Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering (SOK1-02)

Utgått


Denne læreplanen er utgått.

Mer om gyldighet og innføring av ny læreplan

Hovedområder

Samfunnsøkonomi 1

Markedsteori

Samfunnsøkonomi 1

Hovedområdet markedsteori dreier seg om hvordan priser blir bestemt i et marked og hvordan pris og omsatt mengde avhenger av forbrukernes etterspørsel og bedriftenes tilbud av varer og tjenester. Markedsteori handler om prisdannelsen i markedet for fullkommen konkurranse. I tillegg handler det om markedets muligheter og begrensninger. Kildebruk og kildekritikk inngår i hovedområdet.

Samfunnsøkonomi 2

Hovedområdet markedsteori handler om hvordan pris og omsatt mengde avhenger av forbrukernes etterspørsel og bedriftenes tilbud av varer og tjenester. Markedsteori handler om prisfastsettelse under markedsformen monopol og under ulike former for ufullkommen konkurranse. Hovedområdet dreier seg også om ulike former for prisdiskriminering. Kildebruk og kildekritikk inngår i hovedområdet.

Nasjonalregnskap og økonomisk vekst

Hovedområdet nasjonalregnskap og økonomisk vekst handler om måling av sentrale økonomiske størrelser, landets produksjon og vekst og hvordan produksjon anvendes. Det dreier seg også om offentlig sektors rolle i verdiskapingen. Hovedområdet handler om faktorer som skaper økonomisk vekst i et samfunn, og hvordan det offentlige kan bidra til det.

Arbeidsmarked og arbeidsledighet

Hovedområdet arbeidsmarked og arbeidsledighet handler om teorier for hvordan arbeidsløshet oppstår, og hva slags økonomisk politikk som kan motvirke arbeidsledighet. Det dreier seg også om faktorer som påvirker lønnsfastsettelse, og hva som er årsakene til at det blir lønnsforskjeller i et samfunn.

Prisvekst og pengepolitikk

Hovedområdet prisvekst og pengepolitikk handler om ulike årsaker til prisstigning. Det dreier seg om hva pengepolitikk er, og hvordan den påvirker prisveksten og økonomien ellers. Kapitalmarkedenes betydning for økonomien står sentralt i dette hovedområdet.

Inntektsfordeling og miljøproblemer

Samfunnsøkonomi 1

Hovedområdet inntektsfordeling og miljøproblemer handler om hvordan inntekter fordeles innad i det enkelte land og mellom land, og hvilke virkemidler myndighetene kan bruke for å påvirke inntektsfordelingen. Det handler også om hva som kan gjøres for å oppnå økonomisk vekst i fattige land. Hovedområdet dreier seg dessuten om indirekte virkninger av produksjon og forbruk og tiltak som kan bidra til å motvirke miljøproblemer.

Samfunnsøkonomi 2

Hovedområdet inntektsfordeling og miljøproblemer handler om sammenhengen mellom økonomisk aktivitet og miljøproblemer. Ulike oppfatninger av begrepet bærekraftig utvikling er et sentralt tema. Hovedområdet dreier seg også om sentrale økonomiske problemstillinger knyttet til fattige og rike land.

Internasjonal økonomi

Samfunnsøkonomi 1

Hovedområdet internasjonal økonomi dreier seg om årsaker til og virkninger av internasjonal handel. Det handler også om konsekvenser av økt internasjonal handel, flytende og fast valutakurs og virkninger av endringer i valutakursen.

Samfunnsøkonomi 2

Hovedområdet internasjonal økonomi dreier seg om hvorfor land handler med hverandre, og hvordan handelen påvirkes av blant annet internasjonale avtaler og valutakurser. Hovedområdet handler også om sentrale økonomiske problemstillinger knyttet til Norges forhold til Verdens handelsorganisasjon (WTO) og Den europeiske union (EU).

Samfunnsøkonomi 2

Markedsteori

Samfunnsøkonomi 1

Hovedområdet markedsteori dreier seg om hvordan priser blir bestemt i et marked og hvordan pris og omsatt mengde avhenger av forbrukernes etterspørsel og bedriftenes tilbud av varer og tjenester. Markedsteori handler om prisdannelsen i markedet for fullkommen konkurranse. I tillegg handler det om markedets muligheter og begrensninger. Kildebruk og kildekritikk inngår i hovedområdet.

Samfunnsøkonomi 2

Hovedområdet markedsteori handler om hvordan pris og omsatt mengde avhenger av forbrukernes etterspørsel og bedriftenes tilbud av varer og tjenester. Markedsteori handler om prisfastsettelse under markedsformen monopol og under ulike former for ufullkommen konkurranse. Hovedområdet dreier seg også om ulike former for prisdiskriminering. Kildebruk og kildekritikk inngår i hovedområdet.

Økonomisk vekst

Hovedområdet økonomisk vekst handler om mulige årsaker til økonomisk vekst og ulike virkemidler for å skape økonomisk vekst.

Arbeidsledighet og økonomisk politikk

Hovedområdet arbeidsledighet og økonomisk politikk dreier seg om ulike årsaker til arbeidsledighet og hva slags økonomisk politikk som kan motvirke arbeidsledighet. I tillegg handler hovedområdet om hvordan den økonomiske politikken påvirker økonomien.

Inntektsfordeling og miljøproblemer

Samfunnsøkonomi 1

Hovedområdet inntektsfordeling og miljøproblemer handler om hvordan inntekter fordeles innad i det enkelte land og mellom land, og hvilke virkemidler myndighetene kan bruke for å påvirke inntektsfordelingen. Det handler også om hva som kan gjøres for å oppnå økonomisk vekst i fattige land. Hovedområdet dreier seg dessuten om indirekte virkninger av produksjon og forbruk og tiltak som kan bidra til å motvirke miljøproblemer.

Samfunnsøkonomi 2

Hovedområdet inntektsfordeling og miljøproblemer handler om sammenhengen mellom økonomisk aktivitet og miljøproblemer. Ulike oppfatninger av begrepet bærekraftig utvikling er et sentralt tema. Hovedområdet dreier seg også om sentrale økonomiske problemstillinger knyttet til fattige og rike land.

Internasjonal økonomi

Samfunnsøkonomi 1

Hovedområdet internasjonal økonomi dreier seg om årsaker til og virkninger av internasjonal handel. Det handler også om konsekvenser av økt internasjonal handel, flytende og fast valutakurs og virkninger av endringer i valutakursen.

Samfunnsøkonomi 2

Hovedområdet internasjonal økonomi dreier seg om hvorfor land handler med hverandre, og hvordan handelen påvirkes av blant annet internasjonale avtaler og valutakurser. Hovedområdet handler også om sentrale økonomiske problemstillinger knyttet til Norges forhold til Verdens handelsorganisasjon (WTO) og Den europeiske union (EU).

Side 5 Av 9

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!