Innledning

Ungdom som står utenfor skole og arbeid er en viktig gruppe å følge opp for å sikre at de får mulighet til å delta aktivt i samfunnet. Hvert år legger Utdanningsdirektoratet fram statistikk over hvor mange ungdommer som følges opp av oppfølgingstjenesten (OT). OT er en fylkeskommunal tjeneste som skal hjelpe unge som har rett til opplæring, men som verken jobber eller går på skole. To av tre ungdommer var i OT fordi de ikke hadde søkt videregående opplæring eller hadde avbrutt skolegangen sin. De øvrige er i OT fordi de har takket nei til plassen de ble tildelt, eller av andre grunner ikke deltar i videregående opplæring. OTs målgruppe er mangfoldig. Gruppen OT jobber mest med, er ungdom som har helseutfordringer, symptomdiagnoser, høyt skolefravær, mobbehistorikk, rusutfordringer og andre familiære og sosiale utfordringer. Felles for mange av dem er at de har komplekse utfordringer som ofte krever både tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid.

Når ungdommer ikke starter i opplæring, eller skrives ut av den, mister de flere rettigheter. De har ikke lenger rett til skyss til for eksempel fylkeskommunale tilbud, Feide-pålogging eller læremidler som blant annet brukes til å forberede privatisteksamen. De har heller ikke rett til hjelp fra PPT. Det kan gjøre det krevende å dokumentere behov for individuelt inntak, forberede tilrettelegging ved ny skolestart og bli utredet ved mistanke om en diagnose. De har heller ikke rett til sosialpedagogisk rådgivning.  

Et overordnet mål i utdanningssektoren er å sikre opplæring og utdanning som gir flere unge og voksne relevant kvalifisering og mulighet for en varig tilknytning til arbeidslivet. Målet med dette notatet er å gi bedre innsikt i hvem som inngår i OT, om disse ungdommene oppnår videregående eller høyere utdanning, og hvilke barrierer de møter på arbeidsmarkedet over tid.  

Analysen tar utgangspunkt i ungdom som var registrert i OT i juni i årene 2014, 2017, 2019 og 2021. Disse gruppene omtaler vi som henholdsvis 2014-kullet, 2017-kullet, 2019-kullet og 2021-kullet. Vi valgte disse kullene ut fra hvilke data som var tilgjengelige for kobling mot ulike registre: System for persondata (SFP), Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB), sysselsettingsregistre og Folkeregisteret. Dataene ble levert av Statistisk sentralbyrå. For å fange opp endringer over tid ønsket vi å følge ungdommene over flere år, slik at vi kunne studere utviklingen i utdanning, sysselsetting og mottak av Nav-stønader. Vi undersøker status for hver gruppe etter 3, 5, 7 og 10 år. Innen de første 3 til 5 årene det er mulig at de unge har fullført videregående opplæring. For å få innsikt i langsiktige endringer, har vi også hentet status etter 7 og 10 år. Statusoppdateringer er tilgjengelige for 2014-kullet etter henholdsvis 3, 5, 7 og 10 år. Dette skyldes at filen fra 2024 var den siste tilgjengelige på tidspunktet for bestilling. For 2017-kullet er status innhentet etter 3, 5 og 7 år, mens 2019-kullet har oppdateringer etter 3 og 5 år. For 2021-kullet foreligger status kun etter 3 år.