Hovedfunn
- 92 prosent av elevene på studieforberedende går rett fra vg1 til høyere nivå, og 96 prosent går direkte videre fra vg2. Tilsvarende tall for elever på yrkesfag er henholdsvis 84 og 80 prosent.
- Andelen elever med direkte overgang, både innen studieforberedende eller yrkesfaglige utdanningsprogram, endrer seg lite fra i fjor.
- Hver fjerde yrkesfagelev går direkte fra vg2 til påbygg. Innen helse- og oppvekstfag går nesten halvparten videre til påbygg.
- 47 prosent av yrkesfagelevene går direkte fra vg2 til lære.
Flest elever med direkte overgang fra vg1 på studieforberedende
Av elevene som gikk på vg1 per 1. oktober 2024, gikk 88 prosent på vg2 per 1. oktober 2025. Verken på studieforberedende eller yrkesfag, eller samlet sett, endrer andelen elever med direkte overgang fra vg1 seg nevneverdig fra i fjor.
Andelen elever med direkte overgang fra vg1 er høyere på studieforberedende enn på yrkesfaglige utdanningsprogram, henholdsvis 92 prosent og 84 prosent. Forskjellen skyldes at flere av elevene på yrkesfag enn på studieforberedende enten gjør omvalg, fortsetter på vg1 på samme utdanningsprogram eller er ute av videregående opplæring. De elevene som får status repetisjon, er for eksempel elever som har fått vedtak om å ta vg1 over to år grunnet vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring, særskilt språkopplæring eller helsemessige utfordringer.
Sammenlignet med for 10 år siden, har andelen elever med direkte overgang fra vg1 økt med 1,9 prosentpoeng på studieforberedende og 1,2 prosentpoeng på yrkesfag. Den viktigste årsaken til den økte progresjonen for begge studieretninger er at færre elever er ute av videregående. For studieforberedende utdanningsprogram var andelen med direkte overgang høyest i 2020, med 94 prosent, men har etter pandemien ligget på rundt 92 prosent. For yrkesfaglige utdanningsprogram var andelen med direkte overgang høyest i 2023, med 85 prosent, men har de siste to årene ligget 1 prosentpoeng lavere.
Om statistikken
«Progresjon» vil si at eleven går direkte fra et nivå et skoleår til et høyere nivå neste skoleår, for eksempel fra vg1 til vg2. «Ikke progresjon» betyr at eleven ikke befinner seg på et høyere nivå neste skoleår. Både «Progresjon» og «Ikke progresjon» deles inn i underkategorier som gir mer detaljert informasjon. Status blir målt 1. oktober.
Progresjon:
- Overgang til studieforberedende utdanningsprogram
- Overgang til påbygg (kun for vg2)
- Overgang til opplæring i bedrift
- Overgang til alternativ til læreplass i bedrift (kun for vg2)
- Overgang til yrkesfaglig utdanningsprogram
Ikke progresjon:
- Repetisjon
- Omvalg
- Ute av videregående opplæring
Elever med direkte overgang fra vg1 til vg2
Lite endring i andelen elever med direkte overgang fra vg2
I 2025 gikk 89 prosent av elevene direkte videre fra vg2 til vg3 eller lære. Forskjellen mellom elever på studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram er stor. 96 prosent av elevene på studieforberedende gikk direkte videre til vg3, mens 80 prosent av yrkesfagelevene gikk direkte videre til vg3 eller lære. Denne forskjellen skyldes hovedsakelig at en del yrkesfagelever ikke oppnår lærekontrakt. Søkere som ikke er registrert med en kontrakt per 1. oktober, og som heller ikke er registrert på alternativ til læreplass i bedrift, vil i denne statistikken kategoriseres som «ute av videregående opplæring». Noen av disse vil likevel oppnå lærekontrakt før utgangen av året.
Verken for studieforberedende, yrkesfag eller samlet sett endrer andelen elever med direkte overgang fra vg2 seg nevneverdig fra i fjor.
Sett i et lengre tidsperspektiv, har andelen med direkte overgang fra vg2 økt både på studieforberedende og yrkesfag, men mest på yrkesfag. Fra 2015 til 2025 har andelen yrkesfagelever med direkte overgang til vg3/lære økt med 8 prosentpoeng. Økningen skyldes i stor grad at flere elever har overgang til opplæring i bedrift. Til sammenligning har andelen med direkte overgang fra vg2 på studieforberedende utdanningsprogram økt med 1 prosentpoeng i samme periode.
Elever med direkte overgang fra vg2 til vg3/lære
Størst kjønnsforskjeller i overgangen fra vg2 yrkesfag
Det er generelt små kjønnsforskjeller i andelen elever med direkte overgang til høyere nivå. Kjønnsforskjellen er størst på yrkesfag. I overgangen fra vg1 er det flere gutter enn jenter som går direkte til høyere nivå. Forskjellen skyldes at noe flere gutter enn jenter går over i lære etter vg1, mens flere jenter enn gutter tar repetisjon eller er ute av videregående opplæring.
I overgangen fra yrkesfag vg2 er det omvendt – flere jenter enn gutter går direkte videre til høyere nivå. Forskjellen skyldes at flere gutter enn jenter går på utdanningsprogram som normalt innebærer overgang til lære, og dermed i større grad enn jentene påvirkes av utfordringer med å oppnå lærekontrakt. I tillegg går mange av jentene på utdanningsprogram hvor det er vanlig med overgang til påbygg, slik som helse- og oppvekstfag.
