Læreplan i samisk som førstespråk (SFS1-02)

Hovedområder

Faget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål innenfor. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng.

Samisk som førstespråk har kompetansemål etter 2., 4., 7. og 10 årstrinn i grunnskolen og i videregående skole etter Vg 1, Vg 2 og Vg3 i studieforberedende utdanningsprogram.

På yrkesfaglige utdanningsprogram vil summen av timene i samisk på Vg1 og Vg2 være mindre enn på Vg1 studieforberedende utdanningsprogram. Kompetansemål merket med stjerne* på Vg1 vil ikke gjelde for elever på yrkesfaglige utdanningsprogram.

Oversikt over hovedområder:

Årstrinn	Hovedområder
1. - 10. Vg1 – Vg3	Muntlig kommunikasjon	Skriftlig kommunikasjon	Tradisjonell kunnskap	Språket i bruk

Muntlig kommunikasjon

I hovedområdet muntlig kommunikasjon står det å kunne lytte og tale sentralt. Å snakke samisk betyr å kommunisere muntlig i aktiv deltakelse på mange og forskjellige arenaer. Dette utvikles gjennom lek, opplevelse, læring, fremførelse og samhandling med andre. Når man tar i bruk nye og forskjellige medier, øker det språklige repertoaret på tvers av fag og emner. I dette hovedområdet inngår også utvikling av kompetanse i tolking.

Skriftlig kommunikasjon

I hovedområdet skriftlig kommunikasjon er lesing og skriving i fokus og det dreier seg om å forstå andres tekster og skriftlig kunne kommunisere med andre. Lesing og skriving er parallelle prosesser i den enkeltes læringsforløp. Språkferdigheter og tekstforståelse utvikles gjennom lytting, lesing og skriving, og litteratur er en naturlig del av dette. Hovedområdet omfatter arbeid med forskjellige tekster, skriftlige, billed- og lydtekster. Det dreier seg om opplevelse, kritisk evaluering, tekstanalyse og forming av egen tekst. Litteratur gir felles opplevelser som man kan snakke om og granske, og samtidig få informasjon om språk og kulturer.

Tradisjonell kunnskap

I hovedområdet tradisjonell kunnskap legges det vekt på å utvikle språket knyttet til tradisjonell bruk av begreper og uttrykksmåter. Overføring av tradisjonell kunnskap fra generasjon til generasjon er sentralt. Den samiske fortellertradisjonen, joik, sanger og salmer, diiddat/dijda[1] og ordspråk er en del av den tradisjonelle kunnskapen. Hovedområdet omfatter også hvilke funksjoner verdier som slektstilhørighet, birgejupmi/bierggim/bïerkenidh[2] og læring gjennom aktiv deltakelse har hatt og har, og hvordan disse tilpasses og videreutvikles.

[1] Diidat/dijda – folketro (tradisjoner, skikker, leveregler) om hvordan håndtere ulike situasjoner og fenomener i dagliglivet

[2] Birgejupmi/bierggim/bïerkenidh - det å klare seg, berge seg med, mestre

Språket i bruk

I hovedområdet språket i bruk dreier det seg om å få kjennskap til hvordan språk fungerer mennesker imellom. Her inngår kunnskap om de samiske språkenes historie, form og struktur. Språkkunnskapen utvikles ved bruk av språket, og språkkompetansen styrker forståelsen for hvordan man lærer språk.