Veileder om tilpasset opplæring og individuell tilrettelegging

Endringer gjort 14.11.25

• Hele veilederen er gjennomgått og revidert etter innspill og spørsmål fra ulike aktører. Dette har ført til en del språklige justeringer og presiseringer gjennomgående.
• Nummereringen er justert etter at nye punkter er lagt til i veilederen.
• «Begreper du møter i denne veilederen» er tatt bort.
• Lærekandidater er gjennomgående vist til og omtalt i veilederen.
• Nytt punkt 3.2 «Fylkeskommunen skal følge med på om kandidater som får opplæring i bedrift får tilfredsstillende utbytte av opplæringen» .
• Nytt punkt 4.3 «Elever som ikke er på skolen».
• I punkt 5.1 er det gjort presiseringer for hva som er omfattet av personlig assistanse etter opplæringsloven § 11-4 og ikke.
• Nytt punkt 5.4 «Ansvaret for hjelpemidler».
• Nytt punkt 5.5 «Grensen mellom opplæring og helse».
• Nytt punkt 7.4 «Overgang til nytt trinn og ny skole».
• Nytt punkt 7.9 «Mulighet for å få opplæring adskilt fra klassen og på en annen arena enn skolen (Alternativ opplæringsarena). Denne erstatter tidligere tekst om alternativ opplæringsarena i veilederen.
• Nytt punkt 10 «Opplæring i hjemmet på grunn av langvarig sykdom».
• Nytt punkt 11 «Forholdet mellom individuelt tilrettelagt opplæring og fritak fra opplæringsplikten for elever i grunnskolen».
• Nytt punkt 12 «Individuelt tilrettelagt opplæring og fritak fra vurdering med karakter».
• Punkt 13 er endret til kun å omhandle «Utgifter ved private skoler». Tidligere tekst om grensen mellom tilpasset opplæring og individuell tilrettelegging, følger av generelle tekster om dette i veilederen.
  
  

Denne veilederen handler om tilpasset opplæring og individuell tilrettelegging, som er regulert i opplæringsloven kapittel 11.

Rettighetene og pliktene som er omtalt i denne veilederen, er i hovedsak regulert i opplæringsloven og privatskoleloven. Andre aktuelle lover er forvaltningsloven, barnekonvensjonen og Grunnloven. Sentrale kilder er også NOU 2019:23 Ny opplæringslov og Prop. 57L (2022-2023) Lov om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).  

Tilpasset opplæring

Tilpasset opplæring er et overordnet prinsipp for all opplæring i skolen, og handler om at skolen skal legge opp og organisere opplæringen slik at alle elevene får et tilfredsstillende utbytte av den. Målet er å bidra til at alle elevene får likeverdige muligheter til å utvikle og utnytte evnene sine så langt det er mulig. 

Tilpasningene skal i hovedsak skje innenfor fellesskapet. Elevene har ulike evner, potensial, forutsetninger og behov, og skolen må jobbe aktivt for å inkludere alle elevene i klassen.

Skolen må tilpasse opplæringen for alle elevene, inkludert de som i tillegg har vedtak om individuell tilrettelegging og elever som har stort læringspotensial. 

Skolen har en plikt til å tilpasse opplæringen, men elevene har ikke en individuell rett til tilpasset opplæring. Det betyr at kommunen og fylkeskommunen ikke skal fatte vedtak om tilpasset opplæring. 

Individuell tilrettelegging

Noen elever har behov for, og rett til, individuell tilrettelegging for å få et tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Selv om individuell tilrettelegging skjer utenfor felleskapet og klassen, må skolen fortsatt følge prinsippet om inkludering. Hva som er elevens beste skal være et grunnleggende hensyn når skolen vurderer hvordan de skal tilrettelegge for eleven.

Individuell tilrettelegging er delt inn i flere rettigheter:

• personlig assistanse
• fysisk tilrettelegging
• tekniske hjelpemidler
• opplæring i mobilitet for blinde og sterkt svaksynte
• individuelt tilrettelagt opplæring

Kommunen og fylkeskommunen må fatte et vedtak for at eleven skal få individuell tilrettelegging.

Veilederen gjelder for alle som er omfattet av kravet om tilpasset opplæring og retten til individuell tilrettelegging etter opplæringsloven og privatskoleloven. Der det er særskilte ordninger for elever i private skoler, lærekandidater eller voksne deltakere, vil vi omtale dette fortløpende.

Elever i offentlige skoler og elever i private skoler godkjent etter privatskoleloven § 2-1 er omfattet av kravet om tilpasset opplæring. Elevene har i tillegg rett til individuell tilrettelegging hvis de trenger det for å kunne delta i og få tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Elever i private grunnskoler godkjent etter opplæringsloven § 22-2 er omfattet av kravet om tilpasset opplæring, men elevene har ikke rett til individuell tilrettelegging.

Elever som får privat grunnskoleopplæring i hjemmet etter opplæringsloven § 22-5 er ikke omfattet av kravet om tilpasset opplæring og har ikke rett til individuell tilrettelegging. 

Lærekandidater er omfattet av kravet om tilpasset opplæring. Lærekandidatene har i tillegg rett til individuell tilrettelegging hvis de trenger det for å kunne delta i og få tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Dette står i opplæringsloven § 7-4. Lærekandidater følger en redusert læreplan for opplæringen, som inneholder ett eller flere utvalgte kompetansemål fra læreplanen i lærefaget. Dette er ikke det samme som en individuell opplæringsplan. Fylkeskommunen må ta stilling til om lærekandidaten vil ha et tilfredsstillende utbytte av opplæringen etter den reduserte læreplanen. Det er først når lærekandidaten ikke har et tilfredsstillende utbytte av et ordinært opplæringstilbud etter den reduserte læreplanen, at hen har rett til individuell tilrettelegging. Hvis det følger av kandidatens opplæringsplan at deler av opplæringen skal skje i videregående skole, kan lærekandidaten ha rett til individuell tilrettelagt opplæring som elev for den delen av opplæringen som skjer på skolen.

De som ikke er lærekandidater, men som får opplæring i bedrift er omfattet av kravet om tilpasset opplæring, men har ikke rett til individuell tilrettelegging. Kandidater med nedsatt arbeidsevne kan under visse forutsetninger få avvik fra de vanlige kontraktsvilkårene. Dette står i opplæringsforskriften § 6-4.

Voksne deltakere i forberedende opplæring er omfattet av kravet om tilpasset opplæring. De voksne deltakerne har  også rett til individuell tilrettelegging hvis de trenger det for å kunne delta i og få tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Dette står i opplæringsloven § 19-5. Deltakere som har særlig behov for opplæring for å kunne utvikle eller holde ved like grunnleggende ferdigheter, har rett til individuell tilrettelegging der de får slik opplæring. Dette står i opplæringsloven § 19-6. 

Voksne deltakere i videregående opplæring er omfattet av kravet om tilpasset opplæring. Deltakerne har ikke rett til individuell tilrettelegging etter opplæringsloven kapittel 11. Deltakere med nedsatt funksjonsevne eller særskilte behov har imidlertid rett til egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, læremiddel og eksamen, for å sikre likeverdige muligheter til opplæring. Dette står i opplæringsloven § 19-5.

Barn i SFO er ikke omfattet av kravet om tilpasset opplæring, uavhengig av om SFO er tilknyttet en skole eller ikke. De har heller ikke rett  til individuell tilrettelegging etter opplæringsloven kapittel 11. Det er fordi SFO-tilbudet ikke er opplæring. Det er likevel krav om at aktivitetene i SFO skal være tilpasset barnas alder, funksjonsevnene og interesser, og de skal få omsorg og bli passet godt på. Barn med nedsatt funksjonsevne skal få gode utviklingsvilkår. Dette står i opplæringsloven § 4-5.

Kommunen (for grunnskolen) og fylkeskommunen (for videregående opplæring) er skoleeier og har det juridiske og økonomiske ansvaret for at skolen følger reglene om å tilpasse opplæringen, og at elevens rett til individuell tilrettelegging blir oppfylt. Dette følger av opplæringsloven § 28-1 og § 28-2.

Det er kommunen og fylkeskommunen som fatter vedtak om individuell tilrettelegging.

Kommunen og fylkeskommunen kan delegere oppgaven med å fatte vedtak til skolen. Kommunen og fylkeskommunen kan ikke delegere bort ansvaret, og må sikre at vedtakene oppfyller kravene i loven.

Kommunen og fylkeskommunen skal ha en PP-tjeneste, og sørge for at PP-tjenesten har riktig kompetanse og kapasitet til å ivareta de lov- og forskriftspålagte oppgavene sine.

Henvisning og vedtak for elever i private skoler godkjent etter privatskoleloven

Hjemkommunen eller hjemfylket til eleven skal fatte vedtak om individuell tilrettelegging for elever som går i private skoler. Dette følger av privatskoleloven § 3-6. Før hjemkommunen eller hjemfylket fatter vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring, må de hente inn sakkyndig vurdering. Dette følger av opplæringsloven § 11-7. I en del tilfeller vil det i praksis være skolen til eleven som henviser til PP-tjenesten. Den enkelte kommune og fylkeskommune står fritt til å bestemme på hvilken måte dette skal bli gjort.

Gjennomføring av tilretteleggingen

Skolene, både offentlige og private, må gjennomføre den individuelle tilretteleggingen som følger av vedtaket.

Samarbeid

I arbeidet med å møte elevens behov for tilpasning og tilrettelegging, er det viktig at alle som har ansvar eller oppgaver knyttet til tilpasningen eller tilretteleggingen  samarbeider. Både internt på skolen, med eleven og foreldrene, med skoleeier og med støttesystemet.

PP-tjenesten skal samarbeide og støtte skolen i det forebyggende arbeidet, for å gi et inkluderende opplæringstilbud for elever som kan ha behov for tilrettelegging av opplæringen. Dette følger av opplæringsloven § 11-13.

Når det er nødvendig for å sikre at eleven får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud, skal skolen, skolefritidsordningen (SFO) og PP-tjenesten samarbeide med andre instanser, som for eksempel barneverntjenesten eller helse- og omsorgstjenesten. Dette står i opplæringsloven § 24-1 og privatskoleloven § 3-6a.

Kommunen skal samordne tjenestetilbudet til eleven. Hvis eleven har en individuell plan, skal skolen, SFO og PP-tjenesten være med på å utarbeide tiltak og følge opp tiltakene i den individuelle planen. Dette står i opplæringsloven § 24-1. Planen omhandler flere deler av barnets liv, og reguleres av forskrift om individuell plan ved ytelse av velferdstjenester.   

Samarbeid om tjenester til barn, unge og deres familier: Individuell plan (Helsedirektoratet)

Ansvar og gjennomføring av individuell tilrettelegging for lærekandidater  

Fylkeskommunen har ansvaret for å oppfylle lærekandidatens rett til individuell tilrettelegging. Lærebedriften som har inngått opplæringskontrakt med lærekandidaten, har plikt til å medvirke til å oppfylle retten. Hvem som skal gjennomføre den individuelle tilretteleggingen kan fremgå i opplæringskontrakten.

