Skole

Norge er et av OECD-landene som investerer mest i utdanning.

Lærermangel viser seg på ulike måter på tvers av utdanningssystemer og på ulike måter i OECD-landene. I noen land fører lærermangel til en høyere andel ikke-kvalifiserte lærere, mens det i andre land fører til at mange lærerstillinger ikke blir besatt. Ikke fullt kvalifiserte lærere referer til lærere som ikke oppfyller kravene for å bli regnet som fullt kvalifiserte lærere i henhold til nasjonale krav. I Norge bruker vi ofte betegnelsen lærere som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting, men i dette notatet vil vi bruke OECD-betegnelsen ikke-kvalifiserte lærere. 

En indikator på lærermangel er at skoler ansetter lærere som ikke oppfyller de ordinære kvalifikasjonskravene for yrket. I 2024–25 var 9,1 prosent av lærerne i grunnskolen og videregående opplæring i OECD-landene ikke-kvalifiserte. I Norge var andelen 17,6 prosent.  

OECD trekker frem Norge som eksempel på et land der lærermangelen ikke er jevnt fordelt i landet. Andelen ikke- kvalifiserte lærere er høyere i mindre sentrale områder. Andelen er spesielt høy i Nord-Norge. 

Det er store forskjeller mellom de nordiske landene. Danmark hadde den høyeste andelen ikke-kvalifiserte lærere i grunnskolen med 18,9 prosent. I Sverige var andelen 11,1 prosent, mens Finland hadde 13,3 prosent. Alle de nordiske landene med tilgjengelige data lå dermed over OECD-gjennomsnittet på 8,1 prosent.

Mange av lærerne som ikke er fullt kvalifiserte, er på vei mot å bli det. I noen land gjelder dette alle de ikke-kvalifiserte lærerne. I Latvia og Ungarn holder 100 prosent av de ikke fullt kvalifiserte lærerne på med videreutdanning. I Norge er andelen 14 prosent. OECD påpeker at en av årsakene til de store forskjellene er at land rekrutterer lærere på ulike måter. I land som Latvia og Ungarn er nesten alle ikke-kvalifiserte lærere studenter som holder på med utdanningen sin. I Norge, Litauen og England er det derimot mulig å komme inn i læreryrket på andre måter. Her er det derfor en høyere andel ikke-kvalifiserte lærere. 

Norge har en høyere andel lærere med bakgrunn fra andre yrker enn gjennomsnittet i OECD. 12,7 prosent av lærerne i Norge har erfaring fra et annet yrke før de begynte i læreryrket, sammenlignet med rundt 9,9 prosent i OECD. Norge plasserer seg dermed over gjennomsnittet, men under land som Island, New Zealand og Australia, der andelen ligger mellom 17 og 21 prosent. Samtidig er andelen høyere enn i andre europeiske land, blant annet Polen, Frankrike og Nederland, hvor under 5 prosent av lærerne har bakgrunn fra andre yrker.

Landene i OECD har ulik alder for skolestart og ulik organisering av grunnopplæringen. I de fleste land begynner barn på skolen når de er mellom 5 og 7 år, men det er betydelige variasjoner. I Australia, Irland, New Zealand og Storbritannia starter elevene vanligvis som femåringer, mens barn i Finland, Sverige, Estland og Latvia starter når de er syv år. Norge ligger nær OECD-gjennomsnittet med skolestart ved 6 års alder.

Landene organiserer skoleløpet på ulike måter, selv om den totale lengden på den obligatoriske opplæringen (grunnskolen i Norge) og videregående opplæringen er nokså lik.

Norge og de andre nordiske landene har høy lærertetthet i grunnskolen sammenlignet med de fleste OECD-land. I 2024 var det omtrent 12 elever per lærer i Norge, mens gjennomsnittet i OECD ligger på rundt 14. Luxembourg og Hellas har færre elever per lærer enn Norge, mens land som India, Mexico, Sør-Afrika og Colombia har mer enn dobbelt så mange elever per lærer. Tallet for lærertetthet som brukes i Education at a Glance inkluderer lærere til spesialundervisning og særskilt språkopplæring, i motsetning til tallet for lærertetthet i ordinær undervisning, som lærernormen i Norge beregnes utfra. 

