Visning av resultater og skjermingsregler

Skjermeregel 1.1. Dersom antallet elever bak et svaralternativ, spørsmål eller indeks er 1, 2, 3, 4 eller 5, og antallet elever i aggregatet over er lavere enn 20, skal tallet skjermes. Merk! For resultater over mobbing skjermes tallet om aggregatet over er lavere enn 30.

Eksempel: Om det i en klasse er 19 elever, og 3 av disse svarer et bestemt svaralternativ, vil dette resultatet skjermes. Om det er 20 elever i klassen og 3 svarer, vil resultatet ikke skjermes.

Skjermeregel 1.2. Dersom alle elevene i en gruppe svarer det samme svaralternativet, så skal tallet skjermes.

Eksempel: Når alle elever i en klasse svarer helt likt, må vi skjerme resultatet fordi vi da med sikkerhet vet hva hver enkelt elev har svart.

Skjermeregel 1.3. Dersom et tall er identisk med aggregatet over minus 1 til 5 og aggregatet over er mindre enn 31 så skal tallet skjermes.

Eksempel: Hvis det er 27 gutter og 3 jenter i en klasse på 30 elever så vil resultatet skjermes, hvis det er 24 gutter og 6 jenter vil det ikke skjermes.

Hvorfor sekundærskjermer vi? Dersom ett tall er skjermet, må også andre tall som kan benyttes til å utlede de skjermede tallene skjermes.

Reglene for sekundærskjerming sørger for at små tall skjermes og at andre tall som kan benyttes til å utlede de små tallene også skjermes. Dette kan innebære at et tall for gutter skjermes sekundært mot et lavt tall for jenter, selv om det er mange gutter i utvalget. Om man ikke hadde sekundærskjermet, kunne man tatt summen av alle kjønn, og trukket fra tallet for gutter og slik funnet tallet for jenter. Denne logikken gjelder i alle «hierarkier». For eksempel kan store utdanningsprogram bli skjermet sekundært for små utdanningsprogram og store skoler bli skjermet sekundært for små skoler.

Skjermeregel 2.1. Dersom aggregatet over er 0 og det allerede er satt en eller flere «prikker» i aggregatene under (som også da må være 0), skal tallet skjermes.

For eksempel: Dersom tallet for gutter er lik «0» og tallet for jenter er lik «0», og begge er skjermet, må også summen for begge kjønn (som da må være «0») skjermes. For dersom man ser at summen er lik «0», så må resultatet nødvendigvis være «0» for både jenter og gutter.

Skjermeregel 2.2. Dersom summen av de skjermede tallene i sidestilte kategorier er 5 eller mindre, må ytterligere et tall skjermes.

For eksempel: La oss si at vi har tre skoler i kommunen. De to første skolene har tallet «1» og er skjermet. Da må vi også skjerme den tredje skolen, selv om dette tallet er større enn fem, fordi summen av de skjermede tallene må være større enn 5.

Skjermeregel 2.3. Dersom det ikke finnes skjermede tall på nivået under en skjermet aggregering, må minst en underliggende aggregering også skjermes.

For eksempel: Dersom summen av alle kjønn er skjermet, må enten resultatet for gutt eller jente også skjermes, ellers kan man summere gutt og jente og slik finne summen av alle kjønn.

Skjermeregel 2.4. Dersom det finnes kun én kategori i en aggregering og den er skjermet, må også aggregatet over skjermes.

For eksempel: Dersom det bare finnes gutter i en klasse, og guttene er skjermet, må også summen for hele klassen skjermes.

Vi anbefaler at elevrådet, en gruppe lærere og andre ansatte og skoleledelsen diskuterer og analyserer resultatene i fellesskap. Foreldrerepresentanter bør også trekkes inn.

Av hensyn til personvernet bør diskusjonene/analysene ta utgangspunkt i offentlig tall, ikke tall for påloggede brukere. Hver gruppe foreslår på bakgrunn av analysen av resultatene et til tre forbedringsområder. Valg av forbedringsområder bør baseres på kunnskap om hvilke faktorer som er grunnleggende for å utvikle og vedlikeholde i et godt læringsmiljø.

Merk! Når skolene skal følge opp resultatene, skal skolene ikke sette i gang prosesser for å forsøke å avdekke hvilke elever som har svart hva, for eksempel om de blir mobbet. Elevundersøkelsen følger strenge prinsipper for personvern. Skjermingsregler skal sikre at elevene kan svare på Elevundersøkelsen og være trygge på at ingen vet hva den enkelte har svart. Dette er et viktig prinsipp.

Vi anbefaler at dere tar utgangspunkt i resultatet for skolen, ikke bare for den enkelte elevgruppen/-klassen. Det er lettere å få i gang en diskusjon i en mindre gruppe dersom man tar for seg de samlede resultatene. Husk at læringsmiljøet gjelder hele skolen og ikke bare miljøet i klassen eller gruppen. Drøft om gruppen kjenner seg igjen i resultatene for skolen som helhet. Gi tilbakemeldingene til dem som er ansvarlige for å følge opp resultatene.

