3. Hva statsforvalteren skal undersøke

Statsforvalteren skal undersøke hvordan kommunen legger til rette for og følger med på at ansatte sender melding til barnevernet når vilkårene for meldeplikt er oppfylt. For at meldeplikten skal oppfylles må ansatte være kjent med innholdet i meldeplikten og forutsetningene som må være til stede for at meldeplikten kan oppfylles.

Ansatte har plikt til å være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barnevernet. For å oppfylle denne plikten må ansatte ha kunnskap om hvilke situasjoner som kan føre til tiltak fra barnevernet og hvilke situasjoner som er så alvorlige at plikten til å melde fra utløses. 

For å identifisere barn og unge som er i en risikosituasjon, er det viktig at ansatte har kunnskap om normalutvikling, beskyttelses- og risikofaktorer. Dette omfatter kompetanse om tegn og signaler fra barnet som gir grunn til bekymring og hvordan snakke med barn. I kontakt med barnas foresatte, omfatter det kompetanse om hva som kjennetegner en situasjon som kan tyde på at barna i husstanden kan være risikoutsatt.

Barnet og familien kan ha behov for bistand og tiltak fra ulike hjelpeinstanser, deriblant barnevernet. 

Meldeplikten er en selvstendig plikt for hver enkelt ansatt. Ved vurdering av om opplysninger skal gis til barnevernet, veier hensynet til barnet eller ungdommen tyngre enn plikten til å bevare taushet om noens personlige forhold som de får kjennskap til gjennom sitt arbeid, så lenge den ansatte har grunn til å tro at et barn:

• blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller annen alvorlig omsorgssvikt 
• har en livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade og ikke kommer til undersøkelse eller behandling 
• med nedsatt funksjonsevne eller et spesielt hjelpetrengende barn ikke får dekket sitt særlige behov for behandling eller opplæring 
• blir eller vil bli utnyttet til menneskehandel 

Kravet om «grunn til å tro» innebærer at det må foreligge en begrunnet bekymring for at barnet befinner seg i en situasjon som omtalt i bestemmelsen. Det er ikke et krav om sannsynlighetsovervekt eller at melder er sikker på at situasjonen er så alvorlig som antatt, men det kreves noe mer enn en vag mistanke. Meldeplikten inntrer derfor når det foreligger omstendigheter som gir den ansatte en begrunnet bekymring om barnets situasjon. 

I tillegg er det meldeplikt når et barn har utsatt sin utvikling for alvorlig fare ved å begå alvorlige eller gjentatte lovbrudd, ved problematisk bruk av rusmidler, eller ved å ha vist annen form for utpreget skadelige handlinger. I slike tilfeller inntrer meldeplikten når barnet «har utsatt sin utvikling for alvorlig fare», Det betyr ikke at melder må være sikker, men at vedkommende finner det sannsynlig at barnet utsetter sin utvikling for alvorlig fare. Ordet «utsetter» innebærer at det er en høyere terskel enn «grunn til å tro».

Om det foreligger meldeplikt, er avhengig av konkrete vurderinger av barnets situasjon. I noen tilfeller vil det være klart at meldeplikten foreligger, mens det i andre tilfeller ikke er åpenbart. Det er den enkeltes vurdering av barnets situasjon som er grunnlaget for å avgjøre om meldeplikten er utløst. Utgangspunktet for vurderingen er en kombinasjon av egne faglige vurderinger og observasjoner, samt det som er tilgjengelig av opplysninger og dokumentasjon om barnets situasjon. Hvis det er tvil om barnets situasjon er så alvorlig at den utløser meldeplikten, kan det være nyttig å legge frem saken anonymt og diskutere den med andre fagpersoner eller barnevernet. 

Den enkelte som etter en faglig vurdering har vurdert vilkårene for meldeplikt som oppfylt, og sendt melding til barnevernet, har ikke brutt taushetsplikten selv om det viser seg at situasjonen ikke var så alvorlig som antatt.

Ansatte kan også sende en melding til barnevernet i samarbeid med foreldrene. 

Når den ansatte vurderer at et barn er i en situasjon som utløser meldeplikten, skal vedkommende melde til barnevernet. Når vilkårene for meldeplikt er oppfylt, finnes det med andre ord ingen andre handlingsalternativer som kan erstatte melding. 

