Fag- og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir-1-2025
2.1 Bestemmelser for alle elever i grunnskolen
2.1.1 Inntil 10 prosent fleksibilitet for 1.–10. trinn
Kommunen kan bestemme at opp inntil 10 prosent av timene i fagene kan flyttes til andre fag eller brukes til særskilte tverrfaglige aktiviteter. Det innebærer at den nasjonale fag- og timefordelingen for 1.–10. trinn vil være veiledende for inntil 10 prosent av timene. Minstetimetallet i det enkelte fag vil være på 90 prosent, mens inntil 10 prosent av timene kan omdisponeres fra et fag til et eller flere andre fag. Elevene har fremdeles rett til samlet minstetimetall som fremgår av tabellene 1, 2 og 3.
Det er opp til kommunen å bestemme fordelingen av de fleksible timene på det enkelte årstrinn. Omdisponering av timer mellom fag kan likevel bare skje innenfor de enkelte hovedtrinnene. Med hovedtrinn mener vi 1.–4., 5.–7. og 8.–10. årstrinn, jf. tabell 1, 2 og 3.
Hvis kommunen benytter seg av muligheten for å omdisponere inntil 10 prosent av timene i fagene, skal den endrede fag- og timefordelingen fastsettes som en lokal forskrift.
Opplæringsloven § 1-6 første, andre og sjette ledd.
2.1.2 Valgfag for elever på ungdomstrinnet
Det er kommunen som bestemmer hvilke valgfag den enkelte skole skal tilby. Kommunen plikter å sette i gang to ulike valgfag per skoleår ved hver skole.
Timene som er avsatt til valgfag kan i stedet brukes til å ta fag fra videregående opplæring (jf. punkt 2.1.5).
Følgende valgfag tilbys skoleåret 2025–2026:
- Demokrati i praksis
- Design og redesign
- Friluftsliv
- Fysisk aktivitet og helse
- Idéer og praktisk forskning
- Innsats for andre
- Internasjonalt samarbeid
- Kulturarv
- Medier og kommunikasjon
- Praktisk håndverksfag
- Produksjon for scene
- Programmering
- Reiseliv
- Teknologi og design
- Trafikk
- Utvikling av produkter og tjenester
Opplæringsforskriften §§ 1-8.
2.1.3 Fastsatt timetall
Det er fastsatt et samlet minstetimetall for elever på 1.–7. trinn og for elever på 8.–10. trinn som elevene har rett til. Kommunen har plikt til å gi dette timetallet, men står fritt til å tilby flere timer.
Privatskoler som er godkjent for å følge LK20 fullt ut, jf. forskrift til privatskoleloven § 5-5, står også fritt til å tilby flere timer. Et utvidet timetall utløser ikke økt tilskudd, og timene kan kun brukes til opplæring etter læreplanene i Kunnskapsløftet. Fag- og timefordelingen fastsettes av skolens styre. Privatskoler som er godkjent for å drive etter alternative læreplaner, jf. forskrift til privatskoleloven §§ 5-2, 5-3 og 5-4, må få fag- og timefordelingen godkjent som en del av skolens læreplaner. Opplæringen skal være i samsvar med den læreplanen skolen har fått godkjent, jf. privatskolelova § 2-3.
Timetallet i fag er fastsatt for hovedtrinn. For alle fag unntatt norsk/samisk, matematikk, engelsk og naturfag er timetallet fastsatt for barnetrinnet (1.–7. årstrinn) og for ungdomstrinnet (8.–10. årstrinn). For fagene norsk/samisk, matematikk, engelsk og naturfag er timene fastsatt for 1.–4. årstrinn, 5.–7. årstrinn og 8.–10. årstrinn. På 5.–7. trinn er det avsatt 76 timer til fysisk aktivitet.
Timetallet i fag er gjort veiledende med inntil 10 prosent, jf. punkt 2.1.1, men elevene skal likevel ha det samlede minstetimetallet. Innenfor minstetimetallet fastsetter kommunen fag- og timefordelingen på årstrinn. Den enkelte skole har frihet til å tilrettelegge undervisningsenheter innenfor det fastsatte timetallet. Dersom kommunen har gjort bruk av 10 prosent fleksibilitet (jf. punkt 2.1.1), må skolen følge den lokale fag- og timefordelingen som kommunen har fastsatt.
2.1.4 Fremmedspråk, fordypning, arbeidslivsfag
Det er en felles læreplan i fremmedspråk som gjelder for alle fremmedspråk bortsett fra engelsk, svensk og dansk. Nordsamisk, sørsamisk, lulesamisk, finsk, kvensk eller tegnspråk kan være fremmedspråk for elever som ikke har språket som første- eller andrespråk.
