Utdanning og arbeidsdeltakelse blant unge i oppfølgingstjenesten
Sysselsetting og velferdsytelser
I dette kapittelet har vi sett på tre sammenhenger:
- hvordan tilknytningen til arbeid, utdanning og ulike velferdsytelser endrer seg over tid for unge i OT
- hvordan dette varierer mellom kullene
- hvilke kjønnsforskjeller som trer fram i overgangen til arbeid og mottak av ytelser
Dobbelt så mange fra 2021-kullet som for 2014-kullet får uføretrygd
Unge som står utenfor både skole og arbeidsliv, er en mangfoldig gruppe med et sammensatt utfordringsbilde. Noen havner i OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring eller har takket nei til tilbudet, mens andre har avbrutt utdanningen underveis. Det er altså mange ulike grunner til at ungdom registreres i OT. Over halvparten av dem som er i OT ett år, er der fortsatt året etter. Yngre deltakere har vanligvis litt lavere sjanse for å bli værende i OT enn de eldre, spesielt de som er 19–20 år gamle. Likevel viser tall fra 2014 at 22 prosent, eller omtrent 4 120 personer, hadde begynt på en utdanning tre år senere. Mange av disse vendte tilbake til skolebenken, og for flere ble dette starten på enten et fagbrev eller studiekompetanse og høyere utdanning. Til sammenligning var det 4 220 personer, altså 23 prosent av 2014-kullet, som jobbet heltid etter tre år.5
Omtrent 990 personer, tilsvarende rundt 5 prosent av 2014-kullet, mottok uførestønad fra Nav tre år etter registrering i OT. 790 personer, eller litt over 4 prosent, var registrert som arbeidsledige, mens 3 520, eller 19 prosent, mottok arbeidsavklaringspenger. Arbeidsavklaringspenger er en ytelse som skal sikre inntekt i perioder hvor sykdom eller skade gjør at man trenger bistand fra Nav for å kunne komme tilbake i arbeid.
Når vi sammenligner de ulike OT-kullene, ser vi enkelte forskjeller etter tre år. Det er vanskelig å si om dette skyldes konjunkturer eller andre strukturelle utfordringer, og det bør derfor undersøkes nærmere. Kullene etter 2014 og senere er også påvirket av både direkte og indirekte effekter av koronapandemien, som kan ha påvirket statusen deres etter tre år. Tabellen under viser registrert status for disse kullene.6
Andelen i hvert kull som deltar i ordinær utdanning, ligger mellom 21 og 24 prosent. Tilsvarende andel som er sysselsatt på hel- eller deltid er også mellom 21 og 24 prosent. Andelen registrerte arbeidsledige varierer fra 3 til 6 prosent. 2017-kullet hadde den høyeste andelen ledige, mens 2021-kullet hadde den laveste.
| 2014 | 2017 | 2019 | 2021 | |
|---|---|---|---|---|
| Arbeidsavklaringspenger | 19 % | 18,8 % | 22,4 % | 24,3 % |
| Nedsatt arbeidsevne, ikke på tiltak | 17,1 % | 18,6 % | 19,9 % | 22,2 % |
| Nedsatt arbeidsevne, på tiltak | 9,7 % | 9,9 % | 11,7 % | 13 % |
| Ordinær utdanning | 22,2 % | 23,8 % | 22,7 % | 21 % |
| Registrert arbeidsledig | 4,3 % | 6,1 % | 3,5 % | 3,3 % |
| Sosialhjelp | 10 % | 9,5 % | 10,4 % | 12 % |
| Sysselsatt deltid | 21,7 % | 20,9 % | 23,5 % | 21,9 % |
| Sysselsatt heltid | 22,7 % | 21,7 % | 21,7 % | 21,9 % |
| Varig uføretrygd | 5,3 % | 8,8 % | 10,2 % | 11 % |
Kilde: SSB
Andelen som mottok arbeidsavklaringspenger etter tre år, var 19 prosent for 2014-kullet, men over 24 prosent for 2021-kullet – en forskjell på 5 prosentpoeng. Også blant dem som mottok uføretrygd, er forskjellene store. Denne gruppen utgjorde litt over 5 prosent av 2014-kullet, men 11 prosent for 2021-kullet, altså en forskjell på 6 prosentpoeng.