Melding til barnevernet, skal sendes uten ugrunnet opphold. Vilkåret er ment å tolkes strengt. Den praktiske hovedregelen er at meldingen skal sendes til barnevernet umiddelbart etter at bekymringen som er grunnlaget for å sende meldingen har oppstått. Bestemmelsen åpner bare for mer kortvarige utsettelser av hensyn til barnet.

Det er en forutsetning for oppfyllelse av meldeplikten at den som sender meldingen gir seg til kjenne, slik at barnevernet kan vurdere innholdet i bekymringsmeldingen og behovet for å innhente ytterligere opplysninger. Meldingen må inneholde nødvendige opplysninger om barnets identitet og hva bekymringen går ut på.

Det er ikke stilt krav til hvordan bekymringsmeldingen skal være utformet. Dette innebærer at meldingen i utgangspunktet kan formidles både muntlig og skriftlig, og at barnevernets plikt til å vurdere innholdet i meldingen gjelder uavhengig av hvordan meldingen er utformet. Muntlige bekymringsmeldinger bør likevel dokumenteres og sendes til barnevernet skriftlig i etterkant.

Den som melder, må også vurdere om foreldrene skal informeres om at det blir sendt melding til barnevernet. I enkelte tilfeller kan det være et selvstendig og vesentlig poeng at den som har sendt meldingen overlater til barnevernet og eventuelt politiet å vurdere når og på hvilken måte foreldrene og barnet skal informeres.

Velferdstjenestene har en plikt til å samarbeide for å ivareta egne oppgaver, og for at andre tjenesteytere skal kunne ivareta sine oppgaver. Samarbeid på virksomhetsnivå kan ha betydning for at ansatte som jobber med barn og unge får tilstrekkelig kompetanse til å identifisere barn og unge som lever i en risikosituasjon, og dermed gjenkjenne når barn er i en situasjon som gir plikt til å melde bekymring til barnevernet.  

Samarbeid kan skje på ulike nivåer i kommunens organisasjon, som mellom skole, barnehage, helsestasjons- og skolehelsetjenesten og barnevernet. Samarbeid, og særlig tilrettelegging for samarbeid, kan også skje på et mer overordnet nivå, for eksempel på virksomhetsnivå for oppvekst og velferdstjenester.  

Samarbeidet kan forankres i samarbeidsavtaler eller gjennom faste møter og arbeidsformer på tvers av sektorene. Samarbeidet kan videre handle om felles opplæringsprogrammer eller andre kompetansehevende tiltak, deling av ressurser og verktøy, og tilrettelegging for kontakt mellom tjenestene. 

Der statsforvalteren finner at tjenestene ikke samarbeider må det vurderes konkret om det bidrar til brudd på meldeplikten.

Barnevernet skal gi tilbakemelding til offentlige meldere i to runder: etter gjennomgangen av meldingen og etter gjennomført undersøkelse. 

Tilbakemeldingene skal bidra til at meldere får nødvendig kunnskap om barnets situasjon og kan tilpasse sin kontakt og oppfølging i tråd med dette. Tilbakemeldingene har også et formål om å legge til rette for samarbeid og tillit mellom tjenestene.

Innen tre uker etter at meldingen er mottatt, skal barnevernet gi tilbakemelding til melder om at den er mottatt. Offentlige meldere skal også ha tilbakemelding om saken blir undersøkt eller ikke.  

Innen tre uker etter at undersøkelsen er avsluttet, skal melder ha tilbakemelding om at undersøkelsen er gjennomført. Barnevernet skal også gi tilbakemelding om hvordan barnet og familien følges opp, dersom det er nødvendig av hensyn til melderens videre oppfølging av barnet. 

Barnehagemyndigheten har ansvaret for å veilede om og føre tilsyn med meldeplikten. For å ivareta disse oppgavene må barnehagemyndigheten innhente informasjon om barnehageeier tilrettelegger for og følger opp at ansatte i barnehagene har tilstrekkelig kunnskap om meldeplikten til barnevernet. Barnehagemyndigheten må videre innhente informasjon om barnehageeier legger til rette for samarbeid med andre tjenesteytere, og sørger for arenaer hvor de ansatte kan drøfte bekymring for barn, få veiledning om hvilke saker som bør meldes og om de skal melde til barnevernet. På grunnlag av denne informasjonen skal barnehagemyndigheten vurdere om det behov for veiledning eller tilsyn for å påse at barnehageeier oppfyller meldeplikten.

