Private grunnskoler uten statstilskudd

En privatskole som blir godkjent etter opplæringsloven § 22-1 første ledd er en skole som tilbyr grunnskoleopplæring for andre enn egne barn, eventuelt egne og andres barn, som har et visst omfang og lengde. En skole godkjent etter § 2-12 har ikke rett til statstilskudd. Skolene må oppfylle minstekravene som er listet i § 22-2 første ledd.

Elever som går på en skole godkjent etter § 22-1 første ledd oppfyller skoleplikten etter opplæringsloven § 2-2. Elevene har imidlertid ikke fullt ut de samme rettighetene som ved en offentlig skole, eller en skole godkjent etter privatskoleloven. Elevene er blant annet ikke omfattet av retten til individuell tilrettelegging, særskilt språkopplæring, opplæring i samisk og skoleskyss. Skolen har plikt til å opplyse foreldrene om dette.

Organisering

Det fremgår ikke av § 22-2 at skolen skal organiseres på en bestemt måte. Det er allikevel klart at det uavhengig av organisasjon, tydelig må fremgå hvem som er ansvarlig for at lovens krav til enhver tid er oppfylt. Dette ansvaret gjelder på samme måte som ansvaret kommunen eller fylkeskommunen har i regi av å være skoleeier.

Hva er skolen ansvarlig for at oppfylles?

Opplæringsloven § 22-2 lister opp en rekke bestemmelser i opplæringsloven med forskrift, som skolen/skoleeier til enhver tid er ansvarlig for at oppfylles, herunder å stille til disposisjon de ressursene som er nødvendige. Kommuneloven § 25-1 om internkontroll gjelder også for private grunnskoler.

Det innebærer blant annet at skolen skal:

• se til at elever i opplæringspliktig alder som blir tatt inn ved skolen får oppfylt retten til grunnskoleopplæring, og melde fra til foreldrene og hjemkommunen til elever som over lengre tid ikke møter frem til undervisningen uten lovlig grunn
• vedta budsjett og regnskap for skolen, samt å ha ansvar for at skolen har en forsvarlig økonomi- og regnskapsforvaltning
• fastsette skoleregler
• behandle saker som gjelder refs/bortvisning
• se til at offentlige krav og forutsetninger for virksomheten blir oppfylt, og ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i gjeldende lover og forskrifter, og vilkårene for godkjenningen, blir oppfylt
• sørge for å ha rett og nødvendig kompetanse i virksomheten
• tilsette daglig leder

Bestemmelsene i kap 10 i opplæringsloven om medvirkning, skoledemokrati og foreldresamarbeid gjelder også for skoler godkjent etter § 22-1.

Skolens organisasjonsform og bakgrunn for søknaden

Du kan legge ved eventuelle statutter, vedtekter eller lignende dokumentasjon i eget vedlegg.

Utdanningens innhold og læreplan

Utdanningens innhold reguleres av opplæringsloven § 2-3, jf. § 22-2. Her fremgår det at opplæringen skal være i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet. 

Læreplanverket for Kunnskapsløftet har bindende regler om fag- og timefordeling. Opplæringsloven § 2-3 med tilhørende forskrifter regulerer innhold og vurdering i grunnskoleopplæringen.

Det er en overordnet forutsetning at skolens opplæring legges opp slik at den motvirker fordommer og diskriminering, og fremmer gjensidig respekt og toleranse mellom grupper med ulik levemåte.

Internasjonale og utenlandske skoler

Internasjonale og utenlandske skoler kan søke om å bruke alternative læreplaner og alternativ fag- og timefordeling. Det stilles imidlertid krav om at opplæringen i innhold og nivå skal gi de kunnskapene og ferdighetene som den offentlige skolen skal formidle. Hensikten er at elevene skal få en opplæring som gir et minst like godt grunnlag for forståelse og valgfrihet for senere utdanning og yrkesvalg.

Internasjonale skoler skal drive virksomheten etter internasjonale læreplaner. Utenlandske skoler skal drive virksomheten etter egne godkjente nasjonale læreplaner.

