Stor nedgang i dagsfravær i videregående skole
Fravær i videregående opplæring
Lavere dagsfravær
Elevene har 3 dager og 22 enkelttimer fravær (medianfravær) skoleåret 2025–26. Dagsfraværet har gått ned med hele to dager siden forrige skoleår. Det er på nivå med dagsfraværet før koronapandemien.
Timefraværet fortsetter derimot å øke, og er to timer høyere enn forrige skoleår. Mens dagsfraværet har vært ganske stabilt, har timefraværet økt mye etter pandemien. Skoleåret 2025–26 er timefraværet dobbelt så høyt som i 2018–19, og seks timer høyere enn i 2022–23.
Median vitnemålsfravær
*Fra mars 2020 til og med skoleåret 2021–22 var det unntaksregler for fravær på grunn av koronapandemien. Disse skoleårene kan derfor ikke sammenlignes med de andre.
Om fraværsstatistikken
Vi bruker median fordi det gir et riktigere bilde enn gjennomsnittet av hvor mye fravær det er vanlig for elever å ha. Det er fordi medianen ikke påvirkes like mye som gjennomsnittet av at noen få elever har veldig høyt fravær.
Statistikken viser tall for elevers fravær slik det skal føres på vitnemålet, hvor fravær føres i hele dager og timer hver for seg. Data innhentes på slutten av hvert skoleår, og viser fraværet per trinn for det aktuelle skoleåret. Elever som slutter i videregående skole i løpet av året er ikke inkludert i fraværsstatistikken.
Vitnemålsfraværet viser til det fraværet som skal føres på vitnemålet eller kompetansebeviset. Eleven kan kreve at inntil 10 skoledager dokumentert fravær per skoleår ikke føres på vitnemålet. Om eleven bruker opp denne kvoten, skal også det dokumenterte fraværet føres på vitnemålet.
Det er vitnemålsfraværet som er det offisielle tallet på fravær, og med mindre annet er presisert er det vitnemålsfraværet som omtales i denne analysen.
Analysen omtaler også totalt fravær som viser til alt fravær fra undervisning. Denne statistikken inkluderer fravær som elevene kan fjerne fra vitnemålet, i tillegg til andre typer fravær som ikke føres på vitnemålet.
Les mer om tallene og behandlingsregler i Om statistikken.
Regelverksendringer som kan påvirke fravær
I 2025–26 ble regelverket for fraværsgrensen endret, slik at elevene ikke lenger kan levere dokumentasjon for helserelatert fravær før de har nådd fraværsgrensen på 10 prosent. Før grensen nås leverer elevene kun egenmelding ved helserelatert fravær, og dette fraværet kan ikke unntas fraværsgrensen. Det kan være at denne regelverksendringen kan forklare nedgangen i dagsfravær.
De siste årene har det også vært endringer i føring av fravær i forbindelse med obligatorisk kjøreopplæring til førerkort klasse B. Fra og med 2020–21 kan fravær som følge av deler av obligatorisk kjøreopplæring unntas fraværsgrensen, og fra 2024–25 kan også teoretisk og praktisk førerprøve unntas. Fra og med 2025–26 inngår dagsfravær som følge av obligatorisk kjøreopplæring blant de 10 dagene dokumentert fravær elevene kan søke om at ikke blir ført på vitnemålet. Det er ikke tegn til at det er denne regelverksendringen som står bak nedgangen i dagsfravær dette skoleåret, fordi det også har vært en nedgang i totalt dagsfravær. I totalt fravær telles alt fravær, selv det dokumenterte som elevene kan holde unna vitnemålet.
Grensen for når forsentkomming regnes som fravær for hele timen bestemmes av lokale forskrifter. Det betyr for eksempel at ved forsentkomming på ti minutter, vil noen fylker kun gi eleven en anmerkning, mens andre fylker fører en times fravær. De fleste fylker fører fravær om eleven er mer enn 15 minutter for sen. Grensen kan variere både fra fylke til fylke, og over tid.
Færre elever med høyt dagsfravær
De siste årene har det blitt stadig færre elever med under 5 fraværsdager, og stadig flere med minst 20 fraværsdager, men dette skoleåret har trenden snudd. Hele 65 prosent av elevene har under 5 fraværsdager i år, opp fra 47 prosent forrige skoleår. Det er den største andelen siden fraværsgrensen ble innført, i 2016–17.
Samtidig er det en markant nedgang i andel elever med over 10 fraværsdager. Forrige skoleår hadde 29 prosent av elevene minst 10 fraværsdager, mens det i år er om lag 16 prosent. Andelen elever med over 20 fraværsdager er på 6 prosent, ned fra 11 prosent forrige skoleår. Det er altså både flere med lavt dagsfravær, og færre med veldig høyt.
