Lærlingundersøkelsen 2025
Færre lærlinger oppgir å bli mobbet
Årets lærlingundersøkelse viser at de aller fleste lærlinger trives på arbeidsplassen og er motiverte for å lære. 75 prosent gleder seg til å gå på jobb i lærebedriften. Færre oppgir å bli mobbet på arbeidsplassen i år enn tidligere.
Hovedfunn
- De aller fleste lærlinger er motivert for å lære på arbeidsplassen.
- 8 av 10 lærlinger trives på arbeidsplassen og med kollegaene sine.
- Mer enn 8 av 10 lærlinger har hatt praksis i bedrift.
- Nesten 6 av 10 lærlinger mener at undervisningen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det de skulle lære i bedriften.
- 2,8 prosent av lærlingene svarer at de blir mobbet «2-3 ganger i måneden» eller oftere. Det er den laveste andelen som er målt siden 2018.
9 av 10 lærlinger er motiverte for å lære
Over 9 av 10 lærlinger svarer at de er motiverte for å lære i bedriften. 60 prosent av lærlingene er i svært stor grad motiverte, og 32 prosent er i nokså stor grad motiverte. Andelen motiverte har vært stabil over flere år.
8 av 10 lærlinger svarer at de i «svært stor-» eller «nokså stor grad» liker arbeidsoppgavene sine. 76 prosent svarer at de har valgt riktig fag. Like mange gleder seg også til å gå på arbeid i bedriften.
Andelen lærlinger som svarer at de er motiverte på arbeidsplassen har holdt seg stabil de siste fire årene. Også andelen som svarer at de gleder seg til å gå på arbeid, liker arbeidsoppgavene og er sikker på å ha valgt riktig fag, holder seg stabilt.
Lærlingundersøkelsen
- Lærlingundersøkelsen gir lærlinger og lærekandidater mulighet til å si sin mening om lærings- og arbeidsmiljøet på arbeidsplassen.
- Det er totalt 11 157 lærlinger og lærekandidater som har svart på årets undersøkelse.
- For å bli invitert til å delta i Lærlingundersøkelsen må lærlingen ha vært i lære i minst 11 måneder. Av de inviterte er det 45 prosent som har svart på undersøkelsen.
Det er små forskjeller i lærlingenes motivasjon på tvers av utdanningsprogrammene. Andelen motiverte er høyest på naturbruk, elektro- og datateknologi og bygg- og anleggsteknikk hvor 94 og 93 prosent oppgir at de er motiverte i «svært stor grad» eller «nokså stor grad». Restaurant- og matfag og frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign har lavest andel motiverte – hvor 87 prosent oppgir at de er motiverte.
Ser vi på andelen lærlinger som i «svært stor grad» eller «nokså stor grad» gleder seg til å gå på arbeid i lærebedriften, er andelen høyest på naturbruk (79 prosent) og lavest på medieproduksjon (66 prosent).
De aller fleste trives på arbeidsplassen og med kollegaene
Over 8 av 10 lærlinger trives på arbeidsplassen og nesten 9 av 10 trives med kollegaene.
78 prosent av lærlingene trives med å ha kontakt med kunder, leverandører eller pasienter. 78 prosent av de som har svart, er også fornøyde med opplæringen de har fått på arbeidsplassen så langt.
9 av 10 lærlinger på elektro- og datateknologi svarer at de trives på arbeidsplassen. Lærlingene på elektro- og datateknologi har også høyest andel som oppgir at de trives med kollegaene sine, med 93 prosent. Det er lærlingene på naturbruk som er mest fornøyd med opplæringen de har fått på arbeidsplassen så langt i læretiden, med 83 prosent.
Totalt svarer 89 prosent av lærlingene positivt på spørsmålet, «Kan du anbefale denne bedriften til andre som skal begynne læretida på ditt fagområde?». Det er flest lærlinger på elektro- og datateknologi som ville anbefalt bedriften til andre, med 91 prosent, og færrest på håndverk, design og produktutvikling, med 83 prosent.
Mer enn 8 av 10 lærlinger har hatt praksis i faget yrkesfaglig fordypning
På vg1 og vg2 legger faget yrkesfaglig fordypning opp til at elevene skal ha praksis i bedrift. Praksiserfaring er et av de viktigste virkemidlene for å få læreplass. Mange lærlinger skaffer seg læreplass gjennom praksis i bedrift på vg1 eller vg2, enten direkte der de er utplassert, eller indirekte ved å få tilgang til nettverk av aktuelle lærebedrifter (Utdanningsdirektoratet, 2018).