En høy lærertetthet og relativt små klasser blir framhevet som forhold som kan legge til rette for tettere oppfølging av elevene. Samtidig viser OECD at sammenhengen mellom lærertetthet og læringsutbytte ikke er entydig. Hvordan lærerressursene fordeles og brukes, kan være vel så viktig som antallet elever per klasse eller lærer. 

Det norske utdanningssystemet er i stor grad finansiert av det offentlige. Sammenlignet med mange andre OECD-land bruker Norge mye penger på utdanning, mens private bidrag spiller en mindre rolle. I 2023 utgjorde offentlige utgifter til utdanning (fra grunnskole til høyere utdanning) 5,2 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP).[1] Selv om Norge fortsatt investerer mye i utdanning, har andelen av BNP gått noe ned. I 2015 lå utgiftene på 6 prosent. Dette skyldes ikke nødvendigvis at det brukes mindre penger på skoler og utdanning, men at økonomien som helhet har vokst. Land som Finland, Island og Israel bruker omtrent like mye av sin BNP på utdanning som Norge. Sverige og Danmark bruker derimot mer og ligger på toppen med henholdsvis 5,8 og 5,7 prosent. OECD påpeker at årsaken til at de nordiske landene topper statistikken, har mye å gjøre med at vårt utdanningssystem er bygget på en stor offentlig sektor der staten betaler for mesteparten av utdanningen.  

Norge bruker mer penger per barn og elev enn gjennomsnittet i OECD. Dette henger blant annet sammen med høye lønninger, høye kostnader og et ønske om å tilby utdanning over hele landet, også i områder med få innbyggere, ifølge OECD.

I grunnskolen går størstedelen av driftsutgiftene til lønnskostnader. 81 prosent av driftsutgiftene i grunnskolen går til lønn til ansatte. OECD-gjennomsnittet ligger på 79 prosent. En årsak til at Norge bruker med av driftsutgiftene på lønn, kan være at vi har mange lærere. Som nevnt tidligere har Norge en lærertetthet i grunnskolen på 12 elever per lærer, mens OECD-gjennomsnittet er 14 elever per lærer.

I undersøkelsen Teaching and Learning International Survey (TALIS) får lærere på ungdomstrinnet muligheten til å si sin mening om læreryrket. Her svarer de blant annet på om de mener lærerprofesjonen er verdsatt i samfunnet. Bare 18,3 prosent av lærerne i Norge er enige i at lærerprofesjonen er verdsatt i samfunnet (2024). Norge, Sverige og Island ligger under OECD-gjennomsnittet på 21,7 prosent. I Sverige er 14,7 prosent av lærerne enige i at læreryrket er verdsatt i samfunnet, mens tallet på Island er 18,7 prosent. Finland og Danmark skiller seg ut blant de nordiske landene. Der svarer henholdsvis 48 og 38 prosent av lærerne at lærerprofesjonen er verdsatt.

De fleste ansatte på ungdomsskolen i OECD-landene er fast ansatt og fast ansettelse er tett knyttet opp mot stabilitet og høyere sjanse for å bli i yrket over tid. Gjennomsnittet for fast ansettelse i denne gruppen er 81 prosent. Norge og Danmark ligger begge høyt sammenlignet med andre land. I Norge har 92 prosent av ungdomsskolelærerne fast ansettelse, mens tallet for Danmark er 97 prosent. Land som Spania og Portugal har lav andel fast ansettelse på ungdomstrinnet med henholdsvis 69 og 67 prosent.

Lærernes arbeidstid gir innsikt i hvordan lærerressursene organiseres og brukes i utdanningssystemet. Norge ligger litt over OECD-gjennomsnittet i samlet arbeidstid. Den totale årlige arbeidstiden for lærere på ungdomstrinnet i Norge er 1 688 timer, mens OECD-gjennomsnittet er rundt 1 580 timer.  Selv om den samlede arbeidstiden kan være relativt lik, varierer det hvor stor del av tiden som brukes til undervisning, tilstedeværelse på skolen og andre oppgaver som planlegging, vurderingsarbeid, samarbeid med kolleger, foreldresamarbeid og profesjonsutvikling.

Sammenlignet med mange andre OECD-land har norske lærere en relativt høy andel av arbeidstiden knyttet til fysisk tilstedeværelse på arbeidsplassen. 1 225 av de rundt 1 700 årlige arbeidstimene for lærere på ungdomstrinnet gjennomføres på skolen. Dette tilsvarer 73 prosent av arbeidstiden. OECD-gjennomsnittet er 70 prosent.