Oppfølgingsstudie av LOG-modellen

God ledelse er nøkkelen til å bygge et godt lag rundt eleven

Hovedfunn

  • bedret samarbeid mellom tjenestene i kommunen og på skolen
  • liten involvering av lærere og ingen effekter for elevene.
  • ledelse avgjørende i tverrfaglig utviklingsarbeid
  • manglende ressurser et hinder for tverrfaglig samarbeid

I 2020 kom sluttrapporten om utprøvingen og effektevalueringen av LOG-modellen i fire norske kommuner. LOG-modellen var et opplegg for et 3-årig skoleomfattende utviklingsarbeid, for å oppnå bedre tverrfaglig samarbeid mellom skolen og de ulike tjenestene i kommunen. Modellen angir måten dette arbeidet skal ledes, organiseres og gjennomføres på, derav akronymet LOG. I etterkant er det gjennomført en oppfølgingsstudie for å undersøke eventuelle langtidsvirkninger av LOG- modellen utover prosjektperioden. Denne rapporten presenterer resultatene fra oppfølgingsstudien.

Bedret samarbeid mellom tjenestene i kommunen og på skolen

Funnene fra den kvalitative delen av oppfølgingsstudien underbygger resultatene fra hovedstudien: Utviklingsarbeidet basert på LOG-modellen har styrket det tverrfaglige samarbeidet i flere av kommunene og skolene i evalueringen, også i tiden etter prosjektslutt. Viktige elementer i dette har vært å benytte etablerte møteplasser, øke møtefrekvensen, sikre økt tilstedeværelse av hjelpetjenestene og sette av nok tid til å bygge relasjoner og kjennskap til hverandres kompetanser og mandat. Det har ført til økt grad av felles målforståelse og mer aktiv og likeverdig deltakelse i det tverrfaglige samarbeidet.

Liten involvering av lærere og ingen opplevde effekter for elevene

Rapporten viser at utviklingsarbeidet og de bedrede tverrfaglige samarbeidspraksisene hovedsakelig har funnet sted på ledernivå i kommunene og skolene, samt i de skolebaserte tverrfaglige teamene. Lærerne har i liten grad blitt involvert i utviklingsarbeidet. Skolelederne oppgir at manglende ressurser og prosjekttrøtthet i skolen har gjort det vanskelig for dem å sette av tid for lærerne til deltakelse og at de ville skjerme dem. Liten medvirkning fra lærerne i utviklingsarbeidet kan være med på å forklare manglende virkninger på elevenes opplevde læringsmiljø.

Ledelse avgjørende i tverrfaglig utviklingsarbeid

Betydningen av strategisk ledelse i tverrfaglig utviklingsarbeid bekreftes i AFIs oppfølgingsstudie. Skolene som lyktes best med utviklingsarbeidet og opplevde bedret tverrfaglig samarbeid, var de som videreførte de nye praksisene også etter prosjektslutt. De samme skolene var også de som hadde ledere som tok aktivt ansvar og følte seg kompetente. Evalueringen viser også at de som hadde en pragmatisk tilnærming til implementeringen av LOG-modellen, tilpasset den til egne behov og forutsetninger slik at den ble et relevant verktøy for å utvikle både kompetanse og kapasitet for tverrfaglig samarbeid. I tillegg kommer det frem at et godt tverrfaglig samarbeid også forutsetter lederforankring på kommunalt nivå, hos skoleeier og tjenesteledere.

Manglende ressurser et hinder for tverrfaglig samarbeid

Oppfølgingsstudien viser at mangel på ressurser, og særlig ustabile ressurser, er et stort problem for mange skoler og tjenester som deltar i tverrfaglig samarbeid. Dette inkluderer allmenne budsjettkutt, mangel på lærere, mange sykemeldinger, stor arbeidsmengde og manglende kapasitet også i hjelpetjenestene. I tillegg ga koronapandemien, og kommunesammenslåing i noen av de deltakende kommunene, endrede rammebetingelser for det tverrfaglig samarbeidet, slik at det ble satt på vent eller fikk et større tilbakeslag. Stabile og tilstrekkelige ressurser er altså nødvendig hvis kommunene og skolene skal klare å utnytte ressursene som finnes i kommunen til elevenes beste.

Rapportserie: Et lag rundt eleven

Ny forskning gir kunnskap om hvordan det er hensiktsmessig å bruke flerfaglig kompetanse i skolen, til det beste for elevene. Tverrfaglig samarbeid i skolen handler om samarbeid med ulike hjelpetjenester, for eksempel PPT, BUP, barnevernet og helsesykepleiere.

Mens NIFU testet ut helsesykepleiermodellen, har AFI (OsloMet) prøvd ut LOG-modellen. Den innebærer et skolebasert og systematisk opplegg for ledelse, organisering og gjennomføring av et utviklingsarbeid hvor ansatte i skolene og hjelpetjenestene deltar i dialog og praktisk utprøving av nye og bedre måter å samarbeide på.

Se AFIs rapport fra hovedstudien:

Se NIFUs rapporter:

Videre har prosjektet resultert i flere fagfellevurderte artikler.
Her finner du ytterligere informasjon om prosjektene og disse artiklene

Dette er LOG-modellen

LOG-modellen ble prøvd ut i 19 barneskoler i fire kommuner. Den innebærer et systematisk opplegg for ledelse, organisering og gjennomføring av et utviklingsarbeid der ansatte i skolen og hjelpetjenestene deltar i praktisk utprøving av en ny og mer strukturert måte å samarbeide på. Viktige hovedprinsipper er dialogbasert medvirkning og sentrale roller for skoleeiere og skoleledere i implementering av modellen.

Målet er å fremme elevenes læringsmiljø, og ideen er at utviklingsarbeidet og bedre utnyttelse av flerfaglige ressurser vil gi bedre muligheter for forebyggende og systemisk arbeid, tidlig innsats og oppfølging av enkeltelever. Begrunnelsen er at skolene har tilstrekkelig flerfaglig kompetanse, men mangler overordnede strategier og måter å organisere det flerfaglige samarbeidet på.

AFIs hovedstudie undersøkte LOG-modellens effekt på mellomtrinnselevenes oppfatning av læringsmiljøet og samarbeidspartnernes og lærernes vurderinger av det tverrprofesjonelle samarbeidet på skolen. AFI undersøkte også hva som hemmer og fremmer implementering av modellen. I oppfølgingsstudien har AFI undersøkt eventuelle langtidsvirkninger av utprøvingen av LOG-modellen på det tverrfaglige samarbeidet og elevenes opplevde læringsmiljø utover prosjektperioden.