Lavere snittkarakterer i realfag enn i andre programfag

Hovedpunkter 

• Snittkarakterene for standpunkt i videregående skole er stort sett like som forrige skoleår. 
• I fellesfagene på studieforberedende er det økning i andel seksere, men ikke i matematikkfagene og norsk hovedmål skriftlig.  
• Det er lite endring i karakterfordelingen i vg3 kroppsøving i 2025–26, sammenlignet med foregående skoleår.  
• Karakterstatistikken gir ikke grunnlag for å si at eksamen har blitt påvirket av flytting på grunn av russetiden. 
• Avviket mellom snittet ved skriftlig eksamen og standpunkt varierer noe mellom fylker. 

Mindre karakterøkning nå enn på 2010-tallet 

Gjennomsnittskarakterene i videregående skole har økt over tid, men har vært relativt stabile de siste årene. For å illustrere karakterutviklingen over tid, har vi lagt sammen summen av snittkarakterer i fellesfag på studieforberedende utdanningsprogram. De utvalgte fellesfagene er fag de fleste elevene på studieforberedende utdanningsprogram tar, og disse fagene har dermed et høyt antall elever.   

Følgende fag er med i beregningen: Religion og etikk, geografi, samfunnskunnskap, engelsk (vg1), naturfag (vg1), matematikk 1P og 1T, kroppsøving (vg3), samt norsk muntlig, hovedmål og sidemål skriftlig (vg3). Tilsvarende fag er sammenlignet på tvers av ulike læreplanverk. I norsk og samfunnskunnskap har vi benyttet karakterene kun for studiespesialisering for å kunne sammenligne karakterene på tvers av alle årganger. 

Karakterutviklingen varierer mellom fag, men samlet sett har det over tid vært en økning i karakterene. De gjennomsnittlige standpunktkarakterene i videregående skole økte en god del på 2010-tallet og i starten av koronapandemien (2019–20) gjorde de et hopp.  

Etter pandemien gikk de gjennomsnittlige karakterene i fellesfagene noe ned igjen, og har deretter ligget mer stabilt enn på 2010-tallet. 

Flere elever får karakteren 6

Det er en oppgang i andelen som får karakteren 6 i fellesfag på studieforberedende utdanningsprogram sammenlignet med i fjor, med unntak av i matematikkfagene og norsk hovedmål skriftlig.

Over tid har det vært en nedgang i andelen som får de tre laveste karakterene i standpunkt i alle fellesfag. Nedgangen er størst for karakteren 3. I flere fag er det også nedgang i andelen som får karakteren 4. Det har samtidig vært en økning i hvor mange av elevene som får de høyeste karakterene.

I mange fag har det vært en dobling i hvor mange av elevene som får karakteren 6 i standpunkt fra 2008–09 til 2025–26. I vg3 kroppsøving får over tre ganger så mange av elevene karakteren 6. Sammenlignet med forrige skoleår er det derimot små endringer i karakterfordelingen i faget. 

I norsk og samfunnskunnskap har vi benyttet karakterene kun for studiespesialisering for å kunne sammenligne karakterene på tvers av alle årganger. 

Stor variasjon i snittkarakteren mellom programfagene 

I studieforberedende opplæring velger elevene ulike programfag. Snittkarakteren i standpunkt varierer mye mellom programfagene. Det er lavest karakterer i matematikkfagene, og i 2025–26 var det lavest snitt i matematikk S1, med 3,5.  

De høyeste snittkarakterene finner vi i en rekke mindre språkfag, hvor snittet er fra 5,5 og oppover. Snittkarakteren vil ha sammenheng med hvilke elever som velger faget. Språkfagene med høye snittkarakterer har få elever, og undervises som regel ved få skoler, som gjerne er byskoler med høy nedre poenggrense for inntak. 

Psykologi 1 og 2 ble først undervist høsten 2009. Ingen fikk dermed karakter i disse fagene i 2008–09. 

Av de ti største studieforberedende programfagene i 2025–26, er snittkarakterene lavest i realfagene matematikk R1, fysikk 1 og kjemi 1. De er noe høyere i de største samfunnsfagene og biologi. Høyest snittkarakterer blant de ti største programfagene er det i bredde- og toppidrett 1. 

Karakterøkningen over tid har dessuten vært lavere i en del realfag sammenlignet med andre fag. Fra 2008–09 til 2025–26 har snittkarakteren kun økt med 0,1 i matematikk R1 og fysikk 1. I sosiologi og antropologi, rettslære 1 og breddeidrett 1 har snittkarakteren derimot økt med 0,5 og i toppidrett 1 har den økt med 0,6.   

En ny norske studie som tar høyde for elevsammensetningen i fag konkluderer med at det er betraktelig vanskeligere å få gode karakterer i realfagene (Ofstad, Tan og Andersson 2026). Elever som velger realfag, vil riktignok få realfagspoeng som tilleggspoeng til opptaket til høyere utdanning. For elever med svake resultater i realfag vil realfagspoengene likevel gi for svak uttelling til å være et sterkt insentiv til å velge realfag. 

Større variasjoner fra år til år for eksamenskarakterer enn for standpunktkarakterer 

Sammenlignet med standpunktkarakterene, beveger snittet for de skriftlige eksamenskarakterene seg litt mer fra år til år. Dette skyldes blant annet at oppgaveformat, sammensetning av eksamensoppgavene og hvilke kompetansemål som testes varierer fra år til år. De fleste fag i videregående skole er dessuten trekkfag, som vil si at kun noen elever trekkes ut til eksamen i det aktuelle faget. I fag hvor få elever trekkes til eksamen, vil dermed hvem som trekkes kunne påvirke snittkarakterene. 

