Læreplan i norsk tegnspråk (NOR4-03)

Hovedområder

Faget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål innenfor. Hovedområdene utfyller hverandre og må sees i sammenheng.

Faget er et fellesfag for alle utdanningsprogrammene i videregående opplæring. Opplæringen skal derfor gjøres mest mulig relevant for elevene ved å tilpasses de ulike utdanningsprogrammene.

Norsk tegnspråk har kompetansemål etter 2., 4., 7. og 10. årstrinn i grunnskolen og etter Vg1, Vg2 og Vg3 i studieforberedende utdanningsprogram i videregående opplæring.

I yrkesfaglige utdanningsprogram er det kompetansemål etter Vg2 og etter påbygging til generell studiekompetanse.

Oversikt over hovedområder:

Muntlig samhandling

Hovedområdet muntlig samhandling dreier seg om muntlig kommunikasjon, det vil si å lytte aktivt til, produsere og utforske tegnspråklige ytringer i en samhandlingssituasjon. Begrepet ”lytte” skal i læreplanen forstås som den prosessen der en mottar og konstruerer mening. Lyttefunksjonen omfatter å kunne oppfatte gjennom alle sanser, avlese og reflektere.

Hovedområdet omhandler utvikling av ulike språklige roller og sjangere og forståelse for hvordan man tilpasser språk og form til mottaker, kommunikasjonssituasjon og til formål med teksten.

Tegnspråktekster

Hovedområdet tegnspråktekster dreier seg om arbeid med tegnspråklige tekster festet til ulike medier. Å lære å avlese og skape tegnspråktekster er parallelle prosesser i den enkeltes læringsforløp. Hovedområdet omfatter utvikling av tekstkompetanse gjennom arbeid med ulike sjangere, der kravene til forståelse av sammenhenger mellom tekstenes form og funksjon øker. Det legges vekt på å stimulere elevens evne og lyst til å skape tegnspråktekst og til utvikling av avlesings- og produksjonsstrategier gjennom hele det 13-årige løpet. Det er også lagt vekt på elevenes evne til å avlese ulike tekster på ulike måter, både for å lære og for å oppleve. Hovedområdet omhandler et utvidet tekstbegrep der tekst kan være satt sammen av tegnspråk, skrift, film og bilder i et samlet uttrykk, både i egen og andres tekstproduksjon. Videre inngår opplevelse, kritisk vurdering og analyse av sammensatte tekster i hovedområdet. Å kunne avlese en sammensatt tegnspråktekst dreier seg om å finne mening i helheten av ulike uttrykksformer i teksten.

Språk og kultur

Hovedområdet språk og kultur dreier seg om tegnspråkets formverk, innhold og status, og om hvordan språket og språkbruken har endret seg over tid. Videre dreier det seg om sammenhengen mellom uttrykksformer i tegnspråk og om det samfunnet og den kulturen som omgir og påvirker språket. Utvikling av forståelse for egen språkutvikling står også sentralt i hovedområdet.