Barnehage

Norge er blant landene med høyest barnehagedeltakelse.

De første leveårene er viktige for barns utvikling og livskvalitet. Ifølge OECD kjennetegnes et godt barnehagetilbud av tidlig barnehagestart, høy deltakelse og en tett kobling mellom foreldrepermisjon og retten til barnehageplass. I Norge starter barn tidlig i barnehagen, samtidig som deltakelsen er høy. I 2024 gikk 95 prosent av norske toåringer i barnehage, sammenlignet med 92 prosent i Sverige og 77 prosent i Finland. Gjennomsnittet for OECD-landene er 63 prosent. OECD-gjennomsnittet trekkes ned av flere land med særlig lav deltakelse, for eksempel Costa Rica, der 5 prosent av toåringene går i barnehage, og Argentina, hvor andelen er 15 prosent.

I de fleste land varierer deltakelsen i barnehage betydelig etter barnas alder, og andelen øker ofte etter at barna fyller to år. I Latvia øker deltakelsen fra 12 prosent for barn under to år til 86 prosent for toåringer. Norge har en høy barnehagedeltakelse for barn under to år, sammenlignet med andre OECD-land. I Norge går 43 prosent av barna under 2 år i barnehage. Dette inkluderer 0-åringer. Bare Korea og Luxemburg har høyere barnehagedekning i denne aldersgruppen med henholdsvis 56 og 61 prosent. 

I Norge gikk 97 prosent av barn mellom 3-5 år i barnehage i 2024. Dette tallet har vært stabilt siden 2015. Norge er dermed et av OECD-landene med høyest barnehagedekning, men det er det noen land som ligger høyere. I Frankrike går 100 prosent av barna mellom 3 og 5 år i barnehagen da dette er obligatorisk, og i England ligger andelen på 99. 

Den høye barnehagedeltakelsen i Norge skyldes blant annet god tilgang på barnehageplasser og omfattende offentlig finansiering av både kommunale og private barnehager.

Et sentralt begrep i OECDs analyser av barnehagesektoren er childcare gap, som viser til perioden mellom slutten av betalt foreldrepermisjon og tidspunktet barnet har rett til barnehageplass. Ifølge OECD har land med lovfestet rett til barnehage har i mindre grad et gap mellom foreldrepermisjon og barnehagestart, mens land med senere oppstart eller begrenset kapasitet oftere har perioder der familiene selv må dekke omsorgsbehovet.

I OECD-landene er det i gjennomsnitt rundt to år mellom slutten av foreldrepermisjonen og oppstart i barnehage. I Norge har ettåringer lovfestet rett til barnehageplass, og derfor framstår det i OECD-statistikken som om Norge ikke har et slikt gap.

I praksis varierer ventetiden likevel etter når på året barnet er født. Barn som er født sent på året, må ofte vente lenger på barnehageplass enn barn som er født om sommeren. Derfor gir ikke OECD-tallene nødvendigvis et fullt bilde av situasjonen i Norge.

I Norge er foreldrepermisjonen og retten til barnehageplass i stor grad samordnet. Dette bidrar til høy barnehagedeltakelse blant de yngste barna. I flere andre land, som Australia, Tyrkia og Sveits, er foreldrepermisjonen kortere samtidig som barn starter senere i barnehage.

Pedagogtettheten i barnehagene har økt i de fleste OECD-landene de siste ti årene. For barn under 3 år har pedagogtettheten økt fra 12 barn per barnehagelærer i 2015 til 10 barn per barnehagelærer i 2024. Økningen skyldes både flere barnehagelærere og lavere barnetall. Pedagogtettheten varierer mellom landene, fra 32 barn per ansatt i Storbritannia til 3 barn per ansatt på Island. Mye av forskjellene mellom land er også preget av at ulike land organiserer barnehagehverdagen ulikt. I Storbritannia er det assistenter som står for hovedomsorgen av barna, og når disse blir inkludert har de 3 barn per ansatt.  

I Norge er det 6 barn per barnehagelærer for barn under tre år, mens OECD-gjennomsnittet er 10 barn per ansatt. For barn over tre år er det i snitt 11 barn per barnehagelærer i Norge, mens OECD-gjennomsnittet er 13. 

I OECD-landene i gjennomsnitt flere barn per barnehagelærer i private barnehager enn i offentlige for barn under tre år. For de minste barna er det i gjennomsnitt 9 barn per barnehagelærer i offentlige barnehager, mens det er 11 barn per barnehagelærer i de private. Forskjellen kan skyldes at noen land har strengere krav til bemanning i de offentlige tilbudene. I Norge er forskjellen i lærertetthet for de yngste barna mindre, med 6 barn per lærer i offentlige barnehager og 7 barn per lærer i private barnehager. For barna over 3 år er det ingen forskjell i pedagogtettheten mellom offentlige og private barnehager, verken i OECD-gjennomsnitt eller Norge.