Læreplanene tatt godt imot – men krever videre innsats

Gjennom dagens læreplanverk skal elevene utvikle verdier, kompetanse og kunnskap for et samfunn i endring. Målet i 2020 var at læreplanene skal gi tydelig retning og pedagogisk handlingsrom uten å være for åpne eller detaljstyrende. 

Evalueringen viser at lærere og ledere stort sett er fornøyde med målene i fagfornyelsen, og ikke ønsker en ny læreplanreform nå.

Mange lærere setter pris på handlingsrommet, fleksibiliteten og rommet for kreativitet som følger med færre og åpne kompetansemål. De opplever at de har gode muligheter for å engasjere elevene gjennom tverrfaglige temaer og dybdelæring. 

Opplever læreplanverket som komplekst 

Læreplanverket består av ulike deler som lærerne må se i sammenheng – slik som overordnet del og læreplaner for enkeltfag. Flere lærere sier at dette, kombinert med åpne kompetansemål, gjør helheten kompleks. Det er spesielt utfordrende for nyutdannede lærere og de med lite formell kompetanse i fagene.

Ulike lærere har ofte ulik tolking av sentrale begreper som dybdelæring, kjerneelementer og de tverrfaglige temaene. Kjerneelementene skal ramme inn det viktigste innholdet i fagene, men blir ikke brukt slik som var tenkt. Til sammen fører dette til en del forskjeller i opplæringen på tvers av skoler. 

Må fortsette innsatsen i alle ledd 

Lærere trekker frem at de trenger kompetanse, tid og faglig samarbeid for å jobbe godt med helheten. Gjennom samarbeid får de utviklet en felles forståelse av hva og hvordan elevene skal lære. De trenger tid og rom til å planlegge og gi god undervisning.

For å få til dette, sier lærere at det er avgjørende med støtte fra lederne sine. Skoleledelsen sier de trenger støtte fra skoleeier. Det kommer tydelig frem at mange må bidra for å få ut hele potensialet i læreplanene.

– Det er et problem hvis forskjellene i opplæringen blir for store mellom skolene. Lærerne må kunne diskutere læreplanene og planlegge god undervisning. Da er det viktig med støtte fra leder, kommune og resten av utdanningssystemet, sier Rosenkvist. 

Støtte og justeringer på vei 

I Utdanningsdirektoratet har vi nylig revidert vår støtte til arbeid med læreplanverket, og vil fortsette å oppdatere dette innholdet i år. Det er planlagt et magasin med støtte til grunnskolen, og det kommer en kompetansepakke om det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring.

Det er ulike meninger om hvor åpne eller spesifikke kompetansemålene i fagene bør være, og noen ønsker tydeligere styring av innhold. I særlig matematikk og kroppsøving sier mange lærere at de ønsker justeringer.

26. januar åpner en høring om justeringer i læreplanen i matematikk for 1.-10. trinn. Samtidig ser vi på problemstillinger i kroppsøvingsfaget. 

Vi skal også lage veiledende innholdslister med forslag til konkret innhold som lærere kan bruke i arbeidet sitt i ulike fag.

– Det skal være en balanse mellom faglig handlingsrom og tydelig innhold i læreplanverket, og behovene varierer mellom fagene. Vi setter stor pris på tilbakemelding fra lærere og ledere, og kommer til å fortsette å gjøre justeringer når det trengs, sier Rosenkvist. 

I evalueringen blir det også løftet problemstillinger om læreplanene og skolens innhold, som det er viktig å drøfte i et mer langsiktig perspektiv.