Elever som tar fag fra videregående opplæring på ungdomstrinnet Udir-4-2013

Forskrift til opplæringsloven § 1-15 første ledd lyder:

Elevane i grunnskolen skal følgje opplæringa i alle fag slik det er fastsett i læreplanverket, jf. § 1-1. Dette gjeld likevel ikkje fullt ut for elevar på ungdomstrinnet som har tilstrekkeleg kompetanse i grunnskolefaga til å følgje opplæringa i eit eller fleire fag på vidaregåande nivå i samsvar med læreplanverket. På vidaregåande nivå kan elevar på ungdomstrinnet ta fellesfag og programfag, som byggjer på fag i grunnskolen. Kommunen gjer enkeltvedtak om at eleven på ungdomstrinnet skal ta eit eller fleire fag i vidaregåande opplæring. Før kommunen gjer enkeltvedtaket, skal det innhentast samtykke frå eleven eller foreldra til eleven.

Hovedregelen er at elever i grunnskolen skal følge opplæringen i alle fag slik den er fastsatt i læreplanverket. Bestemmelsen er derfor et unntak fra kravet om at opplæringen på ungdomstrinnet skal være i samsvar med læreplanverket for 8.-10. årstrinn. Henvisningen til læreplanverket omfatter både Læreplanverket for Kunnskapsløftet og Læreplanverket for Kunnskapsløftet - Samisk.

Bestemmelsen åpner i utgangspunktet for en generell adgang for elever på ungdomstrinnet til å ta alle fellesfagene og programfagene i videregående opplæring. Det er likevel et vilkår i bestemmelsen at programfagene i videregående opplæring må bygge på fagene i grunnskolen, noe som begrenser omfanget av hvilke programfag skolene kan tilby. Dette vilkåret vil bli behandlet nedenfor.

Vi vil også presisere at valgfagene og faget utdanningsvalg på ungdomstrinnet ikke omfattes av de fagene i grunnskolen som det er mulig å forsere, men elevene kan bruke timene til valgfag og 60 prosent av faget utdanningsvalg til å ta fag fra videregående opplæring. Se punkt 3.1.3 om dette.

Som nevnt ovenfor omfatter ordningen alle fellesfagene i videregående opplæring. Det vil si fagene matematikk, engelsk, fremmedspråk, naturfag, samfunnsfag, norsk, geografi, historie, kroppsøving samt religion og etikk. Med utvidelsen i 2013 som også omfattet programfagene, er det nå mulig å forsere de praktisk-estetiske fagene så vel som de teoretiske fagene.

En ordning som omfatter alle fellesfagene og programfagene i videregående opplæring, som bygger på fagene i grunnskolen, betyr at det vil være mulig å ta fag fra videregående opplæring som ikke har sluttvurdering før på Vg2 eller Vg3. Det innebærer at det ikke gis standpunktkarakter i disse fagene før etter to eller tre år. Det fordrer at både eleven og skolen er forberedt på at eleven skal ha opplæring i læreplanenes kompetansemål fra Vg1, Vg2 og Vg3 før faget kan anses bestått. Det vil si at eleven ikke har bestått faget hvis han eller hun avbryter opplæringen etter ett år.

Det er også viktig å merke seg at fag som det ikke gis sluttvurdering i etter ett år, vil kreve et større timetall på ungdomstrinnet dersom vedkommende vil ta hele faget der. Det vil imidlertid være mulig å ta deler av faget på ungdomstrinnet og resten av faget når eleven begynner i videregående opplæring. Eleven er da avhengig av at den videregående skolen hun eller han er tatt inn til, kan tilby en videre forsering av faget, slik at det ikke stagnerer når eleven går over i videregående opplæring. Fag som ikke har sluttvurdering etter ett år, forutsetter et forseringsløp som er nøye planlagt. Minst like viktig er det at eleven er motivert for å gjennomføre løpet.

Skolene må videre være klar over utfordringer knyttet til å forsere fag fra yrkesfaglige utdanningsprogram som fordrer mye utstyr. Noe utstyr har også aldersgrense. Det er også viktig å være oppmerksom på elevenes unge alder, og om de har fått opplæring i helse, miljø og sikkerhet (HMS). Det må imidlertid være opp til skolen/skoleeier å vurdere hva som er praktisk mulig å gjennomføre.

