Skolefraværet kan påvirkes av forhold knyttet til skolen, hjemmet, fritiden og i eleven selv. Målet med kartleggingen er å få oversikt over hva som kan påvirke fraværet, utvikle en helhetlig forståelse av situasjonen, få frem ulike perspektiver og gi et godt grunnlag for å følge opp eleven videre.
Når bør kartleggingen starte?
Start tidlig. Allerede ved bekymring eller begynnende fravær bør dere snakke med eleven og vurdere å kontakte foreldrene. Det kan for eksempel være aktuelt
- ved tegn til redusert eller lav trivsel
- ved tegn til redusert eller lav motivasjon
- ved tegn til redusert eller lav mestring
- når eleven er på skolen, men ikke til stede i undervisningen
- når eleven har fravær i enkelttimer
- når eleven ofte kommer for sent til skolestart eller timen
Tidlig dialog med eleven og foreldrene kan gjøre det lettere å få en felles forståelse av situasjonen. Godt samarbeid kan bidra til å hindre at bekymringen øker eller fraværet utvikler seg. De første tegnene merkes ofte hjemme før de blir synlige på skolen. I andre tilfeller kan utfordringene oppstå på skolen uten at foreldrene er klar over dem.
Hva bør kartlegges?
Fravær er sammensatt, og flere faktorer virker ofte sammen. Kartlegg områdene skole, hjem, fritid og forhold knyttet til eleven selv. Det vil være et godt utgangspunkt for å få en helhetlig forståelse av hvordan ulike forhold virker inn på hverandre. Få frem både beskyttende faktorer, risikofaktorer og faktorer som opprettholder fraværet.
Hvordan bør kartleggingen gjennomføres?
Avklar først hvem fra skolen som skal undersøke de ulike områdene. Undersøk hvert område sammen med eleven og foreldrene, og eventuelt andre relevante personer.
Planlegg kartleggingen godt og tilpass den til eleven. Legg til rette for at eleven kan uttrykke seg utfra egne ønsker og behov. Det kan innebære at dere velger åpne eller konkrete spørsmål, bruker egnede samtaleverktøy eller bruker visuell støtte. Kartleggingen trenger ikke foregå på skolen. Den kan også foregå andre steder, for eksempel på biblioteket, utendørs eller digitalt.
Fra kartlegging til tiltak
For å finne riktige tiltak bør dere sammenstille og analysere all relevant informasjon, både det kartleggingen viser, og annen informasjon dere har. Tiltakene bør både styrke det som fungerer, og redusere eller endre det som opprettholder fraværet. Start med tiltak som øker elevens mulighet for mestring. Eleven og miljøet rundt må styrkes for å gi eleven bedre muligheter for økt nærvær.
Etikk, konfidensialitet og bruk av opplysninger
Som ved all kartlegging må dere være bevisste på de etiske implikasjonene og behandle materialet med respekt og konfidensialitet. Resultatene fra kartleggingen skal bare brukes internt på skolen med mindre det foreligger samtykke.
Kartleggingsområder
Skole
Flere forhold på skolen kan påvirke eller være årsaker til fraværet.
Undersøk om fraværet er knyttet til
- trygt og godt skolemiljø
- relasjoner til ansatte
- relasjoner til medelever
- klassemiljø
- tilhørighet
- utenforskap
- tilpasset eller tilrettelagt opplæring
- mestring – faglig og sosialt
- strukturer og rutiner: elevens oversikt over skoleuke, dag og time
- friminutt/pause
- overganger: store og små
- samarbeid med hjemmet
Listen er ikke uttømmende, men viser eksempler på områder det kan være relevant å kartlegge. Det kan være lokale forhold hos dere som dere bør legge mer vekt på.
Eleven
Forhold ved eleven selv, for eksempel ulike sårbarheter, kan gjøre eleven utsatt for å utvikle fravær. Kjennskap til elevens styrker og interesser kan bidra til å øke nærværet.
Disse ressursene kan være en støtte:
- Elever med særskilt sårbarhet | udir.no
- Bekymringsfullt skolefravær og nevroutviklingsforstyrrelser – Statped
Undersøk hva som kan bidra til å øke nærværet. Bli kjent med elevens ressurser, interesser og motivasjon både faglig og sosialt, og med hva som fremmer tilhørighet og mestring.
Hjem
En god og tillitsfull dialog mellom hjemmet og skolen er essensielt for at samarbeidet skal fungere. Skolen har det overordnede ansvaret for å ta initiativet og legge til rette for samarbeidet. Foreldre er en viktig ressurs og kan ha nyttig informasjon om hjemmeforholdene, eleven og elevens liv.
Punkter som kan kartlegges:
- samarbeid med skolen – felles forståelse av situasjonen
- struktur og rutiner (søvn, mat)
- støtte rundt familien (nettverk)
- viktige hendelser (samlivsbrudd, sykdom)
- andre sårbarheter (omsorgssvikt, psykisk sykdom, rus, høyt konfliktnivå)
Listen er ikke uttømmende, men viser eksempler på forhold det kan være relevant å kartlegge.
Fritid
Flere forhold i elevens fritid kan påvirker fraværet. Det kan for eksempel være aktuelle å kartlegge:
- sosialt nettverk
- deltagelse i fritidsaktiviteter
- negative/positive erfaringer og opplevelser på fritiden
Listen er ikke uttømmende, men viser eksempler på områder det kan være relevant å kartlegge.
Nasjonal faglig retninglinje
Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og oppfølging av fravær inneholder flere anbefalinger og forslag til hvordan skolen kan gjennomføre disse i praksis. Dette kan gi ytterligere støtte til arbeidet med kartlegging.
Særlig relevante anbefalinger fra retningslinjen:
Samarbeid med hjemmet
- Ved bekymring eller begynnende fravær bør skolen tidlig snakke med eleven og vurdere å kontakte foresatte
- Skolen kan vurdere å tilby hjemmebesøk til elever med bekymringsfullt fravær
Elevens medvirkning
- Skolen bør tilpasse informasjonen og dialogen om fraværet til eleven
- Skolen bør tilby elever med fravær egne møter om fraværet
- Skolen bør gjøre det mulig for elever med fravær å ha med seg en person de er trygge på i møter
Skolens oppfølging
