Trygt og godt miljø i SFO

Både det fysiske og det psykososiale miljøet har stor betydning for barns trivsel og utvikling.

Psykososialt miljø

Psykososialt miljø handler om sider ved miljøet som har særskilt betydning for barns følelsesmessige, sosiale og kognitive læring og utvikling. Lek, vennskap, omsorg og det å høre til, er eksempler på kriterier for et godt psykososialt miljø.

Psykososialt miljø består av psykologiske forhold, sosiale forhold og samspillet mellom disse. Det vil si at det psykososiale miljøet forstås som de mellommenneskelige forholdene, det sosiale miljøet og hvordan barn og personalet opplever dette.

Fysisk miljø og aktiviteter

Det fysiske miljøet er også av betydning for det psykososiale miljøet, fordi det skaper betingelser for barns deltagelse og aktivitet. For eksempel kan regler som sterkt begrenser hva barn kan gjøre og hvor, trange eller overmøblerte rom, eller ensidig tilrettelegging for såkalte bord-aktiviteter gjøre det vanskelig for enkelte barn å utfolde seg i samsvar med sitt behov. Dette kan blant annet gi grobunn for konflikter, eller medføre at noen får vansker med å finne sin plass i lek og aktivitet. Et godt psykososialt miljø er preget av variasjon i aktiviteter.

Det er stor forskjell på å se og å observere noe. Observasjon handler om å se etter noe med en særlig oppmerksomhet. Noen ganger kan observasjonene bli gjort fra sidelinjen, andre ganger kan de voksne være en del av situasjonen som utspiller seg. De ansattes plikt til å følge med og være observante på barnas trivsel og sosiale liv er en sentral del av jobben i SFO, og det er også lovfestet som en delplikt i aktivitetsplikten.

Systematisk og usystematisk observasjon

Ved systematisk observasjon planlegger man på forhånd hvilke handlinger, aktiviteter eller situasjoner man skal observere. De ansatte kan bruke et observasjonsskjema eller skrive ned fortløpende det de ser.

Ved usystematisk observasjon observerer man uten å ha planlagt tidspunkt, kontekst eller innhold.

Observere hverdagshendelser og overganger

Når barn ikke har det trygt og godt, er både den systematiske og usystematiske observasjonen viktig. Små hverdagshendelser i garderoben og blikk sendt under lek og aktiviteter er viktige deler i komplekse sosiale samspill.

Enkelte situasjoner i SFO er mer sårbare enn andre, som for eksempel overgangssituasjoner og utetid der barna beveger seg i et større område. I disse situasjonene er det spesielt viktig at de voksne følger med. Dersom de voksne er gode observatører, kan observasjonen virke forebyggende og være et viktig tiltak for å få oversikt over for eksempel en skolemiljøsak. Det er nyttig å ha rutiner for gjennomføring av observasjonene.

Les mer i artikkel om observasjon

Årsakene til at barn krenker hverandre er sammensatt. Forståelsen av mobbing som fenomen er i utvikling, og inneholder i dag flere forklaringer og former enn tidligere.

Mobbing og andre krenkelser i SFO kan ha sammenheng med status i gruppen og et ønske om å høre til. Mobbing handler om hvordan ulike aktører kan ha ulike roller. Mobbing, som alt annet, foregår i en kontekst og kan derfor forstås som en del av et komplekst sosialt samspill.

I filmene nedenfor snakker Ingrid Lund fra Universitetet i Agder om mobbing som sosialt fenomen, og Ingrid Grimsmo Jørgensen fra Høgskolen i Innlandet om mobbingens sosiale dynamikk.

Skolen skal ikkje godta krenkjande oppførsel, som til dømes mobbing, vald, diskriminering og trakassering.

Skolen skal arbeide kontinuerleg for at alle elevane skal ha eit trygt og godt skolemiljø

Opplæringsloven § 12-3

SFO skal gjøre det som er mulig for å fremme et miljø der barna er trygge og trives. Dere skal fange opp barn som ikke har det bra, og gripe raskt inn når noen blir krenket.

Å ha nulltoleranse mot krenkelser betyr også at dere skal jobbe godt med forebygging. Det er viktig å etablere felles forståelse av hva nulltoleranse for krenkelser vil si i praksis.

Prinsippet om nulltoleranse ble tatt inn i opplæringsloven for å understreke hvor viktig det er at skolene har tydelige holdninger på dette området. Hverken direkte handlinger som for eksempel hatytringer, eller mer indirekte krenkelser, som utestenging, isolering og baksnakking skal tolereres.

Krenkelser kan likevel skje. Det er viktig at alle ansatte har kompetanse til å kjenne igjen ulike typer krenkelser og negative dynamikker, og vet hvordan dere skal følge opp dette.

Krenkelser eller konflikter?

Nulltoleransen er knyttet til krenkelser, men det finnes ingen tydelig fasit på hvor grensen mellom krenkelser og konflikter går. Det som kan virke som en konflikt i ett tilfelle, kan framstå mer som en krenkelse i et annet, fordi konteksten aldri er lik. Barn er ulike, og barnas opplevelser kan være ulike selv om situasjonen framstår som noenlunde lik. Å avgjøre om det dreier seg om konflikt eller krenkelse vil stille krav til personalets faglige kunnskap, skjønn og vurderinger.