Elevens beste skal være et grunnleggende hensyn i alle saker som berører eleven. Dette følger av Grunnloven § 104, barnekonvensjonen art. 3, opplæringsloven § 10-1 og privatskoleloven § 5A-1. Skolen skal også samarbeide med foreldrene. Dette følger av opplæringsloven § 10-3.

Det må komme klart frem i den sakkyndige vurderingen og i vedtaket hva skolen, kommunen, fylkeskommunen og PP-tjenesten mener er til elevens beste, og hvordan de har vurdert dette hensynet. Elevens egen mening er sentral i vurderingen.

Elevene har rett til å bli hørt og medvirke i alle saker som berører dem. Dette følger av Grunnloven § 104, barnekonvensjonen artikkel 12, opplæringsloven § 10-2 og privatskoleloven § 5A-2.

Skolen, kommunen, fylkeskommunen og PP-tjenesten må ivareta denne retten når de tilpasser opplæringen, og når de vurderer og gjennomfører individuell tilrettelegging.

Kommunen og fylkeskommunen skal ha internkontroll som sikrer at regelverket blir oppfylt. Dette står i kommuneloven § 25-1. Internkontrollen skal være systematisk og tilpasset virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold. Tilsvarende skal private skoler ha internkontroll etter privatskoleloven § 5-2a.

Skolen skal tilpasse opplæringen til hver enkelt elev. Dette står i opplæringsloven § 11-1. Skolen skal utforme og legge til rette opplæringen slik at alle elevene får et tilfredsstillende utbytte. Dette gjelder også opplæringen til elevene som har vedtak om individuell tilrettelegging, og elever med stort læringspotensial.  

Hvis skolen klarer å tilpasse opplæringen til et mangfoldig elevgrunnlag, vil flere elever kunne få tilfredsstillende utbytte av opplæringen uten å ha behov for individuell tilrettelegging.

Skolen og den enkelte læreren har et stort handlingsrom for hvordan de legger opp opplæringen. Å tilpasse opplæringen handler om å bruke dette handlingsrommet slik at alle elevene får mulighet til å lære og utvikle seg innenfor fellesskapet. 

Hvilke tilpasninger skolen kan gjøre avhenger blant annet av lærertetthet, lærernes kompetanse og pedagogiske praksis og skolens ledelse. Hvordan den enkelte kommunen og fylkeskommunen utnytter ressursene, er avgjørende for hvordan skolen kan legge til rette for elevene. 

Skolen og lærerne må involvere elevene i prosessen med å tilpasse opplæringen ut fra hva som er hensiktsmessig for alderen, utviklingen og modenhetsnivået deres. Hva som er til elevenes beste skal være et grunnleggende hensyn.

Opplæringen i forberedende opplæring for voksne (FOV) og videregående opplæring for voksne (VOV) skal bygge på kompetansen til den enkelte deltakeren, og hva som er nødvendig for at hen skal oppnå ønsket sluttkompetanse. Opplæringen skal legges opp slik at deltakerne så raskt som mulig kan oppnå relevant kompetanse for arbeid eller videre utdanning. Dette følger av opplæringsloven § 18-1. 

Opplæringsløpet for voksne deltakere er mer fleksibelt enn for elever. Det er ikke samme krav til for eksempel inndeling i grupper og timetall i opplæringen for voksne deltakere. Det betyr blant annet at kommunen og fylkeskommunen har et større handlingsrom til å gjøre flere tilpasninger innenfor den ordinære opplæringen for voksne deltakere i FOV og VOV enn for elever.

Skolen må jevnlig og systematisk vurdere om elevene har utbytte av opplæringen. Lærerne skal følge med på utviklingen til elevene, og melde fra til rektor hvis de er i tvil om en elev har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Dette står i opplæringsloven § 11-2.

Hva som er et tilfredsstillende utbytte, er en faglig-pedagogisk vurdering som skolen gjør. Skolen skal blant annet se på mestrings- og funksjonsnivået, læringsforutsetningene og utviklingen til elevene opp opp mot kompetansemålene det er forventet at elevene skal nå, og eventuelt elevens IOP.

Det er sjelden at en elev enten har fullt utbytte eller ikke noe utbytte i det hele tatt av opplæringen.

Skolene må ivareta og tilrettelegge for et bredt mangfold av elever innenfor fellesskapet. Dette innebærer at skolen må bygge kompetanse hos lærerne om både vanlige og mer komplekse behov elevene kan ha. Målet er et inkluderende læringsfellesskap. Lærerne og skolen skal arbeide systematisk med vurdering, og involvere elevene i vurderingsarbeidet.

Når lærerne har mistanke om at en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, må de undersøke dette nærmere. I de fleste tilfellene er det aktuelt å i første omgang bruke kvalitetssikrede kartleggingsverktøy. Noen verktøy er obligatoriske, som for eksempel kartleggingsprøvene i lesing og regning for 3. trinn og nasjonale prøver for 5., 8. og 9. trinn. Prøvene er kvalitetssikret og bidrar til å gi et felles sammenligningsgrunnlag.

Andre vurderingsformer som kan være like viktige i denne sammenhengen, er

• elevsamtaler
• skole-hjemsamarbeid
• observasjoner
• informasjon fra overganger mellom barnehage-skole og ulike skoler
• skriftlige og muntlige underveisvurderinger

Underveisvurdering i fag skal være en integrert del av opplæringen, og lærerne skal bruke den til å fremme læring, tilpasse opplæringen og øke kompetansen i fag. Dette gjelder også for elever som har individuell tilrettelegging.

De som jobber tett på elevene, får i tillegg viktige erfaringer og informasjon om elevens utvikling gjennom det som foregår i og utenfor undervisningen.

De som får opplæring i bedrift er omfattet av kravet om tilpasset opplæring, og fylkeskommunen skal vurdere om kandidatene har utbytte av opplæringen. Det er lærebedriften som skal tilpasse opplæringen for kandidatene i bedriften. 

Hvis kandidaten ikke har et tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal fylkeskommunen sette inn egnede tiltak innenfor tilpasset opplæring. Lærebedriften må sørge for at tiltakene blir gjennomført. 

For lærekandidater skal fylkeskommunen i tillegg vurdere om kandidaten har behov for individuell tilrettelegging.

Skolen skal tilpasse opplæringen til den enkelte eleven, og må sette inn tiltak hvis det trengs for at en elev skal få tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Dette står i opplæringsloven § 11-2. Tiltakene kan handle om å tilpasse opplæringen, eller å gi intensiv opplæring for elever på 1. til 4. trinn som står i fare for å bli hengende etter i lesing, skriving eller regning. 

Skolen må løpende vurdere hvilke konkrete tiltak som vil hjelpe eleven med å få tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Det er elevens behov og hva som er til elevens beste som er avgjørende for hvilke tiltak skolen skal sette inn. 

Læreplanen gir handlingsrom for variert og kreativ pedagogisk praksis innenfor felleskapet, slik at skolen kan prøve ut ulike tiltak for å tilpasse opplæringen til elevens behov. Det profesjonelle læringsfellesskapet på skolen vil være en viktig arena for å finne frem til egnede tiltak. Ved behov skal skolen samarbeide med PP-tjenesten, eller andre relevante aktører som skolehelsetjenesten, barneverntjenesten, BUP og habiliteringstjenesten.

Intensiv opplæring er en kortvarig og målrettet innsats for elever på 1.–4. trinn som står i fare for å ikke ha forventet progresjon i lesing, skriving eller regning. Dette står i opplæringsloven § 11-3. Eleven skal få støtte og oppfølging raskt, slik at utfordringene ikke får mulighet til å utvikle seg videre i opplæringsløpet. Elevene skal ikke ha avvik fra kompetansemålene i læreplanverket, men skolen må sette elevene i stand til å følge en alminnelig progresjon i undervisningen, og å kunne nå kompetansemålene.

Intensiv opplæring er en plikt for skolen, men er ikke en individuell rettighet for eleven. Dette betyr at kommunen ikke skal fatte vedtak om intensiv opplæring.

Skolen må vurdere behovene til eleven og mulige tiltak i opplæringen for å finne ut hvordan de bør gjennomføre intensiv opplæring. Det er en pedagogisk oppgave å ta stilling til hvilke tiltak som er nødvendige og nyttige for den enkelte eleven. 

Skolen kan gi intensiv opplæring utenfor  klassen eller andre grupper i kortere perioder, for eksempel som eneundervisning, uten at eleven har vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring. For å ta eleven ut av klassen eller andre grupper er det en forutsetning at dette er nødvendig for læringen til eleven, og at det vil være til elevens beste. 

Målet med intensiv opplæring er at eleven oppnår forventet progresjon i lesing, skriving og regning. Hva som er forventet progresjon, må skolen vurdere ut fra faglig skjønn. Lærerne må se måloppnåelsen til eleven i lys av hvor langt de har kommet i undervisningen av klassen. Det faglige skjønnet til den enkelte læreren og dialogen innen profesjonsfellesskapet på skolen, er det viktigste for å få til god praksis.

Innen rimelig tid bør skolen se effekter av den intensive opplæringen som tilsier at eleven vil kunne følge forventet progresjon. Hvis ikke, må skolen vurdere om de har behov for å endre opplegget, eller om eleven kan ha behov for individuell tilrettelegging. 

Lesesenteret har utviklet et forskningsbasert undervisningsopplegg for elever som er i faresonen for å utvikle lesevansker: På sporet

Thinkmath Global er et tilsvarende undervisningsopplegg i regning.

Noen elever har et åpenbart behov for individuelt tilrettelagt opplæring. For disse elevene trenger ikke skolen å forsøke tiltak innenfor ordinær opplæring før de henviser elevene til PP-tjenesten.

Kommunen og fylkeskommunen har en plikt til å følge opp elever med fravær. Det står i opplæringsloven § 10-6. Skolen skal undersøke årsaken til at eleven har fravær, og deretter vurdere hva slags oppfølging eleven trenger for å komme tilbake på skolen. Årsakene kan være komplekse, og det kan være behov for å sette inn flere ulike tiltak. 

Fravær kan i noen tilfeller skyldes manglende faglig tilrettelegging. I en del tilfeller vil det derfor være nødvendig å vurdere om eleven har behov for individuell tilrettelegging for å kunne klare å komme tilbake på skolen. Før kommunen og fylkeskommunen fatter vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring, må skolen hente inn sakkyndig vurdering. PP-tjenesten må utarbeide en sakkyndig vurdering selv om eleven ikke er på skolen, slik at skolen kan legge til rette for at eleven skal kunne klare å komme tilbake til skolen igjen. 

Skolen skal vurdere om tiltakene de har satt inn innenfor den ordinære opplæringen er nok til å gi eleven et tilfredsstillende utbytte av opplæringen, eller om eleven har behov for individuell tilrettelegging. Dette står i opplæringsloven § 11-2.  

