3.4 Yrkesfaglige utdanningsprogram

Yrkesfaglig videregående opplæring består normalt av to år i skole og to år i bedrift, hvorav ett år verdiskaping (hovedmodellen). Noen utdanningsløp blir avsluttet med vg3 i skole. Det finnes noen yrkesfaglige utdanningsløp som avviker fra dette, se punktene 3.3.5 og 3.4. For øvrig henvises til vedlegg.

¹³Elever som bruker yrkesfaglig fordypning til fellesfag eller programfag fra studieforberedende utdanningsprogram, trenger bare 420 timer i yrkesfaglig fordypning dersom de tar tre fag hvert på 140 timer. Det betyr at det totale timetallet reduseres fra 1963 timer til 1962 timer for disse elevene.

Se nærmere beskrivelse av fagene norsk, samisk, kvensk, finsk, tegnspråk, matematikk, engelsk og fremmedspråk i punkt 3.4.1.

Felles bestemmelser

Hovedbestemmelsene knyttet til innhold og omfang i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene går fram av kapittel 5 i opplæringsloven og kapittel 5 i opplæringsforskriften. Her har vi beskrevet den nærmere inndelingen i fag og bestemmelser om krav til fellesfag og programfag. Vi gjør også greie for de egne bestemmelsene som gjelder for

• elever som har rett til opplæring i samisk (§ 6-2 i opplæringsloven)
• elever som har rett til opplæring i tegnspråk (§ 6-3 i opplæringsloven)

Opplæringen i norsk skal følge ordinær læreplan hvis ikke annet er bestemt. I opplæringsforskriften er det fastsatt hvem som er unntatt fra opplæring i norsk sidemål, og hvem som er fritatt fra vurdering i skriftlig sidemål.

Elever med samisk som første- eller andrespråk

For elever som har rett til opplæring i samisk i henhold til opplæringsloven § 6-2, er det utarbeidet egne læreplaner i samisk som første- og andrespråk. Læreplanen i samisk som andrespråk har to alternativer; samisk 2 og samisk 3.

• Opplæring i samisk som førstespråk skal kombineres med opplæring i norsk etter læreplanen i norsk for elever med samisk som førstespråk. Elever som ønsker det, kan få opplæring etter den ordinære læreplanen i norsk, men da med rett til fritak fra opplæring og vurdering i skriftlig sidemål.
• Opplæring i samisk som andrespråk skal kombineres med opplæring i norsk etter ordinær læreplan i norsk, men med rett til fritak fra opplæring og vurdering i skriftlig sidemål.

Elever med kvensk eller finsk som andrespråk

Det er utarbeidet en egen læreplan i kvensk eller finsk som andrespråk. Opplæring i kvensk eller finsk som andrespråk skal kombineres med opplæring i norsk etter ordinær læreplan i norsk, men med rett til fritak fra opplæring og vurdering i skriftlig sidemål.

Norsk tegnspråk og norsk for elever med tegnspråk

For elever som har rett til opplæring i norsk tegnspråk i henhold til opplæringsloven § 6-3, er det utarbeidet egne læreplaner i norsk tegnspråk og norsk for elever med tegnspråk. Normalt skal opplæringen etter læreplanen i norsk tegnspråk kombineres med opplæring etter læreplanen i norsk for elever med tegnspråk, men elever som ønsker det, kan få opplæring etter den ordinære læreplanen i norsk, men med fritak fra opplæring og vurdering i skriftlig sidemål.

Opplæringen skal følge læreplanen i fellesfaget engelsk om ikke annet er bestemt. For elever som har rett til opplæring i/på norsk tegnspråk, er det utarbeidet en egen læreplan i engelsk.

Opplæringsforskriften § 5-4.

Opplæringen skal følge læreplanen i fellesfaget matematikk. Denne læreplanen har to alternativ: matematikk P (1P-Y, praktisk rettet) og matematikk T (1T-Y, teoretisk rettet).

Opplæringen i disse fellesfagene skal følge de fastsatte læreplanene. 

Elevene skal ordinært ha totalt 1 963 timer i løpet av vg1 og vg2. Det går fram av fag- og timefordelingen i tabell 17 hvordan disse timene skal fordeles. Det er en forutsetning at opplæringen i fellesfag og programfag på hvert årstrinn blir gitt slik det er fastsatt i tabell 17 og i den enkelte læreplanen. Fagene kan ikke deles opp i enheter av annet omfang enn det som er bestemt i læreplanene i fellesfag og felles programfag.

I tabell 17 er det, i tillegg til de kolonnene som viser ordinær fag- og timefordeling (kolonne 1, 5 og 9), egne kolonner for elever som

• har samisk som første- eller andrespråk eller kvensk eller finsk som andrespråk (kolonne 3, 7, og 11)
• har norsk tegnspråk og norsk for elever med tegnspråk (kolonne 4, 8 og 12)
• i samsvar med tilbudsstrukturen fastsatt i vedlegg 2 kan tas inn til vg2 på grunnlag av vg1 i utdanningsprogrammet for studiespesialisering (kolonne 2, 6, og 10).

Krav til fagsammensetning

Fellesfag

Elevene i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene skal på hvert av årstrinnene vg1 og vg2 ha opplæring i de fagene som er satt opp i fag- og timefordelingen i tabell 17 under fellesfag, dvs. ordinært totalt 588 timer. 

Felles programfag fra eget programområde

Elevene i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene skal i løpet av to år ha 954 timer felles programfag fra eget programområde. Felles programfag på vg1 etter LK20 går fram av tabell 18 og vg2 i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene går fram av tabellene 19a–19j.