Blant fagene med høyere snittkarakterer på skriftlig eksamen i skoleåret 2025–26 enn forrige skoleår, er matematikk 2P-Y (yrkesfag), norsk vg2 (yrkesfag), matematikk 1T (studieforberedende) og engelsk vg1 for både yrkesfag og studieforberedende. Snittkarakterene har variert fra år til år, og skiller seg ikke ut med tanke på historiske eksamenskarakterer bakover i tid, før koronapandemien. Unntaket er engelsk, hvor eksamenskarakterene har økt over tid. Dette kan blant annet ha sammenheng med de tidligere dokumenterte økte engelskferdigheter blant elevene (se f.eks. Utdanningsdirektoratet 2025). 

Ikke tegn til at flyttingen av eksamen har påvirket karakterene

Skoleåret 2025–26 ble tidspunktet for eksamen flyttet, for at russetiden skal ta mindre plass i eksamenstiden. Endringene i eksamenskarakterer skoleåret 2025–26 sammenlignet med 2024–25 er dårlig egnet til å si noe om konsekvenser av flyttingen, ettersom eksamenskarakterene vanligvis varierer en del fra år til år.

Endringen i snittkarakteren ved skriftlig eksamen fra skoleåret 2024–25 til 2025–26 ser imidlertid ikke ut til å skille seg særlig ut fra endringen forrige skoleår. 

Nesten halvparten av elevene går ned i karakter på skriftlig eksamen i norsk

Snittkarakterene i ett fag er som regel lavere ved skriftlig eksamen enn ved standpunkt.

I norsk hovedmål, som er det eneste faget med obligatorisk skriftlig eksamen på vg3 på studieforberedende utdanningsprogrammer, er karakterforskjellen mellom standpunkt og skriftlig eksamen skoleåret 2025–26 nærmere en halv karakter. Snittkarakteren var 4,09 for standpunkt og 3,64 for eksamen.  

47 prosent av elevene fikk en lavere karakter ved skriftlig eksamen enn til standpunkt i norsk hovedmål, mens 14 prosent fikk en høyere karakter. Sannsynligheten for å få en annen karakter på eksamen enn til standpunkt varierer med standpunktkarakteren. Det er særlig elevene som ligger i toppen av karakterskalaen på standpunkt som får en annen karakter på eksamen. Nesten 86 prosent av elevene som fikk karakteren 6 til standpunkt fikk en lavere karakter ved skriftlig eksamen. 

Karakterforskjellen mellom standpunkt og eksamen varierer noe mellom fylker 

Den gjennomsnittlige karakterforskjellen mellom standpunkt og eksamen i norsk hovedmål har vært relativ lik de siste tre skoleårene, på mellom 0,44 og 0,48 på nasjonalt nivå. På fylkesnivå ser man at det gjennomsnittlige avviket mellom standpunkt og eksamen de tre siste årene varierer fra 0,38 i Rogaland til 0,54 i Telemark. Det er brukt et gjennomsnitt for de siste tre år for å redusere effekten av tilfeldige variasjoner i enkeltår. 

Forskjellene på fylkesnivå er forholdsvis små. Både til skriftlig eksamen og i standpunkt fordeler elevene i de ulike fylkene seg noe ulikt på karakterskalaen. Siden sannsynligheten for å få lavere karakter på eksamen varierer med standpunktkarakter, kan ulik fordeling av elevenes kompetanse og karakterer i ulike fylker være én forklaring på at fylkene har noe ulikt gjennomsnittlig avvik mellom standpunkt og eksamen. Er det for eksempel flere med standpunktkarakterene 5 og 6 i et fylke, er det sannsynligvis flere i dette fylket som går ned i karakter på eksamen. 

Det ser altså ikke ut til å være store systematiske forskjeller over tid i avviket mellom standpunkt og skriftlig eksamen på fylkesnivå i norsk hovedmål vg3 for studieforberedende program. 

Tidligere analyser av avviket mellom standpunkt og eksamen i grunnskolen har konkludert med at karaktersettingen varierer mellom skoler (Galloway, Kirkebøen og Rønning 2011). Kvalitative studier tyder også på forskjeller i vurderingspraksis (Sandvik mfl. 2026). Karaktersettingen kan variere både geografisk, fra skole til skole, fra klasserom til klasserom, og fra fag til fag. Selv om det ikke er store avvik mellom standpunkt og eksamen i ett fag på fylkesnivå, kan fortsatt vurderingspraksisen variere, for eksempel mellom skoler innad i fylket.

Standpunktvurdering har flere fordeler som sluttvurderingsordning. Blant annet bygger standpunktvurderingen på et bredt spekter av vurderingsformer og gjentatte observasjoner av elevens kompetanse over tid, hvor eleven får vist kompetanse i ulike sammenhenger (Utdanningsdirektoratet 2023). For at standpunktvurderingen skal være rettferdig, er det viktig at karakterskalaen blir brukt og forstått på samme måte. Ettersom karakterer settes ut fra elevenes kompetanse opp mot kompetansemålene i læreplanen, er det viktig at lærerne har relativt lik forståelse av læreplanene, vurderingsgrunnlag og hva som kjennetegner ulike nivåer av kompetanse i lys av læreplanen (Utdanningsdirektoratet 2023).  

Sterke profesjons- og vurderingsfelleskap og tydelige strukturer og rammer for standpunktvurderingen er viktig for kvalitet i karaktersettingen. Sandvik mfl. (2026) finner for eksempel at ved skoler som har etablerte samarbeidsstrukturer, og der skoleledelsen prioriterer og støtter dette arbeidet, framstår vurderingsarbeidet som mer samordnet og faglig forankret.  

Kilder