Vurderinger og anbefalinger om fremtidens eksamen

Trekkordningen ved eksamen innebærer at elever blir trukket ut i fag, jf. bestemmelser i rundskriv om trekk (Udir-2-2018). Elevene skal være eksamensforberedt i alle fag, men ikke kjent med hvilket fag eller hvilken eksamensform før offentliggjøring av trekk.

Trekkordningen i dag fastsetter

• hvor mange eksamener hver enkelt elev skal opp til på 10. trinn og på hvert enkelt trinn innenfor hvert utdanningsprogram i videregående opplæring. Den fastsetter også eventuell fordeling av skriftlige og muntlige eksamener.
• at det på Vg1 på studieforberedende utdanningsprogram og på vg1/vg2 i yrkesfaglig utdanningsprogram i videregående opplæring kun er et utvalg (20 prosent) av elevene som skal trekkes ut til eksamen
• at det er enkelte eksamener som er obligatoriske for alle, for eksempel skriftlig eksamen i norsk og samisk som førstespråk på vg3 og praktisk tverrfaglig eksamen på vg2 i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene

Kunnskapsgrunnlaget peker på både styrker og svakheter ved denne ordningen. Det å trekkes ut til eksamen kan ses på som en ekstra sjanse til å vise sin kompetanse og i beste fall forbedre karakteren. Hvis vi ser bort fra obligatoriske eksamener, er det imidlertid tilfeldig om elevene trekkes ut i fag de presterer sterkt i eller svakt i. Dessuten vil selve eksamensformen legge føringer for hvordan de kan vise kompetanse.

Disse tilfeldighetene kan oppfattes som urettferdige fra elevenes side. SSB har i tillegg påvist at trekkordningen ved eksamen på vg2 er en ulempe for de elevene som trekkes til skriftlig eksamen, fordi sjansen for å stryke øker betydelig, særlig når det gjelder elever med allerede lave karakterer fra før. Hvilke eksamensfag og antall eksamenskarakterer som står på vitnemålet, vil variere fra elev til elev på grunn av trekket. Dette kan gi uheldige utslag for gjennomsnittsberegningen og dermed elevens mulighet for opptak til videregående opplæring og høyere utdanning.

Eksamensgruppa har diskutert mulige anbefalinger som kan bidra til å øke eksamens legitimitet, fra enkeltgrep som justerer dagens ordning, til å avvikle trekkordningen. Hovedformålet med å endre ordningen er uansett at fordelingen av eksamener skal oppfattes mer rettferdig av elever, foreldre og samfunnet enn dagens ordning.

Anbefalingene dreier seg om å se trekkordningen ut fra et større perspektiv som handler om rettferdighet, forutsigbarhet og praktisk organisering (håndterbarhet). Det vurderes om, og eventuelt hvordan, det er hensiktsmessig å bevare trekkordningen, og om vi kan styrke elevenes aktive rolle gjennom at elevene selv velger eksamensfag innenfor gitte rammer. Det gruppa forstår som dagens formål med trekkordningen, fakta om offentliggjøring av trekk og begrunnelse for å styrke elevenes aktive rolle rundt eksamen er beskrevet i forkant av selve anbefalingene.

Trekkordningenes formål

Eksamensgruppa har ikke lykkes med å finne noen offisiell redegjørelse for begrunnelsene for trekkordningen. Vi mangler dermed informasjon om hvorfor denne ordningen ble opprettet, og de daværende argumentene. Begrunnelsen kan ha være pragmatisk: Å gjøre et utvalg av elever kan anses som nødvendig for å ikke gå utenfor rammene for hva som kan gjennomføres, og ressursbruken eller kan ha vært for å unngå en opphoping av eksamen i enkelte fag.

En annen begrunnelse kan ha vært fagpolitisk ved at ordningen sikrer at et bredt spekter av fag har status som «eksamensfag». Trekkordningen kan videre oppfattes som en form for ekstern motivasjon gjennom at elevene skal opprettholde innsatsen i faget mot slutten av skoleløpet, jf. Meld. St. 20 (2012–2013): «[D]e skal være eksamensforberedt.» En mulig negativ konsekvens av dette kan være at elevenes motivasjon flyttes fra fag som ikke har eksamen, til eksamensfag.

