Utdanning og arbeidsdeltakelse blant unge i oppfølgingstjenesten
Sammendrag
Antallet unge i OT har gått ned over tid, men sammensetningen av gruppen har endret seg. Det er litt færre kvinner i 2021-kullet enn i 2014-kullet. Andelen med innvandrerbakgrunn har også endret seg. I tråd med økt andel med innvandrerbakgrunn blant unge, har også andelen i OT med innvandrerbakgrunn økt. Det er også en noe større andel av guttene/mennene som selv har innvandret som er registrert i OT.
Unge i OT fullfører videregående i mindre grad enn jevnaldrende. Enten man slutter på skolen tidlig eller aldri begynner på videregående opplæring, kan veien tilbake til skolebenken være lang. Etter ti år har tre av fem som var registrert i OT i 2014, fortsatt ikke fullført videregående utdanning.
På arbeidsmarkedet møter denne gruppen flere utfordringer. En utfordring er at unge uten videregående utdanning ikke oppnår en varig tilknytning til arbeidslivet. Få er registrert som arbeidsledige, men mottar arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. I 2024 fikk rundt 3 880 fra 2014-kullet uførestønad fra Nav, det vil si 21 prosent av kullet. Andelen på uførestønad var omtrent fire ganger så høy etter ti år som etter tre år. Andelen med varig uføretrygd er også betydelig høyere blant tidligere OT-deltakere enn blant alle i samme aldersgruppe.
Utenforskap blant unge i OT har store konsekvenser for den enkelte, men innebærer også betydelige kostnader for samfunnet. Beregninger viser at samfunnet kan spare mye hvis flere fullfører videregående og kommer i arbeid, gjennom lavere trygdeutgifter og høyere skatteinntekter. Analysen viser samtidig at tidlig og målrettet oppfølging kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Likevel tilfaller gevinstene i stor grad andre forvaltningsnivåer enn fylkeskommunene, selv om det er fylkeskommunene som bærer kostnadene ved innsatsen.