Praktiske tips for å jobbe med samisk innhold

– Du trenger ikke være «ekspert» på samisk kultur for å begynne. Ta tak i enkle ting, som å telle på samisk i matematikkundervisningen eller høre på samisk musikk i musikktimen. Så bygger du videre derfra, sier lærer Marte Irgens.

For å få noen praktiske tips til å få inn mer samisk i undervisningen, har vi snakket med Irgens og hennes kolleger Marthe Winbladh Engen og Heidrun Kvaale Aanestad på Nedre Bekkelaget skole i Oslo. De tre lærerne har funnet gode veier inn i det samiske landskapet – og det er ikke tilfeldig. Oslo samiske skole ligger nemlig på Nedre Bekkelaget, med dyktige samiske lærere som deler sin kunnskap. Og nå viderefører de noen av sine tips etter at de selv har løftet mer samisk innhold inn i fagene. 

Les også: Hvordan jobbe med sterke språkopplæringsmodeller i samiskundervisningen?

Skap et miljø for å lære sammen

De tre lærernes beste råd for å komme i gang med å undervise i samisk innhold er: Bruk tid på å lære om temaet i profesjonsfellesskapet.

– Når vi setter av tid til å snakke sammen om samiske temaer og dele erfaringer, bygger vi både kunnskap og trygghet. Jo tryggere du er på temaet, desto lettere blir det å undervise på en måte du kan stå inne for, sier Heidrun Kvaale Aanestad.

– På vår skole har vi blant annet hatt stasjonsundervisning med samisk innhold for lærerne, hvor vi har satt av tid i utviklingstiden til å lære om samisk historie og kultur sammen, sier hun.

Avbildet: Heidrun Kvaale Aanestad

Med Oslo samiske skole som en del av Nedre Bekkelaget skole, har lærerne fått mye inspirasjon fra de samiske lærerne. 

– De samiske lærerne våre er en verdifull ressurs, er utrolig flinke til å komme med innspill og gode tips. Vi har også god nytte av de digitale ressursene som ligger tilgjengelig, som inneholder gode læringsressurser og forslag til opplegg for hele skoleløpet, forteller Marte Irgens. 

– Når du blir mer bevisst, kommer idéene

Lærerne er opptatt av at samisk ikke trenger å være noe stort og overveldende prosjekt. De anbefaler å begynne i det små og utnytte de naturlige anledningene som oppstår gjennom skoleåret.

– Det viktigste for å komme i gang er å begynne med enkle aktiviteter som for eksempel å lære å telle til 10 eller 20 på samisk i matematikk eller lese samiske eventyr i norsk. Så kan du utvide tematikken gradvis etter hvert, i takt med at du blir mer komfortabel med og lærer mer om temaet, sier Marte.

Avbildet: Marte Irgens

Å ta tak i merkedagene gjennom året, kan være en god anledning til å hente frem samiske elementer.

– Samenes nasjonaldag 6. februar er jo en opplagt mulighet. Og når 17. mai nærmer seg, kan vi sammenligne kofter og bunader eller inkludere det samiske flagget i forberedelsene, sier Heidrun.

Men merkedagene kan vel så gjerne være andre flaggdager, som for eksempel Marjjabeaivi (Maria budskapsdag) 25. mars eller 9. oktober, da Sametinget ble åpnet. 

Når du setter av tid til samisk innhold, begynner det å skje det ting.

– Når du blir mer bevisst på samisk innhold og får det under huden, dukker det opp mange muligheter og idéer til å integrere det naturlig i undervisningen, påpeker Marthe.

– For eksempel kan musikkfaget inkludere både tradisjonell joik og moderne samisk musikk. I mat og helse kan elevene lage hellekake – et samisk brød – stekt på bål under uteskole. Og i språkundervisningen kan vi sammenligne samisk med norsk og lære enkle fraser, eller la elevene skrive egne historier med utgangspunkt i den samiske eventyrfiguren Stallo.

– I naturfag kan årstidsskifter gi anledning til å utforske de åtte samiske årstidene og lage et illustrerende årshjul eller kalender, mens kunst og håndverk åpner for kreativitet der elevene kan lage nøkkelringer med samiske mønstre. En oppgave som kan tilpasses flere aldersgrupper ved å gjøre det mer eller mindre avansert, sier Marte, og legger til:

– I dette faget kan elevene også studere det samiske flagget og symbolikken i fargene, konstruere lavvoer med for eksempel ispinner og fyrstikker, eller tegne den tradisjonelle samiske solen. Her på Nedre Bekkelaget har noen av klassene laget pepperkakelavvoer før jul.

På Utdanningsdirektoratets nettsider finnes mange gode ressurser for KRLE, naturfag, samfunnsfag og mat og helse som gjør det enkelt å flette inn samisk innhold. Med disse verktøyene kan samisk kultur få naturlig plass i undervisningen året rundt – ikke bare på merkedagene.

Stasjonsundervisning – en reise i samisk kultur

Et populært opplegg som lærerne anbefaler er å arrangere en samisk temadag med ulike stasjoner der elevene roterer mellom aktivitetene. Det innebærer å jobbe tverrfaglig med det samiske – og temaer som blir relevante uansett hvilket fag du underviser i.

– Vi har planlagt en samisk fagdag for 1.-4. trinn her på Nedre Bekkelaget skole, der vi knytter samisk innhold inn i ulike fag gjennom stasjonsundervisning, sier Heidrun.

Heidrun beskriver et konsept med fire stasjoner: – På en stasjon jobber elevene med kunst og håndverk, og lager nøkkelringer med samiske mønstre. En annen stasjon er dedikert til norskfaget, hvor elevene leser samiske fortellinger og lærer om figurer som Stallo. 

