Udir fører tilsyn med private barnehager for å sikre at tilskudd og foreldrebetaling kommer barna i barnehagen til gode.
Hvordan jobber Udir med å plukke ut barnehager til kontroll?
Vårt tilsyn skal være basert på risikovurderinger og eventuelle stikkprøver. Det er verken mulig eller ønskelig å føre tilsyn med alle private barnehager hvert år.
Stikkprøver kan gjøres ved å ta et tilfeldig utplukk av barnehager ut fra felles kriterier. Et slikt kriterium kan for eksempel være avtaler med nærstående. Hvis vi velger å gjøre tilsyn på dette området, vil vi tilfeldig plukke ut barnehager som har rapportert at de har avtaler med nærstående.
Risikovurdering
Risikovurderingen har betydning for
- hvilke barnehager vi fører tilsyn med
- hvilke temaer tilsynet dreier seg om
- tidspunktet for tilsynet
Vi vurderer hvor sannsynlig det er at det økonomiske regelverket brytes. I tillegg vurderer vi konsekvensen av et mulig brudd. Noen brudd på reglene kan ha store konsekvenser. For eksempel kan konsekvensene av å spare kostnader ved å ha lav bemanning eller dårlige lønns- og arbeidsvilkår være svært alvorlig.
Vi baserer oss blant annet på disse opplysningene:
- opplysninger barnehagen selv har rapportert
- opplysninger fra offentlig tilgjengelig kilder (f.eks. medieomtale)
- varsler og tips (fra f.eks. barnehagen selv, kommunen, ansatte eller foresatte)
- vår kunnskap om sektoren og regelverksetterlevelse for eksempel gjennom tidligere tilsyn
Risikovurderingene sørger for at vi bruker tilsynsressursene våre der de trengs mest.
Selv om det er en risiko for at en barnehage ikke følger reglene, vil vi ikke automatisk åpne tilsyn med barnehagen. Vi kan også følge opp regelbrudd gjennom å veilede barnehager. Det kan også skje at vi velger å prioritere andre barnehager eller temaer der risikoen er høyere.
Hva skjer i et tilsyn?
Våre tilsyn vil i de fleste tilfeller være skriftlig. Som regel vil vi starte et tilsyn med å sende et åpningsbrev til barnehagen. Der informerer vi om tema for tilsyn, hvilke regler vi vil undersøke, og vi ber om dokumentasjon fra barnehagen.
Frist for å sende inn dokumentasjonen er i hovedsak tre uker, men dette kan justeres basert på mengden dokumentasjon som kreves. Fristen kan også utvides dersom det foreligger en god grunn til det.
Dersom vi har behov for mer informasjon kan vi besøke barnehagen for å snakke med eier og ledelsen. Det kan også være at vi vil se på barnehagelokalene. Vi kan også ta kontakt med foreldrerådet i barnehagen for å få informasjon, eller invitere dem til å ta kontakt med oss om de ønsker det.
Les mer om hvordan Udir gjennomfører tilsyn i Metodehåndboken
Opplysningsplikt
Hvis vi åpner tilsyn med en privat barnehage, plikter barnehagen å gi oss alle opplysninger som vi trenger for å føre tilsyn. Vårt krav på opplysninger gjelder uavhengig av både lovpålagt og avtalefestet taushetsplikt.
Vi har også rett til å få adgang til barnehagens lokaler dersom vi har behov for det. Hvis vi i forbindelse med gjennomføring av tilsyn har behov for dokumentasjon fra eieren av barnehagen eller nærstående av eieren, skal vi også ha tilgang til slik dokumentasjon.
Eksempler på opplysninger vi kan be om fra eier eller nærstående selskaper:
- hvilken pris det nærstående selskapet tar for å levere tilsvarende varer eller tjenester til andre enn barnehagen
- regnskapsinformasjon som viser at nærstående ikke har fakturert flere barnehager eller andre selskaper for den samme tjenesten
- avtaler om salg eller utleie av varer eller tjenester til andre uavhengige parter
- innkjøpspriser
Nærstående kan klage på vårt krav om innsyn dersom de mener at kravet gjelder opplysninger som vi ikke trenger for å føre tilsyn.