Det skal foreligge fullstendige læreplanverk/læreplaner for fag som skolen ønsker å benytte som alternativ. For å være fullstendig, må læreplanen omfatte:

• En overordnet del og prinsipper for fagopplæringen (eller tilsvarende).
• Læreplanene for det enkelte faget må inneholde en omtale av formålet med faget, hvordan man skal forstå de grunnleggende ferdighetene, kompetansemål i faget, hovedområdene i læreplanene for fagene.
• Fullstendig fag- og timefordeling som gjør rede for hvordan fagområdene i er ivaretatt.
• Omtale av hvilke vurderingsordninger og dokumentasjon (vitnemål) skolen skal bruke.
• Det samlede timetallet kan ikke være lavere enn det samlede årstimetallet etter Kunnskapsløftet, men det kan være høyere. Fag- og timefordelingen i Kunnskapsløftet er oppgitt i 60-minutters enheter, og søkeren må dermed også oppgi det samlede årstimetallet i 60 minutters enheter i sin søknad.

Særskilt krav til norsk ved internasjonale skoler og utenlandske skoler

Grunnskoleopplæringen skal omfatte norsk. Skolen må derfor både ha en læreplan i norsk for elever med norsk som morsmål, og en læreplan for elever som ikke har norsk som morsmål.

Elever med norsk som morsmål kan følge Kunnskapsløftets læreplan i norsk, eller en læreplan for norskfaget som tilsvarer skolens morsmålslæreplan. Dette kan være en internasjonalt godkjent læreplan i morsmål. 

Elever med annet morsmål enn norsk kan følge Kunnskapsløftets læreplan i grunnleggende norsk eller en jevngod internasjonalt godkjent læreplan.

Skolen må videre dokumentere et tilfredsstillende system for elevers overgang fra norsk som andrespråk, til norsk som førstespråk.

Utenlandske og internasjonale skoler kan unntas fra kravene i § 22-2 etter særskilt søknad, jf. § 22-3.

Skoleregler og gjennomføring av inntak

Skolen skal ha regler om organisering av skoledemokratiet og om rettigheter og plikter for elevene, blant annet om orden og oppførsel. Styret ved skolen fastsetter skolens skolereglene.

Reglene skal minst inneholde:

• Regler om elevenes rettigheter og plikter.
• Aktuelle tiltak mot regelbrudd: Skolen har ikke anledning til å benytte andre refsingstiltak enn de som er uttrykkelig nevnt i reglene. Ut fra hensynet til forutberegnelighet og rettssikkerhet, skal reglementet beskrive de tiltakene som skolen kan bruke dersom elevene bryter reglene. Et eksempel på en type refsingstiltak er bortvisning.
• Hvilken fremgangsmåte skolen vil bruke når refsingstiltak skal settes i verk: Reglene må omtale elevens rett til å forklare seg muntlig for den som skal ta avgjørelsen. Det er en forutsetning at hovedprinsippet om retten for eleven til å forklare seg er sikret gjennom den utvekslingen av synspunkter og påstander som ofte finner sted før en muntlig irettesettelse.
• Klageretten til eleven må oppgis.

Vi gjør oppmerksom på at adferd som skjer utenfor skoletiden ikke kan sanksjoneres etter skolens skoleregler. Det bør også fremgå at skolereglene kun gjelder ved forhold knyttet til opplæring i skolen, i skoletiden.

Du skal også laste opp et skriv der du beskriver hvordan skolen vil gjennomføre inntak.

Aktuelt lovverk: opplæringsloven § 10-7

Opplæringsloven har ikke satt en frist for å søke om godkjenning, men forvaltningslovens regler om saksbehandling gjelder.

Du søker på e-post til post@udir.no.

Utdanningsdirektoratet skal forberede og avgjøre saken uten ugrunnet opphold.

Søker må regne med forlenget saksbehandlingstid, dersom søknaden som sendes inn ikke er komplett. Behandlingstiden for søknaden kan være inntil 4 måneder fra det tidspunkt søknaden er komplett, dvs. at alle dokumenter som kreves, er mottatt i Utdanningsdirektoratet, jf. tjenesteloven § 11.

