4. Tilsyn med flere temaer eller som omtales særskilt på grunn av vår reaksjonsbruk

Alle disse tilsynene ble gjennomført med stedlig tilsyn.

Tilsyn med livssynsskoler 

I tilsyn med fem livssynsskoler undersøkte vi opplæringen ved skolene, skolemiljø, inntak og styrets ansvar. Fire av skolene var eid av samme skoleeier. Vi konkluderte med at skolene ikke tilbyr en opplæring som er jevngod med opplæringen i offentlige skoler, som fremmer likestilling, hindrer diskriminering og er i tråd med formålsbestemmelsen. Vi påla skolene å endre opplæringen og læremidlene knyttet til homofili og samlivsformer, synd og frykt, likestilling mellom kjønnene, demokratiforståelse, kritisk tenkning og jordas tilblivelse. Vi påla skolene å sikre at læremidlene og undervisningen er i samsvar med godkjente læreplaner og at lærerne har en felles praksis i samsvar med læreplanen.

I tilsynene avdekket vi at skolene ikke identifiserte sårbarhetsfaktorer i elevgruppen og risikoer ved skolens egenart, læremidler og opplæring som gjør at det er fare for at elever opplever et skolemiljø som ikke er trygt og godt. Vi pekte også på at skolene skal følge opp sårbarhetsfaktorer og risiko ved å sette inn tiltak for å sikre at skolene fremmer helse, inkludering, trivsel og læring. Det er viktig at elevene ikke utsettes for diskriminering eller unødvendig frykt.

Når det gjelder inntak, konkluderte vi med at skolene ikke reelt sett er åpne for alle. Vi avdekket at skolene hadde ulik praksis for inntak av elever avhengig av om foreldrene var medlem i menigheten eller ikke. Vi påla skolene å endre sin praksis med å sende forhåndsvarsel om inntak ved skolen uten at det forelå søknad fra foreldrene med ønske om skoleplass. Vi konkluderte også med at skolene ikke kan stille krav om at elevene ved skolen skal være døpt og at det ikke kan gå frem av inntaksreglementet at skolene bygger sin undervisning på det grunnlag som er lagt hos dem i dåpen.

I fire av tilsynene avdekket vi at skolestyret ikke ivaretok styrets ansvar som skolens øverste organ, og øverste ledelse av skolen. Vi påla skolene å endre sin praksis slik at skolestyret er skolens øverste organ og at skolestyret tar selvstendige beslutninger uten påvirkning fra menigheten. Videre må skolestyret sikre at ledende representanter fra menigheten ikke begrenser skolestyrets kontroll og oversikt over opplæringen og skoledriften.

Alle skolene har påklaget deler av vedtakene til Kunnskapsdepartementet, mens de har opplyst at de vil rette noen av bruddene. Vi er i prosess med skolene for å rette bruddene som ikke er påklaget.

Tilsyn hvor vi trakk godkjenningen til skolen

Vi fattet vedtak om å trekke godkjenningen til Tana montessoriskole og Romerike Steinerskole. I det sistnevnte tilsynet omgjorde vi vedtaket om å trekke skolens godkjenning til videre drift i klageomgangen etter at skolen hadde iverksatt rettetiltak.

I tilsynet med Tana montessoriskole avdekket vi at skolen ikke oppfylte plikten til å melde fra og undersøke ved mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Vi konkluderte også med at styret ikke fulgte opp offentlige krav og forutsetninger for virksomheten. Skolen viste også en manglende vilje til å følge opp pålegg om å sende inn dokumentasjon som ble etterspurt. Vår begrunnelse for å trekke skolens godkjenning var begrunnet med gjentatte og alvorlige brudd på regelverket over tid, og at lovbruddene hadde hatt store konsekvenser for elevenes mulighet til å ha det trygt og godt på skolen. Videre hadde bruddene vedvart over tid på tross av flere kontrolltiltak fra oss og statsforvalteren. Skolen påklaget vedtaket. Kunnskapsdepartementet stadfestet vårt vedtak 25. juni 2025.

I tilsynet med Romerike Steinerskole avdekket vi at skolen hadde ansatt undervisningspersonale som ikke oppfylte kravene for å bli ansatt i lærerstilling, samt at skolen ikke oppfylte kravet om å ha tilstrekkelig steinerkompetanse. Videre fant vi at skolen ikke gjennomførte den individuelt tilrettelagte opplæringen i samsvar med vedtakene.

Vi avdekket mange brudd knyttet til at styret ikke hadde en forsvarlig økonomi- og regnskapsforvaltning. Vi fant blant annet at statstilskudd og skolepenger ikke fullt ut hadde kommet elevene til gode. Skolen hadde brukt statstilskudd og skolepenger til å dekke oppstartskostnader, noe regelverket ikke åpner for. Skolen hadde i tillegg omfattende handel med nærstående i strid med regelverket. Vi avdekket videre at skolen hadde betalt ut bonus til eier og daglig leder uten at det er tilstrekkelig vurdert hvorvidt dette er forenlig med forbudet mot utdeling av overskudd.. Styret hadde ikke sørget for å disponere overskuddet i tråd med regelverket. I tillegg avdekket vi at skoleanlegget ikke var godkjent av statsforvalteren.

På bakgrunn av at vi fant svært mange brudd og manglende evne til å etterleve regelverket på mange områder, hadde vi ikke lengre tillit til skolens evne og vilje til å etterleve regelverket. Vi vedtok derfor å trekke skolens godkjenning, i tillegg til at vi krevde tilbake om lag 1,6 millioner kroner som følge av at skolen ikke hadde brukt statstilskudd og skolepenger i samsvar med regelverket. I forbindelse med klagesaken meldte eier at skolen ble solgt til nye eiere og at det var leid inn ny daglig leder og oppnevnt nytt styre. Vi valgte derfor i klagesaken å kun opprettholde tilbakebetalingskravet. Kunnskapsdepartementet stadfestet vårt vedtak 19. desember 2025. Vi ila daglig leder og styreleder karantene i to år, noe daglig leder har påklaget for sin del. Skolen begjærte seg konkurs etter oversendelse av klagesaken.