4. Skyssen må være forsvarlig

Tilbudet om daglig skyss må være forsvarlig. Dette følger av opplæringsloven § 4-3 og forarbeidene til § 9-1. Kravet til forsvarlighet har konsekvenser for

• om daglig skyss kan benyttes
• gjennomføringen av det konkrete skysstilbudet

Mange av de samme momentene inngår både i vurderingen av hva som er et forsvarlig skysstilbud, og i vurderingen av om det er forsvarlig med daglig skyss. Hva som er forsvarlig kan variere fra elev til elev, basert på konkrete forhold som alder, funksjonsevne, modenhet og trygghet. I forsvarlighetsvurderingen må det også foretas en avveining mellom den enkeltes individuelle rett og en effektiv organisering av skyssen. Økonomiske hensyn skal ikke veie så tungt at de overskygger hensynet til eleven. 

4.2.1 Grunnskolen

Dersom daglig skyss ikke er forsvarlig har grunnskoleelever rett og plikt til innlosjering. Det står i opplæringsloven § 4-3.

Vurderingen av om daglig skyss er forsvarlig eller ikke, er en skjønnsmessig vurdering, der flere momenter kan inngå. Etter opplæringsloven § 4-3 skal det særlig legges vekt på forhold som gjelder den enkelte, som alder, funksjonsevne, trygghet langs og lengden på skoleveien. Det kan bare legges vekt på kostnader eller vansker for fylkeskommunen dersom de er ekstraordinære.

Dersom daglig skyss ikke er forsvarlig skal kommunen fatte vedtak om innlosjering, uavhengig av om foreldrene har krevd dette. Kommunen skal dekke utgiftene til losji og sørge for tilsyn, mens foreldrene må dekke utgifter til kost. Kommunen kan ikke vedta innlosjering dersom foreldrene vil sørge for og dekker kostnadene til skyss selv.

Dersom fylkeskommunen er i tvil om daglig skyss er forsvarlig, avgjør foreldrene om eleven likevel skal skysses.

Innlosjering skal bare være et alternativ til skyss i veldig spesielle tilfeller, for eksempel dersom det i deler av året er umulig med skyss på grunn av vær- og føreforhold.|

Opplæringsloven regulerer kun innlosjering når daglig skyss ikke er mulig som en varig ordning, og ikke der skyss ikke er mulig i enkeltstående tilfeller. Ansvaret for å ivareta elever som ikke kommer seg hjem på grunn av at for kollektivtransportmidlet som skal nyttes til skyssen er innstilt, og det ikke finnes alternative skyssmuligheter, er ikke regulert av opplæringsloven.

4.2.2 Videregående opplæring

Fylkeskommunen skal bistå elever i videregående opplæring med å skaffe et sted å bo, dersom elevene ikke kan benytte daglig skyss på grunn av lang eller vanskelig skolevei.  Dette står i opplæringsloven § 9-3 og forarbeidene.

Elevene må betale selv, men kan få lån og stipend etter reglene i lov om utdanningsstøtte. Fylkeskommunen skal bygge elevhjem om det er nødvendig. Dette gjelder de tilfellene hvor fylkeskommunen ikke greier å skaffe et annet sted å bo innenfor en avstand der det er mulig med daglig skyss. Det skal mye til for at fylkeskommunen må bygge elevhjem. [1]

I vurderingen av om skyssen er forsvarlig i videregående opplæring skal det blant annet legges vekt på reisetiden, gangavstand til transportmiddelet, forhold ved reisestrekningen, transportbytte og krav til selve transporten. Dette må sees opp mot funksjonsevnen og de andre forutsetningene eleven har.

4.3.1 Reisetiden

Skyssen må organiseres slik at eleven får en akseptabel reisetid.[1]  Den totale reisetiden er tiden fra eleven drar hjemmefra til opplæringen starter, og fra opplæringen slutter til eleven er hjemme igjen. Det innebærer at gangtid, transporttid og ventetid før og etter skolen må vurderes samlet. Om reisetiden er akseptabel må vurderes ut fra alderen og funksjonsevnen til eleven. Det er spesielt viktig å sørge for kort reisetid for elever på første trinn.

Fylkeskommunen kan gi retningslinjer for hva som vil være akseptabel reisetid, men disse vil kun være et utgangspunkt for vurderingen som skal gjøres for den enkelte eleven.[2]

Det er viktig at eleven får nok fritid og tid hjemme, noe som taler for å begrense reisetiden mest mulig. Samtidig kan hensynet til en effektiv og rasjonell organisering av skyssen bety at alle elever må akseptere en viss reisetid.

4.3.2 Organisering av skyssen

Skyssen kan organiseres med offentlig transport, eget busstilbud, drosje, båt mv. Eventuell gangavstand til transportmiddelet må være rimelig ut fra alderen og funksjonsevnen til eleven. Gangavstanden må også vurderes opp mot «trafikktryggleik og framkomme på den aktuelle gangstrekket. Vidare er den aktuelle reisestrekninga, transportbyte og krav til sjølve transporten moment som skal vurderast når det blir teke stilling til om ein enkeltelev har eit forsvarleg skysstilbod.»[3]

Den som er ansvarlig for skyssen avgjør hvilket/hvilke transportmiddel eleven skal benytte. Det avgjørende er hva som vil være forsvarlig for den enkelte elev. Dette gjelder både hvilket transportmiddel som benyttes og hvordan den totale skyssen er satt sammen.

I tillegg til momentene som er listet opp under punkt 5.1, er det også relevant å se på andre omstendigheter i vurderingen av om organiseringen er forsvarlig. Sentrale momenter vil blant annet være reisetiden, inkludert gangtid og ventetid, og hvordan sikkerheten er på reisen og eventuelt i ventetiden. I tillegg skal man legge vekt på andre omstendigheter som påvirker elevens evne til å gjennomføre reisen. Én elev i 5. klasse vil kanskje kunne takle et bussbytte, mens dette kan være uforsvarlig for en annen elev på samme alder.