Offentliggjøring av trekket

Trekket til eksamen offentliggjøres relativt kort tid før eksamen gjennomføres, med store variasjoner i faktisk tid til forberedelser. Dette kan oppleves som urettferdig og bidra til å øke stress hos elevene. Den partssammensatte arbeidsgruppa som ble nedsatt av Kunnskapsdepartementet for å vurdere organiseringen av skoleåret, konkluderte med at en lengre periode mellom offentliggjøring av trekket og eksamensdagen er viktig for å oppnå en bedre planleggingsfase (Kunnskapsdepartementet, 2017).

Dersom trekkordningen skal videreføres, støtter eksamensgruppa arbeidsgruppas konklusjon beskrevet i forrige avsnitt. Offentliggjøring av eksamensfag i tilstrekkelig tid før selve eksamensgjennomføringen reduserer betydningen av variasjon i forberedelsestid til eksamensfagene. Det vil også gi elevene tid til å konsentrere seg om helheten i fagene før de får en mer konkret problemstilling eller oppgave i en eventuell forberedelsesdel. På den annen side kan et tidligere trekk indirekte bidra til at eksamen vil styre opplæringen i enda større grad enn i dag. Dersom det er kjent hvilke elever som skal prøves i hvilke fag, tidlig i skoleåret, kan dette påvirke de faglige prioriteringene til elever og lærere slik at «eksamensfag» får høyere prioritet.

Involvere elevene aktivt i valg av eksamensfag

Elevmedvirkning er i dag sett på som en sentral del av et demokratisk skolesystem og er styrket i den nye overordnede delen i læreplanverket. Eksamensgruppa har diskutert om elevene bør kunne velge eksamensfag selv.

I videregående opplæring velger elevene i dag allerede programfagene de vil ha, og kan i noen fag også velge mellom ulike eksamensoppgaver. Eksamensgruppa har også pekt på at elevene, i tillegg til obligatoriske oppgaver, bør kunne velge mellom ulike oppgaver i alle eksamensfag (jf. kapittel 3.1). I lys av trekkordningen har eksamensgruppa drøftet fordeler og ulemper med en ordning som fastsetter antall eksamener på gitte trinn, slik at fordelingen av eksamener oppfattes mer rettferdig av elever, foreldre og samfunnet enn ved dagens ordning, og som samtidig gir elevene, i noen grad, mulighet til å velge hvilke fag de skal komme opp i.

Valgfriheten vil bidra til å minske de uheldige konsekvensene ved å bli trukket ut i et tilfeldig fag samt utslaget det får for gjennomsnittsberegningen og dermed elevens utsikter for opptak til videregående opplæring og høyere utdanning. Vi viser for øvrig til drøftinger om dagens modell for poengberegning og mulige modeller for beregning av gjennomsnitt i kapittel 9 og 15. Styrkingen av elevens aktive rolle i fagfornyelsens verdigrunnlag kan også ses som et argument for å la elevene ta større del i beslutningen om hvilke fag de skal ha eksamen i. På 10. trinn skal elevene ha eksamen for første gang, og muligheten til å velge eksamensfag (lokalt og/eller sentralt gitt) kan redusere stressopplevelsen. Å bruke trekkordningen hovedsakelig som ekstern motivasjon er generelt vanskelig å forene med fagfornyelsens verdigrunnlag.

En mulig utfordring med at elevene fritt velger eksamensfag, er at valget ikke dekker de ulike fagene tilstrekkelig. Det kan gi en skjev fordeling av kandidater på fag og/eller føre til at enkelte fag innen fagområder (for eksempel innen realfag eller samfunnsfag) under- eller overrepresenteres. Risikoen for at det skjer, må vurderes. Dagens trekkordning balanserer i noen grad denne risikoen. For å sikre en viss spredning på fag og gjennomførbarhet har eksamensgruppa derfor diskutert å la elevene velge eksamensfag innenfor gitte faglige rammer. Dette kommer også fram som et forslag i rapporten om organisering av skoleåret, særlig med tanke på programfag på vg3, der en justering ikke vil innebære en betydelig endring i praksisen. Rammene bør i dette tilfellet ta hensyn til at to av tre programfag på vg3 er en videreføring av fag eleven har hatt på vg2, og at det tredje programfaget kan være et programfag på vg2-nivå. Det kan vurderes om det er kun fag på vg3 som er videreført fra vg2, som skal være gjenstand for valg.

Fag som i dag ikke har eksamen, bør etter eksamensgruppas mening, og i tråd med ønsker fra læreplangruppene, bli inkludert i eksamensordningen. På lang sikt bør det etableres tiltak for å styrke tolkningsfellesskap på tvers av fag innen alle fagområder, dette for at tilliten til karakterene ikke skal svekkes og risikoen for over- eller underrepresentasjon av enkelte fag skal bli mindre.

