7. Hvem som har ansvaret

Det er kommunen eller fylkeskommunen som har ansvaret for skyss, reisefølge og tilsyn. Dette står i opplæringsloven § 28-7. Den som er ansvarlig har både det juridiske, administrative, og økonomiske ansvaret, og den ansvarlige må dermed sørge for at tilbudet er forsvarlig.

Det er mulig å delegere oppgaver til underliggende organer, for eksempel til rektor på en skole eller til et offentlig eid selskap. Selv om oppgaver er delegert til andre, vil kommunen eller fylkeskommunen fortsatt ha ansvaret for at reglene om skyss følges, og at de som fatter vedtak har tilstrekkelig kompetanse og kapasitet. Reglene i kommuneloven om internkontroll, vil sammen med klagebehandling, tilsyn og veiledning være viktige virkemidler for å sikre forsvarlige avgjørelser om skyss uavhengig av hvem som fatter vedtak.

Hovedregelen er at fylkeskommunen er ansvarlig for skyssen. Den er ansvarlig for all skyss i grunnskolen og videregående opplæring på grunn av lang skolevei, nedsatt funksjonsevne, midlertidig skade eller sykdom, og båtskyss.

Kommunen skal betale refusjon etter persontakst for elever i grunnskolen som blir skysset av fylkeskommunen. Persontakst vil si den laveste prisen på ordinær enkeltbillett. Denne fastsettes lokalt. Fylkeskommunen har altså ikke rett til refusjon av reelle utgifter for disse gruppene. 

Fylkeskommunen har i tillegg ansvar for reisefølge og tilsyn for elever i videregående opplæring.

Når en elev får opplæring i et annet fylke enn der vedkommende er folkeregistrert, har vertsfylket ansvaret for skyss, ettersom det er der eleven faktisk mottar opplæringen. Å ha ansvar for skyss innebærer bl.a. at fylkeskommunen har ansvaret for å fatte vedtak, for oppfyllelsen og det økonomiske ansvaret for skyss. Hjemfylket har likevel ansvaret for å refundere utgifter til skyss for elever som får videregående opplæring i en annen fylkeskommune. Det står i opplæringsforskriften § 8-1.  

Kommunen har ansvaret for skyss på grunn av særlig farlig eller vanskelig skolevei for elever i grunnskolen (og som ikke har lang skolevei). Den er også ansvarlig for reisefølge, tilsyn og losji for grunnskoleelever.  

Fylkeskommunen har som beskrevet i punkt 8.2 ansvaret for skyss på grunn av lang skolevei, og kommunen og fylkeskommunen må derfor i mange tilfeller samarbeide om forsvarlig skyss.

Kommunen kan organisere skyssen de har ansvar for ved å ta i bruk ledige plasser på skyssruter som fylkeskommunen allerede har etablert. Kommunen skal i slike tilfeller betale refusjon til fylkeskommunen etter vanlig persontakst, for de dagene elevene har rett til skoleskyss. Dersom fylkeskommunen må etablere nye ruter for å skysse de kommunen er ansvarlig for, vil det ikke være tilstrekkelig med refusjon etter persontakst. 

7.3.1 Annen skole enn nærskolen

Dersom kommunen innvilger en søknad om å gå på en annen skole enn nærskolen etter opplæringsloven § 2-6, og dette utløser rett til skyss, er kommunen ansvarlig for å organisere skyssen. Kommunen er også ansvarlig for merkostnader til skyss som følge av vedtak om opplæring på en annen skole. Fylkeskommunen er kun ansvarlig for utgiftene de eventuelt ville hatt dersom eleven fikk opplæring på nærskolen.

Utgangpunktet er at kommunen ikke kan stille vilkår[1] når de innvilger en søknad om å gå på en annen skole enn nærskolen. Der bytte av skole skal sikre rettigheter etter loven, for eksempel at eleven får oppfylt sin rett til individuell tilrettelegging eller trygt og godt skolemiljø, kan det aldri stilles vilkår.[2]

Dersom skolebyttet ikke har sammenheng med retten til opplæring, kan kommunen innvilge skolebytte med vilkår om egenbetaling av skyss. Eksempler på at skolebyttet ikke har sammenheng med retten til opplæring er at beliggenheten er praktisk for foreldrene, eller at eleven har gode venner på den andre skolen. Kommunen har ikke adgang til å sette vilkår om egenbetaling av skyss på et senere tidspunkt dersom dette ble glemt i vedtaket om skolebytte.

