Voksne i videregående opplæring

Videregående opplæring spiller en viktig rolle for at både ungdom og voksne blir kvalifisert og forberedt på deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Voksne kan kvalifisere seg gjennom ulike opplæringsløp, og få opplæring som deltakere i opplæringstilbud tilpasset voksne, elever i videregående skole og/eller gjennom fagopplæring i arbeidslivet.

Statistikken over voksne deltakere i videregående skole viser at over 17 400 personer som var 25 år og eldre deltok i videregående skole i løpet av skoleåret 2025–26. De fleste over 25 år i videregående skole deltar i opplæringstilbud tilpasset voksne. Medregnet deltakere i modulstrukturert opplæring, er antallet personer over 25 år i videregående skole høyere i 2025–26 enn tidligere.

Etter innføringen av modulstrukturerte læreplaner deltar stadig flere voksne i modulstrukturert opplæring. Skoleåret 2025–26 var 4 620 personer over 25 år registrert i modulstrukturert opplæring i videregående skole. 11 660 voksne deltakere over 25 år hadde ordinære læreplaner.

Personer over 25 år kan også tas inn som elever i ordinær videregående opplæring, selv om de ikke har rett til det (§ 5-1 i opplæringsloven). 1 140 personer over 25 år i videregående skole er registrert som ordinære elever. 42 prosent av elevene over 25 år går på privat eide videregående skoler, deriblant gikk 240 på private skoler som er godkjent for særskilt tilrettelagt opplæring for elever med dokumenterte behov.

Blant personer over 25 år i videregående skole deltok cirka 6 540 i studiekompetansegivende løp, mens 10 880 deltok i yrkesfag. Av de 6 540 deltakerne og elevene over 25 år som gikk studiekompetansegivende løp, gikk over 97 prosent på påbygging til generell studiekompetanse eller tok fag for studiekompetanse. De fleste voksne går dermed på studiekompetansegivende løp som ikke ligger under de fem treårige studieforberedende utdanningsprogrammene.

Blant de 10 880 deltakerne og elevene over 25 år på yrkesfaglige utdanningsprogrammer, gikk over 7 000 på helse- og oppvekstfag. Teknologi- og industrifag er det nest størst med 810 deltakere/elever, etterfulgt av bygg- og anleggsteknikk med 690 deltakere/elever.

3 260 av deltakerne innen helse- og oppvekstfag gikk det modulstrukturerte helsearbeiderfaget. Deltakere i helsearbeiderfaget utgjør omtrent syv av ti av deltakerne i modulstrukturert opplæring.

Av de øvrige deltakerne/elevene innen helse- og oppvekstfag, gikk 680 vg2 barne- og ungdomsarbeiderfag. Som en del av utvidelsen av modulstrukturert opplæring får barne- og ungdomsarbeiderfaget en modulstrukturert læreplan fra 1. februar 2027. Faget vil trolig bli det nest største modulstrukturerte lærefaget, siden det allerede er blant fagene med flest voksne.

Det er også mange voksne innen helse- og oppvekstfag som går yrkeskompetanseløp i skole innen helseservicefagene som helsesekretær, tannhelsesekretær og apotekteknikk.

Modulstrukturerte læreplaner ble innført 1. august 2024. Skoleåret 2024–25 var det valgfritt for fylkene å tilby opplæring etter modulstrukturerte læreplaner i de modulstrukturerte lærefagene. Fra 1. august 2025 var det obligatorisk for fylkene å bruke modulstrukturerte læreplaner i fag der det fantes modulstrukturerte læreplaner. Voksne som allerede hadde startet opplæring etter ordinære læreplaner, kunne imidlertid fullføre opplæringen de hadde begynt på.

Det er i år en økning i antall deltakere i modulstrukturert opplæring i alle fylker. Fjorårets analyse viste at fylkene som hadde deltatt i forsøket med modulstrukturert opplæring i større grad hadde tatt i bruk modulstrukturert opplæring. I 2025–26 har de tidligere forsøksfylkene fortsatt i snitt deltakere i flere modulstrukturerte fag enn de øvrige fylkene.

Etter at ny opplæringslov trådte i kraft 1. august 2024, kan personer mellom 19 og 24 år velge om de vil ha opplæring organisert for elever eller voksne. Det kan ha betydning for alderssammensetningen i voksenopplæringen.

