5. Saksbehandlingsregler

Avgjørelse om inntak (innvilgelse eller avslag) er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven[1], og søkeren kan påklage vedtaket til Kunnskapsdepartementet (delegert til statsforvalteren). Inntaksreglementet skal opplyse om dette.

Det er skolens styre som skal fastsette inntaksreglementet.[2] Privatskoleloven stiller ikke krav til hvem på skolen som skal behandle saker om inntak, men det bør fremgå av reglementet hvem som har myndighet til å avgjøre søknader i henhold til reglementet. Styret har som øverste ansvarlig organ plikt til å påse at oppgaven løses på en forsvarlig måte.

Privatskoleloven regulerer ikke bruken av søknads- og inntaksfrister, men Udir legger til grunn at skolene kan fastsette dette.

Videregående skoler må fastsette en søknadsfrist og kan ikke ha løpende inntak, siden de må prioritere ungdom med rett til videregående opplæring før voksne med rett til videregående opplæring. (Se kap. 3)

For skoler som opererer med søknadsfrist må det fremgå av reglementet om denne er endelig, eller om skolen vil fortsette inntaket dersom det er ledig kapasitet.

Grunnskoler som har løpende inntak, må ta inn alle søkere som fyller de formelle vilkårene for inntak så lenge skolen har kapasitet. Disse skolene vil ikke kunne prioritere i henhold til inntaksreglementet før den dagen skolens kapasitet eventuelt nås, og det er flere søkere som konkurrerer om plass. Dersom skolen ønsker en bestemt fordeling (gruppestørrelse) på ulike årstrinn må dette komme frem av reglementet.

 Skolen kan fastsette antall elever per trinn som kan tas inn. Dette må eventuelt gjøres før inntaket starter. 

Det er videre anledning til å fastsette en stans i inntaket selv om kapasiteten ved skolen ikke er utnyttet. Dersom en slik frist ikke er fastsatt i inntaksreglementet må nye elever tas inn så langt skolen har kapasitet, også elever som søker etter telledato. Telledato/rapporteringsdato for elevtall oppgis i bestemmelsene i økonomiforskrift til privatskoleloven kapittel 4.

Skolene kan velge om de ønsker å sette en siste frist for inntak uavhengig av om kapasiteten er nådd. Det er viktig er at dette fremgår klart av reglementet slik at søkere vet hva de har å forholde seg til.

De fastsatte fristene må i utgangspunktet være de samme for alle. Dersom det etter en endelig frist likevel ønskes mulighet for inntak av visse grupper elever, må dette og kriteriene for slikt inntak fremgå klart av inntaksreglementet. Kriteriene må være saklige, objektive og etterprøvbare. En skole kan for eksempel sette en siste frist for inntak 1. oktober, men unnta de gruppene som er prioritert i reglementet eller noen av disse gruppene fra fristen. For eksempel vil en skole kunne velge å ta inn barn av ansatte etter fristen dersom de er prioritert i inntaksreglementet og det klart fremgår av reglementet at de kan tas inn også etter siste frist for inntak.

For å ha forutsigbarhet og ryddighet i prosessen bør styret i god tid fastsette eventuelle frister som nevnt ovenfor. Skolen må også fastsette det maksimale antall elever skolen vil ta inn, og dette må gjøres i forkant av søknadsfristen. Det siste er spesielt viktig dersom skolen vil ta inn færre elever enn det skolen er godkjent for og har lokaler til. Det vil da fremgå klart av reglementet når inntaket skal anses som avsluttet.