Det er kommunen og fylkeskommunen som i et vedtak avgjør om eleven har rett til individuell tilrettelegging, og hva retten innebærer. Kommunen og fylkeskommunen må fatte vedtak både når de mener at eleven har rett til individuell tilrettelegging, og når de mener at eleven ikke har en slik rett. Hvis foreldrene eller eleven mener at eleven har behov for individuell tilrettelegging, må kommunen og fylkeskommunen ta stilling til dette i et vedtak. Dette gjelder også der kommunen og fylkeskommunen ikke er enig i at eleven har behov for slik tilrettelegging. 

Hvis det er individuelt tilrettelagt opplæring eleven har behov for, må kommunen og fylkeskommunen hente inn sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten før de fatter vedtak. 

Elever kan ha rett til individuell tilrettelegging både når de ikke har noe utbytte av opplæringen og når de har et visst utbytte av opplæringen. 

Tre ulike rettigheter

Individuell tilrettelegging er delt inn i flere rettigheter

• personlig assistanse
• fysisk tilrettelegging, tekniske hjelpemidler og opplæring i mobilitet
• individuelt tilrettelagt opplæring

Hvis en elev har rett til flere av de individuelle tilretteleggingene, må kommunen og fylkeskommunen se disse i sammenheng. Som hovedregel skal kommunen og fylkeskommunen fatte vedtak om de ulike tilretteleggingene i samme dokument. Dette er fordi det er til elevens beste at opplæringstilbudet sees i sammenheng.

Personlig assistanse er regulert i opplæringsloven § 11-4, og er en rett som innebærer praktisk hjelp og bistand fra en person som kan følge med og hjelpe eleven i skolehverdagen. Omfang og innhold kan variere.

Retten kan for eksempel være hjelp til

• å følge med i opplæringen
• sosiale aktiviteter i friminuttet
• kommunikasjon
• forflytting, bæring av sekk og utstyr
• av- og påkledning
• måltider
• toalettbesøk
• sosial læring og støtte 

Målet er at eleven skal kunne delta i opplæringen og få tilfredsstillende utbytte av den.

Assistanse som er omfattet av retten til helsehjelp, er ikke en del av personlig assistanse etter opplæringsloven § 11-4. Hjelp til legemiddelhåndtering, sondemating og stomi kan heller ikke være en del av et vedtak om personlig assistanse etter opplæringsloven. Kommunen og fylkeskommunen må, sammen med foreldrene og helsepersonell, i den enkelte saken vurdere om det er forsvarlig at ansatte på skolen hjelper eleven med dette som en del av deres oppdrager- og omsorgsansvar, eller om dette regnes som helsehjelp og må gjøres av helsepersonell.  

Den som skal gi assistanse, skal ikke ha ansvar for elevens opplæring. Det er ikke nødvendig å ha pedagogisk kompetanse for å gi hjelpen, men personen som skal følge opp eleven må være egnet til å ivareta elevens behov. Dette er en forutsetning for at eleven skal få oppfylt retten sin til personlig assistanse. 

Når kommunen og fylkeskommunen  fatter vedtak om personlig assistanse må de vurdere og ta stilling til hvordan eleven skal bli fulgt opp, og hvem som skal gjøre dette.

Elever har ikke rett til omsorgstjenester i form av personlig assistanse etter helse- og omsorgstjenesteloven i skoletiden. Dette gjelder også brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Elevens behov for personlig assistanse i skoletiden skal derfor være ivaretatt av tilrettelegging innenfor § 11-4 i opplæringsloven.

Les mer om grensen mellom opplæring og helse i punkt 5.6 i denne veilederen. 

Personlig assistanse i lærebedrift 

I en lærebedrift kan personlig assistanse innebære støtte fra en faglig veileder, mentor eller annen person som bistår med praktisk tilrettelegging og oppfølging i arbeidshverdagen.  

Praktisk tilrettelegging som personlig assistanse kan for eksempel være  

• hjelp til å forstå instruksjoner og beskjeder, strukturere arbeidsoppgaver eller holde oversikt over dagen 
• støtte i pauser, ved samhandling med kolleger eller ved deltakelse i fellesaktiviteter 
• hjelp med forflytning og bæring av utstyr  

Saksgangen

Før kommunen eller fylkeskommunen fatter et vedtak om personlig assistanse, må saken være så godt opplyst som mulig. Dette følger av forvaltningsloven § 17. Hva eleven selv og foreldrene mener vil være sentralt. Kommunen og fylkeskommunen må sørge for at elever og foreldre som ikke har fått uttale seg i søknaden eller på annen måte, blir varslet og får mulighet til å uttale seg før de fatter vedtaket. Dette står i forvaltningsloven § 16. 

Det er ikke krav om sakkyndig vurdering, med mindre eleven i tillegg kan ha behov for individuelt tilrettelagt opplæring. Da må PP-tjenesten i den sakkyndige vurderingen se helhetlig på elevens behov. Dette står i opplæringsloven § 11-7.

Fysisk tilrettelegging, tekniske hjelpemidler og opplæring i mobilitet er regulert i opplæringsloven § 11-5. Slik tilrettelegging kan for eksempel omfatte 

• fysisk tilrettelegging av arbeidsplassen eller klasserommet 
• tekniske hjelpemiddel
• inventar
• teknisk utstyr og programvare
• nødvendig opplæring for at eleven skal kunne bruke utstyret

Retten kan også omfatte tilpasninger for at elever med for eksempel sansetap skal kunne delta i opplæringen og få tilfredsstillende utbytte av den, hvis dette ikke er omfattet av retten til et trygt og godt fysisk skolemiljø etter opplæringsloven § 12-7.

Retten til opplæring i mobilitet gjelder for blinde eller sterkt svaksynte elever som har behov for nødvendig opplæring i mobilitet slik at de kan komme seg til og fra skolen, og ta seg fram på skolen og i hjemmemiljøet. Målet er at eleven skal kunne delta i opplæringen og få utbytte av den.

Elever som er blinde eller sterkt svaksynte, og som har rett til nødvendig opplæring i tekniske hjelpemiddel eller mobilitet, har rett til ekstra timer utover den ordinære timerammen i fag- og timefordelingen hvis de trenger det. Dette står i opplæringsforskriften § 1-4. Elever i grunnskolen kan ha rett til inntil 1525 ekstra timer, og elever i videregående opplæring kan ha rett til inn til 456 ekstra timer.

Saksgangen

Før kommunen og fylkeskommunen fatter et vedtak om fysisk tilrettelegging, tekniske hjelpemidler eller opplæring i mobilitet, må de sørge for at saken er så godt opplyst som mulig i tråd med reglene i forvaltningsloven § 17. Hva eleven selv og foreldrene mener vil være sentralt. Kommunen eller fylkeskommunen må sørge for at elever og foreldre som ikke har fått uttale seg i søknaden eller på annen måte, blir varslet og får mulighet til å uttale seg før de fatter vedtaket. Dette står i forvaltningsloven § 16.

Det er ikke krav om sakkyndig vurdering, med mindre eleven i tillegg kan ha behov for individuelt tilrettelagt opplæring. Da må PP-tjenesten i den sakkyndige vurderingen se helhetlig på elevens behov. Dette står i opplæringsloven § 11-7.

Elever har rett til individuelt tilrettelagt opplæring hvis de trenger det for å få tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Dette står i opplæringsloven § 11-6.

Individuelt tilrettelagt opplæring er en faglig tilrettelegging. Det kan handle om å jobbe med alternative kompetansemål, avvik fra kompetansemålene og/eller at opplæringen blir organisert på en annen måte.

Saksgangen

Kommunen og fylkeskommunen må hente inn sakkyndig vurdering før de fatter vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring. Det står i opplæringsloven § 11-7. I tillegg må de sørge for at saken er så godt opplyst som mulig i tråd med reglene i forvaltningsloven § 17. 

Kommunen og fylkeskommunen skal alltid hente inn samtykke fra eleven eller foreldrene før de sender henvisning til PP-tjenesten og før de fatter vedtak. Det følger av opplæringsloven § 11-7. Elever som har fylt 15 år må selv samtykke, mens foreldrene samtykker for elever som er under 15 år. Dette står i opplæringsloven § 24-5. Et tilbud om individuelt tilrettelagt opplæring skal utarbeides i samråd med eleven og foreldrene, og det skal legges stor vekt på hva eleven og foreldrene mener.

Elever har rett til fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemidler hvis de har behov for det for å kunne delta i og få tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Det står i opplæringsloven § 11-5. Elever kan også ha rett til hjelpemidler som er dekket av NAV. I noen tilfeller kan det være vanskelig å avgjøre hvem som har ansvaret for å gi hvilket hjelpemiddel.

Kommunen eller fylkeskommunen har ansvaret for pedagogiske hjelpemidler

Kommunen eller fylkeskommunen har ansvaret for pedagogiske hjelpemidler, noe som henger sammen med hva som regnes som et læremiddel etter opplæringsloven § 15-3. Et læremiddel er ting eller utstyr som brukes i pedagogiske tiltak. Hensikten med bruken avgjør om dette er et pedagogisk hjelpemiddel eller et praktisk hjelpemiddel. Et hjelpemiddel eleven bruker for å tilegne seg kunnskap eller ferdigheter blir regnet som et læremiddel og dermed skolens ansvar.

Tekniske hjelpemidler som NAV har ansvaret for  

Hvis en elev har behov for tekniske hjelpemidler som ikke et pedagogisk hjelpemiddel eller utviklet spesielt til bruk i opplæringen, kan skolen eller PP-tjenesten søke om hjelpemidler fra NAV.

Les mer: Tilrettelegging i barnehagen og på skolen (NAV)

Kommunen og fylkeskommunens ansvar for hjelpemidler som ikke dekkes av NAV

Elevenes rett til nødvendig utstyr i opplæringen gjelder uavhengig av kommunen og fylkeskommunens økonomi. Kommunen og fylkeskommunen kan ikke kreve at foreldrene eller elevene selv dekker utgifter til innkjøp av nødvendig hjelpemidler og utstyr 8 . Dette betyr også at kommunen og fylkeskommunen skal dekke hjelpemidler som ikke blir dekket av NAV, men som eleven trenger for å kunne delta i opplæringen og få utbytte av den. 

Retten til opplæring i bruk av hjelpemidler 

Elever som har behov for opplæring i bruken av tekniske hjelpemidler, har rett til dette. Om eleven har behov for opplæring, må vurderes ut fra både medisinfaglig og skolefaglig kunnskap og erfaring. Når Nav har ansvaret for hjelpemidlene, kan hjelpemiddelsentralene gi opplæring i hvordan eleven skal bruke dem.

Elever kan ha behov for ulik former for tilrettelegging. I noen tilfeller er tilretteleggingen en del av rettighetene og pliktene etter opplæringsloven, i andre tilfeller er det helse- og omsorgstjenesten som har ansvaret. 