32 prosent av lærlingene svarer at de var i praksis i enten vg1 eller vg2. 54 prosent var i praksis i både vg1 og vg2. Det betyr at totalt 86 prosent av lærlingene var i praksis i løpet av vg1 og/eller vg2, og at 14 prosent ikke var i praksis i det hele tatt. Det er litt flere lærlinger som har hatt praksis i 2025 enn i 2024.
Helse- og oppvekstfag er utdanningsprogrammet med høyest andel av lærlinger som oppgir å ha vært i praksis både på vg1 og vg2, med 82 prosent.
Innlandet har den klart høyeste andelen av lærlinger som har vært utplassert i bedrift både i vg1 og vg2 med 73 prosent. Lavest andel er det i Telemark, Møre og Romsdal og Vestfold med hhv. 43 og 44 prosent.
Det er på naturbruk at flest lærlinger er «helt enig» eller «nokså enig» i at yrkesfaglig fordypning har gitt dem viktig kjennskap til arbeidslivet (80 prosent).
Finnmark har den høyeste andelen lærlinger som er «helt enig» i at yrkesfaglig fordypning har gitt dem viktig kjennskap til arbeidslivet, med 47 prosent.
Nesten 6 av 10 lærlinger mener at undervisningen ga et godt grunnlag for det de skulle lære i bedriften
På spørsmålet om undervisningen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det de skulle lære i bedriften, svarer 59 prosent at de er nokså enig eller helt enig. Det er litt flere enn i 2024, hvor 58 prosent av lærlingene svarte det samme. Helse- og oppvekstfag har størst andel lærlinger som er «helt enig» eller «nokså enig» i denne påstanden, med 73 prosent. Informasjonsteknologi- og medieproduksjon har lavest andel, med 49 prosent.
Det er lavest andel på elektrofag som svarer at de er enig i påstanden om at utstyret de brukte på skolen var godt nok for å lære fagene, med 54 prosent. Flest lærlinger på frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign er fornøyd med utstyret på skolen, med 73 prosent.
Det er også høyest andel lærlinger på frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign som er enig i at deres lærere har god innsikt i det som ventet dem i læretiden, med 70 prosent. Lavest er andelen på informasjonsteknologi og medieproduksjon, der 57 prosent av lærlingene støtter denne påstanden.
Færre lærlinger blir mobbet
2,8 prosent av lærlingene oppgir at de blir mobbet på arbeidsplassen «2-3 ganger i måneden», «en gang i uken» eller «flere ganger i uken». Andelen som opplever å bli mobbet har holdt seg forholdsvis stabil siden 2018, men det er færre som oppgir at de blir mobbet i år enn tidligere.
I årets undersøkelse oppgir halvparten av de som blir mobbet at de opplever dette «2-3 ganger i måneden», mens den andre halvparten oppgir at de opplever mobbing omtrent en gang i uken eller flere ganger i uken. Av de som har blitt mobbet, svarer 70 prosent at de har blitt mobbet av kollegaer, mens 15 prosent svarer at de har blitt mobbet av ledelse. 6 prosent sier at de blir mobbet av andre lærlinger på arbeidsplassen. 5 prosent oppgir at de blir mobbet av kunder/leverandører/pasienter. 4 prosent oppgir at de blir mobbet av andre.
Av de som oppgir at de blir mobbet «2-3 ganger i måneden» eller oftere, svarer 65 prosent at de har fortalt det til noen i bedriften. Det er flere enn i 2024, hvor 58 prosent oppga det samme. 32 prosent svarer at det ble gjort noe for å få slutt på mobbingen.
7,4 prosent har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet
I årets undersøkelse oppgir 7,4 prosent av lærlingene at de har blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet på arbeidsplassen «en sjelden gang» eller oftere. Det er litt flere enn i fjor, da 7,2 prosent oppga det samme.
Ser vi kun på andelen lærlinger som har blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet hyppigere, «2-3 ganger i måneden» eller oftere, er andelen langt lavere, med 1,5 prosent. Det er flere jenter enn gutter som oppgir at de har blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet på arbeidsplassen.
Nær 7 av 10 lærlinger har en plan for hva de skal lære i lærebedriften
Alle bedrifter skal lage en plan over hva lærlingen skal lære. Dette kan være en intern plan, en halvårsplan, opplæringsplan etc., som kan være nettbasert, i papir eller en app på mobilen. I tillegg skal bedriftene gjennomføre en planlagt halvårlig samtale med lærlingene.
