Hvem er de unge i oppfølgingstjenesten?

I dette kapitlet har vi sett på hva som kjennetegner de unge i oppfølgingstjenesten i årene 2014, 2017, 2019 og 2021. Analysen beskriver blant annet størrelsen på kullene, kjønnsfordelingen og hvordan sammensetningen av populasjonen har endret seg over tid.1

Kilde: SSB

Ungdom får som regel støtte og veiledning fra den fylkeskommunale oppfølgingstjenesten fordi de ikke har søkt offentlig videregående opplæring, har sluttet på skolen eller hevet lærekontrakten, eller har takket nei til tilbud om skole- eller læreplass. To av tre ungdommer var i OT fordi de ikke hadde søkt videregående opplæring eller hadde avbrutt skolegangen sin. Andre ungdommer var registrert i OT fordi de har takket nei til den tildelte plassen, eller av andre årsaker ikke deltar i videregående opplæring, for eksempel fordi de manglet læreplass. Antallet ungdommer i OT gikk ned fra 2014 til 2017, primært fordi færre ble registrert med avbrudd eller ikke hadde søkt videregående opplæring. Denne utviklingen er i tråd med tall fra statistikken "Gjennomføring av videregående opplæring", som viser at stadig flere unge fullfører videregående opplæring. I 2017 var det tre prosentpoeng flere som fullførte og bestod videregående opplæring sammenlignet med 2014. Denne trenden med færre ungdommer i OT fortsatte mellom 2019 og 2021, også da fordi færre avbrøt eller lot være å søke videregående opplæring.2

Andel kvinner i datagrunnlaget varierer mellom 42 og 44 prosent, mens andelen menn varierer mellom 56 og 58 prosent. For 2021-kullet var andelen kvinner noe lavere enn for 2014-kullet.  

Andelen unge som står utenfor både skole og arbeid varierer mellom fylkene. Tall fra Utdanningsdirektoratets statistikk over unge uten videregående utdanning og utenfor videregående opplæring på telletidspunktet viser at andelen i 2024 varierte fra 17 prosent i Finnmark til 11 prosent i Rogaland og Oslo. Samtidig viser den samme statistikken at mange av de unge uten videregående utdanning i de nordligste fylkene er i arbeid. I Finnmark var 57 prosent av unge uten videregående utdanning i jobb, og også ellers i Nord-Norge er andelen i arbeid høy. Dette tyder på at avbrutt utdanning ikke nødvendigvis innebærer at ungdom havner utenfor arbeidslivet.

I 2014 utgjorde personer med innvandrerbakgrunn 12,5 prosent av de registrerte i OT. Denne gruppen omfatter både personer som selv har innvandret til Norge og norskfødte med innvandrerforeldre. I 2021 hadde denne andelen økt med omtrent 5 prosentpoeng, til 17,6 prosent. Det var særlig flere menn med innvandrerbakgrunn. Andelen kvinner med innvandrerbakgrunn var 2,4 prosentpoeng høyere i 2021 enn i 2014, mens andelen menn med innvandrerbakgrunn var hele 6,8 prosentpoeng høyere i 2021 enn i 2014.

Per 1. januar 2014 utgjorde personer i alderen 16–20 år med innvandrerbakgrunn 13 prosent av befolkningen. Dette var litt høyere enn andelen med innvandrerbakgrunn i OT samme år, som lå på 12,5 prosent. Personer med innvandrerbakgrunn var altså underrepresentert i OT-populasjonen i 2014. Tilsvarende mønster ble observert i 2017, hvor andelen med innvandrerbakgrunn i OT var 14,1 prosent, sammenlignet med 15,2 prosent i befolkningen i samme aldersgruppe. I 2019 var andelen med innvandrerbakgrunn i OT lik andelen i resten av gruppen, begge på 16,4 prosent. I 2021 var personer med innvandrerbakgrunn derimot overrepresentert i OT, med en andel på 17,6 prosent mot 17,1 prosent i den øvrige befolkningen i samme aldersgruppe.

Endringen i sammensetningen av unge i OT må sees i sammenheng med endringene i befolkningen i samme aldersgruppe. Økningen i andelen unge med innvandrerbakgrunn i OT gjenspeiler til en viss grad en tilsvarende utvikling i befolkningen. Samtidig viser overrepresentasjonen i 2021 at denne gruppen også er noe mer utsatt for å havne i OT.

Kilde: SSB

Mellom 2014 og 2021 sank antallet kvinner med innvandrerbakgrunn i OT. Likevel økte andelen kvinner med innvandrerbakgrunn, fordi antallet kvinner fra den øvrige befolkningen falt enda mer i samme periode. Kvinner med innvandrerbakgrunn er underrepresentert i OT med mellom 1,9 og 3,5 prosentpoeng. Det betyr at hvis OT hadde reflektert andelen innvandrerkvinner ellers i befolkningen, ville flere innvandrerkvinner vært tilknyttet OT. Menn med innvandrerbakgrunn har derimot vært overrepresentert i OT med mellom 0,2 og 3,6 prosentpoeng. I 2021 hadde én av fem menn i OT innvandrerbakgrunn. Økningen i andelen innvandrere i OT fra 2014 til 2021 skyldes både at flere innvandrermenn stod utenfor skole og arbeid, og at antall unge uten innvandrerbakgrunn i OT falt betraktelig i perioden.

Kilde: SSB

Det er flere grunner til at innvandrere oftere avbryter videregående opplæring. En rapport fra SSB, publisert i august 2025, slår fast at unge med innvandrerbakgrunn har lavere sannsynlighet for å få læreplass sammenlignet med den øvrige befolkningen, særlig blant gutter. Selv når man tar hensyn til andre faktorer som karakterer og fravær, er forskjellen fortsatt tydelig. Rapporten viser at gode karakterer og lite fravær øker sjansen for læreplass, mens svake resultater og høyt fravær reduserer den.

En analyse fra IMDI publisert i 2025, «Gjennomføring av videregående opplæring blant unge innvandrere», viser at unge innvandrere har lavere sannsynlighet for å gjennomføre videregående opplæring enn andre unge. Botid og landbakgrunn trekkes fram som relevante variabler som påvirker gjennomføringsgraden blant unge innvandrere. Samtidig har norskfødte med innvandrerforeldre nesten like høy gjennomføringsgrad som jevnaldrende i den øvrige befolkningen. Flere sentrale faktorer påvirker sannsynligheten for å fullføre videregående opplæring, i tillegg til innvandrerbakgrunn. Rapporten fra IMDI trekker særlig frem variabler som sosioøkonomisk status, kjønn, karakterer fra grunnskolen og valg av utdanningsprogram. Det er godt dokumentert at foreldrenes sosioøkonomiske status har stor betydning for barnas skoleresultater. Mange unge med innvandrerbakgrunn har foreldre med lavere utdanning og inntekt enn den øvrige befolkningen, og det kan bidra til å forklare hvorfor innvandrere i mindre grad gjennomfører videregående opplæring.

Kilde: IMDI