Opplysningsplikten og klageretten følger av barnehageloven § 56 siste ledd og forvaltningsloven § 14.
Bruk av ekstern takstmann for å taksere barnehageeiendom
Dersom Utdanningsdirektoratet har behov for å ha med takstmann på befaring i barnehagen for å taksere eiendommen, må barnehagen også gi adgang til barnehagens lokaler til takstmann, selv om vedkommende ikke er ansatt hos Udir.[1]
Tilsyn uten brudd på regelverket
Hvis vi ikke finner brudd på reglene, avslutter vi tilsynet. Tilsynsrapporten vår oppsummerer hva vi har undersøkt og hvorfor vi mener at praksisen er i tråd med regelverket.
Hva er prosessen når Udir finner brudd på regelverket?
Hvis Udir avdekker at en barnehage har brutt reglene i barnehageloven kapittel V eller økonomiforskriften, kan vi vedta ulike reaksjoner. Reaksjonen avhenger av hvilken type lovbrudd som er gjort, og omfanget av bruddet.
Prosess:
- Hvis vi finner det sannsynlig at barnehagen har brutt reglene, oppsummerer vi dette i en foreløpig tilsynsrapport. Denne inneholder informasjon om resultatet av tilsynet og om valg av reaksjon, og blir sendt til barnehagen. Den foreløpige tilsynsrapporten er et varsel om vedtak etter forvaltningsloven.
- Barnehagen har mulighet til å kommentere innholdet i den foreløpige tilsynsrapporten. Fristen for dette er normalt to uker.
- Kommunen får kopi av rapporten og mulighet til å uttale seg. I enkelte tilfeller sendes kopi av foreløpig rapport også til foreldrerådet/samarbeidsutvalget for at de skal få anledning til å uttale seg innen samme frist som barnehagen.
- Udir vurderer eventuelle uttalelser som kommer inn, i samsvar med forvaltningsloven § 17, og beslutter om barnehagen har begått et regelverksbrudd.
Dersom vi helt eller delvis holder fast på at vi mener det er brudd på reglene, vil vi fatte vedtak om lovbrudd og eventuelt om reaksjon. Rapporten sendes til barnehagen og kommunen. I tillegg publiseres den på tilsyn.udir.no.
Barnehageloven § 56 gir Udir myndighet til å vedta ulike reaksjoner ved brudd.
Vi kan
- gi barnehagen pålegg om å rette ulovlige forhold
- holde tilbake tilskudd til barnehagen
- kreve tilbakebetaling av tilskudd
- stenge barnehagen
Vedtak om reaksjon vil fremgå av endelig tilsynsrapport og reaksjonen vil være varslet i foreløpig rapport.
Mer informasjon om de ulike reaksjonene som er aktuelle ved lovbrudd
Regelverket: § 56 Utdanningsdirektoratets tilsyn med økonomiske forhold i private barnehager
Retting
Vi kan pålegge en barnehage å rette opp forholdene. I mange tilfeller er det ikke mulig å rette lovbruddet som allerede har skjedd, men barnehagen må da endre praksis slik at ikke lignende lovbrudd skjer. Vi ber om tilbakemelding fra barnehagen om hvordan de har rettet/vil rette forholdene. Her kan det være aktuelt med oppfølgingstilsyn for å undersøke om nødvendige endringer er gjort.
Tilbakebetaling av tilskudd
Dersom vi finner at en barnehage har brukt tilskudd eller foreldrebetaling i strid med reglene, kan vi kan vi vedta at barnehagen skal betale tilbake midlene til kommunen. Kommunen er ansvarlig for å kreve inn beløpet.
Dersom vi mener at en barnehage skal betale tilbake tilskudd, må vi vurdere hvor stort beløp som skal tilbakebetales. I denne vurderingen vil vi se på størrelsen på beløpet som er brukt i strid med reglene, og hvor alvorlig regelbruddet er.