Yrkesfaglig fordypning

Elevene i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene skal i løpet av vg1 og vg2 ordinært ha 421 timer innenfor yrkesfaglig fordypning. Detaljerte bestemmelser er gitt av Utdanningsdirektoratet i forskrift om yrkesfaglig fordypning.

Les mer om yrkesfaglig fordypning

Tilpassede ordninger

Med samisk, kvensk, finsk eller norsk tegnspråk på vg1 og vg2
Elever med samisk som første- eller andrespråk, kvensk eller finsk som andrespråk eller norsk tegnspråk har egne timetall i yrkesfaglig fordypning. Se tabell 17.

Kryssløp fra vg1 i utdanningsprogram for studiespesialisering til vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram
Enkelte vg2 har, i samsvar med tilbudsstrukturen fastsatt i vedlegg 2, også inntak fra vg1 i et studieforberedende utdanningsprogram (kryssløp).

• Elever som har hatt 842 timer på vg1 i utdanningsprogram for studiespesialisering, har fullført alle fellesfag som elever i yrkesfaglige utdanningsprogram har på vg2, unntatt kroppsøving. Disse elevene skal ha 196 timer med andre fag i stedet for disse fellesfagene på vg2, slik at timetallet totalt på vg2 blir minst 982 timer. Totalt skal omfanget over to år være minst 1 824 timer.
• Elever som går fra vg1 studiespesialisering til alle andre vg2 yrkesfag skal bruke timene til faget yrkesfaglig opphenting. 

Felles programfag på vg1 i yrkesfaglige utdanningsprogram etter LK20

Felles programfag på vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram etter LK20

Tabellene 19a–19j viser felles programfag på vg2 i hvert av programområdene i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene.

Noen utdanningsløp innen de yrkesfaglige utdanningsprogrammene avviker fra hovedmodellen ved at det kun er ett års opplæring i skole. Lærekontrakt tegnes etter vg1. Dette kalles særløp. Læreplanene for opplæring i bedrift har bare kompetansemål på vg3-nivå. To års opplæring kombineres med ett års verdiskaping, og lærlingene har totalt 3 års læretid i bedrift. Særløp kommer fram av tilbudsstrukturen i vedlegg 2.

Fellesfag

Lærlinger som følger særløp, skal ha opplæring i fellesfagene på vg2-nivå som angitt i tabell 20. Lærlinger som følger særløp er fritatt for kroppsøving på vg2, og avslutter faget etter vg1.

Yrkesfaglig fordypning

Lærlinger som følger særløp er fritatt for yrkesfaglig fordypning på vg2, og avslutter faget etter vg1.

Yrkesfaglig videregående opplæring omfatter normalt to års opplæring i skole før opplæringen avsluttes som lærefag i bedrift med en kombinasjon av opplæring og verdiskapning (læretid). Noen yrkesfaglige utdanningsløp blir avsluttet med vg3 i skole. Det finnes også yrkesfaglige utdanningsløp som har vg3 i skole før de avsluttes med verdiskaping i bedrift, disse er vist i tabell 22b og 24f.

Yrkesfaglige utdanningsprogram – programfag på vg3 i skole

I noen yrkesfaglige utdanningsprogram finnes det utdanningsløp som avsluttes med vg3 i skole og fører til yrkeskompetanse uten fag-/svennebrev. Andre utdanningsløp har vg3 i skole før opplæringen avsluttes i bedrift og fører til fag-/svennebrev. Det er utarbeidet programfag for vg3 i skole, se tabell 22a–22e.

Fylkeskommunen kan i det enkelte tilfellet godkjenne lærekontrakter som inneholder unntak fra den fastsatte opplæringsordningen. Det betyr at lærebedriften kan ta ansvar for en større del av opplæringen i faget enn det som følger av læreplanverket. Det kan bety at opplæring som ordinært blir gitt i skole på vg1, vg2 og for noen fag vg3, i stedet blir gitt i bedrift.

Opplæringsloven § 7-2 fjerde ledd jf. opplæringsforskriften § 6-3.

Se den nærmere beskrivelsen av fagene norsk, samisk, kvensk, finsk, tegnspråk, matematikk og engelsk under punkt 3.3.5. 

Fellesfag

Elever som tar vg1 og vg2 eller vg2 i bedrift, skal fortsatt likevel ha fellesfagene som framgår av tabell 23. Fylkeskommunen har ansvar for at den enkelte elev får opplæring i fellesfagene.

Lærlingene er fritatt fra fagene kroppsøving og yrkesfaglig fordypning når opplæringen i programfag som ordinært gis i skole skjer i bedrift. Det samme gjelder lærlinger som følger fastsatte særløp i tilbudsstrukturen (1+3).

Fritak fra kroppsøving

• Lærlinger uten vg1, vg2 og eventuelt vg3 i skole er fritatt for kroppsøving.
• Lærlinger uten vg2 i skole avslutter faget med standpunktkarakter på vg1.
• Lærlinger uten vg3 i skole i lærefag som har vg3 i skole (f.eks. dataelektronikerfaget, automatiseringsfaget), avslutter faget med standpunktkarakter på vg2.

Fritak fra yrkesfaglig fordypning

• Lærlinger uten vg1 og vg2 i skole er fritatt for yrkesfaglig fordypning på vg1 og vg2.
• Lærlinger uten vg2 i skole er fritatt for yrkesfaglig fordypning på vg2, og avslutter faget med standpunktkarakter på vg1.