Hver femte fra 2014-kullet var mottaker av uføretrygd etter ti år
Status for 2014-kullet varierer over tid. Etter ti år var 36 prosent, tilsvarende 6 760 personer fra 2014-kullet, sysselsatt på heltid. Dette er den største gruppen. Videre var 18 prosent, eller 3 350 unge kvinner og menn, sysselsatt på deltid.7 Dette er fire prosentpoeng lavere enn ved tre, fem og sju års oppfølging. Utviklingen samsvarer med øvrige funn som viser at deltidsarbeid varierer med alder. Yngre arbeidstakere arbeider oftere deltid sammenlignet med eldre. Ifølge SSBs rapport fra 2024, «Deltidsjobber utgjør nesten en tredel av alle jobber», er deltidsstillinger vanligere blant yngre, kvinner, midlertidig ansatte, innvandrere, og innen salgs- og serviceyrker, og forekomsten øker med lavere utdanningsnivå.
I 2024 mottok 15 prosent av 2014-kullet arbeidsavklaringspenger. I tillegg hadde 14 prosent nedsatt arbeidsevne uten å være på tiltak, mens i underkant av 8 prosent hadde nedsatt arbeidsevne og var på tiltak. Funnene kan ses i sammenheng med resultatene i SSB-analysen «Tyngre vei inn på arbeidsmarkedet for unge med lav utdanning» fra 2018, som viser at unge med lav utdanning i større grad enn andre mottar helserelaterte ytelser, og at slike ytelser henger tett sammen med langvarig utenforskap fra arbeid og utdanning. Våre tall peker i samme retning: en betydelig andel av de unge i OT er etter ti år fortsatt registrert med nedsatt arbeidsevne eller mottar helserelaterte ytelser.
11 prosent av denne gruppen var i gang med en utdanning i løpet av 2024, enten på et yrkesfaglig program, studieforberedende løp, fagskole eller høyere utdanning. Forrige kapittel viste at andelen som fullfører videregående eller høyere utdanning for dette kullet, øker med omtrent 19 prosent fra det tredje til det tiende året etter registrering i OT.
| Etter 3 år | Etter 5 år | Etter 7 år | Etter 10 år | |
|---|---|---|---|---|
| Arbeidsavklaringspenger | 19 % | 14,3 % | 14,7 % | 15,2 % |
| Nedsatt arbeidsevne, ikke på tiltak | 17,1 % | 16,1 % | 14,7 % | 14,4 % |
| Nedsatt arbeidsevne, på tiltak | 9,7 % | 8,8 % | 9,1 % | 7,6 % |
| Ordinær utdanning | 22,2 % | 16,9 % | 15 % | 11 % |
| Registrert arbeidsledig | 4,3 % | 4 % | 3,4 % | 2,4 % |
| Sosialhjelp | 10 % | 9,2 % | 6,8 % | 6 % |
| Sysselsatt deltid | 21,7 % | 22,2 % | 22,2 % | 18 % |
| Sysselsatt heltid | 22,7 % | 27 % | 30,4 % | 36,4 % |
| Varig uføretrygd | 5,3 % | 11,2 % | 15,5 % | 20,9 % |
Kilde: SSB
I 2024 mottok omtrent 3 880 personer fra 2014-kullet uførestønad fra Nav, tilsvarende 21 prosent av kullet. Dette er om lag fire ganger så høyt som andelen etter tre år. Ifølge Nav var om lag 10,5 prosent av hele befolkningen uføretrygdet i 2025. I aldersgruppen 18–29 år, som i større grad samsvarer med OT-kullet fra 2014, var uføreandelen under 3 prosent (Nav 2025). Unge fra OT er dermed oftere uføre sammenlignet med resten av befolkningen. For denne gruppen har andelen økt markant: fra 5 prosent etter tre år, til 11 prosent etter fem år, 15 prosent etter syv år og videre til 21 prosent etter ti år. I Nav-rapporten «Hvorfor så sterk uførevekst blant unge i årene 2014–2019?» konkluderes det med at varighetsbestemmelsene i ordningen for arbeidsavklaringspenger trolig var en sentral forklaring på økningen i unge uføre i denne perioden. Rapporten viser særlig til at mange unge nærmet seg eller nådde makstiden på AAP, noe som kan ha bidratt til tidligere avklaring til uføretrygd. Det finnes ikke data om uføregrad blant disse personene. Statistikk fra SSB (Tabell 11696) viser likevel at blant unge i alderen 18–34 år var 93 prosent fullt uføre i 2024, mens noe over 2 prosent hadde en uføregrad mellom 0 og 50 prosent. Hvis vi legger til grunn at funnene fra SSB også gjelder for denne gruppen, kan vi anta at de fleste fra 2014-kullet som mottok uførestønad i 2024, også var fullt uføre.