Tilbakebetalingen skal ikke gå utover tilbudet til barna. Barnehagen kan ikke bruke offentlige tilskudd og foreldrebetaling til å betale tilbake tilskudd. Når midlene er tilbakebetalt, må barnehagen sende en erklæring til Udir om at det ikke er brukt tilskudd eller foreldrebetaling til å betale kommunen tilbake. Tilbakebetalingskravet kan for eksempel dekkes med lovlig opptjent egenkapital eller ved at eierne skyter inn midler.
Holde tilbake tilskudd
Vi kan vedta å holde tilbake tilskudd til barnehagen. Tilskuddet utbetales når forholdene er rettet.
Det kan for eksempel være aktuelt når en barnehage
- ikke retter lovbruddet innen fristen vi har satt, og vi har tatt forbehold i vedtaket om å ta i bruk reaksjonen tilbakehold
- ikke leverer resultatregnskap innen fastsatt frist, eller leverer manglende opplysninger
- ikke oppfyller plikten til å ha internkontroll
Dersom vi vedtar at tilskuddet til en privat barnehage skal holdes tilbake eller at barnehagen må tilbakebetale tilskudd til kommunen, samarbeider vi med kommunen om dette.
Stenging av barnehagen
Udir kan også fatte vedtak om å stenge en barnehage.
Dersom barnehagen ikke overholder fristen for å rette ulovlige forhold, eller forholdet ikke lar seg rette, kan vi vedta tidsbegrenset eller varig stenging av barnehagen.
Tidsbegrenset stenging kan være aktuelt i tilfeller der andre reaksjoner har vært prøvd, eller der det foreligger brudd på reglene som først kan rettes etter en viss tid. Hvis barnehagen dokumenterer at lovbruddet er rettet, vil barnehagen kunne åpne igjen.
Varig stenging: Det å stenge en barnehage for godt er den mest inngripende reaksjonen vi kan vedta etter barnehageloven.
Foreldrerådet skal få mulighet til å uttale seg før vi fatter vedtak om stenging. Kommunen skal også få mulighet til å uttale seg, og få tid til å plassere barna i andre barnehager før barnehagen må stenge.
Dersom vi vurderer å stenge en barnehage, vil vi alltid gjøre en vurdering av barnets beste i forkant. Plikten til å vurdere barnets beste fremgår av Grunnloven § 104 annet ledd, Barnekonvensjonen art. 3 nr. 1, jf. menneskerettsloven § 2, og barnehageloven § 3 fjerde ledd.
Barnehagen har rett til å klage
Barnehagen har rett til å klage på vedtak om reaksjoner. Klagen skal sendes til oss, men Kunnskapsdepartementet er klageinstans.
Vi vurderer først om vi endrer vår konklusjon. Hvis vi opprettholder vedtaket helt eller delvis, sender vi saken til Kunnskapsdepartementet for behandling.
Dersom barnehagen vil klage, sender de klagen inn til Udir gjennom brev eller på epostadressen post@udir.no. Dersom barnehagen skal sende inn en klage som inneholder sensitiv dokumentasjon, skal et eget skjema brukes.
Reaksjonene etter barnehageloven er ikke å anse som straff
Barnehageloven er en særlov som har flere reaksjonsmidler, som beskrevet ovenfor. Ingen av reaksjonene har straff som formål. Målet er å rette opp i ulovlige forhold, for eksempel ulovlig bruk av tilskudd og foreldrebetaling i strid med barnehageloven kapittel V.
Forarbeidene til barnehageloven omtaler ikke forholdet til Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 6. I forarbeidene til privatskoleloven, Prop. 84 L (2014-2015), er dette omtalt. Privatskolelovens reaksjon om tilbakebetaling er av samme karakter som tilbakebetalingsreaksjonen i barnehageloven. I Prop. 84 L (2014-2015) kap. 15.4.2 har departementet lagt til grunn at retting og tilbakebetaling ikke er å anse som straff.
Siden reaksjonene etter barnehageloven ikke er å anse som straff etter Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) kommer ikke forvaltningsloven kapittel IX til anvendelse. Kunnskapsdepartementet har uttalt det samme i flere klagesaker. Dette gjelder blant annet i sak 2024/1127, sak 2024/1159 og 2024/1280.