Utdanningsdirektoratet gir søkeren tilbakemelding om at søknaden er mottatt. Videre informerer vi om eventuelle mangler ved søknaden, og ber om den dokumentasjonen vi trenger for å ferdigbehandle søknaden. I tillegg orienterer vi statsforvalteren og søkers hjemkommune om privatskoleetableringen.

Når det er fattet vedtak, vil søkeren få tilsendt dette.

Dersom søknaden ikke imøtekommes, vil du få et begrunnet avslag.

Søker kan klage på vedtaket. Dette gjøres etter forvaltningslovens § 28. Kunnskapsdepartementet behandler klagen. Klagefristen er 3 uker etter at vedtaket er mottatt.

Klagen må sendes skriftlig til Utdanningsdirektoratet sammen med eventuell ytterligere informasjon. Utdanningsdirektoratet foretar en ny vurdering. Dersom vedtaket opprettholdes, blir saken videresendt til Kunnskapsdepartementet. Vedtak fra Kunnskapsdepartementet kan ikke påklages.

Faglig, pedagogisk og administrativ ledelse

Skolen skal ha en forsvarlig faglig, pedagogisk og administrativ ledelse. Bestemmelsen er ikke til hinder for at den faglige, pedagogiske og administrative ledelsen blir delt mellom flere personer så lenge dette er forsvarlig. Skolen skal ledes av en rektor.

Aktuelt regelverk: Opplæringsloven § 17-2

Kompetansekrav for undervisningspersonalet

Undervisningspersonalet skal ha kompetanse i samsvar med opplæringsloven § 17-3 og 17-4 med tilhørende forskrift.

Spesielt for utenlandske og internasjonale skoler

Lærere som har utenlandsk utdanning, og ønsker å bli tilsatt ved en skole godkjent etter opplæringsloven § 22-1, må først søke om godkjenning av sin utdannelse fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

Aktuelt regelverk: Opplæringsloven kap. 17, forskrift til opplæringsloven, kap. 12.

Forholdet til arbeidsmiljøloven og diskrimineringsloven

Arbeidsmiljøloven §§ 13-3 og 13-4 og diskrimineringsloven §§ 4 og 7 gjelder også ved tilsetting i private skoler. Dersom skolen ønsker å stille egne krav til sitt personale, er det en forutsetning at kravene er i samsvar med de nevnte bestemmelsene.

Skolen må sørge for lokaler som til enhver tid tilfredsstiller krav til undervisningslokaler, herunder:

• godkjenning fra Helsevernetaten eller tilsvarende myndighet, jf. forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger
• branntilsynsrapport fra brannvesenet eller tilsvarende myndighet. ¨
• ferdigattest eller brukstillatelse fra kommunen, jf. plan- og bygningsloven.

Reglene om skolemiljø i opplæringsloven kapittel 12 gjelder også. Utdanningsdirektoratet har gitt ut et Rundskriv om skolemiljø som klargjør innholdet i elevens rett og skolens plikter for å oppfylle denne.

Dersom en skole blir godkjent, kan den starte opp driften når forutsetningen for godkjenningen er oppfylt. Godkjenningsvedtaket vil alltid inneholde vilkår om godkjenning av lærerkompetanse og tilfredsstillende skoleanlegg. Vedtaket kan også inneholde tilleggsvilkår som må oppfylles før Utdanningsdirektoratet godkjenning kan gjøres gjeldende.

Opplæringsloven har ikke satt noen frist for oppstart, men Utdanningsdirektoratet anbefaler at grunnskolen starter opp i starten av høstsemesteret. Grunnen til denne anbefalingen er at vi mener at oppstart i midten av skoleåret kan medføre en del praktiske problemer. Elevene må blant annet gå den første delen av skoleåret ved en annen skole, og det kan variere hvor langt eleven har kommet i opplæringen.

Utdanningsdirektoratet ber om en bekreftelse fra skolen før oppstart.

Godkjenningen til å drive skole bortfaller dersom en skole ikke setter i gang virksomheten sin etter loven innen tre skoleår etter at godkjenninga er gitt. Det samme gjelder om driften etter loven blir nedlagt.

Utdanningsdirektoratet kan og godkjenne private videregående skoler etter § 22-1 andre ledd dersom det foreligger en mellomstatlig avtale om drift av slike skoler.