Skoleåret 2025–26 deltok omtrent 2 730 personer under 25 år i opplæringstilbud tilpasset voksne. 59 prosent av deltakerne under 25 år var menn.

Sammenlignet med forrige skoleår er det en økning på 830 deltakere under 25 år. Økningen har funnet sted både i videregående for voksne med ordinære og med modulstrukturerte læreplaner. 

Blant de 2 730 deltakerne under 25 år gikk 1 570 studiekompetansegivende løp, hvorav omtrent 1 500 på påbygg / fag for studiekompetanse. Dette er en økning på 500 personer fra 2024–25. Innen yrkesfag økte antallet under 25 i voksenopplæring med 330, til 1 160.

Økningen i deltakere under 25 år kommer i tillegg til økningen i antall deltakere over 25. Fra 2024–25 til 2025–26 var det til sammen en økning på 2 430 deltakere i voksenopplæring i skole, når deltakere i modul regnes med.

1. oktober 2025 var det 9 860 personer over 25 år med løpende kontrakt i fagopplæring. Antallet personer over 25 år som tar fagbrev på jobb var høyere enn tidligere. Antallet lærlinger over 25 år gikk derimot ned. Mye av nedgangen i antall lærlinger over 25 år de siste to årene skyldes at det er færre lærlinger over 25 år i bygg- og anleggsteknikk. 

En del voksne er registrert i alternativ til læreplass. Tallene her vil sannsynligvis øke fremover dersom fylkene registrerer alle som går modulstrukturert opplæring, men ikke har tegnet kontrakt med bedrift. I 2025 hadde fylkene ulik praksis for registrering av deltakere i modulstrukturert opplæring i skole i fylkenes fagopplæringssystem.

Særlig er det mange voksne deltakere i helsearbeiderfaget som får opplæring i skole, selv om målet er at opplæringen skal foregå i en lærebedrift. For en del voksne kan norskferdigheter være en barriere for å få læreplass, fordi kommunikasjon er en viktig del av yrkesutøvelsen. Disse deltakerne får derfor opplæring i skole frem til de får læreplass eller fullfører.

Telles både elever, deltakere, og personer med løpende kontrakt, var det samlet nesten 23 600 personer over 25 år i videregående opplæring per 1. oktober 2025.

2022 var et toppår med tanke på antall personer over 25 år i videregående opplæring, med 23 960 personer registrert i opplæring. Etter et par år med nedgang, økte antallet personer over 25 år i opplæring per 1. oktober i 2025.

Utvidede rettigheter for voksne gjør at flere har rett til videregående opplæring. Dette kan føre til at flere voksne starter i opplæring. Ordninger som fagbrev på jobb og modulstrukturert opplæring er også utviklet for at voksne skal kunne ta videregående opplæring, for å gi større fleksibilitet for voksne som er avhengig av inntekt til livsopphold ved siden av utdanningen.

I motsetning til videregående skole for ungdom, der antallet som starter i opplæring i stor grad har fulgt størrelsen på kullene som går ut av grunnskolen, vil antall voksne som søker seg til og starter i videregående opplæring være påvirket av andre faktorer. Antall voksne i videregående opplæring vil for eksempel kunne påvirkes av konjunkturendringer, innvandrings-, integrerings- og sysselsettingspolitikk, og behovet for opplæring blant flyktninger, familiegjenforente og andre innvandrere.

De siste tre årene har andelen innvandrere blant personer over 25 år i videregående opplæring ligget over 50 prosent. Andelen økte fra 52,1 i 2024 til 53,4 i 2025. Andelen varierer fra 5 prosent i naturbruk til 70 prosent i helse- og oppvekstfag og restaurant- og matfag. I studiekompetansegivende løp er omtrent to av tre over 25 år innvandrere.

Andelen innvandrere i videregående opplæring for voksne må sees i sammenheng med befolkningens utdanningsnivå. I 2025 hadde 25 prosent av innvandrere i alderen 25–49 år grunnskole som høyeste fullførte utdanning. Tilsvarende andeler var 18,7 prosent blant norskfødte med innvandrerforeldre og 14,2 prosent i den øvrige befolkningen (SSB, 2026b).

Mange flyktninger og deres familiegjenforente mangler fullført grunnskole eller videregående opplæring, eller har videregående utdanning fra hjemlandet som ikke godkjennes i Norge. De kan dermed ha behov for opplæring for å oppnå stabil tilknytning til arbeidslivet.