Andel elever fordelt på antall dager fravær på vitnemålet
*Tidsserien utelater årene under koronapandemien, da andre fraværsregler var gjeldende.
Endringen kan ha sammenheng med statistikk som viser en betydelig nedgang i legebesøk grunnet luftveisinfeksjoner i aldersgruppa 16–18 år for høsten 2025 (SSB, 2026). SSB fant ikke lignende nedgang i andre aldersgrupper. Tall fra Folkehelseinstituttet (FHI 2026) viser også at antall konsultasjoner for luftveisinfeksjoner blant 15–29-åringer i sesongen 2025-2026 var på sitt laveste nivå på mange år.
Lavere dagsfravær for alle utdanningsprogrammer
Alle utdanningsprogrammer har minket dagsfraværet med minst én dag fra forrige skoleår. Frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign har redusert dagsfraværet med flest dager fra forrige skoleår, fra 10 til 6 dager. Dette har i flere år vært utdanningsprogrammet med høyest dagsfravær, og ligger fortsatt høyest til tross for nedgangen.
Median dager på vitnemålet
Det totale dagsfraværet går også ned
Ikke alt fravær føres på vitnemålet. Man må derfor se på det totale dagsfraværet for å se hvor mye eleven faktisk er borte fra skolen. Skoleåret 2025–26 er det totale fraværet én dag og to timer høyere enn vitnemålsfraværet. Forskjellen mellom vitnemålsfravær og totalt fravær er dermed likt som forrige skoleår. Både vitnemålsfraværet og det totale fraværet har gått ned. Nedgangen i dagsfraværet på vitnemålet ser dermed ut til å skyldes at elevenes faktiske fravær er redusert, og ikke at de har fått flere fraværsdager fjernet fra vitnemålet.
Median dagsfravær
7 av 10 elever har det samme dagsfraværet på vitnemålet som i totalt fravær. Elever som går på et utdanningsprogram med toppidrett er overrepresentert i gruppen som har mer fravær totalt enn som føres på vitnemålet. Dette er trolig fordi elevene kan få fjernet fravær fra vitnemålet om de deltar i arrangementer på nasjonalt eller internasjonalt nivå.
Elever mister 4,4 prosent av undervisningen
Ettersom elevenes fravær er oppgitt i dager og timer separat, kan det være utfordrende å få et bilde av det helhetlige fraværet per elev. Ved å omgjøre dager til timer, og deretter regne ut andelen timer eleven har fravær av det totale årstimetallet for utdanningsprogrammet, får man et mer overordnet mål for elevens fravær.
I skoleåret 2025–26 var medianfraværet 4,4 prosent, ned fra 5,3 forrige skoleår. På studieforberedende er median fravær 4,5 og for yrkesfag er det 4,0. På studieforberedende har fraværsprosenten gått ned med 1,1 prosentpoeng siden forrige skoleår, og på yrkesfag har den gått ned med 0,8 prosentpoeng.
Median prosent fravær av samlet vitnemålsfravær
*Fra mars 2020 til og med skoleåret 2021–22 var det unntaksregler for fravær på grunn av koronapandemien. Disse skoleårene kan derfor ikke sammenlignes med de andre.
Jentene har større nedgang i fravær enn guttene. Skoleåret 2025-26 har jenter på studieforberedende 4,3 prosent fravær og jenter på yrkesfag 4,6 prosent. På både yrkesfag og studieforberedende har fraværet for jenter gått ned med 1,3 prosentpoeng. Gutter på studieforberedende har høyest fravær med 4,9 prosent, mens gutter på yrkesfag ligger lavest med 3,5 prosent fravær. Fraværet for gutter har gått ned med 0,8 på studieforberedende og 0,7 prosentpoeng på yrkesfag siden forrige skoleår. Dette er det første året etter pandemien at jenter på yrkesfag ikke har høyest samlet fravær.
Utregning av prosentvis fravær
Prosentvis fravær er estimert som: ((Antall dager *Antall skoledager/Læreplantimer) + Antall timer)*100/Læreplantimer.
Dette er altså et estimat basert på et anslag av hvor mange skoletimer det er i en skoledag. Noen tar færre fag enn andre og vil ha færre årstimer, og noen tar flere. Noen skoledager vil være kortere, og noen vil være lengre. På individnivå kan dette altså slå ut lavere eller høyere enn det i realiteten var, men på et nasjonalt nivå vil dette stort sett veie opp for hverandre.
Det er Novari IKS som har utarbeidet formelen. Mange av fylkene publiserer totalt fravær for sitt fylke og nasjonalt, men ulikheter i utvalg kan gjøre at samme formel kan gi ulike tall. For hvilket utvalg vi bruker i analysen, se Om statistikken.