Hvilket regelverk tilretteleggingen faller inn under, har betydning for hvem som har det økonomiske og juridiske ansvaret. Det er derfor viktig at vedtak om individuell tilrettelegging tydelig beskriver hvilke rettigheter eleven har etter opplæringsloven. 

Kommunen, fylkeskommunen og skolen må vurdere konkret i hvert enkelt tilfelle hvor langt skolens ansvar strekker seg. Ved behov må de involvere helsetjenesten for å avklare grenser mot helse- og omsorgstjenestens ansvar. Det er viktig å se helhetlig på elevens behov, og å ta hensyn til hva som vil være elevens beste. 

Tilrettelegging etter opplæringsloven

For at tilretteleggingen skal være skolens ansvar, må tilretteleggingen være nødvendig for at eleven skal kunne delta i opplæringen og få tilfredsstillende utbytte av den. Tilretteleggingen må i tillegg være en del av rettighetene som følger av opplæringsloven.

Noen momenter som taler for at tilretteleggingen er innenfor opplæringslovens regler, er at tilretteleggingen

• kan bli gitt av ansatte på skolen, og være en del av den ansattes oppgaver
• skjer innenfor rammene av fag- og timefordelingen
• har et pedagogisk formål, og er innrettet for å kunne oppnå formålet med opplæringen
• har som mål at eleven skal oppnå kompetansemålene i læreplanverket eller elevens IOP 

Tilrettelegging som ikke kan være en del av et vedtak om individuell tilrettelegging 

Verken helsehjelp, omsorgstjenester eller legemiddelhåndtering kan være en del av vedtak om individuell tilrettelegging etter opplæringsloven § 11-4, § 11-5 eller § 11-6. 

Skolen har imidlertid et alminnelig oppdrager- og omsorgsansvar for elevene, og ivaretar omsorgen for elevene i skoletiden når foreldrene ikke er til stede. Dette gjelder også legemiddelhåndtering når det er nødvendig.

Hvis eleven selv ikke kan ta ansvar for legemiddel i skoletiden, må skolen samarbeide med foreldrene. Legemiddelet kan gis av noen som jobber på skolen i tilfeller der det er forsvarlig. Hva som er forsvarlig, kan også måtte avklares med helsepersonell.

Les mer: Håndtering av legemidler i barnehage, skole og skolefritidsordning

Elever med behov for helsehjelp

Noen elever har behov for helsehjelp for å kunne være på skolen og delta i opplæringen. Helsehjelp har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål, og er utført av helsepersonell. Da er det helse- og omsorgstjenesten som har ansvaret for å gi hjelpen.

Plikt til å samarbeide

Skolen og helsetjenesten må samarbeide med hverandre og andre tjenesteytere som barneverntjenesten, habiliteringstjenesten, BUP og NAV hvis det er nødvendig for å gi eleven et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Hvis eleven har en individuell plan skal skolen være med på å utarbeide og følge opp tiltak og mål i denne planen. Dette står i opplæringsloven § 24-1. 

Les mer: Samarbeid om tjenester til barn og unge og deres familier (Helsedirektoratet)

Kommunen og fylkeskommunen må sørge for at saken er godt nok opplyst før de fatter vedtak om individuell tilrettelegging. Dette følger av forvaltningsloven § 17. Hensikten er at vedtakene skal bli riktige og objektive, og at saken ikke avgjøres på feil eller ufullstendig grunnlag.  

Forvaltningslovens regler om å opplyse saken sier ingenting konkret om hva slags informasjon kommunen og fylkeskommunen må innhente og hvordan den skal se ut. Hvilken tilrettelegging eleven har behov for varierer i tillegg fra sak til sak. Kommunen og fylkeskommunen må derfor vurdere konkret i hver enkelt sak hvor omfattende og nøyaktige undersøkelser de må gjøre før de fatter vedtak. 

I noen saker vil kommunen og fylkeskommunen få nok informasjon om saken gjennom en henvendelse fra skolen, foreldrene eller eleven om individuell tilrettelegging, eller i samtale med foreldrene, eleven og skolen. I andre tilfeller må de gjøre egne undersøkelser og hente inn mer informasjon fra for eksempel PP-tjenesten, Statped, NAV, BUP eller Habiliteringstjenesten. Hvis kommunen eller fylkeskommunen mener det er relevant med helseopplysninger om eleven fra andre instanser, må kommunen og fylkeskommunen ha samtykke fra foreldrene eller eleven for å hente inn informasjon. 

Det er viktig at kommunen og fylkeskommunen sikrer at eleven og foreldrene har fått medvirke i utredningen av elevens behov. 

Saken er godt nok opplyst når kommunen og fylkeskommunen har opplysningene de trenger for å avgjøre 

• om en elev har rett til individuell tilrettelegging
• hvilken tilrettelegging eleven har behov for 
• hva den individuelle tilretteleggingen skal innebære av tiltak og omfang 

Kommunen og fylkeskommunen må hente inn sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten før de fatter vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring. Eleven eller foreldrene må samtykke før PP-tjenesten utarbeider en sakkyndig vurdering. Dette står i opplæringsloven § 11-7.  

PP-tjenesten hører organisatorisk og økonomisk inn under kommunen og fylkeskommunen. Når PP-tjenesten utarbeider sakkyndig vurdering, skal den imidlertid være faglig uavhengig. Det betyr at kommunen og fylkeskommunen ikke kan instruere PP-tjenesten i hva de faglige vurderingene skal gå ut på. Kommunen og fylkeskommunen er likevel ansvarlig for at den sakkyndige vurderingen er basert på en riktig forståelse av regelverket, og at den gir et grunnlag for å fatte et vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring. Kommunen og fylkeskommunen må sørge for at den sakkyndige vurderingen inneholder det de trenger av informasjon for å fatte vedtak. Dette innebærer at de må etterspørre ytterligere informasjon hvis den sakkyndige vurderingen fra PP-tjenesten ikke er tilstrekkelig. 

Den sakkyndige vurderingen, sammen med informasjon fra eleven, skolen og foreldrene, vil i mange tilfeller gi kommunen og fylkeskommunen nok informasjon til å fatte vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring. Kommunen og fylkeskommunen må likevel vurdere om saken er godt nok opplyst etter reglene i forvaltningsloven § 17, og eventuelt hente inn flere opplysninger hvis det trengs.  

PP-tjenesten har plikt til å utarbeide en sakkyndig vurdering når kommunen og fylkeskommunen ber om det, men vurderingen er ikke bindende for kommunen og fylkeskommunen når de skal fatte vedtaket. Kommunen og fylkeskommunen kan likevel bare avvike fra den sakkyndige vurderingen i vedtaket hvis de mener at eleven får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen på en annen måte. Dette må begrunnes i vedtaket.  

PP-tjenesten har ikke en plikt til å utarbeide sakkyndige vurderinger når elever eller foreldre tar direkte kontakt med tjenesten, men det er ikke noe i veien for at PP-tjenesten åpner opp for å ta imot henvendelser fra foreldre som ønsker sakkyndig vurdering. 

Sakkyndig vurdering i saker om personlig assistanse eller fysisk tilrettelegging, tekniske hjelpemidler og opplæring i mobilitet

Det er ikke krav om sakkyndig vurdering eller andre konkrete opplysningene før kommunen og fylkeskommunen fatter vedtak om personlig assistanse eller fysisk tilrettelegging, tekniske hjelpemidler og opplæring i mobilitet. Kommunen og fylkeskommunen må likevel vurdere om de trenger en uttalelse fra en sakkyndig og eventuelt fra hvem, for å opplyse saken tilstrekkelig etter reglene i forvaltningsloven § 17. 

I saker der eleven i har behov for andre former for individuell tilrettelegging, som personlig assistanse og fysisk tilrettelegging, i tillegg til individuelt tilrettelagt opplæring, skal den sakkyndige vurderingen inneholde en helhetlig vurdering av hvilken tilrettelegging eleven har behov for. Dette står i opplæringsloven § 11-7.  

Kravene til innholdet i den sakkyndige vurderingen står i opplæringsloven § 11-8. Den sakkyndige vurderingen skal alltid greie ut om

• elevens utbytte av opplæringen
• hvorfor eleven eventuelt ikke har, eller ikke kan få, tilfredsstillende utbytte av opplæringen
• hva som er realistiske opplæringsmål for eleven
• hvilke tiltak som kan gi eleven et tilfredsstillende utbytte av opplæringen
• hvilken kompetanse de som skal gi opplæringen bør ha
  
  

PP-tjenesten skal gjøre en helhetlig utredning av eleven ut fra den dokumentasjonen de kan skaffe. PP-tjenesten må vurdere hvilken informasjon de trenger for å kunne utarbeide en sakkyndig vurdering i tråd med regelverket.

Henvendelsen til kommunen og fylkeskommunen fra skolen eller foreldrene er utgangspunktet for utredningen PP-tjenesten skal gjøre. Hvis henvisningen ikke gir et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere elevens behov for individuelt tilrettelagt opplæring, må PP-tjenesten gjøre egne undersøkelser.

Ulike kartleggingsprøver og diagnostiske prøver kan gi PP-tjenesten en indikasjon på elevens faglige nivå. Disse verktøyene kan være ett av flere hjelpemidler når de skal vurdere elevens behov for individuelt tilrettelagt opplæring. Det kan være relevant å hente inn opplysninger fra utredninger som er gjennomført av andre instanser. Da må eleven eller foreldrene samtykke etter å ha fått tilstrekkelig informasjon om hva de samtykker til.

Referater fra skolens dialog med eleven og foreldrene i forkant av henvisningen, kan være sentralt når PP-tjenesten vurderer elevens behov for individuelt tilrettelagt opplæring.

PP-tjenesten må også sørge for å ivareta elevens rett til å medvirke. Hovedregelen er at PP-tjenesten skal snakke direkte med eleven. PP-tjenesten må legge vekt på elevens mening ut fra alderen og modenheten til eleven.

Informasjonen skal samlet sett gi PP-tjenesten mulighet til å utrede elevens behov og hvilken tilrettelegging som vil være til elevens beste, og skal ligge til grunn for den sakkyndige vurderingen.

Opplæringsloven sier ikke hvor lenge en sakkyndig vurdering er gyldig, og PP-tjenesten må vurdere dette i den enkelte saken. Noen elevers behov kan endre seg raskt, mens andre elever vil ha et mer stabilt behov. Det bør derfor komme tydelig frem i den sakkyndige vurderingen hvilken tidsperiode den gjelder for. Elevens behov for tilrettelegging og hva som vil være til elevens beste er avgjørende for hvor lang varighet den sakkyndige vurderingen kan ha.