Det er et vilkår i bestemmelsen at skolene bare kan tilby programfag som bygger på fagene i grunnskolen. Hvilke fag elevene har i grunnskolen, fremkommer av læreplanverket, og alle fagene vil være omfattet med unntak av valgfagene og faget utdanningsvalg. Ordlyden «byggjer på» indikerer at det ikke er et krav om at det må være det samme faget. Vilkåret skal derfor ikke forstås så strengt at ordningen kun omfatter de gjennomgående fagene. Fagene må bygge på hverandre i den forstand at de må være like uten å være det samme faget. Det må være et krav om at fagene har vesentlig de samme elementene i seg.

I tillegg til de fagene i grunnskolen som i videregående opplæring utgjør fellesfagene, har elevene i grunnskolen fagene mat og helse, kunst og håndverk og musikk. Det vil derfor være naturlig å tenke seg valg av fag fra bl.a. restaurant- og matfag, design og håndverk, og naturbruk på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene i videregående opplæring. Fra de studieforberedende utdanningsprogrammene vil musikk, dans og drama og idrettsfagene kunne sies å være fag som bygger på de praktisk-estetiske fagene i grunnskolen. Selv om vi viser til noen konkrete eksempler her, er ikke dette en uttømmende liste over fag som skolene kan tilby elevene.

Tilbud om å ta fag fra videregående opplæring kan dere gi til elever som har tilstrekkelig kompetanse til å delta i opplæring på videregående nivå. Vilkåret om «tilstrekkelig kompetanse» innebærer at det skal gjøres en vurdering i hvert enkelt tilfelle. Det er skolen som i samråd med eleven og foreldrene skal vurdere om han eller hun har tilstrekkelig kompetanse til å avslutte grunnskolefaget på et tidligere tidspunkt. Ingen har rett til å ta fag fra videregående opplæring mens de er elever i grunnskolen. Det er et tilbud skolene kan velge å gi.

Vurderingen er todelt i den forstand at skolen først må se på om eleven har den kompetansen som skal til for å avslutte grunnskolefaget på et tidligere tidspunkt enn det som følger av læreplanverket. Videre må skolen vurdere om eleven har tilstrekkelig kompetanse i faget til å følge det på videregående nivå. En forutsetning for å oppfylle dette vilkåret må være at eleven har nådd kompetansemålene i det grunnskolefaget han eller hun ønsker å forsere.

Et tilbud om å ta fag fra videregående opplæring på ungdomstrinnet er et enkeltvedtak. Det er fordi en slik avgjørelse er bestemmende for elevens rettigheter og plikter. Et enkeltvedtak skal sikre en forsvarlig prosess og ivareta elevens rettssikkerhet. I dette ligger det et krav om at eleven og foreldrene blir grundig informert om hva ordningen innebærer, og hvilke konsekvenser det vil medføre.

Det er saksbehandlingskravene i forvaltningsloven som gjelder. Vi minner her særlig om at enkeltvedtaket skal begrunnes, og at det skal opplyses om reglene om klage, jf. forvaltningsloven §§ 25 flg. Vedtaksmyndigheten er lagt til kommunen.

Vedtaksmyndigheten kan likevel delegeres videre til skolen ved rektor. For de private skolene er vedtaksmyndigheten lagt til daglig leder.

Vi har maler for enkeltvedtak.

Eleven eller foreldrene kan klage på enkeltvedtaket. Statsforvalteren er klageinstans. Dette gjelder både for vedtak fattet etter forskrift til opplæringsloven og etter forskrift til friskoleloven.

Elever har rett til nødvendig utdannings- og yrkesrådgivning, jf. opplæringsloven § 9-2 og forskrift til opplæringsloven kapittel 22. Tilsvarende rett er fastsatt for elever i private skoler, jf. friskoleloven § 3-11 og forskrift til friskoleloven kapittel 7.

