3.1 Tilbudsstruktur

Den videregående opplæringen er organisert i studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram.

Det er fem studieforberedende utdanningsprogram:

• Utdanningsprogram for studiespesialisering
• Utdanningsprogram for idrettsfag
• Utdanningsprogram for musikk, dans og drama
• Utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur
• Utdanningsprogram for medier og kommunikasjon

Ved innføringen av ny tilbudsstruktur på yrkesfaglige utdanningsprogram kom det nye utdanningsprogrammer som ble innført trinnvis fra skoleåret 2020–2021.

Det er ti yrkesfaglige utdanningsprogrammer for elever på vg1, vg2 og vg3:

• Utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk
• Utdanningsprogram for elektro og datateknologi
• Utdanningsprogram for frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign
• Utdanningsprogram for helse- og oppvekstfag
• Utdanningsprogram for håndverk, design og produktutvikling
• Utdanningsprogram for informasjonsteknologi og medieproduksjon
• Utdanningsprogram for naturbruk
• Utdanningsprogram for restaurant- og matfag
• Utdanningsprogram for salg, service og reiseliv
• Utdanningsprogram for teknologi- og industrifag

Opplæringen i skole omfatter normalt videregående trinn 1 (vg1), videregående trinn 2 (vg2) og videregående trinn 3 (vg3). Hvert trinn skal normalt ha en lengde på ett skoleår.

Fagopplæringen omfatter normalt to års opplæring i skole (vg1 og vg2) og ett års opplæring (vg3) fordelt over to års læretid i bedrift (hovedmodellen). Det finnes imidlertid utdanningsløp som avviker fra hovedmodellen, se punktene 3.4.3, 3.4.4, 3.4.5 og 3.5.

Tilbudsstrukturen viser den fastsatte inndelingen av utdanningsprogrammene i årstrinn og programområder for vg1, vg2, vg3 / opplæring i bedrift. Noen programområder på vg2 har, i tillegg til inntak fra vg1 i eget utdanningsprogram, også inntak fra vg1 i andre utdanningsprogram. Dette kalles kryssløp. Gyldige kryssløp framgår av vedlegg 2.

For å få vitnemål som gir studie- eller yrkeskompetanse, må kandidaten ha fullført og bestått ett av løpene i vedlegg 2 (vg1, vg2, vg3 / opplæring i bedrift), med kravene til fagsammensetning og timeomfang.

Alle timetall i teksten og i tabellene er minstetimetall som elevene har rett til å få og som fylkeskommunen må tilby. Fylkeskommunene står fritt til å tilby flere timer.

Fellesfag, felles programfag og programfag

Fellesfag er obligatoriske fag på yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogrammer. Kravet til fellesfag er mer omfattende på studieforberedende utdanningsprogram enn på yrkesfaglige utdanningsprogram. Felles programfag er fag som er obligatoriske på et gitt utdanningsprogram. Alle utdanningsprogrammene, med unntak av utdanningsprogram for studiespesialisering, har felles programfag. Programfag er fag som tilhører bestemte utdanningsprogram og som elevene kan velge.

Fagene er nærmere beskrevet under hvert utdanningsprogram.