Søkere til videregående opplæring for voksne

Nesten 20 000 personer søkte videregående opplæring for voksne fra og med 1. august 2025 til og med 31. juli 2026. I tillegg søkte 4 570 om realkompetansevurdering (RKV), men ikke opplæring. Totalt har omtrent 24 570 søkt om videregående opplæring for voksne og/eller realkompetansevurdering. Tilsvarende tall for forrige periode var 23 320. Samlet sett er det dermed flere som har søkt videregående opplæring og/eller realkompetansevurdering sammenlignet med forrige skoleår.

Tall på søkere til videregående opplæring er ikke direkte sammenlignbare mellom skoleårene 2024–25 og 2025–26. Frem til våren 2025 var det ikke mulig å kun søke realkompetansevurdering gjennom det generelle søknadsskjemaet for voksne i InSchool. Blant søkerne til videregående for voksne i 2024–25 kan det være søkere som kun ønsket RKV. Samtidig er det en del av søkerne som kun har søkt RKV fra og med våren 2025 egentlig har ønsket å søke opplæring.

Har søkeren kun søkt realkompetansevurdering, er de ikke telt i søkerstatistikken til videregående opplæring. En utfordring i årets tall er derfor at mange som har søkt realkompetansevurdering egentlig har ønsket opplæring. Søknaden kan da ha blitt behandlet som en søknad om opplæring i saksbehandlingen.

Antall søkere til videregående opplæring for voksne varierer mellom fylker, fra 210 i Finnmark, til 2 380 i Trøndelag. Antallet søkere gjenspeiler i stor grad fylkenes folketall og hvor mange voksne som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning (Se SSB, 2026a for tall over antall personer uten videregående utdanning per fylke). Det er imidlertid forskjeller i hvor mange søkere til videregående for voksne fylkene har sett opp mot folketall og voksne uten videregående opplæring.

Trøndelag, som har flest søkere til videregående opplæring for voksne totalt, er for eksempel blant fylkene med høye søkertall sett i forhold til både folketallet og antallet personer mellom 25 og 49 år uten videregående utdanning.

Det finnes lite kunnskap om hva som påvirker søkemønstrene til videregående opplæring for voksne. Fylkene har ulike arbeidsmarkeder og ulik befolkningssammensetning, noe som kan virke inn på søkertallene. Hvilke tilbud som gis i de ulike fylkene, og som er søkbare i søknadsportalen for videregående opplæring for voksne, kan sannsynligvis også påvirke både søkertall og søkemønstre.

I 2025–26 var det 12 160 søkere med yrkesfaglige sluttkompetanser som førsteønske. 7 840 søkere hadde studiekompetansegivende løp som førsteønske, som primært vil si påbygging eller fag for studiekompetanse. Nesten to av tre av søkerne til studiekompetansegivende løp var kvinner.

Blant de yrkesfaglige utdanningsprogrammene var det flest søkere til sluttkompetanser innen helse- og oppvekstfag. 6 790 søkere hadde sluttkompetanser innen helse- og oppvekstfag som førsteønske. Til sammenligning var det 1 570 søkere til sluttkompetanser innen teknologi- og industrifag, og 950 søkere til sluttkompetanser innen bygg- og anleggsteknikk. 83 prosent av søkerne til helse- og oppvekstfag var kvinner, mot 24 prosent innen teknologi- og industrifag og 30 prosent innen bygg- og anleggsteknikk.

Halvparten av de ti mest søkte yrkesfaglige sluttkompetansene var innen helse- og oppvekstfag. Mest populært er helsearbeiderfaget med 3 530 førsteønskesøkere, etterfulgt av barne- og ungdomsarbeiderfaget med 1 370 søkere og helsesekretær med 1 010 søkere.

De yrkesfaglige sluttkompetansene utenom helse- og oppvekstfag med flest søkere er elektrikerfaget (660 søkere), kokkfaget (500 søkere), salgsfaget (480 søkere) og bilfaget lette kjøretøy (360 søkere).

Fordelingen av søkere per sluttkompetanse er noe annerledes enn i fjor. En medvirkende årsak kan være at søkertallene da inkluderte personer som ønsket å bli realkompetansevurdert i sluttkompetanser fylkeskommunen ikke tilbyr opplæring i.

På tidspunktet da søkertallene ble hentet inn, var ikke alle søknadene ferdigbehandlet. Det er likevel klart at en del søknader er trukket av søkerne eller at søknaden har blitt avskrevet i søknadsprosessen. En søknad kan være avskrevet blant annet fordi en søker er vurdert som ikke kvalifisert til inntak til voksenopplæring, at saksbehandler ikke har fått kontakt med søkeren, eller at søkeren ikke har ettersendt nødvendig dokumentasjon.