Når PP-tjenesten skal utarbeide ny sakkyndig vurdering for eleven, kan de ta utgangspunkt i

• den første sakkyndige vurderingen
• elevens individuelle opplæringsplan
• den årlige evalueringen av utbyttet av den individuelt tilrettelagte opplæringen
• annen informasjon om elevens behov og utvikling

PP-tjenesten må utrede saker de får henvist «uten ugrunnet opphold». Dette følger av forvaltningsloven § 11a. Dette betyr at PP-tjenesten ikke kan ha lang saksbehandlingstid. Økonomiske og kapasitetsmessige årsaker er ikke en gyldig grunn for at det tar lang til å utarbeide en sakkyndig vurdering.

Det er kommunen og fylkeskommunen som har ansvaret for at PP-tjenesten har kapasitet og ressurser nok til å kunne utarbeide sakkyndige vurderinger i tråd med regelverket.

Foreldrene eller eleven kan hente inn en alternativ sakkyndig vurdering i tillegg til den PP-tjenesten utarbeider. Den alternative vurderingen er en del av opplysningene i saken, som kommunen og fylkeskommunen må ta hensyn til på samme måte som annen informasjon i saken.

Det er ingen regler om hvem elever eller foreldre kan innhente en slik alternativ vurdering fra. Det er heller ingen krav til innholdet i denne vurderingen.

Foreldrene må selv betale for en alternativ vurdering.

Kommunen og fylkeskommunen må fatte et vedtak for at en elev skal få  individuelt tilrettelagt opplæring, personlig assistanse, fysisk tilrettelegging, tekniske hjelpemidler og opplæring i mobilitet. 

Kommunen og fylkeskommunen skal fatte vedtak i alle saker der de innvilger eller avslår individuell tilrettelegging. Dette gjelder både i saker som er henvist fra skolen, og i de tilfellene foreldrene og eleven mener at eleven har rett til individuell tilrettelegging.

Kommunen og fylkeskommunen kan fatte vedtak om individuell tilrettelegging selv, eller delegere oppgaven til rektor eller andre ved skolen. 

Kommunen og fylkeskommunen har likevel ansvaret for å oppfylle de individuelle rettighetene til elevene, og dette ansvaret kan de ikke delegere. Det betyr at selv om oppgaven med å fatte vedtak om individuell tilrettelegging er delegert til noen på skolen, må kommunen eller fylkeskommunen sikre at de følger regelverket. 

Når kommunen og fylkeskommunen skal fatte vedtak om individuell tilrettelegging, må de følge reglene for saksbehandling i forvaltningsloven og opplæringsloven. Dette handler om formen på vedtaket, når vedtaket skal begrunnes og krav til innholdet i begrunnelsen, og står i forvaltningsloven kapittel V. I tillegg må kommunen og fylkeskommunen sørge for at elevens beste er et grunnleggende hensyn i vurderingene, og at eleven og foreldrene får mulighet til å uttale seg.  

Saksbehandlingsreglene er der blant annet for å sikre at eleven og foreldrene får  

• god informasjon om prosessen
• mulighet til å se hva avgjørelsen er basert på
• mulighet til å klage på avgjørelsen 

Saksbehandlingsreglene skal også sikre at vedtaket er basert på riktig grunnlag. Det vil blant annet si at 

• kommunen og fylkeskommunen ikke behandler like saker ulikt uten saklig grunn 
• avgjørelsene ikke er urimelige  
• det ikke er lagt vekt på hensyn som ikke er relevante eller lovlige i vurderingen av individuell tilrettelegging. Kommunen og fylkeskommunen kan for eksempel ikke innskrenke elevens rett til tilrettelegging på grunn av økonomiske hensyn.  

Hvilket opplæringstilbud eleven trenger for å få tilfredsstillende utbytte av opplæringen skal komme tydelig frem av vedtaket. På den måten får eleven og foreldrene vite hvilken opplæring eleven har krav på. Samtidig får skolen vite hvilken opplæring de må legge til rette for. Kommunen og fylkeskommunen må beskrive innholdet, omfanget og organiseringen av opplæringen sånn at det ikke oppstår uenighet om hva eleven har fått rett til. 

Avslag må begrunnes 

Hvis kommunen og fylkeskommunen mener at eleven ikke har behov for individuell tilrettelegging, må begrunnelsen for avslaget komme tydelig frem i vedtaket. Dette er viktig for at eleven og foreldrene skal kunne forstå hvorfor eleven ikke fikk innvilget individuell tilrettelegging, og for å kunne ta stilling til om de ønsker å klage. 

Vedtak som avviker fra sakkyndig vurdering må særskilt begrunnes 

Kommunen og fylkeskommunen kan bare fravike den sakkyndige vurderingen hvis de mener at eleven kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen på en annen måte. Dette står i opplæringsloven § 11-7. Et slikt avvik må begrunnes særskilt i vedtaket.  

Vedtak om flere rettigheter i samme dokument 

Et vedtak om individuell tilrettelegging kan gi rett til individuelt tilrettelagt opplæring, personlig assistanse, fysisk tilrettelegging, tekniske hjelpemidler og opplæring i mobilitet. Hvis eleven har behov for flere av disse tilretteleggingene, bør kommunen og fylkeskommunen fatte vedtak om dette i ett og samme dokument. Kommunen og fylkeskommunen må uansett se rettighetene i sammenheng, slik at eleven får et helhetlig tilbud. 

Vedtaket bør som hovedregel gjelde for ett skoleår av gangen. Hvis kommunen og fylkeskommunen mener at eleven har et stabilt behov, kan de fatte vedtak som gjelder for mer enn ett år. Kommunen og fylkeskommunen må vurdere varigheten konkret i den enkelte saken. 

Varigheten må komme klart frem i vedtaket. 

Når det nærmer seg slutten av et opplæringsår, bør kommunen og fylkeskommunen vurdere om en elev skal ha vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring når neste opplæringsår begynner. Det er viktig at kommunen og fylkeskommunen planlegger arbeidet i god tid.

Hvis eleven skal begynne på en ny skole, må kommunen og fylkeskommunen fatte nytt vedtak. Dette gjelder både hvis eleven skal begynne på ungdomsskolen, hvis eleven bytter skole i løpet av skoleløpet eller hvis eleven skal begynne i videregående opplæring. Grunnen til dette er at tilretteleggingen skal sees i sammenheng med den ordinære opplæringen på den konkrete skolen, og at det kan være ulike skoleeiere.

I noen tilfeller er det åpenbart at eleven har behov for tilrettelegging, og at eleven trenger dette helt fra start. I disse tilfellene kan kommunen eller fylkeskommunen la elevens tidligere vedtak gjelde frem til nytt vedtak er på plass, eller de kan fatte et nytt midlertidig vedtak.

For elever som har hatt individuelt tilrettelagt opplæring i grunnskolen, må PP-tjenesten utarbeide ny sakkyndig vurdering når de begynner i videregående opplæring. Den nye sakkyndige vurderingen skal vurdere hvilke behov eleven har i videregående opplæring og det utdanningsprogrammet eleven er tatt inn på. Det er fylkeskommunen som er ansvarlig for å innhente denne sakkyndige vurderingen og fatte vedtak. 

Mens fylkeskommunen venter på ny sakkyndig vurdering kan de legge sakkyndige vurderinger fra grunnskolen til grunn for et midlertidig vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring. Fylkeskommunen må da fatte vedtak ut fra opplysningene de har på det aktuelle tidspunktet. 

Et tidsbegrenset vedtak gjelder bare til eleven er utredet av PP-tjenesten, og det er fattet et nytt vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring. Dette skal skje så raskt som mulig etter at eleven er tatt inn i videregående opplæring. Det er viktig at fylkeskommunen henviser til PP-tjenesten så fort de får vite om elevens behov. 

Et vedtak om personlig assistanse skal si noe om hvilke tiltak eleven trenger for å kunne delta i opplæringen og få tilfredsstillende utbytte av den. Assistansen kan variere både i omfang og oppgaver, og kan gis av personer som ikke er ansatt i lærerstilling.  

I vedtaket må det blant annet komme frem hva eleven trenger hjelp til i skolehverdagen. Dette kan for eksempel være 

• hjelp til å følge med i opplæringen
• sosiale aktiviteter i friminuttene
• kommunikasjon 
• forflytting fra et rom til et annet 
• bæring av sekk og utstyr 
• av- og påkledning 
• måltid 
• toalettbesøk 

I vedtaket må kommunen og fylkeskommunen beskrive innholdet i assistansen, hvordan den skal organiseres, omfanget og hvem som skal gjennomføre tilretteleggingen.  

Opplæringsloven gir ikke eleven rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Eleven har heller ikke rett til BPA eller andre omsorgstjenester i form av personlig assistanse fra helse- og omsorgstjenesten i skoletiden. Det er tilrettelegging innenfor personlig assistanse etter opplæringsloven § 11-4 som skal ivareta elevens behov for assistanse i skoletiden.  

Et vedtak om fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemidler skal si noe om hvilke hjelpemidler og tilrettelegging eleven trenger for å kunne delta i opplæringen og få tilfredsstillende utbytte av den. Dette kan for eksempel være 

• tilrettelegging av arbeidsplassen eller klasserommet  
• tekniske hjelpemidler  
• inventar  
• teknisk utstyr  
• programvare 

Det må komme frem av vedtaket om eleven har behov for opplæring i bruk av tekniske hjelpemidler. 

Et vedtak om opplæring i mobilitet for elever som er blinde eller sterkt svaksynte, må si noe om denne retten gjelder til og fra skolen, på skolen og/eller i hjemmemiljøet. Vedtaket må også si noe om hva denne mobilitetsopplæringen skal gå ut på. Dette kan for eksempel være 

• selvstendig forflytning
• mobilitetsruter
• mobilitetsteknikker
• orientering 

Kommunen eller fylkeskommunen skal alltid hente inn samtykke fra eleven eller foreldrene før de fatter vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring. Det står i opplæringsloven § 11-7.  

Elever som har fylt 15 år må selv samtykke før kommunen eller fylkeskommunen fatter vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring. Det står i opplæringsloven § 24-5. 

Foreldrene gir samtykke for elever som er yngre enn 15 år. 

Vedtak som krever ny sakkyndig vurdering 

Hvis den sakkyndige vurderingen er utarbeidet for ett år, må kommunen eller fylkeskommunen hente inn ny sakkyndig vurdering og fatte nytt vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring når året er gjennomført. Hvis den sakkyndige vurderingen er utarbeidet for en lengre tidsperiode enn det vedtaket gjelder for, må de vurdere om de kan legge den samme sakkyndige vurderingen til grunn når de skal fatte nytt vedtak. Det avgjørende er om behovet for individuelt tilrettelagt opplæring har endret seg fra da PP-tjenesten utarbeidet den sakkyndige vurderingen. Hva som vil være til elevens beste er et grunnleggende hensyn. 

Innholdet i vedtaket 

Et vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring skal blant annet si noe om 

• innholdet i opplæringen
• omfanget av opplæringen
• organiseringen av opplæringen 
• hvilken kompetanse den som skal gi opplæringen skal ha 

Hvis en elev også har rett til personlig assistanse, fysisk tilrettelegging, tekniske hjelpemidler eller opplæring i mobilitet, må kommunen og fylkeskommunen se dette i sammenheng med den individuelt tilrettelagte opplæringen når de fatter vedtak. 

