Fakta om barnehager 2022
Foreldrebetaling og moderasjonsordninger
For at alle barn skal ha anledning til å gå i barnehage, er det innført nasjonale moderasjonsordninger. Ingen familier skal betale mer enn 6 prosent av inntekten sin til barnehagen. Familier med en samlet inntekt under 598 825 kroner (fra 1. august 2022) har også rett til 20 timer gratis kjernetid i barnehagen per uke (udir.no).
Formålet med de nasjonale moderasjonsordningene er å tilrettelegge for økt barnehagebruk og å bedre økonomien til økonomisk utsatte familier.
33 400 husholdninger har fått redusert foreldrebetaling på grunn av lav inntekt
Totalt fikk litt over 33 400 husholdninger reduksjon i foreldrebetalingen og/eller gratis kjernetid på grunn av lav inntekt i 2022. Til sammen har nærmere 39 700 barn fått lavere oppholdsbetaling, hvorav nær 32 100 barn fått gratis kjernetid på grunn av lav inntekt. 1 606 barn har i tillegg friplass i barnehage.
| Foreldrebetaling | Antall |
|---|---|
Husholdninger | 33 434 |
| Barn | 39 673 |
| Barn som har fått gratis kjernetid | 32 095 |
Søskenmoderasjon til 50 700 barn
87 prosent av kommunene har 30 prosent søskenmoderasjon for barn 2, som er kravet i forskrift. De andre kommunene har ordninger som går utover minimumskravet. 44 400 barn får søskenmoderasjon som barn nummer 2, og omtrent 3 300 barn får søskenmoderasjon som barn nummer 3. Alle kommuner har 50 prosent eller høyere søskenmoderasjon for barn nummer 3, som er kravet i loven.
| Søskenmoderasjon | Antall |
|---|---|
| Barn som har fått søskenmoderasjon som barn 2 | 47 462 |
| Barn som har fått søskenmoderasjon barn 3 | 3 285 |
| Søskenmoderasjon totalt | 50 747 |
Gjennomsnittlig tilskudd er 257 200 for de minste barna
Tilskuddet til private barnehager blir beregnet ut fra gjennomsnittlige utgifter i de kommunale barnehagene i den enkelte kommune. Kommuner som ikke har kommunale barnehager bruker nasjonale satser.
60 prosent av kommunene fastsetter egne tilskuddssatser til ordinære private barnehager. 130 kommuner har ikke private barnehager og beregner derfor ikke egne satser, mens 4 kommuner ikke har kommunale barnehager og følgelig bruker nasjonale satser.
| Type barnehage | Najonale satser per heltidsplass | Gjennomsnittlig sats for kommuner som utarbeider egne satser |
|---|---|---|
| Enkeltstående private ordinære barnehager, barn fra null år til to år | 262 773 | 257 174 |
| Enkeltstående private ordinære barnehager, barn fra tre år til seks år | 130 007 | 127 207 |
| Andre private ordinære barnehager, barn fra null år til to år | 260 106 | 248 944 |
| Andre private ordinære barnehager, barn fra tre år til seks år | 128 526 | 122 332 |
Tilskuddssatser
Det er kommunens utgifter i egne kommunale barnehager to år før tilskuddsåret som er beregningsgrunnlaget for driftstilskuddet til de private barnehagene. For tilskuddsåret 2022 skal kommunen bruke kommuneregnskapet for 2020 i tilskuddsberegningen.
Som følge av Stortingets vedtak til statsbudsjettet for 2022 om å nedjustere pensjonspåslaget for private barnehager fra 13 prosent til 10 prosent skal kommunene i en overgangsperiode skille mellom enkeltstående ordinære barnehager og barnehager som inngår i et konsern.