Kommunen skal gjennom sin internkontroll og plikt til samarbeid legge til rette for at ansatte blir i stand til å oppfylle meldeplikten, og følge med på at dette skjer.

I dette tilsynet har vi fremhevet enkelte tiltak og aktiviteter for internkontroll som vurderes å være særlig viktige for at ansatte kan oppfylle meldeplikten.

Tiltak og aktiviteter for kunnskap og kompetanse

Det skal være tydelig for de ansatte hvilket ansvar de har for å melde til barnevernet. Kommunen skal legge til rette for at ansatte har tilstrekkelige kunnskap for å kunne ivareta oppmerksomhetsplikten og meldeplikten, slik at de foretar vurderinger i tråd med vilkårene for meldeplikten og sender meldinger til barnevernet når det er grunn til det. Alle ansatte, inkludert nyansatte og vikarer, skal ha tilstrekkelig kunnskap om barns utvikling og reaksjoner og informasjon om meldeplikten. Kompetansetiltak kan for eksempel være fagdager/kurs og interne fadder- og veiledningsordninger. Jevnlige gjennomganger av meldeplikten, hva som kan utløse den og hvilke rutiner virksomheten har for å ivareta denne, kan være ledd i kommunens systematiske arbeid. 

Rutiner for trygghet og felles praksis

Tydelige rutiner kan bidra til at den enkelte som utfører arbeid eller tjenester i alle deler av kommunen blir klar over meldeplikten og hva den innebærer. Rutinene skal videre bidra til at ansatte er forberedt og trygge på når og hvordan de skal melde til barnevernet. 

For å sikre at barnevernet gir tilbakemeldinger til melder må det være klare rutiner for dette. 

Rutiner trenger ikke være skriftlige dersom alle involverte har samme oppfatning og gjør oppgaven likt. Hvor mye av internkontrollen som skal være skriftlig, må være tilpasset virksomhetens behov. 

Tiltak og aktiviteter for samarbeid på tvers av sektorer 

Samarbeid mellom tjenestene og barnevernet kan bidra til at ansatte som har meldeplikt blir tryggere på når og hvordan de skal melde til barnevernet, slik at barn og ungdom som trenger det kan få nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid. Barnevernet har oversikt over meldingene, meldingens innhold og hvem som melder, og kan gjennom samarbeid med andre tjenester bidra til at kommunen praktiserer meldeplikten i tråd med regelverket. 

Tiltak og aktiviteter for oversikt og kontroll

Kommunen har ansvaret for å følge med på om meldeplikten oppfylles og ha oversikt over meldingene og grunnlaget for disse. Oppgaven vil vanligvis være delegert til den enkelte tjeneste. Ledelsen i tjenesten skal holde seg løpende orientert og sikre at hver enkelt ansatt har tilstrekkelig kompetanse om regelverket, om oppmerksomhetsplikten og om ansvaret for å melde fra til barnevernet.  Dersom meldinger sendes på feil grunnlag eller ikke sendes, må kommunen eller ledelsen fange det opp og sette inn tiltak, slik at ansatte endrer praksis. 

Barnevernet bør med jevne mellomrom kontrollere om det er gitt tilbakemeldinger til offentlige meldere både etter at meldingen er mottatt og etter at undersøkelsen er gjennomført. Det bør også kontrolleres om tilbakemeldingene har de opplysningene som de skal.

Dersom tilbakemeldinger ikke er gitt i tråd med regelverket, må det settes i verk tiltak som sikrer endring i praksis. 

Kommunen skal legge til rette for at barnehagemyndigheten blir satt i stand til å gi veiledning og føre tilsyn med meldeplikten. Barnehagemyndigheten må ha tilstrekkelig kunnskap om regelverket, herunder meldeplikten. Tydelige rutiner kan gjøre ansatte trygge på når de skal veilede og føre tilsyn. Hvis barnehagemyndigheten ikke utfører sine oppgaver, må barnehagemyndigheten eller kommunen fange det opp, og følge opp og sikre at praksis blir endret.