Avvik fra den sakkyndige vurderingen 

Hvis kommunen eller fylkeskommunen velger å ikke følge anbefalingen i den sakkyndige vurderingen, må de begrunne hvorfor de mener at eleven likevel får et opplæringstilbud som oppfyller retten til individuelt tilrettelagt opplæring. Dette følger av opplæringsloven § 11-7. Begrunnelsen skal sørge for at eleven eller foreldrene forstår hvilke vurderinger som ligger til grunn for vedtaket. 

Eleven og foreldrene kan klage på et vedtak om individuell tilrettelegging. Dette følger av forvaltningsloven § 28. Klagemuligheten gjelder både når eleven har fått avslag og innvilgelse av individuell tilrettelegging.  

I tilfeller der eleven har fått innvilget individuell tilrettelegging, kan klagen gjelde innholdet i vedtaket, saksbehandlingen og manglende gjennomføring av vedtaket. 

Eleven og foreldrene skal sende klagen til den som har fattet vedtaket. Det kan være skolen, kommunen eller fylkeskommunen. Den som har fattet vedtaket, skal vurdere saken på nytt på bakgrunn av klagen. 

Hvis eleven og foreldrene ikke får medhold i klagen, skal den som har fattet vedtaket så raskt som mulig sende saken til statsforvalteren som er klageinstans. Dette følger av opplæringsloven § 29-1. Statsforvalteren fatter endelig vedtak. 

Fristen for å klage er tre uker fra eleven og foreldrene ble kjent med vedtaket. Dette følger av forvaltningsloven § 29. Dette innebærer ikke at eleven og foreldrene er fratatt retten til å klage på vedtaket ved et senere tidspunkt hvis de mener at eleven ikke får tilretteleggingen vedtaket sier hen skal få. Eleven og foreldrene har en løpende rett til å klage på at gjennomføringen ikke er i tråd med vedtaket. 

Elever skal som utgangspunkt ha opplæringen sin i klassen de tilhører. Dette følger av opplæringsloven § 14-2. Elevene skal tilhøre en klasse der de får så store deler av opplæringen at de får en sosial tilhørighet. Det varierer hvor mye tid elevene trenger for å få klassetilhørighet. Det er større behov for opplæringstid i klassen jo yngre elevene er. Dette er viktig for å bidra til å skape trygghet. I deler av opplæringen kan elevene deles i andre grupper. 

Både klassene og gruppene skal settes sammen slik at skolen blir en møteplass der elevene utvikler toleranse og respekt for hverandre, uavhengig av for eksempel kjønn, funksjonsevne og etnisk bakgrunn. 

Hvis det er best for eleven, kan intensiv opplæring på 1. til 4. trinn gis som eneundervisning i en kort periode. Dette følger av opplæringsloven § 11-3. 

Krav om vedtak for å gi enkeltelever opplæring adskilt fra klassen og på en annen arena enn skolen  

For noen elever vil det kunne øke følelsen av motivasjon, mestring og trivsel å motta mer praktisk opplæring utenfor klassen og på en annen arena enn skolen. Dette vil for noen kunne bidra til bedre læring, og kan derfor kan være et viktig supplement til den ordinære opplæringen. 

I noen tilfeller kan derfor hensynet til elevens beste tilsi at opplæringen helt eller delvis bør gis et annet sted enn på skolen der eleven går. Eleven mottar da opplæringen på en såkalt “alternativ opplæringsarena”. Dette kan være kan være en arbeidsplass, en bondegård eller andre arenaer utenfor skolen. Opplæringen eleven får på slike arenaer må sees i sammenheng med den ordinære opplæringen, og skal knyttes opp mot læreplanene og kompetansemålene eleven skal nå.  

Hvis enkeltelever tas ut av opplæringen i klassen for å motta opplæring på en annen arena enn skolen, må hen ha et vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring.

Foreldrene og eleven må samtykke før kommunen eller fylkeskommunen fatter et slikt vedtak.   

Det er viktig at foreldrene og eleven får god informasjon om hva det vil innebære for eleven å få opplæringen adskilt fra klassen og på en annen arena enn skolen, slik at de vet hva de samtykker til. Hvis eleven eller foreldrene ikke ønsker å få opplæringen et annet sted, må skolen tilrettelegge for opplæring på skolen. 

Sakkyndig vurdering og vedtakets innhold 

Den sakkyndige vurderingen og vedtaket må begrunne hvorfor det er nødvendig med opplæring på en alternativ opplæringsarena for å gi eleven tilfredsstillende utbytte av opplæringen. 

Å ta en elev ut av klassen, kan gå på bekostning av elevens behov for sosial tilhørighet og utvikling. PP-tjenesten og skolen må jevnlig vurdere om, hvor lenge og i hvilket omfang eleven skal få opplæring organisert på denne måten. Hva som er til elevens beste er sentralt i denne vurderingen. Den sakkyndige vurderingen må også inneholde vurderinger av hvordan skolen skal ivareta elevens behov for tilhørighet til klassen når hen får opplæringen adskilt fra klassen. Det er viktig at tidsperioden den sakkyndige vurderingen gjelder for, går klart frem av vurderingen.  

Den sakkyndige vurderingen må være klar og tydelig nok til å danne grunnlag for å fatte vedtak om opplæring på en alternativ opplæringsarena. Vedtaket bør ikke ha en lengre varighet enn det PP-tjenesten anbefaler. 

Andre sentrale regler i opplæringsloven som må være oppfylt 

Kravene og rettighetene som følger av opplæringsregelverket gjelder også for elever som mottar opplæring utenfor klassen og på en annen arena enn skolen. Dette innebærer blant annet at følgende krav i opplæringsloven og opplæringsforskriften også gjelder for disse elevene: 

• Lærerne har det faglige ansvaret for opplæringen og forbereder opplæringen. Rektor avgjør hvilke lærere som har ansvaret for de ulike delene av opplæringen.
• Den som skal gi individuelt tilrettelagt opplæring må fylle kravene til kompetanse i opplæringsloven § 11-9. 
• Elevene har rett til et trygt og godt skolemiljø, og skolen har en aktivitetsplikt.   

Underveisvurdering skal være i tråd med opplæringsforskriften § 9-11. Underveisvurderingen i fag skal være en integrert del av all opplæring, og faglæreren må sørge for at den fremmer læring, øker kompetansen i faget og gjør opplæringen bedre tilpasset for eleven. 

Mulighet til å omdisponere inntil 25 prosent av timetallet i fag for enkeltelever 

Kommunen og fylkeskommunen kan omdisponere inntil 25 prosent av timene som er fastsatt i hvert enkelt fag for enkeltelever, hvis det samlet sett kan føre til bedre måloppnåelse for eleven. For å benytte denne muligheten er det en forutsetning at eleven får opplæring i alle kompetansemålene i læreplanene. Kravet om inndeling av elever i grupper og klasser i § 14-2 gjelder også for elever som bruker denne omdisponeringsadgangen. Muligheten til å omdisponere inntil 25 prosent av timetallet kan derfor ikke brukes som grunnlag for at en elev får opplæring adskilt fra resten av klassen og på en annen arena enn skolen.

Les mer: Fag- og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir-1-2025

Opplæringsloven sier hvem som kan ha faglig ansvar for opplæringen, hvem som kan gi individuelt tilrettelagt opplæring, og hvem som kan hjelpe til.  

Det er bare de som er ansatt i lærerstilling som kan ha faglig ansvar for individuelt tilrettelagt opplæring. Dette står i opplæringsloven § 17-6. Det inkluderer 

• ansatte i både fast og midlertidig lærerstilling 
• de som er ansatt på vilkår om å fullføre en påbegynt lærerutdanning 
• de som gir opplæring etter unntak fra kompetansekravene etter reglene i opplæringsloven § 11-9.  

Den som har faglig ansvar for opplæringen må sikre at elevens opplæring er i tråd med læreplanverket eller målene i elevens IOP. Den som har faglig ansvar må selv forberede opplæringen, og vil ofte måtte være til stede i opplæringen. Hvor mye den som har faglig ansvar fysisk er til stede, kan variere etter hvordan opplæringen er organisert. Det kan for eksempel av og til være hensiktsmessig å dele klassen opp i mindre grupper, uten at læreren er til stede for alle gruppene til enhver tid. Hvordan lærerne oppfyller sitt faglige ansvar, vil derfor variere. 

Den som har ansvaret må følge opp opplæringen. Dette er en forutsetning for at eleven skal få vurdering. Oppfølging av eleven henger også sammen med plikten lærerne har til å følge med på elevens utvikling, og at de må melde fra til rektor hvis det er tvil om eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. 

Krav til kompetanse 

Den som skal gi individuelt tilrettelagt opplæring, må oppfylle kompetansekravene i opplæringsloven § 11-9.  

De som oppfyller kravene til å gi individuelt tilrettelagt opplæring, oppfyller også kravene for å kunne ha faglig ansvar for opplæringen etter § 17-6.   

I mange tilfeller vil den som har det overordnede faglige ansvaret være samme person som gir individuelt tilrettelagt opplæring. I noen tilfeller vil andre enn den som har overordnet faglig ansvar for opplæringen være den som gir hele eller deler av den individuelt tilrettelagte opplæringen. Dette kan for eksempel være en logoped som er ansatt i kommunen eller en spesialpedagog som er ansatt på skolen, og som gir en elev noen timer med individuelt tilrettelagt opplæring. Disse oppfyller kompetansekravene for å gi individuelt tilrettelagt opplæring og kan ha faglig ansvar for den opplæringen de gir, men har ikke det overordnede ansvaret for elevens opplæring.

Logopeden og spesialpedagogen vil i slike tilfeller ikke ha ansvaret for at den totale opplæringen til eleven oppfyller kravene i læreplanverket og at eleven får underveisvurdering og sluttvurdering. Dette ansvaret vil den som har det overordnede ansvaret for opplæringen til eleven ha. Den som har det overordnede ansvaret må samarbeide med logopeden, slik at elevens opplæring sees i en helhet.   

Krav til tilstedeværelse  

I noen tilfeller tilsier behovet til eleven og målene i elevens individuelle opplæringsplan (IOP), at den som gir opplæringen må være fysisk til stede hele tiden eleven har rett til individuelt tilrettelagt opplæring. I andre tilfeller kan det være at eleven får retten sin til individuell tilrettelegging oppfylt ved at den som skal gi opplæringen har forberedt opplegg for eleven og ellers er tilgjengelig for å kunne hjelpe eleven ved behov. Hva den individuelt tilrettelagte opplæringen skal innebære, og omfanget av den, må komme frem av sakkyndig vurdering og vedtaket til eleven. 