Som pålogget bruker får du tilgang til flere resultater enn offentligheten, med den hensikt at tallene skal kunne brukes til lokal kvalitetsutvikling i fylkeskommuner, kommuner og skoler. Resultater gir ikke direkte identifiserende opplysninger som navn, personnummer eller kontaktopplysninger. For å unngå at enkeltelever indirekte kan identifiseres gjennom sammenstilling av resultater, er hovedregelen at tallene ikke skal deles. Resultater fra Elevundersøkelsen kan regnes som personopplysninger, og må behandles i tråd med personopplysningsloven.. Personopplysningene kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven § 13 første ledd, og skal ikke deles offentlig.

Om behandlingsansvar

Utdanningsdirektoratet eier statistikken som ligger på udir.no/statistikk og vi er ansvarlig for vår bruk av dataene. Du kan lese mer om personopplysninger og krav til behandling på Datatilsynets hjemmeside.

Du som pålogget bruker er behandlingsansvarlig for din bruk av personopplysninger i statistikkbanken, når du får tilgang til disse.

Som behandlingsansvarlig er det ditt ansvar at behandlingen av resultatene er i tråd med personopplysningsloven og personvernforordningen (GDPR). Vi viser i denne sammenheng særlig til artikkel 6 om krav til behandlingsgrunnlag, artikkel 9 om behandling av særlige kategorier av personopplysninger, artikkel 24 om den behandlingsansvarliges ansvar (krav til internkontroll) og artikkel 32-34 om personopplysningssikkerhet.

Hvem kan du dele opplysninger med?

Resultater fra pålogget visning skal ikke deles med andre, med mindre det finnes hjemmel for det. Når du som skoleleder eller skoleeier får tilgang til resultater som er skjermet i offentlig visning, skal ikke resultatene deles eller vises frem til andre uten tjenstlig behov eller hjemmel for det. Det er altså ikke tillat å dele resultater med for eksempel FAU, foreldre, andre skoler, presse, eller andre utenfor skolen. Forsikre deg om at du er logget ut og kun deler resultater fra offentlig visning. Dette gjelder også i forbindelse med innsynskrav.

For skoleledere er det særlig viktig at resultatene ikke deles til ansatte på skolen uten tjenstlig behov. For skoleeiere er det særlig viktig at resultatene ikke deles til andre skoler grunnet risiko for identifisering gjennom sammenstilling av tall. Disse retningslinjene gjelder for alle påloggede brukere.

Les mer om bruk og deling av resultater

Brukernavn og passord

Brukernavn og passord er personlig. Passord må oppbevares på en slik måte at det ikke blir gjort kjent for andre.

I en kommune er det 3 skoler. I offentlig portal kan man se at totalantallet som sier at de opplever seg mobbet i kommunen er 11. Hver skole får tilgang på sine egne tall, på henholdsvis 5*, 5* og *. Den siste skolen har så lavt tall (1) at skolen vil ikke få se dette tallet i pålogget portal. Men dersom skolen får vite de andre skolenes tall, kan de regne seg frem til at det er 1 som har svart at den opplever seg mobbet på sin skole. Derfor kan ikke skolene med tallene 5* og 5* dele disse tallene med andre.

Om en skole får oppgitt at andelen elever som opplever seg mobbet er 5,3*, er det ikke tillatt å dele dette presise resultatet verken skriftlig eller muntlig. Imidlertid er det tillatt å beskrive om resultatene beveger seg i positiv eller negativ retning sammenlignet med året før og om de ligger over eller under det nasjonale snittet/fylkessnittet osv.

På udir.no har vi flere verktøy som skoler kan bruke for å arbeide med skole- og læringsmiljøet.

• Nettressursen tiltak i skolemiljøsaker kan være til hjelp og støtte for skoler i arbeidet med å fremme et trygt og godt skolemiljø, og i arbeidet med å forbygge og håndtere saker.
• De to kompetansepakkene et trygt og godt miljø i SFO og trygt og godt skolemiljø kan støtte ansatte og ledere i skolen i å utvikle sin kompetanse om skole- og læringsmiljøet.

Temaer er bla. mestring og utvikling, relasjoner, anerkjennelse, elevens beste-vurderinger, mangfold, fellesskap og regelverk i praksis.

• I kompetansepakken inkluderende praksis, er målet er å oppnå inkluderende praksis for alle elever og en kultur for mangfold gjennom tidlig innsats, gode overganger mellom trinnene, og ved å tilpasse og tilrettelegge for den enkelte elev. Udir har også egne støtteressurser om tilpasset opplæring.
• I tillegg driver Holocaust-senteret Dembra på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Her samarbeider flere freds- og menneskerettighetssentre om utvikling og spredning av Dembra til skoler i sine regioner. Dembra tilbyr kurs, veiledning og nettressurser for å styrke demokratisk kompetanse og forebygge fordommer og utenforskap.