Skolebesøk 2025–2026: Innsikt fra sektoren om fremtidens videregående

Høsten 2025 gjennomførte Udir skolebesøk til alle fylker. Totalt har vi besøkt 15 offentlige skoler, og møtt over 350 elever og 200 skoleledere og lærere. Skolebesøkene har gitt oss erfaringsbasert kunnskap som et supplement til kunnskapsinnhentingen som gjennomføres av NIFU. Skolene ble utvalgt av utdanningssjefene i hvert fylke, som gjennom Fylkesdirektørkollegiet for kompetanse og utdanning (FKU) mottok en forespørsel fra Udir om å foreslå skoler. Hvert skolebesøk ble delt inn i to økter på om lag to timer – én økt med elever og én økt med lærere og skoleledere.

Formål med skolebesøk

Målet med skolebesøkene var å få innsikt i erfaringer med dagens struktur (fag- og timefordelingen) i de studieforberedende utdanningsprogrammene, og å få innsikt i forventninger til hvordan et nytt rammeverk for innhold og struktur kan se ut. Sagt på en annen måte omhandlet det å få innsikt i hindringer i dagens videregående, og ønsker for framtidens videregående.

Øktene var delt i to. Udir informerte først om arbeidet med framtidens videregående opplæring, deretter gjennomførte elevene, lærerne og skolelederne aktiviteten Drømmevideregående. Drømmevideregående er en aktivitet Udir har laget, hvor deltakerne bygger en framtidig videregående gjennom å velge blant ulike påstander. Påstandene omhandler struktur, valgmuligheter, studiekompetanse, overganger – samt muligheten for å skrive inn egne forslag.

Du kan laste ned, klippe ut påstandene og spille Drømmevideregående her (ppt) 

Våren 2026 gjennomførte Udir to skolebesøk til private skoler med samme formål som beskrevet ovenfor. 

Oppsummering av skolebesøkene

Oppsummeringen bygger på Udirs egne notater fra skolebesøkene, samt resultatene fra aktiviteten Drømmevideregående. Vi har avgrenset oppsummeringen til å omhandle utfordringer og ønsker som er knyttet til fag- og timefordelingen. Vi finner at det er stor grad av samsvar mellom elever, lærere og ledere i problemforståelse og forslag til framtidens videregående.

Videre har vi kartlagt hvilke påstander som hver gruppe ved hver skole har valgt. Nedenfor er de 10 påstandene som er valgt flest ganger. 

Mest populære påstander fra Drømmevideregående

1. Studieteknikk og selvstendighet er viktig for å være studieforberedt 
2. Fullført og bestått studieforberedende gir adgang til høyere utdanning
3. Studiekompetanse omfatter akademisk lesing og skriving i norsk og engelsk
4. Noen fag er felles for alle (gi eksempler, lag gjerne nye)
5. Elevene kan velge fag selv 
6. Elevene kan velge ulikt nivå i noen fag 
7. Alle elever som skal bli studieforberedt må fordype seg i fag
8. (Kom med eget forslag her, for eksempel ditt drømmefag) 
9. Utdanningsprogrammene speiler tilbudet i høyere utdanning
10. Mange forskjellige utdanningsprogram 

Et flertall har valgt å skrive inn egne forslag (påstand 8). Mange av disse forslagene handler om at elever skal kunne velge mer selv – både fag, nivå og hvordan opplæringen organiseres. I tillegg ønsker flere mer fleksible byggeklosser, enten dette organiseres som fag eller som moduler. Blant elevene er særlig tre forslag gjengangere: 1) fjerne obligatorisk krav om sidemål, 2) fjerne obligatorisk krav om fremmedspråk og 3) innføre fag om personlig økonomi og/eller livsmestring. 

Fragmentert hverdag

Et gjennomgående funn er at dagens fag- og timefordeling oppleves som for oppstykket. Mange peker på at det er for mange fag på timeplanen, og at flere fag er for små. For mange små fag parallelt oppleves som et hinder til å fordype seg, også fordi det er høyt trykk på vurdering og eksamen i disse fagene. 
Elever, lærere og ledere uttrykker at dagens struktur ikke gir reelt rom for fordypning, selv der læreplanene legger opp til det. De peker på at timetelling og fagavgrensning gjør tverrfaglighet vanskelig, at det er lite rom for større prosjekter over tid og at det er mange overlappende kompetansemål i ulike fag som ikke kan samordnes i praksis.

Eksamen er styrende

Eksamen beskrives som sterkt styrende for hva som faktisk prioriteres i undervisningen, ofte på bekostning av overordnet del, livsmestring, tverrfaglighet og dybde.

Mer mangfoldig elevgruppe

Mange peker på at elevgruppen i studieforberedende er langt mer sammensatt enn før, men at strukturen fortsatt forutsetter en relativt homogen elevgruppe. Språkfagene – særlig norsk (inkl. sidemål) og fremmedspråk – trekkes frem i denne sammenhengen. Det er store variasjoner i dagens klasserom, særlig når det kommer til språkferdigheter. Dette går spesielt ut over elever med kort botid, elever med dysleksi og elever med svake grunnleggende ferdigheter. Dermed blir det både utfordrende å gi opplæring på riktig nivå og sørge for at alle elevene blir studieforberedt.

Tydeligere formål med studieforberedende

Elever, lærere og ledere ønsker tydeligere føringer og forventninger til hva det vil si å være studieforberedt. Begrepet «studieforberedt» problematiseres og beskrives som utydelig. Flere ønsker at noen ferdigheter, kompetanser eller kunnskaper i større grad preger opplæringen. Det er for eksempel knyttet til kritisk tenkning, studieteknikk, kunstig intelligens eller selvstendighet. 

Færre fag og mer fordypning

Svært mange trekker fram et ønske om færre fag per trinn. Det er både ønsker om å fjerne fag og om å slå sammen fag til større fag eller fagblokker.

Mer fleksibilitet i struktur og progresjon

Flere foreslår at mindre fag kan samles på én termin eller tilbys som en modul. Streng timetelling av fag fremstår for lærere og ledere som et hinder for å gi lokale tilbud, og som førende for hvordan timeplanen legges.