Det er uklart om den økende andelen med innvandrerbakgrunn i OT har påvirket utviklingen i antall uføretrygdede over tid. Ifølge SSBs artikkel om uføretrygdede (SSB 2025), har de yngre aldersgruppene i innvandrerbefolkningen en lavere andel mottakere av uføretrygd enn tilsvarende aldersgrupper i den øvrige befolkningen.
Hver fjerde kvinne i 2014-kullet var mottaker av uføretrygd etter ti år
Det er betydelige forskjeller mellom kjønnene når man ser på status etter ti år for personer fra 2014-kullet i OT. Kvinner utgjorde 44 prosent og menn 56 prosent av kullet, men flere kvinner enn menn mottok arbeidsavklaringspenger. Det samme gjaldt uføretrygd: en fjerdedel av kvinnene mottok varig uføretrygd, mot rundt 18 prosent av mennene. Når det gjelder deltidsarbeid er forskjellene også store. 24 prosent av kvinnene jobbet deltid, mot 13 prosent av mennene. Disse tallene samsvarer med tidligere funn som viser at kvinner arbeider nesten dobbelt så mye deltid som menn (SSB 2024).
| Etter 3 år | Etter 5 år | Etter 7 år | Etter 10 år | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Kvinner | Menn | Kvinner | Menn | Kvinner | Menn | Kvinner | Menn | |
| Arbeidsavklaringspenger | 24,1 % | 14,9 % | 18,3 % | 11,2 % | 18,4 % | 11,9 % | 18,7 % | 12,5 % |
| Nedsatt arbeidsevne, ikke på tiltak | 20,9 % | 14,1 % | 18,9 % | 13,9 % | 17,3 % | 12,7 % | 16,7 % | 12,5 % |
| Nedsatt arbeidsevne, på tiltak | 10 % | 9,4 % | 9 % | 8,6 % | 9,5 % | 8,7 % | 7,9 % | 7,4 % |
| Ordinær utdanning | 24 % | 20,8 % | 20 % | 14,4 % | 18,9 % | 12 % | 13,3 % | 9,2 % |
| Registrert arbeidsledig | 4,3 % | 4,2 % | 3,9 % | 4,1 % | 2,7 % | 3,9 % | 1,7 % | 3 % |
| Sosialhjelp | 9,9 % | 10,1 % | 9,2 % | 9,3 % | 6,8 % | 6,7 % | 5,8 % | 6,2 % |
| Sysselsatt deltid | 27,7 % | 17 % | 29,1 % | 16,7 % | 29,4 % | 16,6 % | 24,3 % | 13,1 % |
| Sysselsatt heltid | 14,2 % | 29,4 % | 17,1 % | 34,8 % | 20 % | 38,5 % | 27,2 % | 43,6 % |
| Varig uføretrygd | 5 % | 5,5 % | 12,3 % | 10,3 % | 17,8 % | 13,6 % | 24,9 % | 17,8 % |
Kilde: SSB
Etter ti år var 27 prosent av kvinnene, tilsvarende omtrent 2 200 personer, sysselsatt på heltid, mot nær 44 prosent, eller rundt 4 500 menn. Forskjellen i heltidssysselsetting mellom kjønnene øker fra tre til syv år, men går ned etter ti år. Dette kan delvis forklares ved at en høyere andel kvinner enn menn er i ordinær utdanning etter henholdsvis tre og syv år, mens mange av disse kvinnene er kommet ut i arbeidslivet og i full stilling etter ti år.