Krav til kompetanse og tilstedeværelse for elever som er på andre arenaer enn skolen 

Kravene til kompetanse og tilstedeværelse gjelder også for elever som får opplæring på en annen arena enn skolen, som hvis en elev for eksempel får deler av sin opplæring på en bondegård. Den som har faglig ansvar må være til stede i så stor grad at hen har forutsetninger for å kunne følge med på 

• at eleven får den opplæringen hen skal ha 
• utviklingen til eleven 
• at eleven får underveisvurdering og sluttvurdering 

Annet personale enn de som er tilsatt i lærerstilling, kan hjelpe til i opplæringen. Dette står i opplæringsloven § 17-6. Barne- og ungdomsarbeidere, miljøarbeidere eller andre yrkesgrupper kan gi denne hjelpen.  

På bakgrunn av elevenes behov og den ansattes kompetanse og erfaring, må skolen vurdere hvilke oppgaver og aktiviteter hen kan hjelpe til med.  

Hjelpen kan for eksempel innebære lese- og skriveassistanse, oppstarts- og avslutningshjelp, og å gi påminnelser. Hjelpen kan være rettet mot alle elever, eller enkeltelever og grupper av elever som har individuelt tilrettelagt opplæring. 

Personale som ikke er ansatt i lærerstilling skal ikke være den som i praksis gir individuelt tilrettelagt opplæring, eller har det faglige ansvaret for opplæringen. Skolen må sørge for at eleven får den opplæringen eleven har vedtak om, og at opplæringen er egnet til at eleven kan nå de opplæringsmålene som følger av elevens IOP. 

Kommunen og fylkeskommunen kan ikke fatte vedtak der timer med individuelt tilrettelagt opplæring skal bli gitt av andre enn de som oppfyller kompetansekravene i § 11-9.  

Grensen mot personlig assistanse 

Oppgaven med å hjelpe til i opplæringen, kan grense mot den individuelle retten til personlig assistanse.  

Hvilken type assistanse som faller inn under skolens generelle plikt til å tilpasse opplæringen, og når hjelpen er å anse som en individuell rett til personlig assistanse, må skolen, kommunen og fylkeskommunen vurdere konkret. 

Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for elever som har rett til individuelt tilrettelagt opplæring. Dette følger av opplæringsloven § 11-10. En IOP er et arbeidsdokument for skolen, og skal være et hjelpemiddel for å sikre at eleven får opplæring i samsvar med vedtaket og for å sikre likeverdig opplæring for eleven. IOP-en skal ta utgangspunkt i vedtaket om individuelt tilrettelagt opplæring. Den kan ikke inneholde nye eller andre rettigheter for eleven enn de som kommer frem av vedtaket.

Det er ikke krav til IOP for elever som kun har rett til personlig assistanse, fysisk tilrettelegging, tekniske hjelpemidler og opplæring i mobilitet. Skolen må imidlertid lage en plan for opplæring i de kompenserende ferdighetene for elevene som har rett til opplæring i mobilitet og i tekniske hjelpemidler. 

IOP-en skal være et dynamisk dokument til bruk når skolen planlegger, gjennomfører og vurderer opplæringen. IOP-en skal ta utgangspunkt i overordnet del av læreplanverket og læreplanen i de ulike fagene. Skolen må samordne den individuelle opplæringsplanen med planen for klassen, slik at den individuelt tilrettelagde opplæringen blir gjennomført i sammenheng med den samlede opplæringen eleven får. IOP-en trenger ikke å være et omfattende dokument. Innholdet i planen skal være nyttig og praksisnært. 

Skolen skal utarbeide IOP-en så raskt som mulig etter at kommunen og fylkeskommunen har fattet vedtaket om individuelt tilrettelagt opplæring. Dette vil sikre at elevens rettigheter etter vedtaket blir gjennomført. Av og til kan det være aktuelt å begynne å utarbeide en IOP tidligere i prosessen, men skolen kan ikke ta planen i bruk før vedtaket er fattet. Eleven har rett til individuelt tilrettelagt opplæring fra vedtakstidspunktet, eller fra det tidspunktet som står i vedtaket. Når skolen utarbeider en IOP, må de samarbeide med foreldrene og sørge for at elevens rett til å medvirke blir ivaretatt. 

For å sikre at eleven opplever sammenheng i hele opplæringen, bør skolen utarbeide IOP-en i det profesjonsfaglige fellesskapet. Det kan være aktuelt å trekke inn andre aktører og instanser når skolen skal utarbeide IOP. Det kan for eksempel være fagmiljøer som tidligere har utredet eller fulgt opp eleven, og som derfor har kunnskap som kan være relevant for opplæringstilbudet. PP-tjenesten har kjennskap til skolens rammer og organisering og kan veilede skolen om å utarbeide IOP.

Hvis elevens behov endrer seg, må skolen oppdatere IOP-en. Oppdateringen må skje innenfor rammene av vedtaket. Hvis eleven har behov for endringer som går utenfor vedtaket, må skolen henvise eleven for ny utredning hos PP-tjenesten. 

Skolen må ivareta elevens rett til å bli hørt og få medvirke når de arbeider med elevens IOP. Den individuelle opplæringsplanen har stor innvirkning på elevens skolehverdag. Elevens synspunkt og innspill er viktig for at eleven får eierskap til planen. Skolen må også samarbeide med foreldrene. Å involvere eleven og foreldrene vil kunne gi god forståelse for hva eleven har behov for knyttet til den praktiske gjennomføringen av opplæringen, og skape gode forutsetninger for godt innhold og videre samarbeid.  

Underveisvurdering 

Elever som får individuelt tilrettelagt opplæring, skal ha underveisvurdering ut fra målene i IOP-en. Dette står i opplæringsforskriften § 9-11. Underveisvurderingen skal bidra til å fremme læring, øke kompetansen i fag og gjøre opplæringen bedre tilrettelagt for eleven. 

Underveisvurderingen kan være muntlig, skriftlig eller begge deler. 

En individuell opplæringsplan skal inneholde

• målene for opplæringen
• innholdet i opplæringen
• gjennomføring av opplæringen

IOP-en skal vise målene for den individuelt tilrettelagte opplæringen. Opplæringen skal følge kompetansemålene i læreplanverket, med mindre det går tydelig frem av vedtaket at den ikke skal det. Målene kan gjelde kompetanse i bestemte fag og grunnleggende ferdigheter, samt kompetanse som er omtalt i overordnet del av læreplanverket, som for eksempel sosiale mål. 

For noen elever skal skolen vurdere og beskrive hvor de kan sette inn tiltak slik at eleven kan oppnå kompetansemålene på lik linje med medelevene sine. For andre elever kan det være aktuelt å gjøre avvik fra læreplanen i flere eller alle fag hvis dette står beskrevet i vedtaket. Målene kan settes for ulike tidsperioder. Det må være samsvar mellom vedtaket og planen. 

IOP-en kan ha flere målnivåer. Overordnede mål er gjerne langsiktige og kan hentes fra visjoner i overordnet del av læreplanverket, eller fra den sakkyndige vurderingen. Disse skal henge sammen med, og være et grunnlag for å utarbeide, arbeidsmål. Arbeidsmålene bør være konkrete og mer kortsiktige slik at skolen kan svare ja eller nei på om eleven har nådd målet. Arbeidsmålene skal være relevante for underveisvurdering og års-evalueringen, og skal justeres etter elevens utvikling og måloppnåelse. 

IOP-en skal si noe om hvilke fag, deler av fag, eller konkrete områder eleven skal få individuelt tilrettelagt opplæring i. Det bør være tydelig at eleven skal følge opplæringen etter læreplanene for fagene der eleven ikke skal ha IOP. 

Mål og innhold henger nøye sammen. Det er viktig at skolen utformer innholdet på bakgrunn av målene i IOP. Skolen må utarbeide innholdet etter en operasjonalisering av kompetansemålene i læreplanen for faget. Skolen må tilpasse innholdet til elevens behov og forutsetninger for læring slik det står i vedtaket. 

IOP-en bør beskrive ulike tiltak skolen skal iverksette knyttet til målene for de ulike fagene og områdene. For å sikre helhet og sammenheng for eleven, er det viktig at skolen ser innholdet i sammenheng med klassens plan. Det kan være aktuelt med en avgrensning på grunnlag av målene for trinnet. 

IOP-en skal beskrive hvordan skolen skal gjennomføre den individuelt tilrettelagte opplæringen. Det kan blant annet være aktuelt å si noe om hvordan skolen skal organisere opplæringen og bruke den avsatte tiden. Alle lærerne som har eleven, er ansvarlige for å legge til rette for tiltakene i IOP-en. 

En beskrivelse av hvordan skolen skal organisere opplæringen bør være knyttet til målene, og beskrive 

• arbeidsmåter
• læremidler opplæringsarenaer
• støttemateriell
• læringsressurser 

Beskrivelsen bør inneholde informasjon om opplæringen skal foregå i klasserommet, i mindre grupper eller som ene-undervisning. 

Når det gjelder tidsbruk, kan det være aktuelt at IOP-en gir en oversikt over hvor mye tid som totalt er satt av til elevens individuelt tilrettelagte opplæring, og hvor mye av tiden skolen skal bruke på ulike aktiviteter. Det er viktig at eleven får ta del i aktiviteter og arbeidsmåter som gjør at hen opplever tilhørighet til klassen. Skolen må balansere dette mot tilretteleggingene som er nødvendige for at eleven skal få et opplæringstilbud i samsvar med evnene og forutsetningene sine. Disse vurderingene henger sammen med vurderingen av hva som er elevens beste. 

Skolen skal planlegge og gjennomføre opplæringen slik at eleven får den tilretteleggingen hen har krav på. Skolen må ha systemer som gjør at de kan følge med på at eleven får det eleven har rett på. Det er også viktig at eleven og foreldrene er godt kjent med vedtaket og er informert om hva eleven har rett på.  

Det kan være mange årsaker til at opplæringen eleven har krav på, og den opplæringen som eleven faktisk får tildelt, ikke samsvarer. Hvis eleven mister timer, skal hen få ta igjen disse så langt det er pedagogisk forsvarlig. Hensynet til elevens beste er viktig i denne vurderingen. Gjennom vedtaket har eleven fått rett til en opplæring som skal sikre at eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Hvis noe av denne opplæringen ikke blir gitt, kan det føre til at elevens opplæringstilbud ikke lenger gir tilfredsstillende utbytte. Da oppfyller ikke skolen pliktene sine etter opplæringsloven. 

Elever og foreldre kan klage på gjennomføring av den individuelle tilretteleggingen. 

Reglene for IOP gjelder også for lærekandidater. Fylkeskommunen må i samarbeid med lærekandidaten og lærebedriften utarbeide en IOP som samsvarer med vedtaket og den tilpassede lærekandidatplanen. Planen skal ta utgangspunkt i læreplanen for faget, vedtaket, lærekandidatens faglige nivå og ønsker for opplæringen. Planen må være realistisk og basert på kandidatens forutsetninger, og ikke bedriftens behov. Fylkeskommunen og lærebedriften må vurdere og justere IOP-en underveis hvis lærekandidatens behov endrer seg. 

