Det er verken mulig eller ønskelig å føre tilsyn med alle private barnehager hvert år. Dette vurderer vi når vi skal velge hvilke barnehager vi skal kontrollere:
Risikovurdering
Vi baserer oss på en risikovurdering når vi velger ut barnehager, temaer og tidspunktet for tilsyn. Vi vurderer hvor sannsynlig det er for at den private barnehagen bryter regelverket. I tillegg vurderer vi konsekvensen av et mulig brudd. Noen brudd på reglene kan føre til store konsekvenser. For eksempel kan konsekvensene av at en barnehage sparer kostnader ved å ha lav bemanning eller dårlig lønns- og arbeidsvilkår være svært alvorlig.
Vi baserer oss blant annet på disse opplysningene:
- opplysninger barnehagen selv har rapportert
- opplysninger fra offentlig tilgjengelig kilder (f.eks. medieomtale)
- varsler og tips (fra f.eks. barnehagen selv, kommunen, ansatte eller foresatte)
- vår kunnskap om sektoren og regelverksetterlevelse
Risikovurderingene sørger for at vi bruker tilsynsressursene våre der de trengs mest.
Stikkprøvekontroll
Våre tilsyn skal være en målrettet stikkprøvekontroll, og vi velger ut barnehager og temaer ut ifra den risikoen vi ser. Selv om det er en risiko for at en barnehage ikke følger reglene, vil vi ikke automatisk åpne tilsyn med barnehagen. Dette kan skyldes at situasjonen blir fulgt opp på andre måter, for eksempel ved at vi veileder barnehagene det gjelder, eller at vi prioriterer andre barnehager eller temaer der risikoen er høyere. Metodehåndboken beskriver rammene for hvordan et tilsyn blir gjennomført.
Hva skjer i et tilsyn?
Våre tilsyn vil i de fleste tilfeller være skriftlig. Som regel vil vi starte et tilsyn med å sende et åpningsbrev til barnehagen. Der informerer vi om tema for tilsyn, hvilke regler vi vil undersøke, og ber om dokumentasjon fra barnehagen.
Frist for å sende inn dokumentasjonen er i hovedsak 3 uker, men dette kan justeres basert på mengden dokumentasjon som kreves. Fristen kan også utvides dersom det foreligger en god grunn til det.
Hvis barnehagen ikke sender inn dokumentasjonen innen fristen kan Udir vedta å holde tilbake tilskuddet, i samsvar med barnehageloven § 56.
I noen tilsyn vil vi måtte besøke barnehagen for å snakke med eier og ledelsen. Det kan også være at vi vil se på barnehagelokalene.
Behandling av personopplysninger i et tilsyn.
Tilsyn uten brudd på regelverket
Hvis vi ikke finner brudd på reglene, avslutter vi tilsynet. Tilsynsrapporten vår oppsummerer hva vi har undersøkt og hvorfor vi mener at praksisen er i tråd med regelverket.
Brudd på regelverket
Hvis vi finner at barnehagen har brutt reglene, oppsummerer vi dette i en foreløpig tilsynsrapport som vi sender til barnehagen og kommunen. Tilsynsrapporten viser hvilke regler barnehagen har brutt, og hva barnehagen skal gjøre for å rette opp praksisen. Vi kan også varsle om at vi vil kreve tilbakebetaling eller at vi vil holde tilbake tilskudd i den foreløpige tilsynsrapporten.
Barnehagen har mulighet til å kommentere innholdet i den foreløpige tilsynsrapporten, og får en frist for å gi tilbakemelding. Fristen er normalt to uker. Dersom barnehagen ikke sender inn tilbakemelding innen fristen, antas det at de ikke ønsker å komme med en uttalelse. Kommunen kan også uttale seg om saken.
Udir vurderer uttalelsene fra barnehagen og kommunen, i samsvar med forvaltningsloven § 17, og beslutter om barnehagen har begått et regelverksbrudd.
Dersom vi konkluderer med brudd, vil det skrives en endelig rapport med brudd. Rapporten sendes til barnehagen og kommunen. I tillegg publiseres den på Udir.no.
Barnehageloven § 56 gir Udir myndighet til å gi fire forskjellige typer reaksjoner ved brudd:
- retting
- tilbakebetaling av tilskudd
- tilskudd holdes tilbake
- barnehagen stenges
Hvilke reaksjoner vi velger, vil stå i den endelige rapporten.
Informasjon om de ulike reaksjonene
Retting går ut på at barnehagen må rette opp de ulovlige forholdene. Når barnehagen har gjennomført rettingen må de sende en erklæring om retting til Udir og en redegjørelse av hvordan rettingen har skjedd.
Tilbakebetaling av tilskudd går ut på at barnehagen må betale de ulovlig brukte tilskuddene tilbake til kommunen. Kommunen er ansvarlig for å kreve inn beløpet. Når barnehagen har tilbakebetalt må de sende inn en negativ egenerklæring til Udir. Dette er en erklæring om at barnehagen ikke har brukt tilskudd eller foreldrebetaling til å betale kommunen tilbake.