Det betyr også at de skolene som tilbyr denne ordningen, må ha god kunnskap om ordningen slik at de kan veilede elevene og unngå uheldige valg. Denne rådgivningen kan være både individuell og i grupper.

Tilbud om fag fra videregående opplæring forutsetter at fylkeskommunen eller en videregående skole ønsker å samarbeide om en slik ordning. Merk likevel at grunnskolen ikke kan binde den videregående skolen ved å fastsette i vedtaket at eleven får et tilbud om å ta fag fra videregående opplæring. Skolen må på annen måte sikre at tiltaket kan gjennomføres før det fattes et enkeltvedtak. Her kan skolen gjerne inngå en intensjonsavtale eller liknende med den videregående skolen. I de tilfeller hvor det er truffet et enkeltvedtak og eleven har avsluttet grunnskolefaget tidligere, men hvor det likevel ikke lar seg gjøre å tilby eleven fag fra videregående opplæring, har kommunen ansvaret for eleven i den tiden som er «frigitt».

Bestemmelsen sier også at eleven eller foreldrene skal gi sitt samtykke før et enkeltvedtak treffes. Det er lite sannsynlig at en beslutning om å forsere et fag tas uten at både eleven og foreldrene samtykker til det. Det betyr at eleven, foreldrene og skolen er enige om at eleven har kompetanse og ambisjoner til å ta et fag på videregående nivå, og at de må være kjent med hva det innebærer for eleven å avslutte et fag tidligere og følge opplæring i videregående opplæring.

Et samtykke kan være både skriftlig og muntlig. Samtykke til å delta i ordningen kan for eksempel gis i en utviklingssamtale. Elever som omfattes av denne ordningen, kan risikere «å miste» noen timer av det totale timetallet de har krav på etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Dette er informasjon skolen må gjøre både eleven og foreldrene oppmerksom på. Det kan avhjelpes ved at eleven og foreldrene samtykker til dette, og at det nedfelles i enkeltvedtaket.

Det er viktig at en elev som har fullført og bestått et videregående fag på ungdomstrinnet, og som får frigitt tid, får tilbud om opplæring i et annet fag. Eller at skolen tilbyr eleven å bruke de frigitte timene til å starte et nytt forseringsløp. I denne sammenheng understreker vi betydningen av informasjon og rådgivning fra skolen. Det er en fordel at skolen og eleven allerede på ungdomstrinnet tenker over hva eleven ønsker å gjøre med de frigitte timene på videregående nivå, slik at opplæringsløpet ikke stagnerer når eleven starter på Vg1.

For noen elever vil det også være ønskelig å forsere opplæringsløpet mens de går på videregående skole. Høyere utdanningsinstitusjoner og en grunnskole eller en videregående skole kan samarbeide om å tilrettelegge et opplegg.

I et brev fra Kunnskapsdepartementet sendt 12. desember 2012 fremkommer det:

Etter § 3-10 i universitets- og høyskoleloven (uhl.) er det bare studenter som oppfyller opptakskravene til høyere utdanning, jf. uhl. § 3-6, som har rett til å gå opp til eksamen ved universiteter og høyskoler. Elever i videregående opplæring har ikke generell studiekompetanse, og kan derfor heller ikke i utgangspunktet gå opp til eksamen innenfor høyere utdanning.

Videregående skoler og høyere utdanningsinstitusjoner kan imidlertid samarbeide om å legge til rette for at elever i videregående skole kan følge undervisningen og gå opp til eksamen i utvalgte emner innenfor høyere utdanning. Det vil ikke være naturlig med egenbetaling fra elevenes side. Universitetet eller høyskolen kan eventuelt avtale med den samarbeidende skolen/skoleeieren at den skal betale for merkostnader som oppstår ved tilrettelegging av undervisningsopplegget, jf. uhl. § 3-10.

Elevene vil kunne få studiepoeng for eksamener som avlegges når de har oppfylt kravene som stilles for opptak til høyere utdanning, jf. uhl. § 3-6. Dette er studiepoengene som vil gi uttelling for universitetene/høgskolene i finansieringssystemet på lik linje med det som gis for ordinære studenter. Dette innebærer at elever eventuelt vil kunne samle opp emner som senere kan inngå i en grad innenfor høyere utdanning.