Én gang i året skal skolen utarbeide en skriftlig oversikt over den individuelt tilrettelagte opplæringen eleven har fått, og vurdere utviklingen til eleven ut fra målene som er satt i IOP-en. Dette står i opplæringsloven § 11-11. Eleven og foreldrene skal få tilgang til oversikten og vurderingen. 

I tillegg til den årlige evalueringen, har eleven rett til individuell vurdering, det vil si underveisvurdering og sluttvurdering i fag, orden og oppførsel. Det står i opplæringsloven § 2-3. Skolen kan skrive underveisvurderingen i IOP-en, ettersom den vil være et grunnlag for vurderingen til årsrapporten. 

For at skolen skal kunne sikre at eleven får den individuelt tilrettelagte opplæringen hen har rett på, bør skolen ha et system der de kan notere ned hva eleven får av opplæring eller eventuelt avvik fra den individuelt tilrettelagte opplæringen hen skulle hatt. På den måten kan skolen fortløpende fange opp tilfeller der eleven ikke får den tilretteleggingen hen skulle hatt, og eventuelt justere opplæringen i tråd med dette.  

Når skolen har vurdert elevens utvikling, må de vurdere om eleven fortsatt har behov for individuelt tilrettelagt opplæring, eller om hen kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet. Denne vurderingen må de gjøre i samarbeid med foreldrene og eleven. 

Kommunen og fylkeskommunen må hente inn ny sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten hvis de mener at eleven fortsatt har behov for individuelt tilrettelagt opplæring etter at perioden for den sakkyndige vurderingen er utløpt. Det samme gjelder hvis de mener at elevens behov for individuelt tilrettelagt opplæring er endret. 

Hvis elevens utvikling er relativt stabil og behovet er tilnærmet det samme som tidligere, kan PP-tjenesten utarbeide en sakkyndig vurdering på grunnlag av den tidligere sakkyndige vurderingen, den årlige vurderingen og annen informasjon som dokumenterer elevens behov og utvikling. Kommunen og fylkeskommunen fatter nytt vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring på bakgrunn av den sakkyndige vurderingen og evalueringen. Eleven og foreldrene må samtykke til at kommunen og fylkeskommunen utarbeider ny sakkyndig vurdering, og før de fatter nytt vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring. 

Skolen må jevnlig vurdere elevens behov for individuell tilrettelegging, og dette kan de gjøre gjennom underveisvurdering, sluttvurdering i fag og årsrapporten for den individuelt tilrettelagte opplæringen. Hvis kommunen og fylkeskommunen vurderer at det ikke lenger er behov for individuelt tilrettelagt opplæring, kan de avslutte saken ved at de ikke fatter nytt vedtak. Skolen, eleven og foreldrene må samarbeide og sørge for en god overgang til den ordinære opplæringen.  

Eleven og foreldrene kan alltid kreve at skolen sender henvisning til PP-tjenesten, selv når skolen mener eleven ikke har behov for videre individuell tilrettelagt opplæring.  

Elever kan være eller bli alvorlig eller kronisk syke. Noen elever kan ha sykdomsforløp som varer over flere år. Muligheten eleven har til å ta imot opplæring kan også endre seg i løpet av perioden. For disse elevene kan det være behov for opplæring i hjemmet, kombinert opplæring i hjemmet og på skolen, eller opplæring i helseinstitusjon.  

Les mer: Grunnopplæring for barn og unge i barneverns- og helseinstitusjoner

Kommunen og fylkeskommunens plikt til å gi eleven opplæring et annet sted enn på skolen, for eksempel i hjemmet på grunn av langvarig sykdom, følger av barn og unges rett og plikt til grunnskoleopplæring og rett til videregående opplæring. Hva som anses som langvarig sykdom må avgjøres etter en vurdering av blant annet elevens tilstand og forventede fravær. Det avgjørende er om elevens sykdom medfører et fravær som gjør at eleven ikke får oppfylt retten sin til opplæring eller ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen.  

Hvis en elev har kortvarig fravær på grunn av sykdom eller andre forhold, har ikke kommunen eller fylkeskommunen plikt til å gi eleven opplæring på andre arenaer, for eksempel i hjemmet. Kortvarig fravær avkorter elevens rett til fastsatt timetall, og eleven vil ikke ha rett til å få kompensert dette fraværet.  

Retten til opplæring i hjemmet for elever med langvarig sykdom, må vurderes ut fra reglene om individuell tilrettelegging i opplæringsloven kapittel 11. 

Elever har rett til individuelt tilrettelagt opplæring hvis de trenger det for å få tilfredsstillende utbytte av opplæringen. I PP-tjenestens sakkyndige vurdering må det komme fram at eleven har behov for opplæring i hjemmet, eventuelt i kombinasjon med opplæring på skolen. Når elever er langvarig syke kan det også være nødvendig med en medisinsk vurdering for å få saken så godt opplyst som mulig, og PP-tjenesten må legge stor vekt på denne. Tilbudet om individuelt tilrettelagt opplæring skal utformes i samarbeid med eleven og foreldrene. Det skal legges stor vekt på deres syn.  

Det er særlig viktig for elever som ikke er i stand til å motta opplæring på skolen at kommunen eller fylkeskommunen fatter vedtaket om individuelt tilrettelagt opplæring så raskt som mulig.

Elever som har rett til individuell tilrettelegging, inkludert langvarig syke elever som får opplæring i hjemmet, har rett til det samme antall timer som elever som mottar ordinær opplæring. Omfanget av opplæringen i hjemmet må likevel avgjøres etter en konkret vurdering. Hvor mange timer undervisning som skal gis vil avhenge av hvor mye opplæring den syke eleven er i stand til å motta. 

I periodene en elev mottar opplæring i hjemmet ved langvarig sykdom skal dette ikke føres som fravær på vitnemålet, siden kommunen eller fylkeskommunen har fattet et vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring. Det følger av opplæringsforskriften § 9-44 og § 9-53.  

Hovedregelen er at opplæring skal bli gjennomført fysisk på skolen. Opplæringsloven gir likevel mulighet til å gjennomføre deler av opplæring som fjernundervisning, hvis det er gode grunner for det, og det er trygt og pedagogisk forsvarlig. Dette står i opplæringsloven § 14-4. 

Det innebærer at deler av opplæringen kan bli gjennomført uten at lærer er til stede sammen med elevene.

Elevene skal i utgangspunktet være på skolen når de får fjernundervisning, slik at elevene får tett oppfølging og et godt fysisk og psykososialt skolemiljø. I særlige tilfeller kan en elev få fjernundervisning andre steder enn på skolen, men eleven har ikke en rett til å få slik fjernundervisning. Et eksempel på et særlig tilfelle er elever som ikke kan komme på skolen på grunn av sykdom ved kortvarig fravær. Ved langvarig sykefravær, kan opplæring i elevens hjem med lærer i noen tilfeller suppleres med fjernundervisning.  

En elev som får individuelt tilrettelagt opplæring, skal ha samme antall timer med opplæring som andre elever. Dette sikrer en likeverdig opplæring og mulighet for eleven til å nå læringsmålene sine. Kommunen og fylkeskommunen kan ikke fatte vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring der de gir unntak fra minstetimetallet i fag- og timefordelingen for å redusere timetallet til eleven, eller fritar eleven fra opplæring på annen måte. 

Kommunen har derimot mulighet til å frita en elev fra opplæringsplikten hvis hensynet til eleven tilsier det, sakkyndig vurdering anbefaler det og foreldre og eleven samtykker til det. Dette står i opplæringsloven § 2-2. Fritaket kan gjelde helt eller delvis, for eksempel når en elev får fritak fra deler av skoleuka eller ett eller flere av skoleårene. Det første eksempelet kan være aktuelt i tilfeller der eleven er syk, eller eleven ikke er i stand til å ha opplæring hver dag eller hele skoledager. Terskelen for å få fritak skal være høy. Det er først og fremst aktuelt å gi fritak når hensynet til eleven tilsier det. Det kan for eksempel være fordi eleven er alvorlig syk eller har betydelig nedsatt funksjonsevne og ikke er i stand til å få opplæring i hjemmet eller på helse- og omsorgsinstitusjon. Kommunen må fatte et enkeltvedtak på bakgrunn av en sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten.  

Elever som blir fritatt for grunnskoleopplæring har rett til å fullføre den opplæringen de ble fritatt for senere, hvis de ønsker det. Eleven har rett til videregående opplæring etter opplæringsloven § 5-1, selv om eleven har fått fritak for hele eller deler av grunnskoleopplæringen. 

For at en elev skal få fritak fra opplæringsplikten må foreldrene søke eller samtykke. Skolen skal informere eleven og foreldrene om konsekvensene ved fritak. 

Fritak fra opplæringsplikten kan ikke være et tilretteleggingstiltak i den individuelle tilrettelagte opplæringen. 

I tilfeller der eleven har rett til både individuell tilrettelegging og skal ha færre antall timer enn det som følger av fag- og timefordelingen, må kommunen fatte to vedtak. Kommunen kan fatte disse to vedtakene i samme dokument. 

Elever i grunnskolen med individuelt tilrettelagt opplæring i ett eller flere fag skal få fritak fra vurdering med karakter i faget eller fagene hvis elevene eller foreldrene ber om det. Det står i opplæringsforskriften § 9-19. Faget det gjelder må være omtalt i vedtaket om individuelt tilrettelagt opplæring.  

For elever i videregående opplæring, er det kun mulig å be om fritak for vurdering med karakter i skriftspråket eleven har som sidemål. Hvis eleven ber om det skal de få fritak.  

Fritak fra vurdering med karakter gjelder uavhengig av om eleven følger kompetansemålene i læreplanverket eller ikke. Elever som er fritatt fra vurdering med karakter, skal fortsatt ha vurdering i faget.  

Elever som ikke følger kompetansemålene i læreplanverket, og som har bedt om fritak fra vurdering med karakter, skal ha vurdering uten karakter ut fra målene i den individuelle opplæringsplanen.  

Fritak fra vurdering med karakter har konsekvenser for elevens videre utdannings- og yrkeskarriere. Skolen har en plikt til å gi elevene og foreldrene nødvendig veiledning om konsekvensene av å velge bort vurdering med karakter.  

Reglene om tilpasset opplæring og individuell tilrettelegging er like for private skoler som for offentlige skoler. 

Plikten til å tilpasse opplæringen etter privatskoleloven § 3-4 b ligger på den private skolen, og det er skolen som må dekke utgiftene til dette. 

Kommunen og fylkeskommunen har ansvaret for den individuelle tilretteleggingen for elever på skoler som er godkjent etter privatskoleloven. Dette følger av privatskoleloven § 3-6. De skal derfor fatte vedtak og dekke kostnadene for elever som har behov for individuell tilrettelegging. Skolen kan klage på vedtaket etter forvaltningsloven § 28. 

Les mer: Dekning av utgifter til individuell tilrettelegging i private skoler