66 prosent av lærlingene svarer «ja» eller «ja, til dels» på spørsmålet om bedriften har laget en plan for hva lærlingen skal lære. Det er like mange som i 2024. 34 prosent av lærlingene svarer «nei» eller «vet ikke» på dette spørsmålet.
Frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign er utdanningsprogrammet med flest lærlinger som svarer at bedriften har laget en plan eller til dels har laget en plan, med 82 prosent.
Av de lærlingene som har en intern plan er det 90 prosent som svarer at planen helt eller til dels blir brukt.
77 prosent svarer at de har hatt en halvårsvurdering med en i bedriften eller opplæringskontoret der de går gjennom hva de har lært og hva de skal lære fremover. 16 prosent svarer at de har samtaler, men ikke hvert halvår. Teknologi- og industrifag og salg, service og reiseliv er utdanningsprogrammene med høyest andel av lærlinger som svarer at de har hatt en slik vurdering minst en gang hvert halvår, med 79 prosent.
Deltakelse og svarprosent
Utvalget for undersøkelsen er lærlinger og lærekandidater som har vært i lære i mer enn 11 måneder per 1. oktober. Lærlingene velger selv om de vil svare.
| Utvalg | Inviterte | Besvarte | Svarprosent |
|---|---|---|---|
| 2021 | 23 662 | 13 802 | 58,3 % |
| 2022 | 24 945 | 14 201 | 56,9 % |
| 2023 | 25 442 | 13 501 | 53,1 % |
| 2024 | 25 391 | 10 510 | 41,4 % |
| 2025 | 24 957 | 11 157 | 45 % |
Svarprosenten har gått noe ned siden 2020. I 2024 gikk svarprosenten tydelig ned for alle fylker utenom Oslo. En årsak kan være at Lærlingundersøkelsen fra i fjor ble gjennomført på ny administrasjonsplattform. I den nye plattformen er det kun mulig å sende lærlingene 4 påminnelser om å svare på undersøkelsen. Fra 2023 har vi også kortet ned gjennomføringsperioden. Undersøkelsen gjennomføres nå 6. oktober til 31. oktober (tidligere 15. oktober til 20. desember). I 2025 gikk svarprosenten opp til 45 % fra 41 % i 2024. Svarprosenten per fylke varierer fra 32 prosent som lavest (Vestland) til 59 prosent for det fylket med høyest svarprosent (Østfold).
| Fylke | Inviterte | Besvarte | Svarprosent |
|---|---|---|---|
| Agder | 1686 | 869 | 52 % |
| Akershus | 1842 | 727 | 39 % |
| Buskerud | 1298 | 736 | 57 % |
| Finnmark - Finnmárku - Finmarkku | 532 | 197 | 37 % |
| Innlandet | 1492 | 701 | 47 % |
| Møre og Romsdal | 1326 | 626 | 47 % |
| Nordland - Nordlánnda | 1342 | 674 | 50 % |
| Oslo | 2037 | 957 | 47 % |
| Rogaland | 3359 | 1193 | 36 % |
| Telemark | 837 | 435 | 52 % |
| Troms - Romsa - Tromssa | 912 | 533 | 58 % |
| Trøndelag - Trööndelage | 2488 | 1222 | 49 % |
| Vestfold | 1175 | 470 | 40 % |
| Vestland | 3430 | 1109 | 32 % |
| Østfold | 1201 | 708 | 59 % |
Om statistikken
Lærlingundersøkelsen ble gjennomført første gang i 2012.
Lærlingundersøkelsen ble revidert i 2018 ved at antall spørsmål og tema ble betraktelig kuttet ned. Det betyr at resultatene, med noen unntak, vanskelig lar seg direkte sammenligne med resultater før 2018. Basert på erfaringer med de nye spørsmålene ble disse ytterligere justert i 2020.
Undersøkelsen består av 33 spørsmål fordelt på 11 temaer:
- yrkesfaglig fordypning (YFF)
- opplæring i skole som forberedelse til opplæring i arbeidslivet
- motivasjon
- trivsel
- trygt miljø
- helse, miljø og sikkerhet (HMS)
- læreplan
- intern plan
- medvirkning, veiledning og egenvurdering
- halvårsvurdering
- fagprøven
Referanse
Utdanningsdirektoratet (2018) Utdanningsspeilet 2018. Del 2: Hvilke faktorer påvirker om ungdommer får læreplass?