Elever som består eksamen kan få karakterutskrifter, jf. uhl. § 3-11 annet ledd. Dersom elevene avlegger en eksamen som er vesentlig annerledes enn den som avlegges av ordinære studenter på samme studieemne, bør dette fremkomme av karakterutskriften, jf. uhl. § 3-11 tredje ledd.

Elevene skal ha underveisvurdering og sluttvurdering i faget/fagene som avsluttes på ungdomstrinnet og i faget/fagene fra videregående opplæring, i samsvar med bestemmelsene i fagets læreplan og kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven. Dersom en elev ønsker å avslutte grunnskolefaget på 9. årstrinn, betyr det at skolen må sørge for at eleven får opplæring og underveisvurdering ut ifra kompetansemålene på 10. årstrinn på 9. årstrinn. Eleven skal ha standpunktkarakter både i det faget eleven tar på ungdomstrinnet, og i det faget eleven følger opplæringen i på videregående nivå.

Det er viktig å merke seg at det er et absolutt krav at det er den videregående skolen som er ansvarlig for å sette karakter i faget fra videregående opplæring. Det er videre det videregående nivået som skal ha det faglige ansvaret, selv om den praktiske løsningen for hvordan vurderingen skjer er opp til skolene.

Elever som deltar i denne ordningen, skal normalt få fritak fra gjenstående timer i det tilsvarende grunnskolefaget, det vil si at eleven ikke følger grunnskoleopplæringen i det/de fagene eleven tar fra videregående opplæring. Dette er likevel ikke til hinder for at en elev etter avtale med skolen og når det er praktisk mulig, kan følge opplæringen samtidig som eleven tar fag fra videregående opplæring.

Dersom de frigitte timene i det aktuelle grunnskolefaget ikke er tilstrekkelig til å dekke timetallet i det tilsvarende faget fra videregående opplæring, kan en elev også få disponere inntil 60 prosent av timene i faget Utdanningsvalg. Det er opp til den enkelte skole hvordan kompetansemålene disponeres for elever som benytter seg av muligheten til å ta fag på videregående nivå.

På samme måte kan timene til valgfag på ungdomstrinnet omdisponeres til å ta fag i videregående opplæring. Det vil med andre ord være et stort timetall som kan frigjøres på ungdomstrinnet. Det er derfor gode muligheter for å holde seg innenfor den samlede timerammen for ungdomstrinnet.

Det er viktig å være klar over at forsering av fag ikke skal gå på bekostning av timetallet i andre fag. Med det mener vi at elevene har krav på det fastsatte timetallet i de øvrige fagene. Det er likevel slik at skolen kan omdisponere inntil 25 prosent av timene som er fastsatt i det enkelte fag for enkeltelever. Et vilkår for dette er at omdisponeringen skal føre til bedre måloppnåelse i fagene samlet sett for eleven. Den enkelte elev eller forelder må samtykke til omdisponeringen, og det må fremkomme av enkeltvedtaket at 25 prosent av timene i et fag skal brukes til å ta fag fra videregående nivå. (Se punkt 3.1 om enkeltvedtak og samtykke).

Omdisponeringen av timer forutsetter at eleven får opplæring i alle kompetansemålene i læreplanene for fag. Det kan ikke gis tillatelse til at eleven fritas fra mer enn 25 prosent av opplæringen i andre fag, selv om han/hun kan dokumentere god kompetanse i dette faget/disse fagene. Avtalen skal vanligvis ikke vare lenger enn for ett skoleår av gangen og med utgangspunktet i timetallet i fagene på hvert årstrinn. Det betyr at en elev som for eksempel har gode forutsetninger i både matematikk og naturfag, og som ønsker å ta matematikk på videregående nivå, kan bruke alle ungdomsskoletimene i matematikk til denne ordningen. I tillegg kan eleven bruke 25 prosent av naturfagstimene til dette, dersom eleven, foreldrene og skolen er enige om at dette gir bedre måloppnåelse totalt sett.