Framtidas videregående opplæring

Udir arbeider med å utvikle ny struktur og nytt innhold i studieforberedende opplæring. Arbeidet skal også inkludere fellesfagene i yrkesfaglige utdanningsprogram.

Artikkel
Sist endret: 06.02.2026
Last siden som PDF

Behov for å tenke nytt

Samfunnsutviklingen og nye krav til framtidas kompetanse gjør at vi må tenke nytt rundt strukturen og innholdet i studieforberedende opplæring.

I dag er regelverket lite fleksibelt, og skoleeierne trenger et forenklet rammeverk som bedre å styre etter. I tillegg trenger lærerne bedre tid til å jobbe med opplæring, mens elevene trenger mer tid til å utvikle forståelse i fagene de har valgt. Skolen skal fortsatt legge til rette for danning og utdanning, og skal støtte opp om verdier som demokrati og kritisk tenkning.

Bygge opp videregående med ulike kategorier av innhold

Ulike kategorier av innhold skal danne grunnlaget for et nytt og mer forståelig regelverk for videregående opplæring. Innholdet i studieforberedende skal struktureres på en ny måte, gjennom tre hovedkategorier:

1. Noe er felles for alle

Dette gjelder alle elever, uavhengig av utdanningsprogram. Hovedansvaret er å gi et solid og dannende grunnlag for aktiv deltakelse i samfunnet og for å mestre eget liv. Innhold som tilhører denne kategorien, skal bidra til å skape felles referanserammer og fremme skolens verdigrunnlag. Sentrale begreper kan være demokrati, folkehelse, folkerett, bærekraft, likestilling og kulturarv.

2. Noe er felles for alle i studieforberedende opplæring

Vi mener noe bør være felles på tvers av alle veier til generell studiekompetanse, som vi kaller for studieforberedende innhold. Dette innholdet skal legge til rette for at elevene får det de trenger for å være forberedt til høyere utdanning. Sentrale begreper kan være studieteknikk, selvstendighet, akademisk lesing og skriving.

3. Retningsinnhold

Vi ønsker å åpne opp for flere veier til generell studiekompetanse, slik som i dag, som gjelder elever som velger en retning i studieforberedende opplæring. Dersom det skal være flere retninger i framtidens studieforberedende opplæring, trenger vi å definere hva som utgjør en gitt retning.

Det studieforberedende innholdet og retningsinnholdet skal gi elevene et godt grunnlag for høyere utdanning. Et eksempel på studieforberedende innhold er «mini-bachelor» tilpasset videregående nivå, som skal testes ut i 2027.

Det som er bestemt nå, er at vi skal bruke kategoriene i det videre utredningsarbeidet. Vi har ikke bestemt hvilke fag eller hvilket innhold som skal utgjøre framtidens videregående. Størrelsen på fag og fordelingen av fag er heller ikke bestemt.

Innspillsrunde skal åpne debatten om hva videregående opplæring skal være

En innspillsrunde våren 2026 skal åpne debatten om hva videregående opplæring skal løse?  Hva skal de ulike kategoriene med innhold gi elevene? Hva bør alle elever ha felles? Hva trenger studieforberedende utdanning å løse? Hva trenger elevene for å klare seg i studie- og arbeidsliv?

Hva skjer framover?

I fase 1 (2023-2027) jobber vi med forarbeid og kunnskapsinnhenting. Vi skal lytte til behovene, og hente inn erfaringer med dagens fag- og timefordeling. Vi skal arrangere dialogkonferanser og har gjennomført møter med organisasjoner og enkeltpersoner, skoler og høyere utdanning, elever og studenter for å nevne noe. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) har igangsatt et forskningsarbeid. Les mer om arbeidet her. 
 
I fase 2 (2025-2028) har vi startet med utredningsarbeidet, utvikling av prototyper og etter hvert forankring av oppdraget hos berørte parter. Dette er en viktig del av arbeidet og vil gi retning for den videre utviklingen av videregående opplæring. Med prototyper mener vi å utrede mulighetene for et framtidig ferdig rammeverk. Prototypen i seg selv er ikke et ferdig produkt, men vil hjelpe oss å tenke utenfor dagens fag- og timefordeling.  
 
I den tredje fasen (2027–2030) skal vi utvikle nye læreplaner og støtteressurser for framtidas studieforberedende opplæring. Denne fasen vil følges opp av den fjerde fasen, innføring og implementering (2030–2033). 

Til toppen