Planleggingen og gjennomføringen av dagens eksamen medfører et stort administrativt arbeid på alle nivåer, spesielt på lokalt nivå. Å involvere elevene i valg av eksamen vil endre på en del av premissene for planleggingen av eksamen og kreve nye organisatoriske løsninger. Det vil derfor være nødvendig å se nærmere på ulike modeller for hvordan dette kan løses, og om det er praktiske og administrative forhold som bør legge premisser for rammene for en slik modell.

Mulige tilnærminger på trekkordning og økt elevvalg

Vi ønsker her å løfte frem noen mulige prinsipper som kombinerer trekkordning med økt elevvalg og mulige modeller som gir elevene valgmuligheter innenfor tydelige rammer der trekk ikke lenger spiller en rolle (disse kan til dels kombineres), som utgangspunkt for videre diskusjon og for å vise mulighetsrom.

En tilnærming er at elevene trekkes til eksamen i noen bestemte fag som defineres nasjonalt (f.eks. norsk/samisk, matematikk og engelsk), men at elevene utover dette kan velge fritt i hvilke fag de ønsker å ta eksamen. En variant av dette prinsippet som er mer begrenset faglig sett, men ville istedenfor fungere uten trekk, er at det defineres noen fag elevene må ta en eller flere eksamen i og i tillegg fagområder (f.eks. språkfag, realfag, samfunnsfag og praktisk-estetiske fag) der elevene kan velge innanfor hvor de skal ha eksamen.

I videregående opplæring kan det også være et alternativ at elevene velger eksamen i ett av fellesfagene og hvilket programfag de ønsker å få en ekstra karakter i på vitnemålet utfra hva som er mulig i utdanningsprogrammet. I videregående opplæring velger elevene utdanningsprogram og programfag, og noe som tilsi at de også bør kunne være med på å bestemme eksamensfag. En annen tilnærming på videregående skole er at alle blir trukket til muntlig eller muntlig-praktisk eksamen på vg1, mens det på vg2 er sentralt gitt skriftlig eksamen eller skriftlig-muntlig eksamen. Denne løsningen avhenger imidlertid av at de fagene som avsluttes på vg1 og vg2 har eksamensformer som er i tråd med hva det trekkes ut i på vg1 og vg2. Eksamensgruppa mener uansett at dagens uttrekk på 20 prosent av elevene på vg1 studiespesialiserende/vg1 og vg2 yrkesfag er uheldig, da den kan oppfattes som vilkårlig og urettferdig.

Privatistordningens opprinnelige formål var et tilbud om å dokumentere kompetanse i et fag som man ikke tidligere har fått opplæring eller sluttvurdering i, eller som man ønsket å forbedre karakterer i. Den siste gruppa blir kalt forbedringsprivatister, den førstnevnte førstegangsprivatister. Ordningen stammer fra før ungdom fikk lovfestet rett til videregående opplæring gjennom Reform 94. En elev kan ikke ha både privatiststatus og elevstatus i samme fag på samme tid.

Kunnskapsgrunnlaget peker på at privatistordningen kan representere en god løsning for enkelte grupper, men at privatistene som gruppe har endret seg over tid. Privatister er en sammensatt gruppe, omtrent halvparten tar i dag eksamen for å forbedre karakterer i allerede beståtte fag. Dette kan gjøres på nytt uten noen begrensning i antall ganger, og privatistene kan velge hvilken karakter som skal stå på vitnemålet. En stor del av privatistene er derfor samtidig elever i ordinær opplæring i andre fag.

Tilbakemeldinger fra fylkeskommunene tyder på at mange av dem som melder seg opp til privatisteksamen, ikke møter opp. Dette bekreftes også av tall fra Udirs prøvegjennomføringssystem (PAS), der fraværet i realfag som kjemi 2, fysikk 2 og matematikk R2 var på cirka 30 prosent. Privatistgebyret er økt de senere år for å prøve å begrense antallet privatister, men dette er en balansegang fordi tiltaket kan begrense mulighetene for elever med få midler.

