fastsette standpunktkarakter, må læreren ha tilstrekkelig kunnskap om elevens kompetanse.

Siden læreplanen for et fag omfatter ulike kompetansemål, skal læreren legge til rette for at eleven får anledning til å vise kompetansen sin på flere og varierte måter. I læreplanene inkluderer dette, i tråd med kompetansebegrepet i læreplanverket (overordnet del punkt 2.2.), å vise forståelse, refleksjon og evnen til kritisk tenking i ulike sammenhenger. Dette er også omtalt i den fagspesifikke teksten om standpunktvurdering i læreplanene.

Læreren kan få kunnskap om elevens utvikling og kompetanse på mange ulike måter, for eksempel gjennom

• observasjoner
• fagsamtaler og dialog
• diskusjoner
• fremføringer
• skriftlig eller muntlig prøver
• ulike typer elevarbeid
• læringslogger

En standpunktkarakter fastsatt på én prøve vil normalt ikke være tilstrekkelig for å vurdere elevens samlede kompetanse. Standpunktkarakteren skal heller ikke være et matematisk gjennomsnitt av karakterer gitt i underveisvurderingen i løpet av opplæringsåret. Med unntak av enkelte fag, der det skal fastsettes flere standpunktkarakterer, er det ingen fag hvor eleven kun skal vise kompetansen sin skriftlig, muntlig eller praktisk.

Kompetansen eleven har vist i løpet av opplæringen skal tas med i vurderingen når læreren fastsetter standpunktkarakteren. Læreren må altså ikke utelukkende fastsette standpunktkarakteren på bakgrunn av kompetanse eleven har vist ved avslutningen av opplæringen.

Eleven viser kompetanse og progresjon i faget gjennom den løpende underveisvurderingen. I opplæringen veksler ofte læreren mellom å vurdere elevens kunnskaper, ferdigheter og kompetanse i de ulike delene av faget hver for seg og i sammenheng. Ved avslutningen av opplæringen skal læreren bruke sitt faglige skjønn til å gjøre en vurdering av elevens samlede kompetanse ut fra kompetansemålene i læreplanen for faget. Læreren må som en del av denne vurderingen, vurdere i hvilken grad den kompetansen eleven har vist underveis, gir relevant informasjon om den samlede kompetansen eleven har ved avslutningen av opplæringen.

Læreren må planlegge opplæringen slik at elevene har fått mulighet til å utvikle kompetanse i de ulike delene av faget ved avslutningen av opplæringen, og dermed også kan mestre utfordringer og se sammenhenger i faget som helhet.

Hva betyr «ved avslutningen av opplæringen»?

Det er opp til skolen å avgjøre hva som er avslutningen av opplæringen, men normalt vil det dreie seg om de siste én til to månedene med opplæring i faget. Det betyr ikke at læreren må gjennomføre en rekke vurderinger eller vurdere elevens kompetanse i hvert enkelt kompetansemål rett før hun eller han fastsetter standpunktkarakteren.

Å skape god sammenheng mellom underveisvurderingen og standpunktvurderingen, handler blant annet om at elevene vet hva som er forventet underveis og på slutten av opplæringen. Og at de får veiledning om videre læring for å utvikle kompetansen sin.

Forutsigbar vurdering

I forskriften står det at elevene skal være kjent med hva det blir lagt vekt på i fastsettingen av standpunktkarakter. At elevene tidlig i opplæringen blir kjent med hva som er forventet av dem, bidrar til en forutsigbarhet for elevene.

Det kan være hensiktsmessig å bruke flere konkrete eksempler som uttrykker hvordan samlet kompetanse kan se ut mot slutten av opplæringen som utgangspunkt for samtale med elevene. Dette kan for eksempel være skriftlige eller fysiske produkter, video fra fagsamtaler, framføringer med tidligere elever eller kjennetegn på måloppnåelse.

Formålet med vurdering i fag er å fremme læring og lærelyst, og å gi informasjon om kompetanse underveis og ved avslutningen av opplæringen i fagene. Dette betyr at lærerens behov for å innhente informasjon om elevens sluttkompetanse ikke skal gå på bekostning av et godt læringsmiljø der det er trygt å prøve og feile.

For at skolen skal kunne oppfylle formålet med opplæringen, har eleven ansvar for å delta i opplæringen (privatskoleforskriften og opplæringsforskriften). På den måten får læreren mulighet til å veilede og tilrettelegge for videre læring, og samtidig få oversikt over hvilken kompetanse eleven har, også når opplæringen nærmer seg slutten. For høyt fravær føre til at eleven ikke får standpunktkarakter.

Vi har utarbeidet råd og kunnskap om fravær. 

Både standpunktkarakterer og eksamenskarakterer skal gi informasjon om kompetansen til eleven ved avslutningen av opplæringen i faget. De to karakterene er ulike uttrykk for sluttkompetanse, der rammene for karakterene er ulike. Dermed er karakterene heller ikke direkte sammenlignbare.

Standpunktkarakteren er et uttrykk for elevens samlede kompetanse. Eleven skal ha mulighet til å vise kompetanse på flere og varierte måter for at læreren skal få tilstrekkelig kunnskap om elevens samlede kompetanse. Standpunktkarakteren er derfor basert på et bredere vurderingsgrunnlag over lengre tid, enn det som er tilfelle for eksamenskarakteren.

Eksamenskarakteren er et uttrykk for den kompetansen eleven viser på eksamen. Eksamensoppgaven skal derfor gi kandidaten anledning til å vise sin kompetanse i så stor del av faget som mulig. Hvor stor del av læreplanen eksamensoppgaven dekker vil kunne variere blant annet ut fra eksamensform, tidsramme og hvordan kompetansemålene er formulert i læreplanen.