Udir kan fatte vedtak om at tilskudd til barnehagen skal holdes tilbake. Dette vil vare midlertidig.
Udir kan også fatte vedtak om stenging i samsvar med barnehageloven § 56.
Vedtak om tilbakebetaling
Dersom vi vedtar at tilskuddet til en privat barnehage skal holdes tilbake eller at barnehagen må tilbakebetale tilskudd til kommunen, samarbeider vi med kommunen om dette. Det er vedtaket fra Udir, og ikke kommunens gjennomføring av vedtaket som er bestemmende for barnehagens plikter.
Barnehagen har rett til å klage
Barnehagen har rett til å klage på pålegget om å sende inn dokumentasjon etter forvaltningsloven § 14. Barnehagen har også rett til å klage på vedtaket etter forvaltningsloven §§ 28 til 34, 36 og 41 til 42.
Kunnskapsdepartementet er klageinstans for vedtak som Udir fatter.
Dersom barnehagen vil klage, sender de klagen inn til Udir gjennom brev eller på e-postadressen post@udir.no. Dersom barnehagen skal sende inn en klage som inneholder sensitiv dokumentasjon, bør et eget skjema brukes.
Dersom barnehagen klager, blir klagen tatt til vurdering hos Udir. Udir kan enten avvise klagen, ta den til følge eller sende klagen videre til Kunnskapsdepartementet for endelig avgjørelse. Dersom Udir avviser klagen, kan barnehagen klage på avvisningen.
Se hvilke barnehager vi har åpnet tilsyn med.
Samarbeidet om tilsyn med kommunene
Udir har ansvaret for det økonomiske tilsynet med de private barnehagene. Kommunen har ansvar for å føre tilsyn med øvrige reguleringer i barnehageloven. Når vi i Udir gjennomfører et økonomisk tilsyn med en privat barnehage, samarbeider vi med den kommunen den aktuelle barnehagen ligger i.
Kommunen får kopi av åpningsbrevet vi sender til barnehagen når vi starter et tilsyn slik at de får informasjon om hvilken privat barnehage vi har åpnet tilsyn med, og hva som er tema for tilsynet.
Dokumentasjon fra kommuner
I et økonomisk tilsyn med en privat barnehage kan vi få behov for dokumentasjon fra kommunen som den private barnehagen ligger i. Det er kommunen som gir tilskudd til den private barnehagen, derfor kan kommunen ha nødvendig informasjon i et økonomisk tilsyn. Vi vil for eksempel innhente informasjon om kommunale barnehagers personalkostnader, for å sammenligne personalkostnadene med de private barnehagene.
Kommunen får uttale seg før vi fatter et vedtak
Kommunen får mulighet til å uttale seg før vi fatter vedtak om reaksjoner i et tilsyn med en privat barnehage. I praksis vil kommunen få kopi av foreløpig tilsynsrapport (varsel om vedtak), med et brev som informerer om retten til å uttale seg. Av praktiske hensyn må vi sette en frist for kommunen sin eventuelle uttalelse. Aktuelle reaksjoner vi kan varsle en barnehage om at vi skal vedta, kan være:
- Pålegg om retting.
- Vedtak om at tilskudd til barnehagen skal holdes tilbake.
- Vedtak om at barnehagen skal betale tilskudd tilbake til kommunen.
- Vedtak om tidsbegrenset eller varig stenging.
Kommunen sin rett til å uttale seg før vi fatter vedtak følger av barnehageloven § 56.
Vi sender våre vedtak til den aktuelle kommunen til orientering. Kommunen har ikke klagerett.
Renter
Vi kan fatte vedtak om at en privat barnehage skal betale tilskudd tilbake til kommunen dersom barnehagen har brutt bestemmelser i kapittel V med forskrifter, jf. barnehageloven § 56.
Dersom vi fatter et slikt vedtak, er utgangspunktet at vedtaket får virkning med en gang. Det vil si at vedtaket etablerer et krav om tilbakebetaling.
Barnehagen kan etter forvaltningsloven § 42 be om å få tilbakebetalingen utsatt. Udir eller Kunnskapsdepartementet kan avslå dette. Dersom barnehagen samtidig klager på selve vedtaket, og denne klagen tas til følge, kan det bety at kravet endres eller faller bort etter at barnehagen faktisk har betalt kravet.
Barnehagen vil i noen slike tilfeller kunne ha krav på å få refundert midlene med «avsavnsrenter» fra kommunen. Avsavnsrente er rentekompensasjon i tilfeller av utilsiktet kreditt.
Barnehagen kan ha krav på avsavnsrenter etter alminnelige erstatningsrettslige regler. Domstolene har også åpnet for at man kan ha krav på avsavnsrenter etter en rimelighetsvurdering.
Dersom barnehagen mener å ha krav på avsavnsrenter, må barnehagen fremsette et krav til kommunen. Kommunen må vurdere om det er grunnlag for avsavnsrenter.