Veien til fullført videregående opplæring kan for denne gruppen være lang, blant annet avhengig av hvor omfattende opplæringsbehov den enkelte har. 46 prosent av innvandrere som deltar i forberedende opplæring (tidligere grunnskole for voksne) har vært bosatt i Norge i 4 år eller mer (SSB, 2026d). Voksne innvandrerne i videregående opplæring vil sannsynligvis ofte ha lengre botid enn deltakerne i forberedende opplæring.

Blant de som fullfører forberedende opplæring for voksne (FOV), går mange rett videre til videregående opplæring. Tabellen nedenfor viser prosentandelen av deltakere i FOV som fullførte én modul 4 i skoleåret 2024–25, og som var i videregående opplæring 1. oktober 2025.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, tall bestilt av Utdanningsdirektoratet

Blant innvandrere over 25 år som tok fagbrev i 2024–25, var nesten 93 prosent i arbeid i 2025 (beregninger av tall bestilt fra SSB). Det tilsier at kompetansen de voksne oppnår er relevant og fører til sysselsetting. Andelen nyutdannede fagarbeidere i arbeid omfatter imidlertid også praksiskandidater og kandidater i fagbrev på jobb. En relativt stor andel av de nyutdannede var derfor trolig i arbeid allerede før de tok fag- eller svennebrevet.

Samtidig som det er høy sysselsetting blant nyutdannede innvandrere i fagopplæringen, kan gjennomføring av opplæringen være en utfordring. SSBs gjennomføringstall over voksne 25 år og eldre viser at tre av ti av alle voksne slutter underveis i videregående opplæring (SSB, 2026c). Årsakene til at voksne avbryter et opplæringsløp kan være sammensatte. For innvandrere i videregående opplæring kan både lavt språknivå, manglende kilde til livsopphold, mangel på tilgang til lokale opplæringstilbud og utfordringer med å kombinere utdanning med omsorgsforpliktelser være barrierer for gjennomføring av opplæringen. Hvor godt opplæringstilbudene er tilpasset voksnes livssituasjon, og hvor effektivt de er organisert, har også betydning for voksnes mulighet til å fullføre opplæringen. Modulstrukturerte læreplaner i fag- og yrkesopplæringen er en tilpasning som skal gjøre det lettere for voksne å starte og fullføre videregående opplæring.

Få voksne tar videregående opplæring innenfor rammene av introduksjonsprogrammet

Deltakere i introduksjonsprogrammet har som regel registrert sluttmål for introduksjonsprogrammet. Blant deltakerne over 25 år som startet i introduksjonsprogrammet i 2025, og som ikke hadde registrert videregående opplæring, hadde kun 7 prosent som sluttmål å fullføre videregående opplæring innenfor rammene av introduksjonsprogrammet, mens 32 prosent hadde som sluttmål å fullføre hele eller deler av grunnskolen, eller deler av videregående (IMDi, 2026). Fra 1. januar 2026 er det ikke lenger mulig å ha sluttmål om grunnskole i introduksjonsprogrammet. Deltakerne kan fortsatt ha som sluttmål å fullføre hele eller deler av videregående.

I videregående opplæring for voksne er det åpent for at voksne kan søke videregående opplæring hele året, og den videregående opplæringen skal ha et løpende inntak. Utdanningsdirektoratet har ikke statistikk over ventetiden fra innsøking til oppstart i videregående opplæring for voksne.

Lang ventetid kan tenkes å være en barriere for at flere voksne starter i og fullfører videregående opplæring. Lang ventetid vil også ha særlige konsekvenser for deltakere i introduksjonsprogrammet som har som mål å fullføre videregående opplæring. Hvis ventetiden blir for lang, kan programrådgiver måtte endre deltakernes sluttmål fra å fullføre hele videregående opplæring, til å fullføre deler av videregående. Dette kan medføre at deltakeren i introduksjonsprogrammet mister ett år med programtid og tilhørende inntektssikring.

For ungdom går veien til fag- eller svennebrev i hovedsak gjennom opplæring i skole og bedrift. For voksne går den i hovedsak gjennom dokumentasjon av praksis. Praksiskandidatordningen er en dokumentasjonsordning for personer med lang og allsidig yrkespraksis, ikke en opplæringsordning.