7.3.2 Elever med bosted i to kommuner

Når en grunnskoleelev bor i to ulike kommuner, skal den kommunen som er ansvarlig for opplæringstilbudet oppfylle de kommunale oppgavene knyttet til skyss. Det følger av opplæringsloven § 28-7, jf. § 28-1.Det gjelder også der hjemmene er i forskjellige fylkeskommuner.

Fylkeskommunen er ansvarlig for å oppfylle retten til grunnskoleopplæring, forberedende opplæring for voksne og videregående opplæring til de som er innlagt på helseinstitusjoner i fylket. Dette følger av opplæringsloven § 28-4. Det innebærer også ansvaret for eventuell skoleskyss. Elever som bor og får opplæring på helseinstitusjon trenger vanligvis ikke skoleskyss, men de kan ha rett til skoleskyss de dagene de bor hjemme. Det må da vurderes om det dreier seg om transport til og fra skolen, eller annen transport utenfor skoletiden.

Fylkeskommunen skal også oppfylle retten til opplæring, og dermed også skyss, for barn og søsken til innlagte i helseinstitusjoner når institusjonsoppholdet trolig vil føre til mer enn fjorten dagers fravær per skoleår for barnet eller søskenet.

Der det er fattet vedtak om at eleven skal bo på korttidsinstitusjon eller i avlastningshjem vil det statlige eller kommunale barnevernet som har fattet vedtaket også ha det økonomiske og praktiske ansvaret for skyssen. Når eleven har et mer permanent bosted, vil de vanlige ansvarsreglene etter opplæringsloven § 28-7 gjelde.

Dersom en elev må oppholde seg midlertidig utenfor fylket eller kommunen, uten at det er fattet vedtak om det, vil kommunen eller fylket som har ansvaret for opplæringen, også ha ansvaret for skyssen.

Fylkeskommunen skal organisere skyssen i samarbeid med kommunen. Det innebærer at de sammen er ansvarlig for en egnet og trygg skyssordning. Kommunen skal ta organiseringen av skyssen med i vurderingen når de fastsetter timeplan og skolerute. Kommunen og fylkeskommunen bør samarbeide for å finne gode løsninger lokalt.

Elever med rett til skyss får innvilget skyss på ett grunnlag, men det kan tenkes at flere grunnlag for skyss er oppfylt samtidig. Elevene kan for eksempel både ha lang skolevei og farlig skolevei. I slike tilfeller går fylkeskommunens ansvar foran kommunens, og det er fylkeskommunen som må oppfylle elevens rett til skyss.

Dersom kommunen og fylkeskommunen ikke blir enige om hvordan skyssen skal organiseres og finansieres, kan statsforvalteren gi pålegg om dette.

Dette står i opplæringsloven § 28-7.

Skoleskyssen må legges opp slik at elever kan ta med seg det de trenger for å kunne delta i opplæringen. Fylkeskommunens ansvar for skyss av grunnskoleelever omfatter imidlertid ikke eventuelle ekstrakostnader som skyldes at elevene må ta med ekstra utstyr for å delta i opplæringen. En slik merkostnad tilfaller kommunen, jf. oppll. § 28-1.

Utstyr som av skolen ikke er definert som nødvendig i opplæringen er ikke omfattet av retten til skyss. Det utstyret som elevene ønsker å ta med seg på skolen til bruk i pauser og friminutt er derfor ikke omfattet av retten til gratis skyss. For slike gjenstander må elevene følge transportørens begrensninger for hva de kan ta om bord på transportmiddelet.

Fylkeskommunens og kommunens ansvar, og elevens rett til skyss etter opplæringsloven, gjelder uavhengig av om eleven også har rett til tjenester som springer ut av annet lovverk. Dersom eleven oppfyller vilkårene, kan det dermed ikke fattes vedtak om avslag på skyss, tilsyn, reisefølge eller losji etter opplæringsloven, med begrunnelse at eleven allerede har lignende tilbud etter annet regelverk. Slike rettigheter kan eksistere parallelt, og eleven kan da velge hvilket tilbud hen ønsker å benytte.

Skyss etter opplæringsloven skal organiseres i tråd med kravene som følger av opplæringsloven. Den som er ansvarlig for skyss etter opplæringsloven, har ikke plikt til å tilpasse skyssen til andre tilbud eleven har etter annet regelverk.