Elever på 8.–10. årstrinn skal enten ha arbeidslivsfag, fremmedspråk eller fordypning i engelsk, norsk, samisk eller matematikk.
Når en elev har valgt enten arbeidslivsfag, fremmedspråk eller fordypning i engelsk, norsk, samisk eller matematikk, skal eleven normalt ha faget på hele ungdomstrinnet. I løpet av første semester på 8. trinn kan elevene, i samråd med skolen, gjøre omvalg. Når særlige hensyn tilsier det, kan kommunen innvilge overgang på et senere tidspunkt. Uansett når omvalget foretas, skal eleven ved slutten av 10. årstrinn bare vurderes i det nye faget og etter fastsatte kompetansemål etter 10. årstrinn.
Opplæringsforskriften § 1-9 første ledd og tredje ledd.
Hvilke fremmedspråk skal kommunen tilby?
Kommunen skal tilby opplæring i fremmedspråk etter læreplanen i fremmedspråk på nivå I i minst ett av de fire språkene tysk, fransk, spansk eller russisk. I tillegg kan kommunen tilby andre språk, også ikke-europeiske, etter samme læreplan. Kommunen bestemmer hvilke fremmedspråk elevene skal få tilbud om, og hvordan tilbudet/tilbudene skal organiseres. Elever som velger fremmedspråk på ungdomstrinnet, må velge ett av de fremmedspråkene som kommunen tilbyr.
Opplæringsforskriften § 1-9 andre ledd.
Fordypning i engelsk, norsk, samisk eller matematikk
Muligheten til fordypning i engelsk, norsk, samisk eller matematikk er et alternativ for elever som ønsker å øke sin kompetanse i ett av disse fagene i stedet for å begynne med et nytt fremmedspråk. Kommunen bestemmer hvilke fordypningsfag elevene skal få tilbud om, og hvordan dette skal organiseres. Hver skole må tilby minst ett av disse fagene.
Opplæringsforskriften § 1-9 første og andre ledd bokstav b.
Konsekvenser for elever som velger fordypning i norsk, engelsk, samisk eller matematikk eller arbeidslivsfag
Elever som ikke er fritatt fra kravet om opplæring i fremmedspråk, og som ikke har hatt opplæring i andre fremmedspråk enn engelsk i grunnskolen, skal begynne med ett fremmedspråk i tillegg til engelsk i videregående opplæring ved studieforberedende utdanningsprogram. Disse elevene skal, i tillegg til 113 timer på vg1 og 112 timer på vg2, ha 140 timer i fremmedspråket på vg3. Timer til valgfrie programfag på vg3 reduseres tilsvarende. Se egne kolonner i tabellene 4, 7, 9, 13 og 15.
Elever med opplæring i samisk, kvensk eller finsk, og som ikke har fremmedspråk i grunnskolen, kan velge fremmedspråk i videregående opplæring.
Opplæringsforskriften § 5-6 tredje ledd.
| Ungdomsskolen | Med fremmedspråk i ungdomskolen, nivå I | Uten fremmedspråk i ungdomsskolen | |
|---|---|---|---|
| Videregående opplæring(vgo) | Fortsetter med samme fremmedspråk i vgo som i ungdomsskolen | Starter med et nytt fremmedspråk i vgo | Obligatorisk med fremmedspråk på nivå II |
| vg1 | Fremmedspråk, nivå II | Fremmedspråk, nivå I | Fremmedspråk, nivå I+II |
| vg2 | Fremmedspråk, nivå II | Fremmedspråk, nivå I | Fremmedspråk, nivå I+II |
| vg3 | Fremmedspråk, nivå I+II | ||
Forklaring til tabellen:
Vi viser til punkt 3.3.1.3.
Elever som har hatt nivå I et fremmedspråk i grunnskolen, og som fortsetter med opplæring i det samme språket i videregående opplæring, skal ha opplæring etter læreplanens nivå II i videregående skole.
Elever som har hatt nivå I i et fremmedspråk i grunnskolen, men velger et nytt fremmedspråk i videregående opplæring, skal ha opplæring etter læreplanens nivå I i det nye fremmedspråket.
Elever som ikke har hatt fremmedspråk i grunnskolen skal ha fremmedspråk på nivå II på studieforberedende utdanningsprogram. Opplæringen er lagt over tre år.
Opplæringsforskriften § 5-6.
2.1.5 Tilbud om fag fra videregående opplæring for elever på ungdomstrinnet
Elever som har tilstrekkelig kompetanse i grunnskolefag kan følge opplæringen i ett eller flere fellesfag eller programfag på videregående nivå. Fagene på videregående nivå må bygge på fag i grunnskolen.
Kommunen gjør enkeltvedtak om at eleven på ungdomstrinnet skal ta et eller flere fag i videregående opplæring. Statsforvalteren er klageinstans. Før kommunen gjør enkeltvedtaket, skal det innhentes samtykke fra eleven eller foreldrene til eleven.