Enkelte elever velger å ikke delta i opplæringen, men tar fag som privatist mens de har status som elever. Det er betenkelig at en muntlig eksamen kan erstatte en standpunktkarakter i samme faget, jf. 1.2. Gjennomsnittsberegningen av karakterer på vitnemålet tar heller ikke høyde for faglig nivå (f.eks. matematikk 2P/R2; fremmedspråk, og privatisteksamen i 1P kan erstatte standpunkt og eksamen i 1T).

Det store omfanget av privatister kan hindre en videreutvikling av eksamen. I dag er privatistordningene til dels sammenfallende med eksamensordningene for elevene, og kandidatene får det samme oppgavesettet til sentralt gitt eksamen. Tilbakemeldingene fra privatistkontorene viser at det kan være administrativt krevende å gjennomføre alternative og/eller mer sammensatte eksamensformer med et stort antall privatister. En konsekvens av at elev- og privatistordningen er såpass overlappende, er at det kan være vanskelig å videreutvikle eksamen selv om det er gode faglige og pedagogiske grunner for endring. Det økende antallet forbedringsprivatister og ressursbruken knyttet til gjennomføring gir derfor grunn til å se nærmere på ordningen. Det er i dag ingen begrensninger på antall ganger en forbedringsprøve kan tas, eller på elevenes mulighet til å velge hvilken karakter som skal stå på vitnemål (med unntak av primærvitnemål). Eksamensgruppa mener denne ordningen bør gjennomgås med tanke på muligheter og rettigheter knyttet til forbedringseksamener.

I kap. 4.1 peker eksamensgruppa på at prøving av kompetanse krever bruk av flere forskjellige oppgavetyper og kombinasjoner av eksamensformer. Som det vises til, er det forskjeller i hvor omfattende prøving de ulike eksamensformene gir forutsetninger for. En fare med at privatistordningen ikke tar opp i seg de nye elementene i fagfornyelsen og prøver bredt nok, er at denne ordningen kan bli oppfattet som et «enklere» alternativ. Dette er noe som potensielt kan føre til flere privatister. Ettersom privatisteksamen ikke komplementeres av en standpunktkarakter, bør denne ordningen gjennomgås med tanke på hvordan de nye føringene i fagfornyelsen skal ivaretas. Dette bør gjøres for å sikre at eksamenskarakteren i privatistordningen blir et tilsvarende uttrykk for sluttkompetanse i faget som det en standpunktkarakter er, slik at disse to ordningene blir likeverdige.

Gruppa støtter det opprinnelige formålet med ordningen som er relatert til førstegangsprivatister: Elever bør ha mulighet til å ta eksamener der de mangler karakter. Samtidig er eksamensgruppa kritisk til at ordningen i utstrakt grad brukes som forbedringsprøve i allerede fullførte fag, og til at elever tar flere eksamener og fag som gir høyere gjennomsnittsverdi på vitnemålet.

Anbefalinger knyttet til trekkordningen:

• Å avvikle dagens trekkordning og erstatte den med en ordning der fordelingen av eksamener er mer retterferdig og forutsigbar
• Å kartlegge hvilke faglige og administrative konsekvenser det vil få hvis elevene selv velger eksamensfag.
• Å bruke kartleggingen som utgangspunkt for å utforme en ordning som gir elevene valgmuligheter innenfor tydelige faglige rammer på egnede trinn.

Norsk Lektorlag støtter ikke disse anbefalingene og tar dissens.¹³

Anbefalinger knyttet til privatistordningen:

• Å stramme inn dagens privatistordning knyttet til forbedringsprivatistene ved blant annet å redusere urimelige muligheter og rettigheter i denne ordningen.
• Å innføre et tydeligere skille mellom eleveksamen og privatisteksamen, ettersom privatistordningen bør sikre en bredere prøving av kompetanse enn eleveksamen, som supplerer en standpunktkarakter. Hvordan prøving av kompleks kompetanse i privatistordningen kan sikres, bør utredes gitt at denne eksamen ikke komplementeres med en standpunktkarakterer.

^{13 Norsk Lektorlags begrunnelse for dissens: Trekkordningen sikrer at elevenes kompetanse i alle fag kan kontrolleres og kvalitetssikres. Dersom eleven selv kan velge fag, risikerer vi at enkelte fag under- eller overrepresenteres, og at elevene vil velge eksamensfag av strategiske grunner for å oppnå best mulig resultat. Eksamens- og trekkordningen kvalitetssikrer rangering av søkere til videre utdanning, og vi risikerer å svekke tilliten til karakterene – også standpunktkarakterene. Fritt valg av eksamensfag kan presse frem opptaksprøver til høyere utdanning.}