De siste årene har mellom 9 100 og 9 600 personer over 25 år årlig oppnådd fag- eller svennebrev som praksiskandidater. I 2024–25 oppnådde 61 prosent av personene over 25 år som tok fag- eller svennebrev dette gjennom praksiskandidatordningen.

Før fag- eller svenneprøven må praksiskandidater ha bestått en sentralt gitt eksamen utarbeidet ut fra læreplanen i faget. I dag er dette en fem timers skriftlig eksamen som avholdes på norsk én gang om våren og én gang om høsten. Denne eksamenen må også tas av alle som ikke går et ordinært opplæringsløp, det vil si de som går særløp, fagbrev på jobb, modulstrukturert opplæring, vekslingsmodeller, i tillegg til enkelte lærefag i utdanningsprogrammet elektro og datateknologi.

Strykprosenten på sentralt gitt eksamen er høy i flere av fagene med mange voksne. Den er særlig høy i helsearbeiderfaget, der mer enn fire av ti avlagte eksamener i 2024–25 fikk karakteren 1. Samlet blir flere tusen skriftlige eksamener vurdert til stryk hvert år.

Den høye strykprosenten kan være et uttrykk for at de som tar fag- eller svennebrev gjennom praksiskandidatordningen har et opplæringsbehov. Men strykprosenten kan også være et uttrykk for at en fem timers skriftlig eksamen ikke er den beste vurderingsformen for at kandidatene kan vise sin yrkesfaglige kompetanse. Utdanningsdirektoratet prøver derfor ut skriftlig-muntlig eksamen i yrkesfag på vg3-nivå.

En del praksiskandidater tar forberedende kurs før skriftlig eksamen, gjennom fylkeskommunen, studieforbund og private aktører. Utdanningsdirektoratet har ikke tall over hvor mange som tar forberedende kurs for praksiskandidater, eller over eksamensresultatene de som har tatt slike kurs.

Praksiskandidatordningen forutsetter at den voksne har eller har hatt en tilknytning til arbeidslivet. Det er imidlertid også viktig at det finnes opplæringstilbud som gir voksne uten tilknytning til arbeidslivet veier til formell kvalifisering. Opprettelse av nye opplæringstilbud for voksne kan være med å gi flere mulighet til å oppnå formell kompetanse og komme ut i arbeid.

Renholdsoperatørfaget er et eksempel på et fag hvor de fleste som oppnådde formell kompetanse tidligere har vært praksiskandidater, men hvor flere nå får opplæring. Omtrent 800 av 860 som avla fagbrev i renholdsoperatørfaget i 2024–25 gjorde dette gjennom praksiskandidatordningen. I løpet av skoleåret 2025–26 var det imidlertid over 200 deltakere i modulstrukturert opplæring i renholdsoperatørfaget, som indikerer at mange ønsker eller har behov for formell opplæring fremfor å opparbeide praksis som ufaglært.

Mellom 1. oktober 2024 og 30. september 2025 tok 15 500 personer over 25 år fag- eller svennebrev. Dette tilsvarer omtrent halvparten av alle nye fag- og svennebrev i perioden. Gjennomsnittsalderen blant dem som tok fag- eller svennebrev var om lag 30 år, med en medianalder på 25 år. For lærlinger er medianalderen 21 år, mens den er 39 år for praksiskandidater, 37 år for fagbrev på jobb og 36 år for de med alternativ til opplæring i bedrift.  

Andelen over 25 år høyest i helse- og oppvekstfag. hvor to av tre fag- og svennebrev oppnås av personer over 25 år. Andelen er lavest i informasjonsteknologi og medieproduksjon og elektro og datateknologi.

Alderen for de som oppnår fag- eller svennebrev varierer mye mellom fag, også innenfor samme utdanningsprogram. Andelen personer over 25 år som oppnår fag- eller svennebrev er særlig høy i noen fag. I renholdsoperatørfaget er nesten alle som tar fagbrev over 25 år, og blant de nyutdannede i stillasbyggerfaget, industriell matproduksjon og gjenvinningsfaget er over 90 prosent over 25 år.

*Kun lærefag med minst 100 fag-/svennebrev i 2024–25 er med. Lærefag med likt navn, men ulike fagkoder er slått sammen. I tillegg er de utgåtte fagene malerfaget, institusjonskokkfaget, kontor- og administrasjonsfaget slått sammen med henholdsvis maler- og overflateteknikkfaget, ernæringskokkfaget og service- og administrasjonsfaget.