I denne filmen forteller Ingrid Grimsmo Jørgensen fra Høgskolen i Innlandet om krenkelser som overordnet begrep, og hva som skiller krenkelser og konflikter.

At en som jobber på skolen/i SFO krenker et barn er et grovt brudd på tilliten barna, foreldrene og samfunnet skal kunne ha til de voksne. Derfor stiller loven særlig strenge krav til tempoet for å melde fra i slike saker.

Som ansatt i SFO har du plikt til å melde fra til rektor straks dersom du har mistanke om eller kjennskap til at kollegaer krenker barn. Hvis krenkelsen gjelder noen i ledelsen på skolen, skal du melde fra direkte til skoleeier. Du kan altså ikke bare ta ansvar for dine egne handlinger, men også for voksenfellesskapet.

Krenkelsesbegrepet er objektivt på den måten at det avhenger av en helhetlig vurdering av om noe er en krenkelse, og ikke bare av det enkelte barnets opplevelse. Hvis barnet opplever at hun eller han ikke har et trygt og godt skolemiljø, har skolen likevel plikt til å undersøke saken og sette inn tiltak.

I en hektisk arbeidshverdag kan det være krevende å aldri handle på en uheldig måte, slik at et barn føler seg krenket. Dere må derfor være oppmerksomme på hvordan dere forholder dere til barna, slik at de ikke føler seg ydmyket, latterliggjort, stigmatisert eller ekskludert. Dersom voksne har for snever forståelse av hva som er riktig og ønskelig oppførsel, kan det være tøft for et barn som ikke passer inn i rammene de voksne setter.

For at dere skal kunne oppdage om et barn ikke har det trygt og godt, er relasjonen til barna avgjørende. Alle barn er aktører i eget liv. De voksne må forsøke å forstå hvert enkelt barns perspektiv og handlinger. Dere må lese barnets signaler og være til stede i situasjonen, både gjennom å tilby nødvendig emosjonell støtte og å sette trygge rammer når det trengs. Dere må også være observant på samspillet i gruppa.

Relasjonen mellom en ansatt og barna er asymmetrisk. Det er alltid dere som voksne som har ansvar for å utvikle en positiv relasjon til alle barna. Dere må derfor være veldig bevisst på hvordan dere jobber med relasjonsbygging. Ansattes relasjon til barn som er sårbare eller spesielt utsatte er ekstra viktig.

I filmene nedenfor kan dere lære mer om betydningen av varme og tydelige voksne av Ingrid Lund fra Universitetet i Agder, og om omsorgsfulle relasjoner av May-Britt Drugli fra NTNU.

Hvis kulturen i SFO er preget av åpenhet, god kommunikasjon, felles mål og verdier og vilje til å dele erfaringer og kunnskap, har dere større sannsynlighet for å lykkes i arbeidet med å utvikle et trygt og godt miljø.

Kultur handler om formelle og uformelle verdier, normer og virkelighetsoppfatninger, og hvordan disse vises i praksis gjennom ord og handlinger i hverdagen.

Kultur er det som faktisk skjer

Det kan eksistere flere ulike sett av delte normer, verdier og virkelighetsoppfatninger innenfor samme SFO, men ofte er det én kultur som dominerer. Kulturen dreier seg ikke bare om hva dere tenker og ønsker, men også om hvordan dere faktisk oppfører dere. Kultur er det som faktisk skjer. For eksempel kan det være definert at dere har normer og verdier som bygger på nulltoleranse for krenkelser, men hvis de voksne bagatelliserer eller reagerer ulikt, kan barna tenke at krenkende ord og handlinger er tillatt.

De voksne er svært viktige rollemodeller for sosial samhandling. Barn merker seg hvordan de voksne forholder seg til ulike barn, og bruker dette som en referanse for hvordan de selv kan være mot hverandre. Kroppsspråk er like viktig som hva og hvordan noe sies.

I denne filmen snakker Ingrid Lund fra Universitetet i Agder, om hvordan hver enkelt er med på å påvirke kulturen han eller hun er en del av. 

Ledelsen har ansvar for å fremme en god kultur

Kulturen påvirker barnas psykososiale miljø. Arbeidet med kulturen er et felles ansvar, men ledelsen har et særlig ansvar for å gå foran som gode rollemodeller. Ledelsen må fremme en kultur som bidrar til at alle barn møtes med respekt og tillit.

Kulturen setter rammene for hva som er akseptabelt og ikke, og for hvordan ansatte og barn oppfører seg og er med hverandre. Dere skaper forutsigbarhet og lik praksis ved å ha felles regler og rutiner for hvordan dere skal møte uønskede hendelser, og felles verktøy for hvordan dere skal håndtere det. Dette er viktig for å bygge en god kultur. Å utvikle og vedlikeholde en god kultur er et kontinuerlig arbeid som krever at ledelsen setter av tid til kollektive prosesser i personalet.