Elever som følger opplæring på videregående nivå kan ta i bruk timene i valgfag, og inntil 60 % av timene i faget utdanningsvalg til denne opplæringen.
Eleven skal ha underveisvurdering og sluttvurdering etter kapittel 9 i faget, både på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Elever på ungdomstrinnet som avslutter et fag tidligere enn det som følger av fag- og timefordelingen og læreplanen, skal være med i trekket til eksamen i faget det opplæringsåret faget blir avsluttet. Om eleven blir trukket ut til eksamen, kommer denne eksamenen i tillegg til de eksamener som departementet har fastsatt at eleven skal ha på 10. årstrinn.
Opplæringsforskriften §§ 1-12 og 9-29 andre ledd og Privatskoleforskriften §§ 1-10 og 6-29 andre ledd.
Elever som tar fag fra videregående opplæring på ungdomstrinnet Udir-4-2013
2.1.6 Fysisk aktivitet
Elever på 5.–7. årstrinn har rett til jevnlig fysisk aktivitet utenom kroppsøvingsfaget. Til sammen utgjør dette 76 timer. Formålet er å legge til rette for en mer variert og aktiv skoledag for alle elever uavhengig av funksjonsnivå. Aktiviteten er ikke ment å være opplæring i fag, men skal omfattes av retten og plikten til grunnskoleopplæring.
Opplæringsforskriften § 1-7.
2.1.7 Fleksibel time
Fag- og timefordelingen for 1.–7. trinn omfatter 38 fleksible timer. Disse timene skal brukes til opplæring i de fagene og på det trinnet kommunen mener er mest tilrådelig ut fra lokale behov. De fleksible timene må brukes på fag som inngår i fag- og timefordelingen i tabell 1, 2 eller 3.
2.1.8 Særskilt for elever med opplæring i samisk, kvensk eller finsk
Det er utarbeidet spesielle fag- og timefordelinger for elever som følger Læreplanverket for Kunnskapsløftet – Samisk (Kunnskapsløftet samisk), jf. punkt 2.3.
Elever som ikke følger Kunnskapsløftet samisk, men skal ha opplæring i samisk som første- eller andrespråk eller kvensk eller finsk som andrespråk, skal følge ordinær fag- og timefordeling etter tabell 1 med tilpasninger (jf. punkt 2.2).
2.1.8.1 Fritak fra opplæring i fremmedspråk/fordypning/arbeidslivsfag
Elever som får opplæring etter læreplaner i samisk som første- eller andrespråk er er fritatt fra opplæring i fremmedspråk/fordypning/arbeidslivsfag. Elever som får opplæring etter læreplaner i samisk som første- eller andrespråk har likevel rett til opplæring i fremmedspråk, arbeidslivsfag eller fordypning dersom de ønsker det.
Elever som følger læreplanen i kvensk eller finsk som andrespråk er fritatt fra opplæring i fremmedspråk/fordypning/arbeidslivsfag.
Opplæringsforskriften § 1-10.
2.1.8.2 Læreplaner for elever med opplæring i samisk, kvensk eller finsk
Læreplan i samisk
Elever med opplæring i samisk følger enten læreplan i samisk som førstespråk eller læreplan i samisk som andrespråk. Elever som følger læreplan i samisk som andrespråk, må velge samisk 2, 3 eller 4.
Norsk for elever med samisk som førstespråk eller andrespråk
Elever som har opplæring i samisk som førstespråk, følger normalt læreplanen i norsk for elever med samisk som førstespråk. Elever med opplæring i samisk som andrespråk følger ordinær læreplan i norsk, med fritak fra opplæring og vurdering i skriftlig sidemål.
Læreplan i kvensk eller finsk som andrespråk
Elever med opplæring i kvensk eller finsk følger læreplanen i kvensk eller finsk som andrespråk. Elever med opplæring i kvensk eller finsk som andrespråk følger ordinær læreplan i norsk, med fritak fra opplæring og vurdering i skriftlig sidemål.
2.1.8.3 Samisk og norsk som førstespråk
Elever kan få opplæring i både samisk og norsk som førstespråk.
Kommunen fastsetter hvordan tilbudet skal organiseres. For å oppnå tilstrekkelig timetall i begge språkene, gis kommunen myndighet til å omdisponere inntil 5 prosent fra andre fag til samisk og norsk. Dette kommer i tillegg til den generelle fleksibiliteten på 10 prosent (jf. punkt 2.1.1). Elever med to førstespråk bør få tilbud om timer i tillegg til ordinært timetall. Tilrettelegging av tid skal drøftes med eleven og foreldrene.
Opplæringsforskriften § 1-1.