Over 4 200 av søkerne til videregående opplæring hadde medio september 2026 en søknadsstatus som sannsynligvis innebærer at de ikke er aktuelle for et tilbud om opplæring («ikke aktuell», «ikke kvalifisert», «trukket av søker» eller «ufullstendig»). Tallene er usikre fordi bruken av søknadsstatuser kan variere mellom fylker. Selv om det eksakte tallet med søknader som trekkes eller avskrives er usikkert, viser tallene tydelig at det er langt fra et én-til-én-forhold mellom antall som søker videregående opplæring for voksne, og hvor mange som skal gis et tilbud.

I tillegg til søknader som avskrives eller trekkes gjennom saksbehandlingen, vil søkerne også kunne takke nei til opplæringstilbudet de blir tilbudt. Dette kan skyldes at opplæring ikke lenger er aktuelt når tilbudet blir gitt, eller at søkeren ikke har fått tilbud om sitt førsteønske. Søkere med rett til opplæring skal få tilbud om en av de tre sluttkompetansene de har søkt. For en del søkere kan førsteønsket være det eneste opplæringstilbudet som er aktuelt for dem.

Over 2 900 av de 20 000 søkerne på videregående opplæring for voksne, søkte også forrige skoleår. Nærmere halvparten av disse 2 900 søkerne har søkt samme sluttkompetanse.

Det kan være mange ulike årsaker til at en person søker videregående opplæring for voksne to år på rad. Det kan være personer som ikke møtte til skolestart eller sluttet i løpet av året, personer som ønsker å bytte opplæringsløp, personer som ikke fikk tilbud om sitt førsteønske, personer som går over til påbygg etter fagbrev/yrkeskompetanse, eller kommer fra et innføringstilbud. Andre kan ha søkt på nytt når de har fullført forberedende opplæring og dermed oppnådd rett til videregående opplæring, eller fordi de tidligere feilaktig har trukket sin søknad. Noen søkere kan også tro at de må søke seg inn til hvert videregående trinn, slik ungdom må gjøre.

Nesten én av fem av de 20 000 søkerne til videregående opplæring for voksne er under 25 år. Andelen under 25 år er høyest i studiekompetansegivende løp. Her er én av tre søkere under 25 år.

Aldersprofilen til søkerne varierer mye mellom de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Andelen under 25 år er lavest i naturbruk, etterfulgt av helse- og oppvekstfag og restaurant- og matfag. I disse tre utdanningsprogrammene er omkring to av tre av søkerne, eller flere, over 30 år.

Søkerstatistikken inneholder ikke informasjon om søkerne har innvandrerbakgrunn. Helse- og oppvekstfag og restaurant- og matfag har imidlertid de siste årene hatt en høy andel deltakere som er innvandrere. Det er sannsynlig at mange av søkerne til helse- og oppvekstfag og restaurant- og matfag er innvandrere over 30 år.

Nesten én av fem av de 20 000 søkerne til videregående opplæring for voksne er under 25 år. Andelen under 25 år er høyest i studiekompetansegivende løp. Her er én av tre søkere under 25 år.

Aldersprofilen til søkerne varierer mye mellom de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Andelen under 25 år er lavest i naturbruk, etterfulgt av helse- og oppvekstfag og restaurant- og matfag. I disse tre utdanningsprogrammene er omkring to av tre av søkerne, eller flere, over 30 år.

Søkerstatistikken inneholder ikke informasjon om søkerne har innvandrerbakgrunn. Helse- og oppvekstfag og restaurant- og matfag har imidlertid de siste årene hatt en høy andel deltakere som er innvandrere (født i utlandet med to utenlandsfødte foreldre). Det er sannsynlig at mange av søkerne til helse- og oppvekstfag og restaurant- og matfag er innvandrere over 30 år.

Aldersprofilen til søkerne varierer også mye mellom sluttkompetanser innenfor de enkelte utdanningsprogrammene. Innen bygg- og anleggsteknikk var for eksempel 38 prosent av søkerne til betongfaget under 25 år, mens tilsvarende tall for renholdsoperatørfaget var under 4 prosent.

Selv om søkerstatistikken ikke gir et presist bilde av hvor mange som ønsker og er aktuelle for opplæring, tyder tallene på at det samlet sett er mange, både under og over 25 år, som ønsker videregående voksenopplæring. Økningen i antall deltakere og vedvarende høye søkertall kan legge press på kapasiteten i opplæringstilbudene tilpasset voksne.

Aldersprofilen til søkerne varierer også mye mellom sluttkompetanser innenfor de enkelte utdanningsprogrammene. Innen bygg- og anleggsteknikk var for eksempel 38 prosent av søkerne til betongfaget under 25 år, mens tilsvarende tall for renholdsoperatørfaget var under 4 prosent.

Selv om søkerstatistikken ikke gir et presist bilde av hvor mange som ønsker og er aktuelle for opplæring, tyder tallene på at det samlet sett er mange, både under og over 25 år, som ønsker videregående voksenopplæring. Økningen i antall deltakere og vedvarende høye søkertall kan legge press på kapasiteten i opplæringstilbudene tilpasset voksne.