– Den tredje stasjonen knytter seg til samfunnsfag, som tar opp både det tradisjonelle og dagens aktuelle saker for samene. Kofte og tradisjonell mat, men også hvordan de fleste samene faktisk lever i dag, forklarer hun.

– Og til slutt har vi en musikkstasjon der vi snakker om joik, lytter til både tradisjonell joik og nyere samisk musikk, i tillegg til at vi øver oss på å joike selv. Joik er populært blant elevene, og de synes det er gøy å prøve seg på å joike, sier Heidrun. 

 – Elevene lærer fakta om joik, før de får lytte til både tradisjonell joik, samt nyere samisk musikk, legger Heidrun til.

Hun understreker fleksibiliteten i opplegget:

 – Du kan organisere dette på tvers av trinn, for eksempel 5.-7. trinn sammen på mellomtrinnet eller 1.-4. trinn på småtrinnet som vi gjør. Du kan tilpasse innholdet til hvert enkelt trinn, eller utforske aktiviteter som fungerer på tvers av aldersnivåer.

– Dette er et opplegg du kan knytte til den samiske nasjonaldagen, eller du kan ha det på et helt annet tidspunkt, påpeker hun.

 – Det jeg liker med denne tverrfaglige tilnærmingen er at elevene får oppleve samisk kultur fra ulike vinkler – gjennom kunst, musikk, fortellinger og historie – og det skaper en dypere forståelse, forklarer hun.

Levende samisk identitet i dagens samfunn 

Lærerne understreker viktigheten av å balansere mellom tradisjonell og moderne samisk kultur for å unngå stereotypier og gi elevene et nyansert bilde.

– Selv om samer er stolte av kulturen sin, går de jo ikke i kofte og joiker i gatene – de er helt vanlige mennesker i samfunnet, og mange av dem bor i Oslo. Det er viktig å snakke om hvem det samiske folket er i dag for å få en balanse mellom tradisjonene og historien, og moderne samisk kultur, påpeker Marthe.

En måte å gjøre dette på er for eksempel gjennom å høre på samisk popmusikk og dykke ned i temaer som tas opp i sangtekstene, for eksempel. Det ligger spillelister på Spotify, som for eksempel kan brukes til danseleker, eller Bli med-sangen i samisk utgave – for dansen er den samme. Det har også kommet en rekke gode samiske filmer de siste årene, som egner seg godt i undervisningssammenheng.

Avbildet: Marthe Winbladh Engen 

Midt i praten: Møt lærerne, sammen med avdelingslederen, når de reflekterer seg fram til tips de har lært ved å jobbe tett på den samiske skolen

Fra vanskelig historie til viktige samtaler

Overraskende nok er det ofte de litt tyngre temaene som vekker størst engasjement. I samfunnsfag kan det være en god idé å utforske samisk identitet og hvordan samer lever i dag, og gjerne komme inn på historiske temaer som fortsatt kan ha stor aktualitet.

– Fornorskningspolitikken er faktisk ett av de temaene som engasjerer elevene aller mest, selv ned på første trinn, forteller Heidrun. 

Hun forklarer metoden sin: – Vi setter det inn i deres perspektiv, og sier for eksempel: Tenk om du fikk beskjed om at du ikke kunne snakke norsk på skolen, og at du bare måtte snakke for eksempel mandarin eller swahili? Hva hadde du følt da? Slik prøver vi å få dem til å kjenne det litt på kroppen og reflektere.

For eldre elever kan undervisningen gå dypere ved å inkludere diskusjonsoppgaver om fornorskningspolitikken eller la elevene skrive faktatekster om samiske personligheter fra fortid og nåtid.

– Du kan for eksempel la elevene utforske aktuelle saker som berører samiske rettigheter, eller la dem lage problemstillinger rundt historiske hendelser, sier hun.

Et engasjerende historisk tema er internatlivet, der samiske barn ble sendt bort fra familiene sine for å bo på skoler langt hjemmefra som en del av fornorskingspolitikken. For eldre elever kan undervisningen også berøre hvordan mange samer følte skam over sin identitet og valgte å skjule den – erfaringer som fortsatt er relevante i dag. 

Tre temaer som engasjerer elevene 

• At man bruker hele dyret, også blodet, i samisk mat-kultur.
• Joik – elevene synes det gøy å joike sammen i klasserommet!
• Fornorskningspolitikken som en del av samisk historie.

– Det viktigste er å komme i gang

Det er fort gjort å være usikker på hvordan du skal presentere stoffet riktig, balansere mellom det tradisjonelle og moderne, eller håndtere de historiske perspektivene ved samisk kultur. Selv den mest erfarne læreren kan kjenne på usikkerhet om hvordan best formidle stoffet.  

– Det som hindrer mange i å komme i gang er frykten for å lære bort eller si noe som er feil. Samisk kultur er et stort tema med sterke historier, sier Heidrun. 

Men de tre lærerne på Nedre Bekkelaget er enige: Senk skuldrene, og kom i gang.

– Det gjør ikke noe om du sier noe feil innimellom. Sannsynligvis unngår du det hvis du forbereder deg godt og bruker de gode ressursene som er tilgjengelig. Jo mer du jobber med temaet, desto mer får du det inn under huden. Og det er alltid lov å si til elevene at dette må vi undersøke nærmere sier Marte. 

– Det er et viktig å trekke inn samiske perspektiver i undervisningen. Selv om noen kan kvie seg for å ta opp de mer utfordrende delene av historien, er det overraskende nok nettopp de som vekker mest nysgjerrighet og gode samtaler, selv blant de yngste elevene, avslutter Marthe.