På studieforberedende utdanningsprogram er det litt flere gutter enn jenter som går direkte videre fra vg1 til vg2, mens det er likt mellom kjønnene i overgangen fra vg2 til vg3. At færre jenter enn gutter går direkte videre til vg2 skyldes hovedsakelig at flere jenter enn gutter er ute av videregående opplæring på vg2. En mulig forklaring på denne kjønnsforskjellen kan være at flere jenter enn gutter tar ett år som utvekslingselev. De som går på en skole i utlandet der undervisningstilbudet ikke er organisert av fylkeskommunen, vil i denne statistikken regnes som ute av videregående opplæring. Rundt to tredjedeler av disse utvekslingselevene i skoleåret 2025–26 er jenter.
Elever med direkte overgang fra vg1 til vg2 og fra vg2 til vg3/lære i 2025
47 prosent av yrkesfagelever går direkte over i lære
Den vanligste overgangen for elever på yrkesfaglig vg2 er til opplæring i bedrift. I 2025 gikk 47 prosent direkte fra vg2 til lære, noe som har vært ganske stabilt de siste fire årene.
Andelen elever som går direkte fra vg2 til læreplass økte fra 2015 til 2023, med unntak av en liten nedgang i det første pandemiåret. I 2020 ble mange lærlinger og lærekandidater permittert, og bedriftene tok inn færre nye lærlinger. Økningen fra 2017 til 2018 skyldes til dels at medier og kommunikasjon ble omgjort til et studieforberedende utdanningsprogram.
Det er også en stor andel av yrkesfagelevene som går direkte fra vg2 til påbygg. Både i 2024 og 2025 gikk hver fjerde yrkesfagelev over til påbygg. Andelen med overgang til påbygg gikk ned fra 2013 til 2019, og økte deretter frem til 2024.
Andelen elever som er ute av videregående opplæring etter vg2 er 15 prosent i 2025. Det er 6 prosentpoeng lavere enn i 2015.
På en del yrkesfaglige utdanningsløp foregår hele utdanningen i skole i stedet for to år i skole og to år i lære. Rundt 7,5 prosent av elevene på vg2 yrkesfag går direkte videre til et yrkesfaglig utdanningsprogram på vg3.
Overganger for elever på yrkesfaglige utdanningsprogram på vg2
Få elever innen håndverk, design og produktutvikling går over til lære
Det er store variasjoner mellom utdanningsprogrammene i andelen elever som går direkte fra et nivå til neste. På vg1 varierer det fra 96 prosent på idrettsfag til 72 prosent på frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign. På vg2 varierer det fra 98 prosent på idrettsfag til 52 prosent på håndverk, design og produktutvikling.
På håndverk, design og produktutvikling er 39 prosent av elevene ute av videregående etter vg2, og 38 prosent går over til påbygg på vg3. Kun 12 prosent av elevene på vg2 går videre til opplæring i bedrift.
Elever med direkte overgang til høyere nivå fra vg1 og vg2, 2025
Nær halvparten av elevene på helse- og oppvekstfag går over til påbygg
Det er ulike grunner til at yrkesfagelever velger overgang til påbygging til generell studiekompetanse fremfor å begynne i lære etter vg2. Noen velger å ta påbygg på vg3 fordi de ikke lykkes i å få lærekontrakt, mens andre bevisst velger denne veien til generell studiekompetanse, med mål om å ta høyere utdanning.
Det er langt mer vanlig for jenter enn gutter å gå fra vg2 yrkesfag til påbygg. 39 prosent av jentene og 15 prosent av guttene går videre til påbygg. Denne kjønnsforskjellen har sammenheng med hvilke utdanningsprogram jenter og gutter velger. Innen utdanningsprogrammet helse- og oppvekstfag går 48 prosent av elevene videre fra vg2 til påbygg. Ni av ti elever på helse- og oppvekstfag er jenter. Høyest andel med overgang fra helse- og oppvekstfag vg2 til påbygg er det på programområdene ambulansefag, helsearbeiderfag og barne- og ungdomsarbeiderfag.
Også på enkelte programområder innenfor utdanningsprogrammene håndverk, design og produktutvikling, naturbruk, salg, service og reiseliv og informasjonsteknologi og medieproduksjon er andelen elever med overgang til påbygg relativt høy.
Elever med direkte overgang fra vg2 til påbygging til generell studiekompetanse for utvalgte programområder, 2025
Rogaland har flest yrkesfagelever som starter i lære etter vg2
Rogaland har den største andelen elever som går direkte fra yrkesfag vg2 til læreplass – 55 prosent var registrert med kontrakt per 1. oktober. Oslo har den laveste andelen, 35 prosent. En relativt høy andel av yrkesfagelevene i Oslo, 31 prosent, går videre til påbygg.
Andelen med direkte overgang til lære endrer seg ikke mye sammenlignet med 2024 i de fleste fylkene. Endringen er størst i Agder og Finnmark. I Agder øker andelen som går fra vg2 til lære med 3 prosentpoeng. Økningen skyldes blant annet at flere av elevene på helse og oppvekstfag går over i lære i 2025 enn i 2024. I Finnmark går andelen med overgang til lære ned med 4 prosentpoeng. Færre elever med overgang til læreplass i bygg- og anleggsteknikk, teknologi- og industrifag og restaurant- og matfag har bidratt til denne nedgangen.
Elever på yrkesfag med direkte overgang fra vg2 til lære