Hva slags utdanning oppnår de unge i oppfølgingstjenesten?

I dette kapitlet har vi sett på hva som er den høyeste fullførte utdanningen blant unge i OT, og hvordan dette endrer seg over tid. Vi følger kullene etter 3, 5, 7 og 10 år for å se hvor mange som fortsatt har grunnskole som høyeste utdanning, og hvor mange som har fullført videregående opplæring, fagskole eller høyere utdanning.3

Etter tre år hadde om lag 83 prosent av 2014-kullet i OT bare grunnskole som høyest fullførte utdanning. Det betyr at de ikke har fullført videregående opplæring. Etter fem år har kun 75 prosent av 2014-kullet fortsatt ikke fullført videregående opplæring. Til sammenligning viser statistikk fra SSB/Udir at fire av fem elever som startet på videregående opplæring høsten 2014, fullførte innen fem eller seks år. Dette indikerer at unge i OT har betydelig lavere fullføringsgrad enn elever som begynte på videregående opplæring samme år.

Etter ti år har nesten 64 prosent av 2014-kullet grunnskole eller lavere som høyeste fullførte utdanningsnivå. I overkant av 23 prosent har oppnådd studieforberedende eller yrkesfaglig kompetanse på videregående nivå. Av disse har i overkant av 18 prosent fullført med yrkeskompetanse, mens kun 5 prosent har studiekompetanse som høyeste formelle utdanning. Den lave andelen med studiekompetanse skyldes at mange av disse velger å fortsette til høyere utdanning. Nesten 10 prosent har minst ett år universitet eller høgskole som høyeste fullførte utdanning.

Kilde: SSB

Det er flere grunner til at unge som var registrert i OT i 2014, i mindre grad fullførte videregående opplæring enn andre elever som begynte samme høst. OT omfatter unge som ikke har startet i eller har avbrutt videregående opplæring. Årsaken kan være ulike faktorer som psykososiale vansker eller lærevansker, sosioøkonomiske forhold, helserelaterte utfordringer med mer. Det er derfor en risiko for skjevhet i utvalget, ettersom disse personene allerede er definert som unge som har falt utenfor opplæringen, og eventuelle forskjeller kan være relatert til et ulikt utgangspunkt. OT inkluderer både 16-åringer som nettopp har falt fra eller ikke har søkt videregående opplæring, og 20-åringer som har vært utenfor utdanningssystemet lenge. Å sammenligne en ungdom som ikke fikk tilbud om sitt førstevalg i Vg1, med en ungdom som har avbrutt opplæringen på Vg3, viser hvor forskjellig utgangspunkt de ulike gruppene har.

Sammenlignet med resten av den voksne befolkningen, har mange unge som har vært i OT et lavere utdanningsnivå etter ti år. SSBs tall om utdanning for personer mellom 25-29 år4 viser at omtrent 17 prosent av de 368 000 i denne aldersgruppen har grunnskole som høyeste fullførte utdanning. For 2014-kullet i OT, er tallet hele 64 prosent. I samme aldersgruppe har 28 prosent i den øvrige befolkningen fullført videregående skole.  

I det neste kapittelet ser vi at 11 prosent av OT-kullet fra 2014 har startet på en ordinær utdanning etter ti år. Dette inkluderer både videregående opplæring og høyere utdanning, og det betyr at andelen som kun har grunnskole som høyeste fullførte utdanning sannsynligvis vil synke over tid. Litt over halvparten av befolkningen i samme aldersgruppe har universitets- eller høyskoleutdanning. For 2014-kullet var det kun 23 prosent som hadde fullført videregående opplæring og 10 prosent hadde universitets- eller høyskoleutdanning.  

Forskjellene kan skyldes at unge i OT har store utfordringer, som psykiske eller fysiske helseproblemer, lav motivasjon eller lærevansker. Dette gjør det vanskeligere å fullføre videregående og komme seg videre til høyere utdanning. Mange i OT er fortsatt registrert i OT året etter, noe som forsinker progresjonen deres. I befolkningen mellom 26 og 29 år har mange rukket å ta bachelor- eller mastergrad.

Det er noen markante kjønnsforskjeller i utdanningsnivå etter ti år for 2014-kullet. Kvinnene har i betydelig større grad enn mennene valgt å ta høyere utdanning, og andelen kvinner som har fullført universitet eller høyskole er dobbelt så høy som for menn. Mennene i OT har i større grad valgt yrkesfaglige utdanningsløp, og en større andel av dem endte opp med yrkeskompetanse som høyeste fullførte utdanning. Tallene viser at i overkant av 22 prosent av mennene har fullført med yrkeskompetanse eller fagskole, mot 18 prosent av kvinnene. Dette kan blant annet skyldes at menn tradisjonelt har vært mer representert i yrkesfag, mens kvinner i større grad har valgt studieforberedende retninger som gir mulighet for universitets- og høyskoleutdanning. Til sammen gir dette et bilde av at kjønnsforskjellene ikke bare handler om valg av utdanningsløp, men også om hvilke muligheter og utfordringer unge kvinner og menn møter på veien mot fullført utdanning.

Kilde: SSB